På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Steelseries Siberia V2
Innledning
Steelseries er et navn som klinger godt i ørene til mange ivrige dataspillere. Denne produsenten har spesialisert seg på å lage utstyr rettet mot nettopp spillere, og skilter med både hodesett, mus, musmatter, tastaturer og annet spillrelatert tilbehør.
Siberia-hodesettet ble først lansert tilbake i 2004, og har lenge vært populært i spillkretser. Ifølge brukererfaringene i vår prisguide kommer Siberia v1 godt ut, men mange bemerker dårlig byggekvalitet – at hodesettet fort går i stykker. I fjor høst ble den oppgraderte modellen Siberia V2 lansert. Vi ser på hva som er nytt.
Visste du at: Merkenavnene Icemat og Steelseries ble slått sammen til Steelseries i 2007.
Siberia-hodsettet
Takk til Steelseries som leverte Siberia V2 til test.
Hva er nytt i V2?
Hvorvidt Steelseries har gitt Siberia V2 bedre byggekvalitet gjenstår å se, men vi kan ikke umiddelbart se noen store forskjeller på dette området. Derimot er det gjort en del andre forbedringer som er verdt å få med seg.
Det mest merkbare er designen på selve øreklokkene innvendig. De har nå blitt utstyrt med mykt og behaglig skinn, og gir en langt bedre følelse på ørene enn tilfelle er for Siberia v1. Dessuten isolerer øreklokkene lyden klart bedre i den nye versjonen, selv om de fortsatt slipper ut noe lyd.
Den andre store nyheten er at mikrofonen nå er integrert i venstre øreklokke. Mikrofonen trekkes ut og bøyes og tøyes dit du vil ha den, for så å enkelt dyttes inn igjen når den ikke er i bruk. Smart!
Selve designen ellers er så godt som prikk lik V1. Det er ikke gjort noen synlige forandringer i måten hodetelefonene er bygget eller designet på.
Siberia V2 leveres med en 2 meter lang forlengelseskabel, slik at du har mulighet for opptil 3 meter lang kabel. På kabelen finner vi volumkontroll og av-/påknapp for mikrofonen.
Hodsettet finnes som tidligere i to versjoner, hvor den ene er en USB-versjon som kommer med innebygget lydkort.
I bruk
Musikk-bruk
Vi starter rolig med Spotify Premium og låta "Deep Waters" med Incognito. Det låter luftig og åpent, men øvre mellomtone virker å være noe fremtredende. Bassen er ganske forsiktig av seg – intet stort trøkk å spore i bunn, men det låter ellers helt greit.
Et lite knepp opp med Ledisi og "Devotion". Slett ingen ubehagelig opplevelse dette her. Vokalen kommer godt frem, diskanten virker behagelig, men igjen savner vi faktisk litt trøkk og definisjon i bassen.
Men vi må ha mer funk! Siberia V2 setter opp et voksent lydbilde med Chaka Khan og "Shining Star". Men det er på en måte ikke åpent og luftig nok i toppen til at opplevelsen blir mer enn ok.
Vi rocker det opp med Bruce Willis (ja, det er ham!) og "Here comes trouble again". Igjen savner vi trøkk og klarhet i bunnen og luft i toppen, men det er ellers bra balanse i lydbildet.
Jason Mraz og Colbie Caillat kommer nesten kryper ut av hodesettet i "Lucky". Igjen beviser Siberia 2 at det er i mellomtoneområdet de klarer seg best, med god vokalgjengivelse.
Vårt ukomprimerte testspor (352 kHz, 32-bit WAV) med Carmen Habanera Fantasia lider litt under mangel på gjennomsiktighet og detaljgjengivelse. Det er litt som et usynlig slør ligger mellom ørene våre og musikken. Men strykerne låter "sprøtt" og fint, og perkusjonen kommer fint frem i lydbildet. Det er bestått, men intet mer.
Lyttetestene avslører at det ikke er lydkvaliteten som er forsen til Siberia V2. Både Koss Portapro og Creative EP-650 til halve prisen spiller etter vår mening bedre – med enda mer trøkk og definert bass, mer åpenhet og mer oppløst diskant. Men de mangler jo mikrofonen naturligvis.
Sammenlignet med Siberia V1 virker V2 å ha fått noe bedre bassgjengivelse, men det er ganske marginalt.
Og sammenligner vi med dobbelt så dyre Roland RH-200 blir det rått parti. Siberia-settet er ikke i nærheten av å prestere et så åpent, luftig og gjennomsiktig lydbilde. En litt urettferdig sammenligning kanskje, men vi bare nevner det.
Mikrofon
Den retningsbestemte mikrofonen har kort rekkevidde og plukker dermed opp mest mulig av lyden som kommer ut av munnen din, og minst mulig av alt annet rundt. Du kan naturligvis ikke forvente allverdens kvalitet, men med tanke på størrelsen gjør den en godkjent jobb.
Her er et par relativt lite spennende testspor hvor du kan få et inntrykk av lydkvaliteten på mikrofonen, tatt opp i omgivelser med lite bakgrunnsstøy.
- Testspor 1 (1 MB, Wav)
- Testspor 2 (3,8 MB, Wav)
I spill
Det er ikke overraskende i spill at Siberia V2 kommer skikkelig til sin rett. Det er lett å høre at lydgjengivelsen er optimalisert for "spill-lyd", da lyder som skritt, skudd og andre effekter kommer veldig godt frem.
At hodesettet er forholdsvis lett og sitter godt på ørene kommer også veldig godt med, da spilling er en aktivitet som gjerne trekker godt ut i tid.
Siberia V2 er dessuten som nevnt langt bedre isolert enn forgjengeren, så du slipper å la dem som sitter rundt deg kose seg dine bomber og granater. Samtidig er det viktig å påpeke at hodedesettet ikke er helt lydtett – slik at du fortsatt har mulighet til å høre hva som skjer rundt deg i det virkelige liv, selv om du har på hodesettet.
Konklusjon
Siberia er definitivt en forbedring fra versjon 1 – og noe annet ville også vært direkte oppsiktsvekkende. Men om endringene rettferdiggjør at du bytter ut din Siberia V1 er vi mer usikre på.
Vi liker veldig godt den nye mikrofonløsningen, og selve hodesettet føles nå veldig behagelig på ørene – takket være den nye skinnbekledningen på innsiden av øreklokkene.
Lydmessig synes vi det låter litt "slitsomt" i lengden. Det virker som om øvre del av mellomtonene og nedre del av diskantområdet får en ekstra "boost". I tillegg mangler det definitivt en del trøkk og definisjon i bånn. Dette er ikke et hodesett du kjøper for langvarig musikklytting, men så er det heller ikke det primære bruksområdet.
Det primære bruksområdet er nemlig spillbruk. Og her fungerer totalpakken Siberia V2 svært godt. Så gjenstår det bare å se om byggekvaliteten er forbedret fra forrige generasjon. Vi har ikke klart å finne noen forskjeller på det området i løpet av testperioden vår.
For all del – mange vil nok synes Siberia-hodesettene presterer knakede bra lyd. Lydkvalitet er jo i høyeste grad en subjektiv greie – det kommer blant annet an på hva du er vant til. Og til drøye 500 kroner er ikke dette produktet et direkte dårlig kjøp.
Ivrige spillere gjør i det hele tatt ikke mye feil ved å velge Siberia V2, men vi anbefaler også å sjekke ut Roccat Kave. Du som er over snittet interessert i lyd bør uansett se i andre retninger, f.eks. mot Beyers DT 770, men da snakker vi jo en helt annen pris – og du trenger en mikrofon i tillegg.
+ Smart innebygget mikrofonløsning
+ Behagelig på ørene
+ Detaljert "spill-lyd"
+ Volumkontroll og mikrofonbryter på kabelen
+ Kabelforlenger medfølger (2 m ekstra leding, for totalt 3 m)
- Litt påtrengende øvre mellomtone og diskant
- Ikke den saftigste bassen
- Usikker byggekvalitet?