Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestPanasonic Lumix DMC-GF5

Liten og søt

Kameraet for dem som ikke er bitt av fotobasillen.

Fysisk

I april lanserte Panasonic sitt fjerde kamera i GF-serien, Panasonic DMC-GF5. Ja, det høres litt merkelig ut at modell nummer fire har tallet fem i produktnavnet, men det er ikke første gang Panasonic har gjort dette. Det ble også gjort med LX-serien, hvor produsenten hoppet rett fra LX3 til LX5. Visstnok er det slik at tallet 4 uttales likt som ordet "død" på japansk, og om det er riktig skjønner vi godt at Panasonic valgte å hoppe over dette tallet da de lanserte den neste modellen i GF-serien.

Det har etterhvert blitt mange kameraer å velge mellom blant de speilløse modellene som bruker Micro Four Thirdssystemet. Panasonic var først ute med sin modell Lumix DMC-G1 i 2008, mens Olympus lanserte sin første modell EP-1 sommeren 2009. Sistnevnte produsent har valgt å være retrobevist med sine MFT-modeller, mens Panasonic går motsatt vei og har lansert modeller med et litt mer moderne preg.

GF5 er altså det nyeste kameraet blant Panasonics modeller uten elektronisk søker. I utgangspunktet består serien av to typer kameraer; modeller med og uten søker. Blant modellene uten søker kan man velge mellom GF-serien og GX-serien, hvor sistnevnte er Panasonics entusiastserie blant de speilløse modellene.

Kameraet erstatter GF3 som ble lansert i fjor sommer. Med GF3 tok Panasonic steget bort fra entusiastene, og flyttet serien nærmere de mindre avanserte brukerne. De tok bort blitsskoen, fjernet den digitale kontakten under og gjorde kantene rundere. De gjorde grepet litt større, men selve kameraet en del mindre enn forgjengeren.

Utseendemessig er GF5 er nærmest identisk med GF3, men har fått et større og bedre grep som gjør kameraet lettere å holde.

Les også: SNIKTITT: Panasonic GF3

Panasonic GF3
Panasonic GF5

På innsiden er det også litt forskjell på de to modellene. Blant annet er bildebrikken forbedret, selv om oppløsningen på 12 megapiklser er den samme. Høyeste ISO på GF5 er 12800, mot GF3s 6400. Oppløsningen på skjermen er også økt fra 460 000 til 920 000 bildepunkter.

Les også: Panasonic byr på speilløs moro

I tillegg har Panasonic gitt kameraet mer avansert automatikk, slik at det blir enda lettere for brukeren å bruke. Det er blant annet flere motivprogrammer, flere kreative filtre og raskere autofokus.

Det fremstår derfor ganske tydelig at kameraet retter seg mot forbrukere som lar kameraet gjøre all jobben, og som ikke nødvendigvis skal bruke kameraets mer avanserte funksjoner. Det virker som om dagens testmodell skal konkurrere mot typiske kompaktkameramodeller uten utskiftbar optikk og med en mye mindre bildesensor enn hva som finnes i de fleste speilløse systemkameraer. Med et mer feminint design henvender Panasonic seg med GF5 mot jentene. Et inntrykk som forsterkes av at det bare er kvinner på pressebildene som Panasonic gjorde tilgjengelig da kameraet ble lansert.

Under kan man lese litt mer om kameraet, og sammenligne det med noen av konkurrentene i denne prisklassen:

Panasonic GF5Olympus E-PL3Panasonic GX1Samsung NX200
Oppløsning12 megapiksler12,3 megapiksler16 megapiksler20,3 megapiksler
BrikketypeLiveMOSLiveMOSLiveMOSCMOS
Brikke- størrelseM4/3 (17,3 x 13,0 mm)M4/3 (17,3 x 13,0 mm)M4/3 (17,3 x 13,0 mm)APS-C (23,5 x 15,7 mm)
Videooppløsning1920 x 10801920 x 10801920 x 10801920 x 1080
Batterikapasitet360 bilder320 bilder310 bilder330 bilder
RAW-støtteKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Pris per 30/5 2012ca kr 4000,-ca kr 4200,-ca kr 5000,-ca kr 5800,-

Sjekk flere spesifikasjoner på Panasonic GF5 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

Det første vi legger merke til når vi ser nærmere på GF5, er det nye, forbedrede grepet. Det nye grepet på GF5 er mer markert og større, og byr på en gummiert flate som skal gjøre kameraet bedre å holde.

Dette er også den største fysiske forskjellen på GF3 og GF5. I tillegg til nytt grep er også teksturen på selve kameraethuset blitt litt grovere, noe som gjør kameraet mindre glatt.

Selve designet på GF5 er pent og gjennomført, og ser alt i alt veldig bra ut. Knappene er logisk plassert med av/på-knappen på toppen av kameraet, sammen med utløserknapp, intelligent auto-knapp og knapp for video. På baksiden er alle knappene plassert til høyre for skjermen, med blant annet en klassisk fireveiskontroller og rullehjul.

Panasonic har utstyrt GF5 med et begrenset antall knapper og brytere, noe som skiller kameraet fra de tidligste modellene i serien, som hadde en del flere funksjoner fordelt på flere knapper. GF5 har imidlertid trykkfølsom skjerm, slik at mange av disse funksjonene kan styres via skjermen.

Med GF3 fjernet Panasonic blitsskoen og den elektroniske porten for ekstrautstyr, og dette gjelder også på GF5. Det er tydelig at Panasonic retter GF-serien mot en annen kundegruppe etter at de lanserte GX-serien, og at GF5 dermed er Panasonics svar på de små og litt enklere speilløse modellene, som i større grad retter seg mot brukere som ikke er på jakt etter ekstrautstyr som ekstern blits og søker.

Når kameraet slås av trekkes objektivet inn. Da blir GF5 relativt kompakt.

Dette gjenspeiler også kameraets design, som er mer avrundet og litt mindre enn de tidligere modellene GF1 og GF2. Kameraet er godt å holde, på grunn av det forbedrede grepet.

GF5 er utstyr med Panasonics nyeste kit-objektiv X Vario PZ 14-42mm F3.5-5.6 ASPH OIS. Dette objektivet har en elektronisk zoom som gjør kameraet vesentlig mindre enn de tidligere kit-objektivene, spesielt når kameraet er skrudd av. Dette gjør kameraet særdeles lommevennlig, men har også sin ulempe da de med litt store hender vil finne kameraet litt vanskelig å holde. Høyrehånden finner raskt sin naturlige plass, men det tar litt tid før man finner en naturlig måte å holde venstre hånd rundt kameraet.

Zoom-knappen på objektivet er konstruert slik at den skal nås med venstre tommel om man kameraet hviler i hånden. Problemet er at denne vippebryteren er plassert litt høyt, slik at de med en litt kort tommel ikke klarer å nå bryteren uten å løsne på grepet. Dette er ikke et stort problem, men det hadde vært mer praktisk om Panasonic hadde plassert denne bryteren litt lenger ned på objektivet. Dette hadde muligens gått utover fokusbryteren, som er plassert rett under zoom-bryteren. En mulig løsning kan være å flytte fokusbryteren til andre siden av objektivet, slik at det kan nås med en av de andre fingrene istedenfor.

I motsetning til mer avanserte modeller som entusiastmodellen GX1, mangler GF5 et klassisk programhjul for å endre fotograferingsprogram. Dette gjøres ved å trykke i senter av fireveiskontrolleren. Da får man opp en meny hvor man enten kan bla med rullehjulet eller trykke direkte på skjermen for å gjøre et programvalg. Man kan også endre program ved å trykke øverst i venstre hjørne på skjermen, hvor valgt program vises. En løsning som fungerer ganske bra, og byttingen går relativt raskt når man har blitt vant til dette.

Kameraets innebygde blits er plassert rett over objektivet, og er av samme type som er brukt på Sony NEX-7. Den virker imidlertid litt mer solid enn Sonys versjon, og har svikt i begge retninger slik at den ikke skal bli ødelagt om man kommer borti noe under fotografering. Utløserknappen til blitsen er plassert rett over skjermen, og plasseringen er god slik at man ikke kommer borti knappen uten at dette er tilsiktet. Til venstre for blitsen har kameraet en høytaler og stereomikrofon som brukes under avspilling og innspilling av video.

Skjerm

Tilbake til toppen

Skjermen på Panasonic GF5 er like stor som GF3, men er vesentlig forbedret hva angår oppløsning. GF3 hadde 460 000 bildepunkter, mens GF5 har fått 921 000 bildepunkter. Størrelsen er på 7,6 cm (3 tommer), noe som regnes som relativt bransjestandard på slike kameraer i dag.

Som tidligere nevnt er GF5 utstyrt med en trykkfølsom skjerm. Den fremstår som skarp og klar, og fungerer også greit i solskinn. En trykkfølsom skjerm er ganske praktisk fordi man kan endre stort sett de fleste kamerainnstillinger direkte på skjermen, noe som sparer tid og knoting i menyene. Det kan imidlertid oppfattes som tregt hvis kameraet er kaldt og nedkjølt, men vi opplevde ingen problemer med akkurat dette i testperioden. Erfaringsmessig pleier slike skjermer å henge litt når temperaturen faller. Heldigvis kan man bruke kameraets menysystem om man ikke fortrekker den trykkfølsomme skjermen, men alt i alt er dette en ganske smart funksjon å ha.

Noen vil kanskje foretrekke en vridbar skjerm, noe som blir mer og mer vanlig på slike kameramodeller i dag. En slik skjerm ville imidlertid gjort kameraet tykkere og større, noe som kanskje ville minsket kameraets appell til de som vil ha et lite og lommevennlig kamera. Alt i alt fungerer skjermen godt, men av og til er det litt vanskelig å få kameraet til å registrere at vi trykker på skjermen. Vi opplevde flere ganger at man måtte trykke på et ikon to eller tre ganger før det blir registert, noe som blir litt irriterende i lengden. Dette fører til at man heller velger å bruke knapper og rullehjul, fordi man ikke får gjort de endringene man ønsker på første forsøk. Dette er ikke akkurat et stort problem, men heller et lite irritasjonsmoment.

Alt i alt gir kameraet et godt førsteinntrykk. Det er tydelig at Panasonic har tatt til seg de tilbakemeldingene de har fått fra forbrukerne. Selv om GF5 nærmest er identisk med GF3, er de små endringene i ergonomi og oppgraderingen av skjermen noe som løfter kvalitetsinntrykket, som igjen bidrar til at man føler at man holder en forbedret utgave i forhold til forgjengeren.

På neste side kommer vi mer inn på kameraets ergonomi og hvordan det fungerer ved praktisk bruk.

Praktisk bruk

Panasonic GF5 er et kamera som retter seg mot den litt mindre avanserte fotografen som kanskje er på jakt etter et systemkamera som setter de fleste innstillinger for fotograferingen selv. Spørsmålet blir derfor om kameraet er brukervennlig nok til at selv uerfarne fotografer kan håndtere kameraet på en tilfredstillende måte.

På denne siden skal vi gå litt mer i detalj om hvordan kameraet fungerer i praksis, og hvordan det er å bruke.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

GF5 har som tidligere nevnt fått et forbedret grep i forhold til forgjengeren. Det er designet slik at høyre langfinger hviler ned langs innsiden, noe som gir det et relativt stabilt grep når man holder kameraet. Det er fortsatt litt for lite til at vi føler oss helt komfortable med det, og det krever litt trening før man kan holde kameraet stødig med bare én hånd. Et større grep hadde muligens gått ut over kamerats smale design, og vi synes forsåvidt at Panasonic har gjort et godt forsøk på å gjøre grepet best mulig uten å lage det for stort.

På kameraets bakside finnes det et lite område i plast, hvor tommelen finner sin naturlige plass når man holder kameraet. Tommelen hviler godt i søkket, men vi skulle gjerne ha sett at det var litt gummi istedenfor plast, slik at tommelen satt enda bedre. Kameraet hviler naturlig i hånden, og det forbedrede grepet gjør GF5 mer stabil enn hva GF3 er. Totalt sett er kameraet godt å holde, tatt størrelsen i betraktning.

Med unntak av utløserknappen for blitsen er alle knappene plassert slik at de kan enkelt kan nås med høyre hånd. På toppen er knappene logisk plassert for betjening med pekefinger, og det er enkelt å flytte pekefingeren rundt slik at man når alle knappene uten å måtte endre grepet.

På baksidens høyre side finner man de fleste av kameraets knapper. Rullehjulet som sitter utenpå fireveiskontrolleren har fin motstand, noe som hindrer at man ruller på hjulet uten at dette var meningen. Det er plassert slik at man må åpne opp håndgrepet når hjulet skal brukes, noe som er et resultat av kameraets størrelse og ergonomi. Det er imidlertid relativt vanlig på modeller av denne størrelsen, så man vender seg raskt til en arbeidsflyt hvor man justerer hånden litt for å nå de knappene man trenger. De to knappene over rullehjulet er play-knappen og disp-knappen, som brukes til å henholdsvis vise bilder og til å velge hvor mye informasjon som skal vises på skjermen. Praktisk og greit.

Det er tydellig at dette kameraet er beregnet for de som ikke planlegger å justere så altfor mange av kameraets innstillinger under fotografering. Fireveiskontrolleren har fire innstillinger, og man bekrefter valg ved å trykke på knappen i midten, som også aktiverer menyen når man er i vanlig fotograferingsmodus. Fireveiskontrolleren kan justere hvitbalansen, eksponeringen og sette fokuspunkter, samt selvutløser og seriemodus. Det blir derfor relativt begrenset hvilke innstillinger man kan endre med de fysiske knappene. Det hadde muligens vært en bedre løsning om for eksempel hvitbalansen var byttet ut med ISO-valg, men det er smak og behag.

Objektivdekselet til Canon EF 24-105 mm F4 L til venstre, og dekselet til Panasonic Lumix G X Vario PZ 14-42 mm F3.5-5.6 ASPH Power OIS til høyre.

Litt mer avanserte funksjoner dukker opp i en egen meny om man trykker på knappen "Q.MENU" under fireveiskontrolleren. Her kan man justere blant annet ISO samt andre praktiske funksjoner, slik at man ikke trenger å gå inn i hovedmenyen for å endre ting som bildekvalitet, bildetype, fokusprogram og andre praktiske funksjoner man bruker til vanlig fotografering. En smart løsning som fungerer godt.

Det eneste som trekker ned inntrykket litt er brukervennligheten til den trykkfølsomme skjermen. Altfor ofte opplevde vi at vi måtte trykke flere ganger på skjermen før kameraet reagerte, og det virker litt vanskelig å treffe akkurat der man ønsker at man skal trykke. Med litt trening går det lettere, men når man som regel ender opp med å bruke rullehjulene og knappene for å endre noe istedenfor å bruke den berøringsfølsomme skjermen, forsvinner litt av hensikten med å ha en sånn skjerm.

Ser man bort i fra dette er betjeningen til Panasonic GF5 ganske god, og det er tydelig at Panasonic har prøvd å gjøre alle fornøyd med et relativt begrenset antall kanpper i forhold til blant annet GF2 og GF1. Selv om det tar tid før man blir vant til den trykkfølsomme skjermen er også dette en smart egenskap ved kameraet, selv om den kunne ha fungert litt bedre i enkelte sammenhenger.

Fokus

Tilbake til toppen

Som de fleste andre kameramodeller uten speil bruker GF5 bildebrikken når den skal fokusere. Tidligere har dette vært en av de store ulempene med de speilløse modellene, fordi kontrastbasert fokus har vært tregere enn den fasebaserte fokusen som man finner på modeller med speil.

Vanligvis har Panasonic vært blant de beste når det gjelder rask autofokus på sine mFT-modeller, og vesentlig raskere enn hva Olympus har klart å få til med sine modeller. GF5 er intet unntak, og fokusforsinkelsen er så liten i stort sett alle sammenhenger at det ikke er noe nevneverdig å utsette på hastigheten. Å fokusere fra uendelig til nærmeste fokusavstand går unna på et blunk, selv i lite lys. For å hjelpe til å finne fokus i lite lys har kameraet et lite hjelpelys plassert øverst til venstre for objektivet, som kaster ut et lite oransje lys når man fokuserer. Holder man kameraet slik at venstre tommel hviler på zoom-knappen vil man imidlertid delvis dekke over dette lyset, noe som kan gjøre at kameraet vil slite når det er mørkt. Dette er ikke noe nevneverdig problem, og man merker raskt om lyset blir blokkert slik at man kan justere grepet slik at hjelpelyset får fri sikt.

Knappen til venstre på rullehjulet åpner fokusmenyen, og her kan man som de fleste andre steder i menyen velge om man vil velge fokustype ved å trykke på skjermen, eller rulle på rullehjulet. Velger man for eksempel et separat fokuspunkt kan man sette dette etterpå der man ønsker ved å trykke direkte på skjermen. Man kan også velge størrelsen på fokuspunktet, også her ved å trykke på skjermen eller rulle med hjulet. En løsning som fremstår som veldig god og praktisk. I tillegg kan man aktivere en hjelpefokusfunksjon som heter "quick AF" i menyen. Denne fungerer slik at den setter fokus automatisk til en hver tid, uten at man trenger å trykke på noe som helst. Dette skal hjelpe til med å ha riktig fokus når man trykker på utløserknappen. Denne funksjonen fungerer også veldig godt, og gjør at man stort sett alltid bare trenger å trykke raskt ned knappen og ta et bilde.

Hva angår manuell fokus har kitobjektivet en elektronisk bryter for å justere dette, som er identisk med zoombryteren. For å aktivere manuell fokusering må man velge dette via "Q"-knappen. Her kan man velge om manuell fokus skal aktiveres når man trykker på bryteren, eller om man bare ønsker å fokusere manuelt uten autofokus. Når man trykker på fokusbryteren får man et forstørret utsnitt der man har valgt å fokusere, og her kan man forstørre ytterligere én gang. Man velger hvor man skal fokusere ved å trykke på skjermen, eller rulle med hjulet. Fokusbryteren på kitobjektivet er trinnløs. Dermed kan man velge om man vil fokusere raskt eller sakte, avhengig av hvor hardt og kraftig man trykker på knappen. Dette gjør det enkelt å sette riktig fokus på det motivet man ønsker.

Fokussystemet til GF5 er godt, og det er viser på flere måter at Panasonic kan sakene sine på dette området. Alle løsninger virker godt gjennomtenkt og de forskjellige AF-funksjonene er bygget opp på en logisk måte. Selve fokuseringen med en elektronisk vippebryter byr ikke på noen nevneverdige utfordringer, da denne fungerer så godt at selv finjustering av fokus går problemfritt.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Når vi tester hastigheten i seriemodus på kameraer her på Akam, tester vi hvor mange bilder kameraet klarer på 10 sekunder. Vanligvis klarer de fleste kameraer i denne klassen et gitt antall bilder relativt raskt før bufferen blir full og hastigheten går ned. De neste bildene blir deretter tatt når kameraet klarer å prosessere ut bildene, noe som gjør at antall bilder per sekund går drastisk ned.

Panasonic GF5 klarer 5 bilder i sekundet når den tar både RAW og JPEG samtidig. Deretter går det en del tregere, da kameraets buffer blir full. Totalt klarer kameraet 11 bilder i begge opptaksformatene i løpet av 10 sekunder, et resultat som er godt innenfor hva vi forventer av et kamera i denne klassen. Panasonic selv har lovet at kameraet skal klare 4 bilder per sekund, så vi er godt fornøyd med at kameraet faktisk klarer én eksponering mer enn dette.

Skal man imidlertid ta bilder i JPG uten RAW, blir kameraet betydelig raskere. På 10 sekunder klarer kameraet 30 bilder, noe som også er et rimelig godt resultat. Tar man bilder i RAW tar ting litt lenger tid igjen, og kameraet leverer 13 bilder på 10 sekunder. Også dette er ganske bra.

Menyer

Tilbake til toppen

Menyen til GF5 er relativt god og oversiktlig. Trykker man inn senterknappen midt i rullehjulet åpnes menyoversikten. Her kan man velge mellom seks ulike hurtigmenyer for å komme raskest mulig til den funksjonen man ønsker å endre på. "Rec Mode" øverst til venstre aktiverer fotoprogrammene, mens de andre åpner hovedmenyen.

Trykker man seg inn på for eksempel "Rec" kommer man inn i undermenyen for denne kategorien. Her kan man velge om man vil bla med rullehjulet eller trykke seg ned og opp på pilene til høyre på skjermen. Her står det også hvor mange sider med man kan bla igjennom i akkurat denne underkategorien, slik at man kan holde følge med hvor man i menyen man befinner seg.

Helt vil venstre er det ikoner tilsvarende de menyvalgene man har på hovedsiden. På denne måten trenger man ikke å gå ut av menyen for å velge kategori. En smart løsning man raskt lærer seg å sette pris på.

Skal man imidlertid gjøre raske endringer mellom fotofunksjonene, trykker man på den nederste knappen på kameraet, som er plassert til høyre under rullehjulet og fireveiskontrolleren.

Da kommer den nevnte hurtigmenyen opp. Her kan man velge hvilke hurtigfunksjoner man vil ha tilgjengelig på den nederste linjen. Da trykker man på knappen til venstre på skjermen som er merket med "Q" og en skiftenøkkel. Da åpnes en menyoversikt over alle hurtigfunksjonene, og disse drar man ned fra topplinjen til underlinjen slik man flytter apper på en smarttelefon. En elegant og praktisk løsning.

Menysystemet på GF5 fungerer jevnt over veldig bra, men vi skulle ønske ting var litt enklere å endre på. Erfaringsmessig dukker det stadig opp en knapp på skjermen som vi ikke finner i fysisk form, slik at man blir nødt til å trykke litt på skjermen for å få gjort alle endringene man ønsker. Dessverre tar det ofte litt tid og trening før man blir vant til trykkingen og responsen på skjermen, noe som gjør at man bruker lenger tid enn det som i utgangspunktet er nødvendig. Det er fint å ha en trykkfølsom skjerm, og i mange tilfeller fungerer den veldig bra. Det er bare synd at det blir så veldig tydelig de gangene det ikke fungerer.

Batteri

Tilbake til toppen

Panasonic GF5 klarer 360 bilder per lading i følge CIPA. Testene til CIPA blir gjennomført slik at halvparten av bildene blir tatt med blits, og resten blir tatt med kameraets innebygde blits. Nå er det veldig individuelt hvor mye blitsen blir brukt når man fotograferer, men som regel blir ikke 50 prosent av bildene man tar til vanlig tatt med kameraets innebygde blits. I praksis betyr dette at man vanligvis kan ta flere bilder enn det som er de offisielle tallene fra CIPA.

360 bilder er helt gjennomsnittlig blant speilløse modeller, men det er vesentlig mindre enn et gjennomsnittlig speilreflekskamera. Til sammenligning klarer Nikon D7000 nærmere 1000 bilder per ladning, og da blir 360 bilder fra GF5 lite imponerende i forhold. Forskjellen på størrelsen på batteriene er ikke så stor, så man burde kanskje forvente at Panasonic burde klare å forbedre dette antallet til iallefall 500 bilder. 360 bilder er imidlertid bedre enn hva Sony NEX-7 klarer på en ladning. NEX-7 er også et større kamera, slik at det også har plass til et større batteri enn hva det er plass til i GF5. Alt i alt er 360 bilder på én ladning helt greit, hverken mer eller mindre.

Som man kan lese av diagrammet over, har Panasonic GF5 bedre batterikapasitet enn både Sony NEX-7 og Samsung NX200, som begge er større modeller og som dermed kan ha plass til større batterier. 360 bilder er absolutt godkjent, men det er et godt stykke opp til speilrefleksmodellene med Nikon D7000 som klarer over 1000 bilder på én ladning.

Funksjoner

Tilbake til toppen

Panasonic GF5 er relativt godt utstyrt på funksjonssiden, både for de litt mindre erfarne brukerne samt de som vil få litt mer ut av kameraet sitt. Der GF3 hadde 6 forskjellige kreative filtre, kan GF5 skilte med hele 14. I tillegg finnes det 23 forskjellige moduser for motivprogram, som også er praktisk hvis du er usikker på hvilket program som passer for det man skal fotografere. Skal man bruke disse filtrene kan det være lurt å fotografere i JPEG, for selv om filtrene lagres i RAW-filene hadde vi flere ganger problemer med å hente de ut når vi åpnet RAW-bildene i Adobe Camera RAW eller Lightroom 4.

Bruker du Panasonics 3D objektiv kan kameraet ta 3D bilder, som kan vises på skjermer som har støtte for dette. I tillegg finnes det to praktiske funksjoner som heter "intelligent auto" og "intelligent auto plus". Førstnevnte er Panasonics teknologi for autohjelp ved fotografering. Denne funksjonen aktiveres ved å trykke på den røde knappen til venstre for utløserknappen, som er merket med et rødt kamerasymbol og bokstavene "iA".

Når denne funksjonen er aktivert beregner kameraet selv hvilket motivprogram og hvilke innstillinger som skal benyttes. Med funksjonen "intelligent auto plus" kan man i tillegg gjøre enklere justeringer som blenderjustering, hvitbalanse og eksponering, ved å dra fingeren fra venstre til høyre over skjermen. Her vises også et illustrasjonsbilde på hver side, slik at man skal forstå hva man faktisk justerer.

Dette er en funksjon som fungerer helt greit, men fungerer ikke akkurat like pedagogisk som Panasonic vil ha det til. Man endrer blenderverdiene ved å sveipe fingeren over skjermen, men den forklarer ikke hva som skjer slik at man faktisk kan ta dette til et nytt steg, for eksempel å lære seg hvordan blenderen påvirker dybdeskarphet og lukkertid. Her er Nikon vesentlig bedre på sine forbrukermodeller, som viser både med illustrasjon og tekst hva som faktisk skjer når man endrer blender, lukker og ISO-verdier.

For de litt mer avanserte brukere har kameraet klassiske program som blenderprioritet, lukkerprioritet og manuelle innstillinger av blender og lukker. Dette i kombinasjon av raw-format gir mange kreative fotomuligheter og et godt utgangspunkt om man ønsker å redigere bildene sine i ettertid.

Som de fleste stillbildekameraer på markedet i dag, har også GF5 en videofunksjon for filming i HD-kvalitet. Kameraet filmer i full-HD om man velger høyeste oppløsning, og har innebygd stereomikrofon. Dette er en forbedring fra GF3, som bare tok opp lyd i mono. Man kan velge om man vil filme i AVCHD eller MP4-format. Kameraet kan filme 1080i med 50/60 bilder eller 25/30 bilder i sekundet. Videokvaliteten virker grei, men er videoegenskapene viktig bør man heller vurdere en annen modell, som for eksempel Panasonic DMC-GH2.

Panasonic GF5 har stort sett de fleste funksjoner man forventer at et kamera i denne klassen skal ha. Det har vesentlig flere funksjoner enn forgjenger GF3, både i antall motivprogram, filtre og innstillinger for videoopptak. Men et kamera er mer enn bare funksjoner, på neste side ser vi hvordan bildekvaliteten til GF5 klarer seg mot tilsvarende kameramodeller på markedet.

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

En av de største forbedringene på GF5 i forhold til GF3 er at bildebrikken på 12 megapiksler har blitt forbedret, iallefall i følge Panasonic. I hvilken grad dette stemmer skal vi nå se nærmere på. Nedenfor vil vi presentere testbilder av GF5 på alle ISO-verdier, men det er verdt å merke seg at kameraets laveste ISO-verdi er ISO 160, og ikke ISO 100 som er mer vanlig som laveste ISO-verdi på slike kameraer.

Bildet er tatt med Panasonic GF5 i RAW-format og kjørt gjennom Adobe Camera RAW. Lukkertid: 1/200 sekund, blender F5,6 og ISO 160. Trykk på bildet for å se det i full oppløsning.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW

Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på ISO 160. Dette er kameraets laveste ISO-verdi, og denne verdien brukes på dette bildet slik at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen.

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: JPG
  • Muspilen over bildet: RAW

Linjer per bildehøyde

Vurdering av detaljgjengivelse

Som man kan se av bildene over er det en tydelig forskjell på RAW og JPEG-versjonen av samme bilde. Det er tydelig en justering av hvitbalansen i JPEG-versjonen, som fremstår som litt kaldere i fargene. I tillegg er kontrasten økt, noe som går litt på bekostning av detaljene, spesielt i de mørke partiene. Det er også tydelig at det har blitt gjort en oppskarping av JPEG-versjonen, som fremstår litt klarere og skarpere i detaljene enn hva RAW-versjonen gjør.
Alt i alt klarer kameraet seg godt på den lave ISO-verdien og gjengir detaljer bra, iallefall hva angår RAW-versjonen. Vi synes kanskje at Panasonic har satt på en litt for kraftig justering på RAW-konverteren i kameraet, for JPEG-versjonene mister litt av detaljene som er synlige på RAW-versjonene. RAW-versjonen ser mer naturlig og autentisk ut, mens JEPG- versjonen ser tydelig redigert ut. Hva man synes om disse bildene kommer litt an på hva man selv foretrekker, men kameraet leverer gode versjoner av begge formater.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Bildestøy: Sammenligningbilder på ulike ISO-verdier

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: Testkamera
  • Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 160

- Panasonic GX1

ISO 200

- Panasonic GX1

- Olympus E-P3

- Olympus OM-D EM-5

- Panasonic GF3

ISO 400

- Panasonic GX1

- Olympus E-P3

- Olympus OM-D EM-5

- Panasonic GF3

ISO 800

- Panasonic GX1

- Olympus E-P3

- Olympus OM-D EM-5

- Panasonic GF3

ISO 1600

- Panasonic GX1

- Olympus E-P3

- Olympus OM-D EM-5

- Panasonic GF3

ISO 3200

- Panasonic GX1

- Olympus E-P3

- Olympus OM-D EM-5

- Panasonic GF3

ISO 6400

- Panasonic GX1

- Olympus E-P3

- Olympus OM-D EM-5

- Panasonic GF3

ISO 12800

- Panasonic GX1

- Olympus E-P3

- Olympus OM-D EM-5

Vurdering av bildestøy

Når det kommer til bildestøy klarer GF5 seg helt greit helt opp til ISO 1600. Over dette blir støyen veldig fremtredende, og på de to høyeste ISO-verdiene er støyen så kraftig at man rett og slett bør holde seg unna. GF5 har fått en ekstra ISO-verdi i forhold til GF3, men vi ser egenltig ikke hvorfor Panasonic har valgt å gå så høyt når resultatet er så katastrofalt dårlig. ISO 12800 på dette kameraet bør man holde seg langt unna, da støyen fullstendig ødelegger alt av detaljer og fargegjengivelse i bildet. Under kan du se en sammenligning mellom Panasonic GF5 og Canon 5D MK III, begge i RAW-versjon:

Det er litt overraskende at Panasonic har valgt å legge til en ekstra ISO-verdi når resultatet er så dårlig. Det ser kanskje bra ut på papiret at høyeste tilgjengelig ISO-verdi har økt, men når resultatet er så dårlig at det rett og slett er ubrukelig hadde kanskje GF5 vært tjent med å ha ISO 6400 som høyeste ISO-verdi.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
Panasonic GF5 har en veldig god autohvitbalanse, og klarer seg spesielt bra på ISO 160. Opp gjennom ISO-verdiene blir spriket litt høyere, og kameraet bommer mest på ISO 1600. På ISO-verdiene over ISO 1600 treffer kameraet bedre, og jevnt over klarer det seg veldig godt. Det er også viktig å påpeke at den automatiske hvitbalansen ikke nødvendigvis er så viktig da dette kan justeres uten kvalitetstap i et bildebehandlingsprogram i etterkant, forutsatt at man har fotografert i RAW-format.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


160 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)
GF5 klarer å gjengi gråtoner veldig bra på nesten alle ISO-verdier. Det begynner å skli litt ut ved ISO 1600, men gråtonenivåene holder seg samlet hele veien opp til ISO 12800. Her er det litt fargesprik, noe som skyldes mye fargestøy som påvirker fargemålingene. Men alt i alt er dette veldig bra.


Hudtoner (1-2)
Kameraet har litt fargestikk på den mørkeste hudtonen, mens den lyse brunfargen (2) klarer seg bedre. Det holder seg imidlertid jevnt over alle ISO-verdiene, og spriker ikke voldsomt. Alt i alt et greit resultat.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Gjengivelsen av RGB-fargene er ikke akkurat helt på topp, men det er ikke nødvendigvis så negativt. Blått er den fargen som treffer dårligst av de tre, men strekker seg mot enden av fargeskalaen. Dette er også tilfelle på de to andre fargene, slik at kameraet viser at det kan gjengi et stort spekter av fargene i skalaen. Fargespriket holder seg relativt jevnt, men spriker mer og mer hvor lenger opp på ISO-skalaen man kommer.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Disse fargene blir gjengitt ganske godt, med unntak av cyan som har det største fargespriket. Det blir gradvis dårligere i takt med stigende ISO-verdier, og cyan spriker mest også her. Alt i alt holder gult og magenta seg veldig godt gjennom hele spekteret, mens cyan sliter en del mer.

Vurdering av fargegjengivelse

Pansonic GF5 har en grei fargegjengivelse, og det er spesielt hvitt og gråtonene som blir gjengitt best. RGB-fargene spriker mye, men til ytterkantene av skalaen. Dette kan sees på som en fordel. Fargemessig er gult, magenta og cyan greit innenfor hva som er akseptabelt, selv om sistnevnte spriker en del mer enn de andre fargene.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Ovenfor ser du de avfotograferte plansjene, og nedenfor ser du resultatene fra målingene av dem, først med høy toleransegrense for bildestøy, og lenger nede med lav.

Vurdering av høylys og skygger

På lav kvalitet har Panasonic GF5 et helt greit dynamikkomfang. Som man kan se av grafen over klarer kameraet seg ganske midt på treet. Det er en del bedre en både Olympus E-P3 og E-PM1, og tidvis jevntgodt med Samsung NX200. På høy kvalitet er derimot kameraet helt i toppen sammenlignet med de andre testkameraene.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Når vi skal oppsummere bildekvaliteten til dagens testkamera, sitter vi igjen med en litt blandet følelse. Det har en grei detaljgjengivelse, men ikke blant det beste vi har sett. JPEG-versjonene rett fra kameraet er en smule overdrevet når det kommer til oppskarping og kontrast, og detaljene kommer vesentlig bedre frem i RAW-versjonene av bildene.

Når det kommer til bildestøy imponerer ikke kameraet i særlig grad. I forhold til de andre mFT-modellene vi har testet klarer kameraet seg helt greit, men vi hadde kanskje håpet på litt bedre resultater på høyere ISO-verdier. GF5 har en nyutviklet bildebrikke i forhold til GF3 og E-P3, og dette synes på bildene. På de høyeste ISO-verdiene kan man se en tydelig forskjell, men vi hadde håpet at forskjellen var større. Spesielt i forhold til bildestøyen på Olympus OM-D EM-5, som har flere megapiklser. Her er faktisk Olympus et hestehode foran Panasonic. Hvorfor GF5 har fått økt høyeste ISO-verdi fra 6400 til 12800 er for oss en gåte når resultatene er så dårlige som man kan av bildene testbildene av hovedkortet over.

Kameraet klarer seg godt på fargegjengivelse og har bra gjengivelse av høylys og skygger. Panasonic GF5 er et kamera som leverer en bildekvalitet som er akkurat hva man kan forvente. Verken mer eller mindre.

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

Panasonic GF5 er et nett og lekkert kamera. Det er veldig pent å se på, og har en tydelig appell mot de designbevisste. Det kommer i mange forskjellige farger og er tydelig designet i en annen retning enn hva som var tilfelle med de to første modellene i serien.

Det er imidlertid ikke bare designet til kameraet som har endret seg i forhold til de tidligere modellene. Det har også segmentert seg inn mot en annen kundegruppe. Der GF1 og GF2 var rettet mot entusiastbrukerne er GF3 og GF5 rettet mot de som egentlig trenger et enkelt systemkamera som har litt flere muligheter enn hva et kompaktkamera kan by på.

Dette er også en av de tingene som gjør Panasonic GF5 litt vanskelig å få tak på. Det virker nesten som om produsenten har laget et kompaktkamera og ikke et systemkamera. Med det nye kitobjektivet fremstår GF5 som et vanlig kompaktkamera, noe den lille størrelsen underbygger. Det virker som om den største kundegruppen til kameraet er de som ikke ønsker å kjøpe flere objektiver eller å utvikle sine fotografiske ferdighheter. De avanserte funksjonene som er rettet mot entusiastbrukerne finnes tilgjengelig på kameraet, men de er så nedprioritert at man egentlig bør kunne en del om foto fra før om man skal kunne bruke disse funksjonene på GF5.

Lukkertid: 1/60 sekund, blender F4,9 og ISO 400. Konvertert til gråtoner i Adobe Camera RAW.

Skal man fotografere i manuell eller halvautomatiske program eller om man fortrekker å ha styringen på ting selv, er det langt bedre alternativer på markedet, selv blant Panasonics modeller. Slikt sett treffer GF5 en litt smal kundegruppe, og kanskje hadde Panasonic vært bedre tjent med å lage et kamera som man kan vokse litt mer med. Er man av typen som bare ønsker seg et lite, kompakt systemkamera som gjør all jobben på egenhånd, er imidlertid GF5 et godt valg.

Valuta for pengene

Panasonic er gode på mFT-modeller, og GF5 er intet unntak. I forhold til forgjengeren GF3 er kameraet også et bedre kjøp. Det har en vesentlig bedre skjerm, som er en kraftig forbedring fra forrige modell. Den har også fått en forbedret bildebrikke, som klarer seg mye bedre på høye ISO-verdier enn flere av de andre modellene som benytter seg av mFT-sensor. Det gir en god kvalitetsfølelse, er lite og nett, og passer fint i en innerlomme eller en liten veske. Spørsmålet er om kameraet er et bedre kjøp enn de tilsvarende modellene i samme prisklasse på markedet i dag. Skal du bare ha et godt og kompakt kamera uten at du planlegger å kjøpe flere objektiver eller lære deg å fotografere, er svaret ja. Er du av typen som kunne tenke deg å kjøpe ekstrautstyr som en elektronisk søker og utvikle dine fotografiske ferdigheter, er svaret nei.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som er stilbevisste.
  • Brukere som ønsker seg et lite kamera de kan ta med seg overalt.
  • Brukere som vil ha et systemkamera.

Passer ikke for:

  • Brukere som vil utvikle seg som fotografer.
  • Brukere som vil bruke ekstrautstyr som elektronisk søker og ekstern blits.
  • Brukere som har høye krav til bildekvalitet.

Alternativer

  • Olympus E-PM1: Olympus sin minste og billigste modell i mFT-systemet. E-PM1 er billigere enn GF5 og har mulighet for å ekstern blits og søker. Begynner å bli litt gammelt.
  • Olympus E-PL3: Kanskje Panasonic GF5s største konkurrent. Ligger i samme prisklasse, men begynner å bli moden for en etterfølger. Har som E-PM1 blitssko og elektronisk port for ekstrautstyr.
  • Panasonic GX1: Pansonics entusiastmodell uten søker. Ligner mye på GF5, men er mer avansert. Ligner i stor grad på de to første modellene i GF-serien. Dyrere enn GF5.
  • Panasonic G3: En tvillingbror av GF3. Har elektronisk søker og blitssko. Passer for de som ønsker en elektronisk søker og vridbar skjerm.
  • Samsung NX200: Samsung NX200 har en litt større bildebrikke og litt bedre bildekvalitet. Koster ca 1000 kroner mer. Litt begrenset optikkpark i forhold til mFT-systemet.
  • Sony NEX-F3: Det nyeste tilskuddet i NEX-serien. Er en del billigere enn GF5, og har i tillegg APS-C bildebrikke som skal kunne gi bedre bildekvalitet.
Les også
Olympus E-PM1: Mye moro med minikamera
Les også
Sony SLT-A77: Ingen suppe uten fluer
Les også
Samsung NX200: En lekker sak
annonse