Casio Exilim EX-F1

Erik Faarlund

Publisert 22. mai 2008

Casio har i mange år levert noen av de lekreste og tynneste kameraene på markedet. Til gjengjeld har de i stor grad holdt seg i det segmentet. Nå har de gått nye veier, og lansert noe vi aldri har sett maken til.

EX-F1 er tilsynelatende et vanlig ultrazoomkamera med 6 megapiksler og 12x optisk zoom. Det har to hjul på toppen, mot ett som er vanlig, og det indikerer at noe er annerledes. Men det er først når man leser spesifikasjonene eller leter i menyene at man virkelig ser hva dette kameraet kan gjøre.

Mens andre kameraer kan ta 2-3 bilder pr. sekund, og noen profesjonelle speilreflekskameraer klarer helt opp i 10, så klarer EX-F1 60 bilder i full oppløsning. Skal du ta video, så tar andre kameraer 30 bilder i sekundet i 640x480. EX-F1 tar full HD (1920 x 1080) med 60 bilder pr. sekund, eller du kan få høyere hastigheter på lavere oppløsninger. Helt opp i 1200 bilder pr. sekund.

Dette er med andre ord et kamera helt utenom det vanlige.

Les hele testen her.

En fast skjerm på 2,8 tommer, og elektronisk søker er ganske ordinært. Byggekvaliteten er ikke dårlig, men noen knapper virker litt billige. Kameraet er godt å holde for store hender. Batteriet har god kapasitet og objektivet høy lysstyrke. Vi savner litt vidvinkel.

Dette kameraets sterkeste side, er hastigheten. Det er lynkjapt på seriebilder, og raskt også på omtrent alle andre områder. Det har masse funksjoner for den avanserte entusiasten. Ønsker du å eksperimentere med høyastighetsopptak av video eller foto, er dette et drømmekamera.

Bildekvaliteten er slett ikke dårlig. På flere områder matcher den kameraer med høyere oppløsning. Hjørneskarpheten og hvitbalansen er god, men det er mye kromatisk feilbrytning.

Av utseende er dette et ganske vanlig utltrazoomkamera, med litt lengre objektiv enn mange andre har i dag. Det glir ikke lett ned i en lomme, men er heller ikke beregnet for det. Huset er i plast, med et fast gummibelegg rundt fingergrepet. Kameraet passer godt i store hender, men du vil kanskje synes at utløseren ligger litt feil. Litt mindre hender må skifte grep for å må utløserknappen for video, mens små hender kan få problemer med å nå rundt grepet.

Baksiden av kameraet er dominert av en LCD-skjerm på 7,1cm (2,8 tommer), og har ellers et mulitifunksjonshjul og egen knapp for videoopptak, som gjør at du slipper å stille om fra stillbilde til videoopptak.

Knappene kjennes litt løse, og multifunksjonshjulet er litt feil plassert og litt vanskelig å snu på. Dette er med på å gi kameraet litt plast-følelse. Til gjengjeld er hengsler til blits, batteriluke og minnekortluke i metall. Det samme er stativfestet, som er sentrert under den optisk aksen, noe som trekker opp helhetsinntrykket.

Objektivet stikker til enhver tid et stykke ut fra kameraet. Til gjengjeld endrer det ikke størrelse når du zoomer eller fokuserer.

Det har brennvidder tilsvarende 36-432mm og lysstyrke f/2.7-4.6, som må anses som meget bra. Zoomområdet kunne godt begynt litt videre enn 36mm. 28 hadde vært å foretrekke, men dette er komplisert på slike kameraer.

12x optisk zoom er godt å ha, men i dag er det ikke så imponerende lenger, når vi har kameraer med både 15x og 18x zoom. Da blir det lettere å ha både vidvinkel og god tele. Med 12x må produsenten velge hva som skal prioriteres, og større tall selger bedre enn små. Slik er det bare.

Skjermen er på 6,3cm og er fast. Den kan ikke vris når du vil fotografere i vanskelige vinkler. Oppløsningen er på 230 000 punkter, som er bra på en skjerm av denne størrelsen. Dessverre er det dårlig med refleksbehandling på skjermen.

Informasjonen på skjermen er god, og du kan velge flere nivåer, inkludert RGB-histogram og eksponeringsinformasjon. Hele tiden kan du se informasjon om ISO-verdier lysmålemetode, hvitbalanse, filformat, blitsinnstillinger og annet.

Søkeren er relativt liten, og slipper inn en del strølys når sola er sterk. Den fungerer likevel bedre enn skjermen i slike tilfeller. Ellers får du den samme informasjonen opp på søkeren som på skjermen. Oppløsningen er 201 000 punkter.

Kameraet er utstyrt med et li-ion-batteri på 7,4V, som skal yte 1950mAh. Det er et av de kraftigste batteriene vi har sett i et kamera, og gir mer strøm enn batteriene til de aller fleste speilreflekskameraer. Dette batteriet skal holde til 520 eksponeringer, som er bra til å være et kamera i denne klassen.

Batteriet er festet i batterikammeret med en festklips, og Det følger med batterilader.

På neste side ser vi på hvordan kameraet er å bruke.

Casio EX-F1 har et rikt utvalg av funksjoner, og det er ikke mye du vil savne. En ting funksjon vi likte veldig godt var muligheten til å ta RAW og JPEG samtidig. Det går ikke veldig fort (2 bilder på 10 sekunder), men raskere enn de fleste andre kompaktkameraser, og det fungerer. Det er flere speilreflekskameraer som mangler dette til og med. Dessverre er RAW bare tilgjengelig opp til ISO 200. Formatet er DNG, så filene skal være tilgjengelige i de aller fleste bildebehandlingsprogrammer.

Kameraet har også programautomatikk, lukker- og blenderprioritet samt full manuell eksponering. Det har også Casios ”best shot”-funksjon der du forteller kameraet hva slags motiv det er du skal fotografere. Med andre ord, det samme som motivprogrammer. Men en litt interessant variant er muligheten til å få kameraet til å ta bilde når et bevegelig motiv beveger seg inn i en gitt del av bildet, med andre ord når du har den komposisjonen du ønsker.

Kameraet har bildestabilisator på bildebrikken. Den har også en ”motivstabilisator”, som fryser motivet ved å øke ISO-verdien, og dermed reduserer lukkertiden.

I tillegg til vanlig bracketing på eksponering, der du tar tre eller fem bilder med ulik eksponering, kan gjøre det samme for både hvitbalanse og til og med fokus. Det siste er relativt uvanlig. På kameraer med stor bildebrikke, og dermed moderat dybdeskarphet, er slikt interessant. På kameraer med så liten bildebrikke som dette, ser vi ikke de helt store anvendelsesområdene for det.

Kameraet har blitssko, så du kan bruke ekstern blits. Det gir langt større muligheter enn den innbygde blitsen kan gi.

Mens vi er inne på fokus, har du naturligvis autofokus, men du har også manuell fokus, og fokus låst på uendelig. Bruker du manuell fokus, blir midten av bildet forstørret, så det er lettere å fokusere. Men det er aldri enkelt på slike kameraer.

Kameraet er også en makrofunksjon, som gir deg mulighet til å fokusere ned til 5cm fra motivet det gir deg et utsnitt på minimum 66 x 49mm.

En fordel med objektivet som stikker langt ut, er at det er plass til en zoomring. Den er styrer zoomen elektronisk og ikke mekanisk, så du får ikke den samme følelsen, men mange foretrekker dette framfor zoombrytere på kameraet. Ringen kan også defineres om til andre funksjoner, som manuell fokus eller endring av opptakshastigheten på seriebilder.

Video

Vi gir videoopptak et eget kapittel denne gangen, siden det er så viktig del av dette kameraet.

I likhet med alle andre kameraer, kan også EX-H1 ta opp video i 640x480 med 30 bilder pr. sekund. Men hovedpoenget til dette kameraet er å gå lenger enn dette.

For vanlige brukere er muligheten til å ta opp i full HD-oppløsning (1920x1080) med 60 bilder pr. sekund svært attraktivt. Du kan også velge 1280 x 720.

Skal du fryse raske bevegelser, kan du ta opp i 512 x 384 med 300 bilder pr. sekund. Hvis det ikke holder, kan du få 432 x 192 med 600 bilder pr. sekund, eller i helt ekstreme tilfeller: 336 x 96 med 1200 bilder pr. sekund.

Det siste alternativet har såpass lav oppløsning, at bruksmulighetene begrenses litt, men det er utrolig gøy å leke seg med. Alle alternativene kan brukes så lenge det er plass på minnekortet.

I tillegg il vanlig blits, har kameraet også en videolampe som kan brukes når du filmer i dårlig lys. Ikke forvent all verdens rekkevidde, og husk at den vil sluke batteri. Så bruk den med fornuft.

Siden videosystemet sviktet oss denne gangen, får vi ikke lagt videoene rett i artikkelen.
Vi har lagt ved noen eksempler på videoer, tatt på ulike hastigheter, som du kan laste ned.

Vann i Kopp: 300 bps 600bps 1200 bps (mpg)
Vannballong: 600 bps (mpg)
Syklist: 300 bps (mov)

Her finner du en gratis avspiller for videoene, hvis du trenger det.

Fokusering med Ex-F1 går raskt. Meget raskt. Det er vel bare enkelte Ricoh-kameraer som kan måle seg. På vidvinkel, fokuserte kameraet på 0,14 sekunder, inkludert tiden det tar å ta bildet. Det er helt suverent i forhold til alt annet i klassen.

Zoomer du litt inn, går det langsommere, og mens enkelte av den andre kameraene beholder hastigheten de hadde på vidvinkel, går hastigheten til Casio dramatisk ned, og er plutselig under snittet.

Hvis vi derimot zoomer helt inn, holder hastigheten seg konstant, og Casio er igjen i det øvre sjiktet.

Vi var aldri plaget med ufokuserte bilder, annet enn da vi skulle teste makrofunksjonen. Da hendte det at kameraet indikerte at fokus var oppnådd, uten at det var det. Dette har vi sett også på andre kameraer.

Hvis vi begynner med det som er kameraets svakeste side på dette området, og ser på oppstartstiden, så er ikke det akkurat noe å skrive hjem om. Blant de dårligste i klassen, selv om objektivet ikke skal flyttes på. Dessverre er det fortsatt mange andre kameraer som er like langsomme, eller langsommere.

Bedre blir det hvis vi ser på hvor mange bilder kameraet kan ta på 10 sekunder.

Denne testen gjør vi uten bruk av seriebildefunksjonen. Da klarer kameraet 7 bilder de første 10 sekundene. Det er helt i toppen.

Men setter vi på seriebildefunksjonen, klarer de fleste kameraer 2-3 bilder det første sekundet, og deretter går det langsommere. EX-F1 kan klare opp til 60 bilder det første sekundet. Deretter bruker det tid på å skrive til minnekortet, og derfor rekker du ikke flere bilder. Det er likevel bedre enn alle andre kompaktkameraer vi har sett, og ser vi utelukkende på det første sekundet, er det suverent det beste noen sinne, uavhengig av kameratype. Hvis du ikke ønsker så mye som 60 bilder, går det an å skru ned hastigheten. Den kan være mellom 1 og 60 bilder pr. sekund, og bufferet har plass til 60 bilder uansett, så setter du ned hastigheten, tar det lengre tid før bufferet fylles.

Slår vi på blitsen, klarer kameraet 6 bilder på 10 sekunder uten bruk av seriebildefunksjon. Slår vi på seriebildefunksjonen, kan kameraet ta 7 bilder på ett sekund med blits.

Utløserforsinkelsen er som vanlig ikke målbar når vi ikke bruker blits. Skrur vi på blitsen, er forsinkelsen på svært hyggelige 6 hundredeler av et sekund. Det er også det beste vi har målt noen gang.

Hvis vi til slutt tar en kikk på overføringshastigheten fra kamera til PC, så klokker vi den inn på 7,35 MB/s, som er meget sterkt.

I det store og hele, er det vel bare oppstartstiden vi hadde ønsket oss bedre resultat for. De andre resultatene ligger et sted mellom upåklagelig og fantastisk.

Hvis noen har reagert på karakteren for hurtighet, så er ikke det så rart. Det blir en slags fire og trekvart stjerne. Etter lange og tunge diskusjoner i redaksjonen, ble dette kompromisset. 5 stjerner er forbeholdt det som ikke kan eller ikke er noe poeng i å forbedre. Her er i hvert fall oppstartstiden for langsom. Samtidig blåser kameraet skinnet av det meste annet i andre kategorier. Så en toppkarakter er det. I dette tilfellet har vi laget en egen karakter bare for dette kameraet.

I følge Casio, er oppstartstiden forbedret til ca 2 sekunder i den nye firmwaren, som ligger på deres hjemmesider.

Knapper, hjul og brytere på dette kameraet er plassert litt rart. Har du store hender, blir utløseren litt feilplassert. Mulitfunksjonshjulet står for langt ned, start-/stopp-knappen for video skulle vært lenger opp eller til venstre, og de best plasserte knappene er de du bruker minst.

Unntakene er de tre knappene som ligger på objektivet. Disse er hendig plassert, og knappene styrer funksjoner du ofte ønsker å bruke.

Zoombryteren ligger rundt utløseren, som er en løsning vi liker. Du kan også velge å bruke ringen på objektivet, så her kan du velge selv. Dersom du bruker manuell fokus, og ønsker å bruke ringen rundt objektivet til dette, så vær oppmerksom på at det er forsinkelse på fokusen, så når du slutter å vri på ringen, fortsetter kameraet å stille fokus en liten stund etterpå. Du kan stille både fokus og zoom i veldig små trinn når du bruker denne ringen. Men det gjør også at du må skru veldig langt når du skal fra den ene enden til den andre.

For å se på bildene du har tatt, er det en grønn knapp for bildevisning på baksiden av kameraet. Når du er ferdig med å se på bilder, eller hvis det plutselig dukker opp et flyktig motiv, hjelper det ikke å trykke ned utløseren. Du må trykke på den røde knappen ved siden av bildevisningsknappen for å gå tilbake til opptaksmodus. Unødig tungvint, og noe som kan koste deg blinkskudd hvis du er uheldig.

Av/på-knappen er senket ned for å unngå at du trykker på den ved en feil. Men det hjelper lite når du kan trykke på den røde knappen for opptaksmodus, eller den grønne for visningsmodus for å slå på kameraet. Disse er ikke senket.

Menyene er litt rotete, og det er en del funksjoner som er plassert litt ulogisk. Heldigvis er mange funksjoner tilgjengelige uten å måtte gå inn i menyen. Dette skyldes ikke minst alle innstillingene som vises på skjermen til enhver tid, og som du kan bla deg gjennom og endre på. Det er en smart løsning som gir god oversikt. Dessverre er multifunksjonshjulet du styrer dette med litt dårlig designet, noe som gjør det litt mindre hendig enn det kunne vært.

Vi synes kameraet fortsatt har en del å hente på brukervennlighet. Vi får håpe Casio leser denne testen, så de kan rette opp noe av dette til neste modell.

På neste side tar vi en kikk på bildekvaliteten.

Først ser vi på hovedkortet. Her er et utsnitt fra midten av bildet fra en rekke kameraer. Bildene fra EX-F1 er tatt i RAW (DNG), som gir det beste resultatet. JPG-bildene ville vært noe mindre skarpe.

Normalt gjør vi det ikke men bildene fra kameraet var så bløte i fokusen, rett ut av kameraet, at vi denne gangen har kjørt en unsharpmask på bildet som gjengis her.

Siden Casio har 6 megapiksler på sin modell, mens de andre har 8 eller flere, blir ikke sammenlikningen helt rettferdig. Til gjengjeld har Casio RAW, og deter det ikke mange av de andre som har. Casio klarer seg overraskende bra på detaljgjengivelsen. Det ser fortsatt litt bløtere ut enn mange av de andre, men mengden detaljer du kan lese ut av bildet er ikke så langt bak kameraer som Canon S5 IS og Sony H7.

Ser vi på hjørnet av hovedkortet, er det bare Panasonic som tydelig er bedre. Noen av de andre er sammenliknbare, mens de fleste er dårligere.

Skarphet kan man i realiteten dele opp i to ulike karakteristika som er nært beslektet: Detaljgjengivelse og kantgjengivelse. For å måle førstnevnte bruker vi MTF50(corr), der tallet angir antall linjer per bildehøyde, angitt som LW/PH, for at det skal være sammenlignbart på tvers av bildestørrelser.

MTF-tallet angir altså linjer per bildehøyde, og dermed også hvor stort det er mulig å skrive ut et bilde med en viss kvalitet på detaljene. I utskriften er 80 linjer per tomme definert som bra men litt soft ved nøye undersøkelse, 110 linjer per tomme er svært bra, og 150 er sylskarpt på grensen av de fleste fotoskriveres evne til å gjengi detaljer. For våre tester har vi valgt å holde oss til 100 linjer per tomme, en kvalitet som er bedre enn de fleste evner å skille fra noe bedre, og heller snakke om største mulige utskrift i den kvaliteten.

Kvalitetsskalaen for kompaktkameraer blir altså slik:

EX-F1 målte vi til en MTF50 (corr) på 1613, noe som skulle tilsi at et bilde fra dette kameraet fint kan skrives ut i A2-format i vår valgte kvalitet. Dette er svært bra, er faktisk bare overgått av Fuji F31fd, som er det eneste andre kameraet med 6 megapiksler i denne sammenlikningen. Alle kameraer har høyere oppløsning og lavere verdier for MTF50. Dette styrker vår påstand om at oppløsning ikke er noe godt mål for bildekvalitet.

For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.

Stemmer så tallene overens med hva vi faktisk kan se på testbildene? Nedenfor kan du se utsnitt(100%) av linjediagrammet på vår testplansje, fotografert med ulike kameraer. Før musen over for å forstørre bildet til 200%.

Ser vi nøye etter, så ser vi at alt er flott til ca 19. Der dukker moiré opp. Moiréen er et resultat av signalbehandlingen, og slår særlig inn på denne litt spesielle typen motiver, men kan også forekomme ved andre mønstre som kan forekomme litt mer naturlig.

Dette resultatet er ikke dårlig. Til å ha 6 megapiksler er det faktisk svært bra - Like bra som Olympus SP-560UZ som har 8 megapiksler.

Når oppløsningen øker og sensoren forblir samme størrelse som før, minker nødvendigvis størrelsen på hver enkelt piksel. Det finnes småtriks man kan ty til, men i det store og hele er dette regelen, og en naturlig konsekvens av dette er en økning av bildestøy i mørke områder og ved høye ISO-verdier. Færre fotoner treffer hver pikselsensor, og skal man forsterke signalet disse gir, vil man nødvendigvis også forsterke støyen i det signalet. Slik er det, ganske enkelt, men Sony har tatt konsekvensen av dette og utviklet en ny og interessant teknologi som implementerer en totrinns "rensking" av signalet - en gang før det analoge signalet blir digitalisert, og en gang etterpå. Lovende teknologi, men hvordan ser resultatet ut i praksis?

Ser vi på ISO 1600, blir bildet litt dårligere for alle kameraene. Men er er nesten alle på nivå med eller under Casio EX-F1. Unntaket er Fujifilm F40fd som briljerer her. Men vi er overrasket over at Casio har så mye dealjer igjen på denne ISO-verdien.

Nå er dette et svært kunstig motiv, så det kan være at resultatene blir annerledes i den virkelige verden. La oss derfor se på et litt mer realistisk motiv på ISO 1600.

Her ser du at det har forsvunnet mye detaljer hele veien. ISO 1600 på disse kameraene kan brukes hvis du skal publisere på nett, og forminske bildet. Ellers ville jeg holdt meg unna. Bildet fra EX-F1 er ikke verre enn fra de andre kameraene, igjen med unntak av Fujifilm F40fd som utmeker seg. Flere av disse kameraene har høyere ISO-verdier, mens EX-F1 stopper på 1600. Vi tror det er fornuftig. De høyere verdiene er sjelden eller aldri brukbare.

Vi har tidligere ikke vært spesielt imponert over bildekvaliteten på Casio-kameraer. Desto hyggeligere er det å se at de kan når de vil, og at de har villet denne gangen.

Nedenfor tar vi en kikk på rådhuset, øvre venstre hjørne. Bildene nedenfor er tatt på samme tid, og er derfor sammenliknbare.

Vi ser at bildet fra EX-F1 har omtrent den samme, eller litt bedre detaljering enn Fujifilm S100fs, men dårligere enn Sony H50. Her skal det sies at det er en vesentlig prisforskjell mellom Casio-kameraet og Fujifilm-kameraet, og det ikke er annet å forvente enn at Casio gjør det noe bedre.

Ultrazoomer er komplisert å lage, og resultatet er ofte ganske mye kromatisk feilbrytning. Det ser vi også på Casio denne gangen. Utsnittet til høyre er riktignok valgt for å framprovosere denne effekten, men den er tydeligere her enn på mange andre kameraer. Her er det grønn kant på høyre side av lykta og høyre side av vegge, og magenta på venstre side av lykta.

Bildet er forstørret til 200% for å tydeliggjøre effekten.

Målinger vi har gjort bekrefter dette resultatet.

Hvitbalanse og eksponering

Automatisk hvitbalanse treffer svært godt, bedre enn gjennomsnittet. På figuren nedenfor er det en grafisk framstilling av fargene du får. Firkanten representerer korrekt farge, mens ringen indikerer den fargen bildet faktisk har. Bildet er tatt med maksimalt vanskelig lys - en kombinasjon av halogenlamper, vanlig lysrør og dagslyslamper. Den gode hvitbalansen holder seg gjennom alle ISO-verdier, så du får fortsatt ganske gode farger på de høyeste verdiene.

Eksponering er relativt konservativ. Den unngår å overeksponere deler av bildet, som ofte medfører at mye av bildet kan se litt grått ut. I mange tilfeller vil kameraet ha godt av litt overeksponering. På den annen side, har vi sett lyse motiver der de lyseste områdene blir utbrente, så hvis du setter på litt overeksponering, pass på å slå en av ved slike motiver.

Alt i alt er vi positivt overrasket over bildekvaliteten til dette kameraet. Det er ting å sette fingeren på, men ingenting som er graverende nok til å skremme oss.

På neste side finner du konklusjonen vår.

Grei byggekvalitet. Litt stort grep for de med små hender. Solide luker og skikkelig stativfeste. Litt merkelig plassering av knappene.

12x optisk zoom med høy lysstyrke. Egen zoom-/fokusring rundt objektivet. Stikker litt langt ut fra kameraet, men endrer ikke lengde når du zoomer.

2,5 tommers LCD-skjerm som ikke kan vris. Oppløsningen på informasjonsmengden på skjemen er god. Dårlig refleksbehandling. Søkeren er litt liten, og slipper inn strølys.

Høy batterikapasitet fra et stort batteri. Det følger med batterilader.

Dette kameraet har omtrent alt du trenger. Særlig setter vi pris på RAW + JPG-mulighet og blitssko, som viser at Casio satser på entusiastene. Vi måtte lete for å finne funksjoner vi kunne ønsket oss, som ikke var der.

Svært rask autofokus på vidvinkel. Bra også på tele. Vi hadde ingen problemer med presisjonen.

Svært raskt på alle områder unntatt oppstart. Seriebildefunksjonen blåser alle konkurrenter ned i støvet. De andre områdene var også meget bra.

Dårlig designet brukergrensesnitt. Rotete menyer og mange knapper var plassert litt rart. Det er lett å gå seg bort.

Casio overrasker denne gangen med høy bildekvalitet. Detaljgengivelsen er utmerket. Støynivået er omtrent som hos konkurrentene. Hvitbalansen akkurat der den skal være. Eksponeringen er litt konservativ, og det er mye kromatisk feilbrytning.

Casio EX-F1 er et utrolig spennende kamera hvis du er interessert i å eksperimentere med høyhastighetsvideo. Det er også veldig nyttig hvis du skal fotografere, og er avhengig av å få tatt bilde i nøyaktig rett øyeblikk.

I tillegg til disse spesialfunksjonene, er det et helt fint ultrazoomkamera, som stort sett gjør det ultrazoomkameraer skal gjøre.

Med unntak av brukervennligheten og betjeningen, har vi ingen store ting å utsette på det. Det måtte i så fall være prisen. I skrivende stund koster det fra ca 6200 kroner. Det er med andre ord det dyreste ultrazoomkameraet på markedet, og koster mer enn svært anstendige speilreflekskameraer. Det betyr at dette er et nisjeprodukt, som er for den gruppen som trenger videoopptak i høy hastighet, rask seriebildefunksjon, eller som har mye penger og tror at dette kan være nyttig.

Vi gir kameraet vår anbefaling for godt gjennomført første forsøk, masse spennende løsninger, samt nyvinning og dristighet i et ellers stagnert marked.

Les også

Gratis fjernstyring av Casio EX-F1

Casio EX-F1 får ny funksjon

Sony med baklengs CMOS-brikke