Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestPanasonic DMC-G5

En kraftig forbedring

Det er ikke bare grepet som har blitt bedre på Panasonics nyeste entusiastmodell G5.

Fysisk

Midt i fellesferien valgte Panasonic å lansere sin nyeste modell med elektronisk søker, Panasonic Lumix DMC-G5. Som de har gjort med både GF-serien og LX-serien valgte Panasonic å hoppe over 4-tallet i produktnavnet, visstnok av overtroiske grunner. I april slapp Panasonic sin speilløse kompaktmodell Panasonic Lumix DMC-GF5, som fremstår som G5s søkerløse tvilling.

Panasonic har pleid å lansere disse modellene med litt mellomrom, og derfor var oppgraderingen til G5 en ventet oppgradering. Vår redaktør har allerede fått prøve kameraet en litt periode da han var i Budapest, men nå presenterer vi vår test av kameramodellen.

Les også: SNIKTITT: Panasonic G5

Panasonic G5 er en del av Micro Four Thirds-systemet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Panasonic og Olympus. Har kameraet det som trengs for å hevde seg i et marked hvor stadig flere konkurrenter kaster seg på den trådløse trenden? Under kan du lese litt om hva kameraet har å by på:

Panasonic G5 Panasonic GF5 Olympus OM-D EM-5 Panasonic G3
Oppløsning16 megapiksler12 megapiksler16,1 megapiksler16 megapiksler
BrikketypeLiveMOSLiveMOSLiveMOSLiveMOS
Brikke- størrelsemFT (Panasonic) (220 mm²)mFT (Panasonic) (220 mm²)mFT (Olympus) (220 mm²)mFT (Panasonic) (220 mm²)
Videooppløsning1920 x 10801920 x 10801920 x 10801920 x 1080
Batterikapasitet320 bilder360 bilder330 bilder270 bilder
RAW-støtteKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Pris per 1/9 2012ca kr 5500,-ca kr 4000,-ca kr 8500,-ca kr 4000,-

Sjekk flere spesifikasjoner på Panasonic G5 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

En av de største nyhetene til Panasonic Lumix DMC-G5 er det forbedrede grepet. Da Pansonic Lumix DMC-G3 ble lansert, hadde Panasonic slanket bort nesten hele grepet for å gjøre kameraet så lite som mulig. Resultatet var et glatt, knøttlite grep, som var vanskelig å like.

Noen foretrakk kanskje det lille grepet til G3, men vi hilser det nye, forbedrede grepet velkommen. Det gjør G5 litt større, men vesentlig bedre å holde enn sin forgjenger. Grepet er kledd i et gummiert stoff, som gjør kameraet behagelig og godt å holde i. Det er tydelig at Panasonic saster på at kameramodellene deres skal være bedre å holde i, det var nemlig også en av de store forbedringene fra GF3 til GF5. Panasonic har også gjort en veldig god jobb da de designet grepet, for kameraet sitter vesentlig bedre i hånden enn hva GH2 gjør. Dette kameraet er nesten identisk av størrelse med G5, men grepet til sistnevnte er litt rundere og tykkere. Kameraet føles med dette mer naturlig å holde, og det er ingen problemer om man foretrekker å bære kameraet med én hånd.

G5 øverst, og G3 nederst, Montasje: Are Thunes Samsonsen, Akam.no.

I tillegg har Panasonic valgt å flytte utløserknappen litt lenger frem og vinkle den litt. Det gjør at pekefingeren finner utløserknappen på en mer naturlig måte. Et smart valg. Designmessig er kanskje G5 litt rundere enn hva G3 er, og vi synes egentlig at kameraet er ganske så pent. Kameraets knapper er logisk plassert, og vi liker veldig godt den nye vippebryteren på toppen av kameraet. Den kan programmeres til å passe fotografens egne preferanser, men som standard brukes den til å zoome når kitobjektivet er påmontert.

På grunn av grepet er også kameraets knapper redesignet, og flyttet litt på. Som man kan se av bildet over er utløserknappen plassert lenger frem, på tuppen av grepet. Dette frigir litt plass, noe som gjør at man finner flere knapper på toppen av kameraet enn man gjør på G3. I tillegg til den nye vippebryteren er start/stopp-knappen for videofunksjonen flyttet fra baksiden, og opp ved siden av programhjulet. På venstre side finner man knappen som brukes for å få blitsen til å sprette opp. Den er fjærbelastet, og blitsen slipper tak når man presser knappen fremover.

Vi synes kanskje Panasonic burde finne en annen løsning, for denne knappen stikker seg litt for mye frem. Det gjør at man litt for letter hekter kameraet borti saker og ting, og her hadde kanskje en elektronisk blitsbryter som man finner på blant annet Canon EOS 1100D vært en bedre løsning.

Utløserknappen stikker litt mye ut.Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

På baksiden av kameraet er det også en del endringer fra G3. Søkeren har fått en egen sensor, som slukker skjermen og aktiverer søkeren når man setter øyet inntil. Om man heller foretrekker å bytte mellom disse to valgene med en egen knapp, kan man trykke på knappen til venstre for søkeren. Den er også en funksjonsknapp som man kan programmere til noe annet om man heller foretrekker det. Til høyre for søkeren er det nå to ny knapper i forhold til G3. Til venstre har man en knapp som aktiverer hurtigmenyen i kameraet, som styrer de fleste av basisfunksjonene.

Til venstre er enda en funksjonsknapp, som i utgangspunktet brukes til å låse kameraets eksponering. På G3 var det bildevisningsknappen og start/stopp-knappen for videofunksjonen som var plassert her, men vi synes Panasonics valg om å flytte disse knappene var lurt.

Under søkeren finner man kameraets LCD-skjerm, som er hengslet på venstre side. Utseendemessig ser den mer eller mindre identisk ut med den som sitter på G3, men oppløsningen på G5s skjerm er dobbelt så høy. Det gir klare og fine detaljer på skjermen, og den fremstår som veldig skarp og god. Det gjør også at ikonene ser mye bedre ut, som er med på å heve kvalitetsinntrykket. Til høyre for skjermen finner man fire knapper og en fireveiskontroller.

Fireveiskontrolleren har fire forskjellige knapper, som blant annet aktiverer justering av ISO, hvitbalanse, fokuspunkter og selvutløser eller opptakshastighet. I midten finner man en meny/set-knapp, som aktiverer kameraets hovedmeny. I menyen bruker man fireveiskontrolleren til å flytte seg rundt, mens man bekrefter ved å trykke på meny/set-knappen. En løsning som fungerer veldig godt. Under fireveiskontrolleren finner man en knapp som brukes til å slette bilder når man er bildevisningsmodus er aktivert. I vanlig fotomodus er den en programmerbar funksjonsknapp. Den brukes også til å gå tilbake når man er inne i kameraets meny.

Over fireveiskontrolleren finner man to knapper. Knappen til venstre er bildevisningsknappen, og knappen til høyre er merket "disp". Denne brukes for å vise hvor mye informasjon brukeren skal kunne se på LCD-skjermen og i søkeren. På oversiden av knappene er det et lite søkk, som er kledd i gummi. Her hviler tommelen når man fotograferer. På yttersiden av gummigrepet finner man kameraets rullehjul. Det var plassert lengre inn på G3, slik at tommelen nærmest konstant hvilte oppe på hjulet når man holdt kameraet. Den nye plasseringen av rullehjulet gjør imidlertid at man må åpne opp grepet litt for å betjene det. Det er i utgangspunktet ikke noe problem når man holder kameraet med begge hender, men man vil slite litt om man skal rulle på hjulet mens man holder kameraet alene i høyre hånd.

Skjerm

Tilbake til toppen

Skjermen på Panasonic G5 ser helt lik ut som på sin forgjenger G3, men når man skrur den på ser man forskjellen. Den har fått en mye høyere oppløsning, og det merkes godt. Med 921 000 bildepunkter fremstår den som klar og detaljrik, og den fungerer også veldig godt som trykkfølsom skjerm. Den har et antirefleksbelegg som skal hindre refleksjoner i sterkt sollys, og dette belegget fungerer ganske godt. Det er heller ikke et nevneverdig problem da skjermen kan lett justeres for å hindre direkte refleksjon. Den er også relativt kontrastrik, noe som gjør det enklere å se bildene selv i sterkt lys. Den kan også justeres i menyen, om man ønsker en annen lysstyrke eller kontrast.

Skjermen på G5 er kraftig forbedret fra forgjengeren.

Den blir imidlertid ganske fort full av fingermerker, et relativt normalt problem på trykkfølsomme skjermer. Da kan det bli litt vanskelig å trykke på den for å gjøre endringer, men tørker man den av med en muk klut blir man kvitt problemet. Den fremstår som relativt lett å rengjøre. Vi synes Panasonics valg av skjerm fungerer glimrende, og den er like stor som bransjestandarden selv om kamerahuset er lite. Den stikker heller ikke nevneverdig ut, verken når den er vippet inn mot kamerahuset eller står ut.

Søker

Tilbake til toppen

Som gammel speilrefleksbruker tar det alltid litt tid før undertegnede blir komfortabel med elektroniske søkere. På Panasonic G5 går det imidlertid raskere enn normalt, for denne søkeren er virkelig fin. Oppløsningen er bedre enn på skjermen, og fremstår som sylskarp med en oppløsning på 1 440 000 subpiksler. Ved å trykke på disp-knappen kan man velge hvor mye informasjon som vises i søkeren, en praktisk egenskap man ikke har tilgjengelig på en optisk søker. Det er også mulig å se på bildene man har tatt direkte i søkeren, noe som kan være veldig kjekt i sterkt sollys.

En annen fordel er mulighet for live histogram direkte i søkeren, i tillegg til et elektronisk vater som viser om man holder kameraet rett både verikalt og horisontalt. Man kan også navigere rundt i menyen direkte i søkeren, slik at man ikke trenger å bruke skjermen om man fotograferer og trenger å endre en innstilling. Med litt trenger merker man seg hvor de forskjellige hurtigknappene og menyknappene sitter, og da går justering av innstillinger veldig raskt og enkelt, uten at man trenger å ta øyet vekk fra søkeren.

Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

På G3 hadde Panasonic tatt bort sensoren som slukket skjermen automatisk når man satt øyet til søkeren, men denne er heldigvis tilbake på G5. Det er praktisk fordi det er strømsparende, men man har også en knapp på siden som gjør akkurat samme jobben om man foretrekker det.

Søkeren gir informasjon om det meste, og man som standard er rutenett og histogram avskrudd. Dette kan enkelt skrus av og på via menyen. Det er også mulig å endre litt på plasseringen av ikonene, og om de skal vises med sort bakgrunn eller som en gjennomsiktig visning. Alt i alt er søkeren til G5 veldig god, og det er ingenting vi savner. Langt på vei er en slik søker mer praktisk enn en optisk søker, fordi man får se et mer korrekt bilde av hvordan bildene blir i forhold til farger, hvitbalanse og eksponering.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Panasonic G5 ser i utgangspunktet ut som et lite speilreflekskamera, og passer brukeren som ønsker et lite kamera med muligheten til å bytte ut objektiver, men som ikke vil gi slipp på en søker for å komponere bildene. Kameraet er vesentlig større enn mange andre mFT-modeller, men også en del mindre enn selv små speilrefleksmodeller, som for eksempel Nikon D3200. Panasonic G5 ligger prismessig i et segment med mange konkurrenter, både med og uten speil. Hvordan vil kameraet klare konkurransen? Vi har sett litt nærmere på de mest spennende egenskapene ved kameraet.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Som tidligere nevnt er kameraets ergonomi vesentlig forbedret i forhold til forgjengeren G3. Da G3 ble lansert hadde Panasonic en plan om å klare å lage det minste speilløse systemkameraet med innebygd søker. Dette sto i sterk kontrast med G2, som hadde et skikkelig grep. Panasonic har heldigvis gått bort i fra denne visjonen med G5, og derfor ligner grepet på dagens testmodell mer på de eldre G-modellene. Det er selvfølgelig smak og behag hva man foretrekker, men i forhold til størrelsen mener vi at grepet til G5 er blant de aller beste man får i en slik størrelse. Det sitter veldig godt i hånden, og fingrene finner veldig fort frem til en naturlig posisjon. Men kameraet er tross alt ganske lite, og har man store hender kan det fort bli i minste laget. Da er kanskje Olympus OM-D EM-5 et bedre valg blant mFT-modellene, fordi det har mulighet til å bruke batterigrep og et ekstragrep for de som vil ha litt mer å holde i.

Panasonic G5 og Nikon D3200.Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Knappene til G5 er logisk plassert og fremstår som enkle å nå med høyre tommel, men vi synes kanskje at enkelte av knappene burde være merk markerte. Spesielt de to knappene som er plassert over fireveiskontrolleren. Både bildevisningsknappen og DISP-knappen går så i ett med kamerahuset at man nesten ikke merker knappene når tommelen sklir over. Det er ikke ikke et problem, men det er litt irriterende når man vil endre informasjonen i søkeren og ikke finner knappen. De to knappene til øverst til høyre for søkeren stikker vesentlig mer ut, og er mye lettere å finne når man har øyet til søkeren.

De to knappene over fireveiskontrolleren kan bli litt vanskelig å finne om man har øyet til søkeren.Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

En av de tingene vi setter veldig pris på, er den nye vippebryteren på toppen av kameraet. Den fungerer veldig bra, har fin respons og er lett tilgjengelig rett bak utløserknappen. Hver gang man setter på et nytt objektiv får man velge hva slags funksjon bryter skal ha, avhengig av objektivets funksjoner. Med vårt testeksemplar fikk vi med det elektroniske kitobjektivet Panasonic Lumix G X Vario PZ 14-42mm F3.5-5.6 OIS pancake, som har elektronisk zoom istedenfor manuell zoom som er mer vanlig på slike objektiver. Når det objektivet sitter på kameraet kan man styre zoomen med den nye vippebryteren, istedenfor å bruke bryteren på objektivet. Vi synes dette fungerer veldig bra, og det faller mye mer naturlig enn å bruke objektivets egen zoombryter.

Den nye vippebryteren gjør det også enklere for fotografen å gjøre innstillinger av blender og lukker når man fotograferer i manuelt fotoprogram. På tidligere modeller måtte man trykke inn rullehjulet på baksiden for å bytte mellom blender- og lukkerjustering, men vi foretrekker å ha denne innstillingen på to separate brytere eller hjul. Om man liker å gjøre det på gamlemåten, kan man fortsatt trykke inn rullehjulet på baksiden av kameraet, som da endrer mellom justering av lukker og blender.

Fokus

Tilbake til toppen

Panasonic er kjent for å ha et raskt og presist autofokussystem på sine mFT-modeller, og det stemmer godt med G5 også. Kameraet bruker kontrastbasert fokus for å fokusere, hvor videosignalet fra bildebrikken analyseres. Ved å flytte fokus på objektivet vil videosignalet få høyere eller lavere kontrast. Høyere kontrast betyr bedre fokus og ved å prøve ulike innstillinger av fokus finner kameraet maksimal kontrast (og dermed fokus). Dette vil alltid kreve mer enn én måling, men systemet fungerer likevel bra bare målingene og korreksjonene gjøres raskt nok. Kontrastbasert fokus er nesten enerådende for kompaktkameraer og andre speilløse systemkameraer.

Alternativet til kontrastbasert fokus, er fasedektekterende fokus. Dette er mer vanlig på speilrefleksmodeller, som bruker speilet til å reflektere til små AF-sensorer som analyserer bildet og finner riktig fokus. På et speilløst system har det tidligere ikke vært mulig å plassere slike sensorer uten å måtte skygge over bildebrikken, noe som er lite hensiktsmessig da bildebrikken kontinuerlig leverer et bildesignal til søkeren og LCD-skjermen. Fasedetekterende autofokus har lenge vært vesentlig raskere enn kontrastbasert fokus, og for mange har dette vært et av ankepunktene for å velge speilrefleksmodeller fremfor speilløse alternativer. Autofokusen på G5 fremstår imidlertid som rask at vi ikke kan se noen forskjell på hastigheten i forhold til speilrefleksmodeller vi har testet.

Kameraet har en rekke forskjellige autofokusmetoder, som skal hjelpe med å få riktig fokus i forhold til hva man fotograferer. Blant annet kan man velge ansiktgjenkjenning, hvor kameraet automatisk fokuserer på ansiktet til personen som er i motivet. Man har også mulighet til å velge et spesifikt fokuspunkt på skjermen, og så holder kameraet det punktet eller den personen i fokus selv om man beveger på kameraet. Akkurat denne funksjonen er ikke så veldig rask, og vi opplevde flere ganger at kameraet bommet fordi autofokusen ikke holdt helt følge om motivet beveget seg raskt.

En fokusfunksjon som fungerer veldig godt, er den nye funksjonen hvor man kan styre fokuspunktet med LCD-skjermen selv om man ser i søkeren. Av og til velger kameraet å fokusere på noe annet enn hva fotografen hadde tenkt seg, og da kan man bare dra tommelen langs LCD-skjermen og flytte fokus til det stedet man selv ønsker. Denne funksjonen er ikke aktivert som standard, slik at man må inn i menyen for å aktivere den.

Autofokussystemet til G5 er relativt komplisert, og man må bruke litt tid før man finner den funksjonen som passer best i forhold til hva slags motiver man liker å fotografere. Her finnes alt fra muligheter til å velge ett av 23 fokuspunkter, til å la kameraet styre alt selv. Man kan også velge spesifikke autofokusområder, og størrelsen på disse områdene ved å trykke på skjermen eller rulle på hjulet.

Selv om Panasonic har gjort en god jobb med fokussystemet er det en ting som rett og slett ikke fungerer på G5. Da vi skulle ta testbilder i vårt testrom klarte ikke kameraet å stille autofokus riktig da vi brukte mFT til FT-adapter. Dette er en helelektronisk adapter som lar oss bruke et Olympus Zuiko Digital 35mm F3.5 Macro på mFT-modeller. Vi har aldri hatt noe problemer med autofokusen når vi bruker dette objektivet med adapter tidligere, men G5 klarte rett og slett ikke å sette riktig fokus da vi tok testbildene. Vanligvis blir fokuspunktet rødt om kameraet ikke finner fokus, noe som igjen fører til at kameraet ikke vil ta bildet. På bildet under fikk vi imidlertid grønn farge på fokuspunktet, og mulighet til å ta bilder. Dette skjedde hver eneste gang, og vi vet ikke om dette kanskje skyldes en feil i testeksemplaret vi har fått låne av Panasonic. Da vi testet adapter og objektiv et par dager i et annet rom merket vi ingenting til problemet.

I følge G5 er dette bildet riktig fokusert. Vi er imidlertid sterkt uenig i akkurat det.Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Alt i alt er fokusen på G5 veldig bra, og den er milevis foran den kontrastbaserte fokusen man finner på speilrefleksmodeller fra for eksempel Nikon og Canon.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Når vi tester hastigheten i seriemodus på kameraer her på Akam, tester vi hvor mange bilder kameraet klarer på 10 sekunder. Vanligvis klarer de fleste kameraer i denne klassen et gitt antall bilder relativt raskt før bufferen blir full og hastigheten går ned. De neste bildene blir deretter tatt når kameraet klarer å prosessere ut bildene, noe som gjør at antall bilder per sekund går drastisk ned.

På opptakshastighet scorer Panasonic G5 midt på treet. Det er relativt raskt på det første sekundet, og holder de lovte 6 bildene i løpet av det første sekundet. Etter 7 bilder er imidlertid bufferen full, og da bruker kameraet litt tid før det begynner å ta bilder igjen. Totalt klarer kameraet 12 bilder i RAW i løpet av 10 sekunder, et tall som er helt greit i forhold til konkurrentene.

Skyter man i JPEG derimot, klarer kameraet å holde tempoet oppe mye i en lengre periode før bufferen er full, og klarer 30 bilder i løpet av 10 sekunder. Dette er helt på høyde med de andre speilløse modellene vi har sammenlignet med, selv om det er litt bak de to speilrefleksmodellen Canon EOS 650D og Nikon D3200.

Panasonic har fokusert på at kameraet skal klare 6 bilder i løpet av det første sekundet, og dette går utover antall bilder i løpet av 10 sekunder. En lavere skuddtakt ville mest sannsynlig gitt flere bilder, da bufferen bruker lengre tid på å fylle seg opp. Det blir litt smak og behag ut i fra hva slags behov man har, men alt i alt er verken 6 bilder per sekund eller 12 bilder i løpet av 10 sekunder så aller verst.

Menyer

Tilbake til toppen

Menysystemet til Panasonic G5 er velkjent, og har du brukt et mFT-kamera fra Panasonic tidligere er det lite nytt. Menyen aktiveres ved å trykke på senterknappen i rullehjulet, hvor man får muligheten til å gå inn i i forskjellige underkategorier som menyen er delt inn i. De forskjellige kategoriene sier ikke så mye om hva som er kategorisert i hver meny, så man må bli litt kjent i menyen for å forstå hvor man skal gå for å gjøre forskjellige innstillinger.

Hovedmenyen til Panasonic G5.

Fra hovedmenyen kan man velge underkategori ved å trykke på senterknappen igjen, eller ved å trykke på LCD-skjermen. Det går fint å bruke den trykkfølsomme skjermen til å navigere rundt i menyen, men pilene til høyre for å bla opp og ned i menyen kan være litt vanskelig å treffe noen ganger. Det blir ofte til vi heller bruker knappene for å navigere, det dette som oftest går litt raskere.

Undermeny.

Når man har aktivert en undermeny kan man når som helst endre til en annen undermeny ved å velge et av ikonene til venstre. I hver undermeny finnes det et ulikt antall sider, og man kan enkelt se hvilken menyside man er på da tallet vises mellom pilene til høyre. Hovedmenyen til G5 er god, men det er enkelte ting vi ikke er så fornøyd med. For det første er det som nevnt litt vanskelig å vite hvilke innstillinger som er plassert i hver undermeny, og for det andre fungerer ikke struktureringen av menyen så veldig godt. Den største undermenyen har seks forskjellige sider med innstillinger man kan bla i, og det blir ofte slik at man må bla igjennom alle sidene for å finne den innstillingen man er på jakt etter. Dette fremstår som litt tungvint, men når man har blitt kjent med menyen og husker hvor innstillingene ligger, går det ganske greit.

Kameraets Q-meny fungerer veldig bra.

I tillegg til hovedmenyen kan man raskt gå inn i en hurtigmeny ved å trykke på knappen øverst til høyre for søkeren. Denne menyen brukes for å gjøre hurtige endringer av fotoinnstillinger som ikke er tilgjengelig fra knappene. I utgangspunktet kan man gjøre de aller fleste innstillinger fra denne hurtigmenyen, og denne løsningen synes vi fungerer veldig bra.

Batteri

Tilbake til toppen

I følge CIPA klarer Panasonic G5 320 bilder per ladning. Når CIPA tester kameraer tar de halvparten av bildene med blits, og halvparten uten. I praksis er det sjelden at man tar så mange som halvparten av bildene sine med blits, så ofte kan man klare å få langt flere bilder ut av kameraet før batteriet er slutt enn det tallet CIPA operer med.

Vi er litt skuffet over G5s CIPA-verdi. TIl speilløst å være er kameraet ganske stort, og det har et ganske stort grep som rommer plass til et relativt stort batteri. Kameraet klarer 320 bilder per ladning, og vi skulle gjerne sett at dette tallet var litt høyere. Det er 30 bilder mindre enn GF5, som er et mindre kamera. Nå har imidlertid G5 en elektronisk søker, men denne slukkes automatisk om man bruker skjermen til å komponere bildene, og visa versa. Dermed skulle ikke dette aspektet påvirke batterikapasiteten nevneverdig. Det klarer færre bilder enn konkurrenten Sony NEX-7, som også har en elektronisk søker.

Batterikapasitet (CIPA).

Blant dagens sammenligningsmodeller kommer kameraet dårligst ut, og vi er egentlig litt skuffet over akkurat dette. Hvis du er av typen som fotograferer mye og som tar mange bilder av gangen kan det være en god idé å kjøpe et ekstrabatteri til Panasonic G5.

Funksjoner

Tilbake til toppen

Panasonic har utstyrt G5 relativt godt på funksjonssiden. Kameraet har blant annet 7 kreative filtre, som man aktiverer direkte på programhjulet. I tillegg finnes det 23 forskjellige motivprogram, som skal hjelpe fotografen i forskjellige situasjoner eller om man er usikker på hvilke innstillinger som passer best når man skal fotografere. Da vi testet Panasonic GF5 la vi merke til at filtereffektene ikke ble vist frem da vi åpnet RAW-filene i Adobe Camera RAW og Lightroom 4. Selv om vi hadde fotografert med filtre, ble RAW-filene vist som vanlige bilder. Dette skjer også med bildene fra G5 om man åpner RAW-filene i ACR. Det kan være lurt å ha i bakhodet om man fotograferer i RAW og ønsker å bruke filtre.

Panasonics "intelligent auto"-knapp.

I tillegg til filtrene og motivprogrammene er G5 utstyrt med Panasonics hjelpefunksjon "Intelligent auto plus". Denne funksjonen aktiveres ved å trykke på knappen til høyre for av/på-knappen, som gir mulighet til å velge mellom "intelligent auto" og "Intelligent auto plus". Førstnevnte er en funksjon hvor kameraet selv velger alt av innstillinger som fotoprogram, blender, lukker og ISO, men fotografen kan overstyre blenderen for å velge dybdeskarphet. "Intelligent auto plus" gjør akkurat det samme, men i tilegg kan man justere eksponeringen og fargeverdiene. Begge disse funksjonene fungerer bra, men vi skulle ønske at Panasonic gjorde disse funksjonene litt mer brukervennlige. De er ikke nevneverdige pedagogiske, og vi skulle kanskje ønske at den grafiske fremvisning var litt bedre. Her har Panasonic litt å lære av Nikons innstegsmodeller, som har en grafisk visning av hvordan blenderen endres når man justerer verdiene. Det er greit nok at ikonene på G5 viser at bakgrunnen endres fra uskarp til skarp, men vi hadde kanskje ønsket en informasjontekst om at blenderåpningens størrelse faktisk endres.

"Intelligent auto" og "Intelligent auto plus".

Er du av typen som liker å endre de fleste innstillingene selv, er kameraet utstyrt med manuelle fotoprogram som gir fotografen frihet til å overstyre kameraets automatikk. Dette i kombinasjon med fotografering i RAW gir mange kreative fotomuligheter og et godt utgangspunkt om man liker å drive med etterbehandling av bildene.

En ny funksjon på dagens testmodell er stillemodus med elektronisk lukker. Dette var en funksjon som vi likte veldig godt, og som imponerte stort. Når denne funksjonene er aktivert blir kameraet helt lydløst, og man må følge godt med for å få med seg at man har tatt et bilde i det hele tatt. I seriemodus tar kameraet 6 bilder i løpet av det første sekundet, og med den lydløs lukker kan det faktisk være litt vanskelig å vite at man har tatt så mange bilder. Alt i alt en kjempesmart funksjon om man skal ta bilder på steder hvor det krever at man er mest mulig diskré.

Panasonic er kjent for å være gode på videopptak, og akkurat på dette punktet er G5 forbedret fra forgjenger G3. G5 kan filme i fullHD med 50/60p i AVCHD og 30p i MP4. I motsetning klarte G3 bare 60i i fullHD. Når det kommer til bildekvalitet på videoopptak har vi dessverre ikke ressurser til å teste dette på en måte som gjør det sammenlignbart med andre modeller.

På neste side ser vi nærmere på bildekvaliteten til Panasonic G5.

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW

Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på så lav ISO at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen.
Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: JPG
  • Muspilen over bildet: RAW

Linjer per bildehøyde

Vurdering av detaljgjengivelse

Som man kan se av bildet over, er det tydelig forskjell på JPEG- og RAW-versjonen av samme bilde. JPEG-verjsonen har økt kontrast og ser litt skarpere ut, men man kan tydelig se at dette har gått på bekostning av detaljgjengivelsen i skyggepartiene. Dette er spesielt tydelig på stripene som går over den sorte kontakten nede til høyre i bildet. Her kan man se linjene på RAW-bildet, mens de er utydelige på JPEG-versjonen. Man kan se at detaljgjengivelsen er bedre i RAW-versjonen, noe som er relativt vanlig da kameraprodusentene ofte øker kontrasten for å gi JPEG-bildene litt mer sprut.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Bildestøy: Sammenligningbilder på ulike ISO-verdier

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: Testkamera
  • Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 160

- Panasonic GF5

- Panasonic GX1

ISO 200

- Panasonic GF5

- Panasonic GX1

- Olympus OM-D EM-5

- Canon EOS 650D

ISO 400

- Panasonic GF5

- Panasonic GX1

- Olympus OM-D EM-5

- Canon EOS 650D

ISO 800

- Panasonic GF5

- Panasonic GX1

- Olympus OM-D EM-5

- Canon EOS 650D

ISO 1600

- Panasonic GF5

- Panasonic GX1

- Olympus OM-D EM-5

- Canon EOS 650D

ISO 3200

- Panasonic GF5

- Panasonic GX1

- Olympus OM-D EM-5

- Canon EOS 650D

ISO 6400

- Panasonic GF5

- Panasonic GX1

- Olympus OM-D EM-5

- Canon EOS 650D

ISO 12800

- Panasonic GF5

- Panasonic GX1

- Olympus OM-D EM-5

- Canon EOS 650D

Vurdering av bildestøy

Panasonic G5 klarer seg ganske godt opp til ISO 1600, men etter det blir det veldig grøtete. Det er greit opp til ISO 3200, men de to høyeste ISO verdiene 6400 og 12800 Er ikke mye å skryte av.

Som man kan se av bildene over ligger kameraet veldig jevnt på bildestøy sammenlignet med de andre kameraene fra Panasonic som bruker mFT. Det faller mest naturlig å sammenligne med GF5, som bruker stort sett den samme bildebrikken. G5 og GF5 er veldig jevne helt opp til ISO 3200, men på denne verdien og opppover kan man se en tydelig forskjell. GF5 har mer støy, men også bedre detaljgjengivelse på de høyeste ISO-verdiene. G5s detaljer blir mer grøtete og flyter over hverandre. Hva som er best er vanskelig å si, men det er tydelig at G5 har mindre støy enn GF5 på ISO 6400 og ISO 12800. Man kan også se forskjeller i forhold til GX1. G5 og GX1 er relativt like på støy, men G5 har hakket bedre detaljgjengivelse på de høyeste ISO-verdiene.

Det må imidlertid se seg slått av både Canon EOS 650D og Olympus OM-D EM-5 på både støy og detaljgjengivelse. Det er ikke snakk om så store forskjeller, og alt i alt klarer G5 seg ganske bra synes vi. Støymessig er det ganske likt, men G5 klarer seg ikke å gjengi detaljer like godt som de to nevnte modellene. Det er ikke så overraskende at Canons testmodell scorer bedre da denne er utstyrt med en større bildebrikke, men vi hadde kanskje håpet at forskjellen var litt mindre til modellen fra Olympus. OM-D EM-5 har like stor bildebrikke og samme oppløsning, men klarer seg hakket bedre på samtlige ISO-verdier. På akkurat dette punktet ligger Olympus et hestehode foran, og Panasonic har noe å lære av sin samarbeidspartner på akkurat dette punktet.

Vi synes Panasonic G5 klarer seg ganske bra når det gjelder bildestøy, tatt i betraktning av at bildene er tatt med et preproduksjonseksemplar og at Adobe Camera RAW er i beta-versjon. Det er tydelig at arbeidet med signalstøy har lønnet seg i forhold til eldre Panasonic modeller, og spesielt tydelig er dette i forhold til GF5 som har mer støy på de høye ISO-verdiene.

Foto: Are Thunes Samsonsen, Akam.no

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
På hvitbalansen bommer Panasonic G5 litt, men ikke så mye at det er grunn til bekymring. Kameraet overeksponerer omtrent 1/4 stopp, som påvirker gjengivelsen av hvitbalansen i noen grad. Frem til ISO 3200 er gjengivelsen av hvitbalansen ganske jevn, men på ISO 6400 og ISO 12800 er resultatene litt mer variable. Det er imidlertid viktig å påpeke at hvis man fotograferer i RAW kan man justere hvitbalansen i etterkant uten kvalitetstap. Fotograferer man i JPEG derimot, er det viktigere at kameraets hvitbalanse treffer godt. Panasonic G5 gjør en grei jobb, og scorer midt på treet. Ut i fra tallene vi får på våre målinger er dette innenfor hva man kan forvente av et kamera i denne prisklassen.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


160 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800 /

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)
Som man kan se av plansjen over, klarer G5 å gjengi gråtonene fra svart til hvitt helt greit. Det er ikke det beste resultatet vi har sett, men det er lite spredning av fargene opp til ISO 1600. På ISO 3200 og 6400 begynner svart å skli ut, før man får et skikkelig fargestikk på høyeste ISO-verdi. Resten av gråtonene holder seg tett og fint også på denne verdien, så jevnt over klarer kameraet seg godt på gjengivelsen av gråtonene.


Hudtoner (1-2)
Kameraet bommer litt på hudtonene, men det er ikke snakk om så veldig mye. Det holder seg jevnt gjennom alle ISO-verdiene, og spesielt mørkebrunt treffer tett opp mot idealfargen på samtlige ISO-verdier. Det er litt mer bom på fargen med lysebrunt, men det er fortsatt ganske bra resultater gjennom hele ISO-spekteret.


Blått, grønt og rødt (13-15)
RGB-fargene rødt, grønt og blått blir fint gjengitt av Panasonic G5, men det er litt fargesprik i gjengivelsen av blått. Grønt og rødt treffer imidlertid veldig godt, og holder seg bra på samtlige ISO-verdier. Spesielt blått spriker imidlertid mot enden av skalaen, noe som viser at kameraet er i stand til å gjengi et stort spekter av farger. Fargene gjengis litt ujevnt gjennom spekteret, og spesielt rødt avviker tidvis fra idealfargen. Den treffer imidlertid såpass godt at dette fortsatt er et veldig godt resultat.


Gult, magenta og cyan (16-18)
De tre fargene gult, magenta og cyan blir veldig godt gjengitt av G5, og her er det lite spredning gjennom de forskjellige ISO-verdiene. Alt i alt bommer kameraet realtivt lite på disse fargene, og man når spredningen er så jevn som dette kan man trygt si at kameraet klarer å gjengi disse fargene veldig godt.

Vurdering av fargegjengivelse
Panasonic G5 klarer å gjengi farger relativt bra, men det er enkelte ting som gjerne kunne ha vært litt bedre. Vi er litt skuffet over gjengivelsen av gråtonenyansene, som er relativt ujevn på samtlige ISO-verdier. Resten av fargene gjengir G5 ganske bra, og i de tilfellene hvor kameraet bommer mest er det mot ytterkantene av fargespekteret. Dette viser at kameraet er i stand til å utnytte en stor del av fargespekteret, noe som teller positivt. Alt i alt er dette godkjent, og det er en en fordel for de som ikke liker å drive med etterbehandling av bildene.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Ovenfor ser du de avfotograferte plansjene som vi bruker for å måle dynamikkomfang.

Vurdering av høylys og skygger

På dynamikkomfang scorer Panasonic G5 ganske midt på treet.Ut i fra våre målinger ser det ut som om kameraet er ganske gjennomsnittlig på gjengivelse av høyslys og skygger i samme bildet, og er verken god eller dårlig. Det kan imidlertid se ut som om det ikke er noen særlig forbedring fra tidligere på akkurat dette punktet. I forhold til våre målinger ser det ut som om kameraet klarer seg litt dårligere enn den tilsvarende modellen uten speil, GF5. Vi synes at dette er litt rart da Panasonic har pusset på litt på bildebrikken og gitt G5 litt høyere oppløsning. Jevnt over er gjengivelsen av høylys og skygger helt grei, og et godkjent resultat fra et kamera i denne prisklassen.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

På bildekvalitet leverer Panasonic G5 et godkjent resultat, og vi synes det klarer seg ganske bra. Forskjellene mellom G5 og sammenligningsmodellen Canon EOS 650D er ikke så altfor store, selv om 650D har en vesentlig større bildebrikke. Spesielt på støy og detaljgjengivelse fra RAW-filene er dette bra, og det er tydelig at arbeidet med å få bedre signalbehandling i forhold til eldre modeller som Panasonic GX1 og Panasonic GF5 har fungert godt. Det er mer støy på GF5 på høye ISO-verdier, selv om kameraet har færre megapiklser. Det er imdlertid ikke så bra som på Olympus OM-D EM-5. Dette kameraet klarer seg bedre både på detaljgjengivelse og støy, selv om bildebrikken har samme oppløsning og størrelse. Her har Panasonic noe å lære av sin samarbeidspartner.

På neste side kan du lese oppsummering og konklusjon av hva vi synes om Panasonic G5.

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

At Panasonic har valgt å gå bort i fra satsningen på verdens minste systemkamera med søker, er vi glade for. Panasonic G5 fremstår som en kjempegod oppgradering i forhold til forgjengeren G3 hva angår ergonomi, og personlig liker undertegnende det nye grepet kjempegodt. Til å være så lite er Panasonic G5 overraskende godt å holde, og grepet sitter mye bedre i hånden på dagens testmodell enn de eldre modellene i G-serien. I stedet for å gjøre små designendringer med den nye modellen har Pansonic redesignet store deler av kameraet, og vi synes dette var et klokt valg. Skal man ha et kamera med innebygd søker er det viktig at kameraet er godt å holde.

Selv om det nye grepet gjør kameraet litt større enn forgjengeren, er det fortsatt vesentlig mindre enn mange av de minste speilrefleksmodellene. Det fremstår som lett å ta med seg på tur, og passer godt i vesken uten at det tar for mye plass. Med det medfølgende kitobjektivet Panasonic Lumix G X Vario PZ 14-42mm F3.5-5.6 OIS pancake blir kameraet vesentlig mer kompakt enn et vanlig speilrefleks, uten at man mister funksjonaliteten og kvaliteten som ofte gjør at man velger speilreflekskameraer fremfor et speilløst system. Den nye søkeren er knallgod, har høy oppløsning og funksjonaliteter en optisk søker ikke har.

Søkeren kan vise den samme informasjonen som man ser på skjermen, slik at med litt trening kan unngå å senke kameraet for å gjøre endringer av innstillinger, selv om man må inn i menyen. Det er også ganske kjekt å bruke søkeren til å se på bilder man har tatt når man er utendørs, spesielt på dager med sterkt lys. Om man ikke er vant til å lese histogram kan man få et bedre inntrykk av bildet med søkeren enn skjermen, som i tillegg har høyere oppløsning.

Selv om kameraet er lite er det plass til en vridbar skjerm, en fordel mot konkurrerende modeller som ikke har denne egenskapen. I motsetning til speilrefleksmodeller hvor man må aktivere live view for å få søkerbilde på skjermen, vises dette automatisk på skjermen til G5. Man komponerer ofte bildet på skjermen i stedet for i søkeren, og i spesielle vinkler er det veldig kjekt å ha muligheten til å justere vinkelen på skjermen. Dette gjelder også når man filmer på stativ, og kanskje har kameraet i en en lavere vinkel enn man har når man fotograferer.

Det er imidlertid enkelte ting ved G5 som vi ikke liker like godt. Selve menysystemet kunne godt å ha vært litt enklere og bedre organisert. Det kan være vanskelig å forstå hvilken hvilke innstillinger som er kategorisert under hver undermeny, og man ender ofte med å måtte lete litt før man finner det man leter etter. Q-menyen fungerer imidlertid veldig godt, og heldigvis får man gjort stort sett det meste via denne hurtigmenyen. Vi er heller ikke veldig fornøyd med den trykkfølsomme skjermen. Selve ikonene kan i enkelte tilfeller virke litt små, og vi opplevde ganske ofte at man måtte trykke litt før man fikk den responsen man ønsket. Det var flere ganger da vi skulle flytte fokuspunkt med fingeren at vi mistet det og måtte starte på nytt.

Kameraet er godt utstyrt på funksjonssiden, og fremstår som et kamera som passer både for nybegynneren og de som kanskje kan litt om fotografering fra før. Med mulighet til å manuelt justere blender, lukker eller begge deler får man de mulighetene man trenger for å utforske sin litt mer kreative side. Bildekvaliteten til G5 er relativt midt på treet, og vi hadde kanskje forventet å se litt større forskjeller på dagens testmodeller og eldre modeller fra Panasonic. Det er imidlertid positivt å se at kameraet klarer å håndtere støy bedre enn de eldre Panasonic-modellene vi har sammenlignet med, selv om det er stykke opp til både Olympus OM-D EM-5 og Canon EOS 650D.

Panasonic har gjort det meste riktig med G5, og det fremstår som et vesentlig bedre kamera enn G3. I tillegg til det forbedrede grepet har Panasonic valgt å endre på plasseringen av enkelte knapper, og vi føler at de nye plasseringene fungerer fint. G5 er et kamera som er lett å like, og etter å ha vent oss til det minimalistiske grepet til G3 blir vi positivt overrasket hver eneste gang vi plukker opp G5. Det sitter bare så mye bedre i hånden. Basert på totalvurderinger velger vi å gi kameraet en anbefaling. I sin prisklasse er det få modeller som gjør en så god jobb som G5. Er du på jakt etter et lite kamera, men har mest lyst på en speilrefleksmodell? Da vil vi anbefale deg å ta en titt på denne før du bestemmer deg. Det kan godt hende du blir positivt overrasket.

Valuta for pengene

Per i dag koster Panasonic G5 rundt 5000 kroner for huset alene, og rundt 6500 kroner om man vil ha med kitobjektivet i kjøpet. Det er relativt mange konkurrenter i dette prissegmentet, men det er få av de speilløse modellene som har søker i denne prisklassen. De næremste modellene å sammenligne er Olympus OM-D EM-5 og Sony NEX-7. Begge disse modellene koster et par tusen kroner mer. I tillegg er G5 relativt nytt, og vil nok falle litt i pris i løpet av året. For omtrent de samme pengene som kan man kjøpe et speilreflekskamera, men da beveger man seg over på en annen type kamera igjen. Man kan også vurdere forgjengeren Panasonic G3 som koster omkring halvparten av dagens testmodell, men vi synes at G5 er så kraftig oppgradering at kameraet er et godt kjøp selv med dagens pris.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som er på jakt etter et lite systemkamera, men som ikke vil ofre søkeren.
  • Brukere som foretrekker elektronisk søker.
  • Brukere som vil ha et kamera med trykkfølsom skjerm.
  • Brukere som primært fotograferer i JPEG, men som også vil redigere bildene sine i RAW.

Passer ikke for:

  • Brukere som vil ha et stort kamerahus.
  • Brukere som har behov for avanserte speilrefleksfunksjoner.
  • Brukere som trenger høy skuddtakt og stor buffer.
  • Brukere som trenger god batterikapasitet.
Foto: Are Thunes Samsonsen, Akam.no

Alternativer

I akkurat denne klassen finnes det en rekke alternativer til Panasonic G5. Under har vi listet opp et lite utvalg av modeller som kan være av interesse om man er på jakt etter et alternativ:

  • Olympus OM-D EM-5: Toppmodellen fra Olympus i mFT-systemet er en stor konkurrent til G5, og fremstår som kanskje det mest spennende speilløse systemkameraet på markedet i dag. Har elektronisk søker, god værtetning, tiltbar skjerm og mulighet til batterigrep. Har også veldig god bildekvalitet. Koster omtrent 2000 kroner mer enn G5.
  • Sony NEX-7: Sonys speilløse toppmodell kan også skilte med elektronisk søker av ypperste klasse, og et eksklusivt design. Har litt dårligere optikkpark enn mFT-systemet. Koster omtrent 2000 kroner mer enn dagens testmodell.
  • Canon EOS 650D: 650D er Canons nyeste speilrefleksmodell i forbrukerklassen, og klarte seg veldig bra i vår test. Er en del større enn G5, og har litt bedre bildekvalitet med sin litt større APS-C bildebrikke. Koster omtrent 500 kroner mer.
  • Samsung NX200: Samsungs speilløse NX200 er en god konkurrent til Panasonic G5. Det er litt mindre og koster omtrent 500 kroner mindre med objektiv, og har en høyoppløselig APS-C bildebrikke som gir veldig god bildekvalitet. Et alternativ som er aktuelt om man ikke er på jakt etter et kamera med søker, eller for en bruker som er opptatt av størrelsen på kameraet.
  • Panasonic G3: Panasonic G3 er forgjengeren til G5. Har mange av de samme egenskapene, men ligger litt bak på de tekniske spesifikasjonene. I tillegg har det litt dårligere ergonomi. Koster omtrent 3000 kroner, og er dermed en del rimeligere enn G5.
  • Pentax K-5: Neste måned runder kameraet 2 år, men Pentax K-5 er fortsatt et godt kamera. Da det ble lansert mente Pentax at kameraet var tilnærmet perfekt, og selv i dag har kameraet spesifikasjoner som står i stil med modeller i dag. Prismessig koster kamera rundt 6000 kroner, eller omtrent 500 kroner mer enn Panasonic G5.
  • Sony A37: Sony A37 ble lansert i juni, og er Sonys billigste og minste speilrefleksmodell. Er utsyrt med en bildebrikke på 16 megapiklser, har halvgjennomtrengelig speil og en elektronisk søker. Koster omtrent 1500 kroner mindre enn G5.

Som nevnt er dette bare et knippe kameraer i en klasse som er veldig stor. Er man på jakt etter flere alternativer kan man ta seg en tur i vår prisguide, som kan brukes for å finne flere alternativer til dagens testmodell.

annonse