Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestNikon D800

Et drømmekamera

Men helt perfekt er Nikon D800 ikke

Nikon

Fysisk

Det er ikke ofte så spennende kameraer som D800 melder sin ankomst, selv ikke i en redaksjon som Akams, hvor det i utgangspunktet er temmelig tett av avansert fotoutstyr. Når både Canon og Nikon kommer med nye semiproffmodeller med kun ukers mellomrom, er det duket for en spennende duell. Vi har allerede tittet på 5D Mark III og erklært det godt, men D800 har latt vente på seg, delvis av kapasitetshensyn for Akam, og delvis på grunn av Nikons leveringsproblemer.

Det mest iøynefallende med D800 er uten tvil den ekstreme oppløsningen som faktisk er den tredoble av kameraets forgjenger. Slikt ser man ikke hver dag, for å si det mildt, så hva slags kamera ender man da opp med?

Vi testet Nikon D800 med firmware A1.00, B1.00 og L1.04.
Alle vurderinger av bildekvalitet er basert på bilder tatt med Nikon AF-S Nikkor 85 mm f/1.4G. To eksemplarer av objektivet ble testet, men vi så ingen vesentlige forskjeller i bildekvaliteten fra dem.

Aller først, noen spesifikasjoner:

Nikon D800 Canon EOS 5D Mark III Canon EOS 5D Mark II Sony SLT A-77
Oppløsning36,3 megapiksler22,3 megapiksler21 megapiksler24 megapiksler
BrikketypeCMOSCMOSCMOSCMOS
Brikke- størrelseFullformatFullformatFullformatAPS-C
Cropfaktor1x1x1x1.5x
Lukkervarighet200 000 eksponeringer150 000 eksponeringer150 000 eksponeringer150 000 eksponeringer
SøkerPentaprisme 100% dekningPentaprisme 100% dekningPentaprisme 98% dekningElektronisk 100% dekning
Batterikapasitet900 bilder950 bilder850 bilder470 bilder
Bilder per sekund463,912
Pris per 25/7 2012ca kr 21 000,-ca kr 26 000,-ca kr 13 000,-ca kr 8500,-

Sjekk flere spesifikasjoner på Nikon D800 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

Nikon D800 er ingen småttunge av et kamera, men selv om det som diagrammet nedenfor viser faktisk er en smule tyngre enn Canon EOS 5D Mark III, oppleves det i praksis som bittelitt mindre. Vektmessig er det også betydelig slanket siden sin aldrende forgjenger D700, som veide nesten 100 gram mer enn D800. Noen få gram her og der merker man ikke noe særlig til, men tett oppunder 10% av kameraets totalvekt begynner så avgjort å monne.

Kamerahuset er temmelig solid konstruert, med lettmetallchassis og pakninger på alle kanter, så det er ganske tydelig at dette er et relativt påkostet kamera. De fleste luker og deksler er vi også parat til å godkjenne, med ett unntak. Nei, det er ikke batteriluken vi snakker om denne gangen - den har tross alt fått nytt hengselsystem og Nikon har tatt vårt råd om å innføre batterikrok - men derimot dataovergangen på kameraets underside som benyttes når man bruker vertikalgrepet. Den er kun beskyttet av en løs gummipropp som ikke er festet til kameraet. Den tetter nok godt nok, når den er der, men dette er typisk ting som mindre strukturerte fotografer mister etter en uke.

Man trenger ikke ha D800 lenge i neven før man innser at dette er noe Nikon har jobbet med - og fått til. Ingen ting knirker, ingen ting slarker, og alt sitter som det skal. Byggekvaliteten er til de grader tillitsvekkende, i det store og hele, og vi har alt i alt lite å utsette på kameraets fysiske fremtoning, med unntak av småtteriet vi nevnte ovenfor.

Skjerm

Tilbake til toppen

Skjermen på D800 er god, men langt fra revolusjonerende. 3,2" er en liten tanke større enn det som er vanlig, men oppløsningen på 921 000 bildepunkter er etterhvert blitt ganske vanlig. Likevel, det er nok til å gjøre jobben, og gjøre den godt.

Det har vært litt snakk på Internet om at D800 kan ha et svakt grønnstikk på skjermen, men dette så vi på vårt testeksemplar ingen tegn til. Vi la merke til at fargene generelt var en tanke blasse slik de ble vist på skjermen, men dette var noe vi så ene og alene fordi vi lette etter det.

Lysstyrken på skjermen kan stilles inn etter eget ønske, eller settes til auto. Ved manuell innstilling har man 11 trinn å velge mellom, fra -5 til +5, via 0. På auto syntes vi kanskje at skjermen ble noe mørkere enn vi helst skulle ønske, men siden man alltids har muligheten til å endre innstillingen selv, er ikke dette så fryktelig farlig, synes vi.

I følge Nikon skal skjermen på D800 være bedre i sterkt lys enn andre, fordi hulrommet mellom beskyttelsesglasset og selve panelet nå er fylt med en spesiell optisk harpiks i stedet for luft, som er vanlig. Dette skal gi bedre refleksegenskaper, heter det seg, men det er ikke noe vi har sett veldig nøye på i vår test.

Søker

Tilbake til toppen

Søkeren på D800 er stor og lys og rett og slett herlig i bruk. Den er ikke fullt så stor som på Canon 5D Mark III, men forskjellen er så liten at den ikke er merkbar i praksis. D800s søker er også bittelitt større enn den i D700, men også dette er en forbedring som knapt er merkbar.

Nedenfor kan du se en sammenligning av opplevd søkerstørrelse for en del kameraer. 100% vil her tilsvare et fullformatkamera med 100% dekning og 1.0x søkerforstørrelse.

Søkeren i D800 har i følge Nikon "nesten 100% dekning", men de spesiefiserer ikke hvor nært 100% "nesten" er. Er dekningen faktisk 100%, eller så nært at forskjellen ikke er merkbar, er dette noe som er praktisk for fotografer som aktivt komponerer etter bildekantene. Informasjonsvisningen i søkeren er god, og dekker ikke det synlige bildet på noe vis. Nedenfor ser du en illustrasjon av søkerens informasjonsvisning, men det er verdt å ta med i betraktningen at en god del av dette er ting som kan fjernes eller legges til etter eget ønske, gjennom kameraets ulike innstillingsmuligheter.

Som kjent kan D800 også benytte seg av DX-optikk med cropfaktor 1.5x, selv om det i utgangspunktet er et FX-kamera, også kjent som fullformat. Dette vil si at D800 også kan bruke optikk tiltenkt kameraer med mindre bildebrikke, og setter du et slikt objektiv på D800 vil søkerbildet automatisk maskeres slik at du ser hva det er som faktisk lagres.

Alt i alt har Nikon gjort det meste riktig med D800 rent fysisk, og vi måtte lete hardt for å finne det småplukket vi har påpekt her. Dette lover svært godt, dersom kameraet er like bra i praktisk bruk. Dette ser vi mer på på neste side.

annonse

Praktisk bruk

Et kamera du aldri bruker eller gidder å ta med deg ut døren, er ingen ting verdt, samme hvor godt det er rent teknisk. Heldigvis er dette langt fra noe problem med D800. Nå er kanskje Akam-redaksjonen mer teknisk opptatt enn de fleste, men faktum er at alle som fikk ta D800 med seg hjem en helg kom tilbake med stjerner i øynene, fornyet fotointeresse, og en merkbar misnøye med å legge kameraet fra seg på redaktørens pult. Det er selvsagt langt fra sikkert at dette er en universell effekt, men i alle fall her på huset fikk D800 oss til å få lyst til å gå ut og fotografere.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Betjeningen på D800 er gjennomgående veldig bra. Ikke overraskende for et kamera i denne klassen er det for det meste grundig gjennomtenkt og veldesignet. Det meste av knapper og brytere er velvalgte, både med hensyn til hva som har fått dedikerte ytre kontroller og hva som gjøres i menyene, samt hvordan det hele er implementert fra et ergonomisk ståsted.

Det meste ligger logisk plassert og slik at man i minst mulig grad skal måtte fjerne øyet fra søkeren for å gjøre endringer i oppsett og innstillinger. I tillegg kan man egendefinere det aller meste, så passer ikke standardoppsettet deg og dine preferanser kan du med stor grad av frihet endre hva som gjøres med hvilken knapp, og i noen tilfeller også hvordan.

Dreiebryteren rundt utløserknappen er vi spesielt glade i, og det samme gjelder muligheten til å låse fireveisbryteren på baksiden med en dreiebryter som gjør det kjapt og enkelt å låste eller låse opp, samtidig som den ikke er lett å filke med utilsiktet.

Nikons tradisjonelle måte å formatere minnekort på, ved å holde nede to knapper samtidig en stund, for så å bekrefte ved å trykke en gang til, er også praktisk uten å være spesielt farlig. Da er det litt verre med at knappen for å bekrefte sletting er nettopp sletteknappen. Det gjør det enkelt og greit å slette bilder på en rask måte, men det er også forholdvis risikofylt.

Et par andre ikke helt optimale aspekter ved betjeningen fant vi også. Å trykke inn knappen i midten av fokusvelgeren for å velge mellom AF-S, AF-C og MF er litt fiklete (heldigvis kan man som oftest sette MF på objektivet), og i tillegg er det til tider litt for enkelt å komme borti Fn-knappen på forsiden.

At Nikon har lagt selvutløseren til samme dreiebryter som speillåsen er på, slik at de ikke kan brukes sammen, er noe vi har påpekt før uten å se noen forbedring i. Dessverre.

Det verste er dog at bryteren for å velge lysmålesystem sitter svært hardt og er nærmest umulig å dreie med tommelen, selv om selve plasseringen skulle tilsi at nettopp det var tanken bak. Det er nesten garantert at du også kommer borti AF-ON-knappen om du prøver, for øvrig. Skal man endre valg av lysmålersystem må man nesten alltid endre grep og ta andre hånden i bruk. Selv da er det kinkig, på grunn av at søkeren og andre knapper stikker ut fra kamerahuset i området rundt, og kommer i veien. Med kalde fingre eller litt solkrem eller annet glatt stoff på fingertuppene er det praktisk talt umulig å få grep om bryteren, som i tillegg har en god del dreiemotstand. Dette er et potensielt alvorlig problem for en del brukere, og her burde Nikon ha funnet en mulighet til å velge lysmålesystem på annet vis - for eksempel ved å holde nede en knapp mens man dreier på et kommandohjul. Heldigvis har man muligheten til å sette AE-L/AF-L til å skifte til en av de tre lysmålemetodene mens knappen holdes inne. Dette er en fin funksjon som vi setter pris på i seg selv, men ingen fullgod erstatningn for en kinkig bryter som dette.

D800 ligger godt i vårt grep - faktisk litt bedre enn Canon EOS 5D Mark III - men det er selvsagt avhengig av hvor store hender man har og hvordan man fortetrekker å holde kameraet. Vi vurderer det likevel dithen at Nikon har gjort en god jobb med utformingen av grepet og kamerahuset for øvrig. Vi har ikke prøvd D800 med vertiklagrepet påmontert, men vi registrerer at vi får god plass til alle fingrene selv uten dette.

D800 er en fotografs arbeidsverktøy og konstruert deretter. Dette er ikke designet eller bygget for å tekkes nybegynnere eller uerfarne brukere, med de både positive og negative sider det måtte innebære for hver enkelt. Alt i alt er D800 imponerende bra både ergonomisk og betjeningsmessig, men helt perfekt er det dessverre ikke.

Fokus

Tilbake til toppen

Nikon D800 har en avansert autofokusmodul med totalt 51 målefelter, men ved å koble denne til lysmålermodulen har Nikon fått til en del kule triks.

D800 har samme lysmåler som storebroren D4, med hele 91000 målepunkter. Nærmest et lite lavoppløst kamera i seg selv, altså, og dette kan utnyttes. Det begge kameraene nemlig kan gjøre, er å gjenkjenne hva slags motiv man tar bilde av, vurdere farger og lys, og eksponere deretter. Oppløsningen er faktisk god nok til at kameraet kan gjenkjenne et ansikt i motivet, og prioritere ansiktet over resten av motivet, slik at ansiktet både får fokus og blir riktig eksponert.

I tillegg kan dette samarbeidet mellom modulene utnyttes til å gi mer nøyaktig følgefokus, som nå i følge Nikon skal være i stand til å følge mindre motiver enn tidligere.

Av de 51 fokusfeltene som du ser på diagrammet nedenfor er samtlige sensitive ned til -2 EV, og det er 15 av dem som er av kryss-typen. Disse vil fungere på objektiver som har største blender på f/5.6 eller bedre. 11 av dem vil fungere med f/8 som største blender, og det sentrale fokuspunktet vil også ha kryss-funksjonalitet på denne blenderen.

I praksis var vi svært fornøyd med D800s autofokusmodul. Rent subjektivt opplevde vi den som ikke fullt så responsiv som den i Canon EOS 5D Mark III, men forskjellen var ikke stor. Til gjengjeld leder D800 på konkurrenten med autofokus på f/8, noe 5D Mark III ikke har.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Vi testet opptakstempoet med D800 med to ulike minnekort, siden kameraet er utstyrt med to ulike minnekortplasser. I CF-porten hadde vi et Lexar CompactFlash Professional 1000x 16GB som altså er et UDMA7-kort, og i SD-porten brukte vi UHS-I-kortet SanDisk Extreme Pro SDHC UHS-I 8 GB 95 MB/s.

I praksis var det imidlertid liten forskjell mellom disse to kortene.

I JPG fikk vi D800 til å ta de spesifiserte 4 bildene per sekund, og uansett minnekort gikk bufferen full i det femte sekundet, og måtte da begynne å skrive til minnekortet, med den følge at opptakstempoet sank betrektelig, ned til litt over 1 bilde per sekund. Som diagrammet viser klarte D800 24 JPG-bilder på 10 sekunder, og av disse var det 18 som ble tatt i de første fem sekundene.

Med lossless-komprimerte 14-bits RAW-filer (innstillingene vi vil anbefale) var bildet mye det samme, og D800 klarte her fullt tempo på 4 bilder per sekund i ca tre og et halvt sekund før bufferen gikk full og tempoet sank. På 10 sekunder klarte D800 20 bilder, hvorav 15 på de første 4 sekundene.

Vi testet også RAW+JPG med samme innstillinger for øvrig, og lagring av RAW til CF-kortet og JPG-filene til SD-kortet. Med disse innstillingene endte D800 opp på 17 bilder på 10 sekunder, 14 av dem på de første 4 sekundene, og dette var faktisk ikke langt unna de samme resultatene som RAW+JPG ga uansett hvordan filene ble lagret. Valgte vi å lagre begge filer til begge minnekort gikk det litt tregere etter at bufferen ble full, men opp til det punktet var resultatene omtrent som før.

Turbo
I utgangspunktet tar D800 som nevnt maksimalt 4 bilder per sekund, men er det for treigt for deg kan du sparke hastigheten opp i 50% mer, bare ved å bruke et annet batteri enn EN-EL15 og sette kameraet i DX-modus. Oppløsningen går da ned til drøye 15 megapiksler, men de fleste av oss lever godt med det i dag. Du vil også få en tele-effekt som følge av denne beskjæringen, akkurat som når du bruker et kamera med 1.5x cropfaktor. Dette fikk vi imidlertid ikke testet, da vi ikke hadde tilgang til vertikalgrepet eller andre batterier i testperioden.

Menyer

Tilbake til toppen

Menysystemet på D800 burde være lett gjenkjennelig for alle som har brukt et Nikon-speilrefleks før, men kan nok til å begynne med være en smule forvirrende for andre. Det er en vanesak, og kjøper du D800 er sjansene gode for at det er for å ha det som primærkamera og faktisk bruke litt tid med det. Dermed er det sannsynlig at du relativt raskt blir vant til Nikons tidvis sære måte å gjøre ting på.

Menyene er for det meste logisk lagt opp og fungerer greit, uten å være revolusjonerende på noen måte. Det er tross alt bare SÅ mange måter man kan lage et menysystem på. Det er imidlertid èn utvikling på denne fronten fra de senere år som Nikon ikke later til å ha fått med seg: Ensiders menyer.

For å forklare nærmere: En del av de ulike menyene på D800 er lengre enn skjermen er høy, så de fortsetter ut av skjermen i topp og/eller bunn, så for å få se alt må man skrolle oppover eller nedover, og man får ikke se hele menyen uten å gjøre dette. Andre produsenter har løst dette ved å ha undermenyer i hver kategori, som man så kan veksle mellom på en enkel måte. Dette synes vi Nikon hadde tjent på å gjøre også, spesielt på et så avansert kamera som D800.

Menyene er fulle av ulike innstillingsmuligheter og funksjoner, og det er lett å miste tråden litt dersom man leter etter noe i menyene. Det hjelper selvsagt at man som med f.eks dens nærmeste konkurrent Canon EOS 5D Mark III kan definere din egen meny, men det er langt fra noen fullgod løsning på akkurat dette problemet. Heldigvis hjelper det litt at man har ikonrekken på venstre side og skrollbaren på høyre side som henholdsvis viser hvilken kategori man er i, og hvor langt nedover listen man har rullet.

En annen kjekk detalj vi merker oss er muligheten til å definere at en knapp skal gi deg direkte tilgang til øverste alternativ i din egendefinerte meny. Et fint trekk av Nikon som ikke kan ha kostet all verdens av programmeringsressurser, men som tilfører kameraet en stor grad av fleksibilitet.

Batteri

Tilbake til toppen

D800 bruker Nikons EN-EL15-batteri, og klarer med det som diagrammet nedenfor viser 900 bilder per lading, etter CIPA-standarden. Sammenligningen er imidlertid ikke helt fair, siden denne standarden dikterer at 50% av bildene skal tas med blits dersom kameraet her det. Canon-kameraene i diagrammet har ikke dette, og slipper dermed mye billigere unna denne testen. I praksis vil du få betydelig flere bilder ut av D800 per batterilading, dersom du ikke bruker blitsen, enn du vil fra et 5D Mark II eller III.

EN-EL15 er det samme batteriet som Nikon D7000 og Nikon 1 V1 benytter, og som Nikon hadde problemer med tidligere i vår. Problemene er imidlertid løst nå, og at D800 benytter nettopp dette batteriet kan være svært så praktisk for brukere som har D7000 eller V1 som reservekamera. Da har man ikke bare muligheten til å spare penger og plass i fotobagen på ekstrabatterier, men man har også automatisk minst ett ekstrabatteri og en ekstra lader uten at det koster mer ekstra enn det man allerede har lagt ut for backupkamera.

Nikon D800 kan som nevnt også benytte samme batteri som Nikon D4, nærmere bestemt EN-EL18, men kun dersom man også benytter vertikalgrepet MB-D12 og et ekstra batterideksel spesielt tilpasset begge deler (BL-5). Denne kombinasjonen skal etter sigende være god for ca 1400 bilder per lading, etter CIPA-standarden.

Med vertikalgrepet kan man også benytte åtte stk AA-batterier dersom man skulle ha behov for det, og da skal D800 visstnok kunne ta noe rundt 1000 bilder per batterisett, også dette målt etter CIPAs spesifikasjoner.

Funksjoner

Tilbake til toppen

Om det er "funksjoner" eller ikke kan vel diskuteres, men aspekter ved D800 som gir interessante muligheter er det uansett, så vi tar det med her: Selv om Nikon D800 er langt fra det raskeste på markedet når det gjelder opptakstempo, så stiller det temmelig sterkt når det gjelder å motta og sende fra seg data. CF-kortplassen støtter UDMA 7, akkurat som konkurrenten 5D Mark III gjør, men i motsetning til Canons kamera støtter D800s SD-plass UHS-I. I tillegg har D800 støtte for overføring ved hjelp av USB3, som er betydelig raskere enn den eldre USB2-standarden. Til gjengjeld er pluggen noe større og mer fiklete, samt kabelen en del stivere og vanskelig å ha med å gjøre.

D800 kan også ta opp HDR-bilder i kameraet, men i motsetning til på 5D Mark III kun basert på to eksponeringer. Uansett vil vi ikke anbefale at denne funksjonen brukes i utrengsmål, da resultatet som oftest vil bli betydelig bedre om det gjøres i etterbehandlingen. Det samme gjelder i og for seg muligheten for å ta multieksponeringer, men denne synes noe bedre implementert, siden man blant annet kan velge å basere det ferdige resultatet på fra 2 til 10 bilder.

Som ethvert fotografverktøy med respekt for seg selv har D800 en innebygget orienteringssensor eller flere, og som er blitt temmelig vanlig nå kan disse benyttes til en funksjon som viser en kunstig horisont på kameraets skjerm. Tilsvarende informasjon kan også vises i kameraets søker, men da i form av en søyle til høyre og en rad under søkerbildet.

Lukkeren i D800 er av det avanserte slaget, og holder øye med hver eneste eksponering den gjør. Om tiden lukkeren faktisk er åpen varierer i forhold til hva den var innstilt på, vil den oppdage det, og justere seg selv for å kompensere, slik at eksponeringstiden blir riktig. Det høres fancy og nymotens ut, men faktisk er dette noe Nikons beste speilreflekskameraer har hatt helt siden F5, som kom i 1996.

Å få et kamera til å automatisk ta bilder med et visst mellomrom krever i de fleste tilfeller ekstrautstyr, eller mer fikling med kameraets programvare enn det som godt er, og da er det i tillegg opp til deg selv å sette sammen bildene til et filmklipp og lage en såkalt timelapse-video av dem. Det trenger du ikke stresse med i D800. Ikke bare er intervall-fuksjonen innebygget, men kameraet kan også sette sammen bildene til film for deg, og lagre filmklippet på minnekortet. Enkelt og greit, men dette sliter en del på lukkeren. Et timelapse-klipp på 20 minutter vil, gitt 24 bilder per sekund, bestå av 28 800 enkelteksponeringer. Syv slike filmer, og du er allerede over lukkerens forventede levetid på 200 000 eksponeringer.

Selv om Nikon D800 som du ser har sin samling fancy funksjoner, så er det et blodseriøst fotografverktøy, først og fremst. Det meste av innstillinger er nettopp det - innstillinger. Dette skal hjelpe deg med å få det resultatet du ønsker å få, men dette er i liten grad et kamera som gjør jobben for deg.

Video

Tilbake til toppen

Vi er av ressurshensyn dessverre ikke i stand til å teste videoopptak på en vitenskaplig og empirisk riktig måte, men det er samtidig liten tvil om at dette er et aspekt ved de fleste nyere systemkameraer som kan være viktig for mange brukere. En gjennomgang av muligheter og nyheter i kameraet er derfor på sin plass.

De fleste produsenter ble nok tatt litt på senga over hvor populært det skulle bli med videoopptak på speilrefleks, og selv om Nikon var først ute med dette med D90, som hadde en ganske primitiv videofunksjon begrenset til 720p, tok det dem lang tid å komme med noe med FullHD. Det er imidlertid en stund siden nå, og D800 er ikke ubetydelig modnet i forhold til D90 når det gjelder video.

D800 har faktisk praktisk talt samme videomuligheter som D4, med ett enkelt unntak: D800 har ikke "native" videoopptak i FullHD, som D4 har. Dette vil si at kameraet beskjærer ned til FullHD-størrelse, det vil si 1920 x 1080 piksler, og benytter dem til å gjøre videoopptak med. Det betyr at man får svært god kvalitet på opptaket, i tillegg til en teleeffekt som oppstår som en følge av denne beskjæringen. Det sier seg selv at å gjøre dette på en bildebrikke på 36 megapiksler vil gi et for lite felt i midten til å være av noen praktisk verdi, og derfor har ikke D800 denne muligheten. Bortsett fra det kan D800 tilby det samme som D4 på videofronten.

D800 kan imidlertid også det beskjære videoopptaket, i to ulike størrelser på brikken, tilsvarende DX og FX. Det vil si, ikke samme DX og FX som på stillbilder, for video-beskjæringen vi uansett være i 16:9, som illustrasjonen ovenfor viser. I det FX-baserte filmformatet er bredden på bildet ca 91% av bredden i det FX-baserte stillbildeformatet, i følge Nikon. Hvilket format du bruker vil avhenge av hvilket objektiv du bruker, og hvilken effekt du ønsker å få.

Både D4 og D800 har mulighet til å dytte ut et "rent" videoopptak via kameraets HDMI-kontakt. Det vil si at selv om videostrømmen er den samme som sendes til kameraets egen skjerm, vil ikke all mulig informasjonsgrafikk følge med, selv om det vises på kameraskjermen. En enkel funksjon, men potensielt svært nyttig for videoentusiastene blant oss.

I brosjyrer om Nikon D800 heter det seg at dette opptaket er ukomprimert, men det stemmer i følge våre kilder ikke. Signalet ER komprimert, men på en måte som er bedre enn vanlig, nemlig 4:2:2.

Når man tar opp video fra D800 via HDMI-kontakten har man også en annen veldig kjekk mulighet, nemlig å finjustere både eksponering og lydnivå under opptaket. Dette vil kun fungere dersom opptaket lagres via HDMI, men man kan da til gjengjeld justere eksponeringen underveis i 1/8 EV trinn, ved hjelp av knappene på kameraets fremside. Tar man opp til minnekortet, kan man justere eksponeringen på samme måte, men kun før opptaket starter. Det samme gjelder lydnivået - både inn og ut, uavhengig av hverandre.

Lagres videoopptaket til et minnekort mens HDMI-signal går til en ekstern monitor, er det verdt å merke seg at monitorsignalet sendes ut i en oppløsning som i følge Nikon er mindre enn 1280 x 720.

Nikon D800 er et svært avansert kamera, og dette gjelder ikke minst videomulighetene, som helt tydelig er et område Nikon satser hardt på. Her er det fullt av mer eller mindre spesielle valg og muligheter, så å gjennomgå dem alle her er det ikke verken tid eller plass til. At D800 dekker de flestes behov - innenfor hva som faktisk er mulig å finne utstyr til i ca samme prisklasse - er imidlertid ganske klart.

annonse

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW

Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på så lav ISO at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen.

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: JPG
  • Muspilen over bildet: RAW

Linjer per bildehøyde
Nedenfor ser du utsnitt fra vårt sinekart. Tallene viser antall hundre linjer per bildehøyde, slik at 20 tilsvarer 2000 linjer per bildehøyde, etc. På grunn av D800s høye oppløsning kommer ikke hele tallet med, så her kommer en liten forklaring: Streken i toppen av bildet viser 2800 linjer per bildehøyde. Deretter er det 3200 og 3600 før 4-tallet helt nederst representerer ISO-12233-plansjens maksimum med 4000 linjer per bildehøyde. Nikon D800s teoretiske maksimum er 4912. Ingen kameraer når sitt teoretiske maksimum, men Nikon D800 trenger ikke nå mer enn 82% av det for å sprenge denne skalaen.

Noe lignende har vi ikke sett siden vi testet Pentax 645D, og tilsvarende bilde fra det kameraet finner du her.

Vurdering av detaljgjengivelse
D800s detaljgjengivelse er noe av det råeste vi noensinne har sett. Ble du overrasket nå? Nei, ikke vi heller, for alt pekte jo i den retningen, men det er uansett hyggelig å se våre forventninger bekreftet. Eller overgått, for ikke i våre villeste fantasier hadde vi forventet å se dette, selv om våre fantasier var forholdvis lite tamme i utgangspunktet.

Spesielt i RAW ser dette ganske enkelt utrolig bra ut, og Nikon viser med dette at det ennå er mye trøkk igjen i fullformatbrikker, selv om oppløsningen er heftig økt sisten sist. JPG ser noe blasst og flatt ut, men dette er nok tilsiktet, for å gi etterbehandlingsentusiastene best mulig utgangspunkt også fra JPG-filene.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksempel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Bildestøy i rødt, grønt og blått

Nedenfor ser du eksempler på bildestøy i rødt, grønt og blått fra Nikon D800s råfiler, på ulike ISO-verdier. Før muspilen over de ulike tallene på toppen for å se bilde fra tilhørende ISO-verdi. Utgangsbildene er fra ISO 6400.


Rødt: 50 / 100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / Hi1 / Hi2


Grønt: 50 / 100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / Hi1 / Hi2


Blått: 50 / 100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / Hi1 / Hi2

Bildestøy: Testutsnitt med detaljer

Nedenfor sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: Testkamera
  • Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 50

- Nikon D800 (JPG)

- Canon EOS 5D Mark III

- Canon EOS 5D Mark II

ISO 100

- Nikon D800 (JPG)

- Canon EOS 5D Mark III

- Canon EOS 5D Mark II

- Pentax 645D

- Sony SLT-A77

ISO 200

- Nikon D800 (JPG)

- Canon EOS 5D Mark III

- Canon EOS 5D Mark II

- Pentax 645D

- Sony SLT-A77

- Leica M9-P

- Fujifilm X-Pro1

ISO 400

- Nikon D800 (JPG)

- Canon EOS 5D Mark III

- Canon EOS 5D Mark II

- Pentax 645D

- Sony SLT-A77

- Leica M9-P

- Fujifilm X-Pro1

ISO 800

- Nikon D800 (JPG)

- Canon EOS 5D Mark III

- Canon EOS 5D Mark II

- Pentax 645D

- Sony SLT-A77

- Leica M9-P

- Fujifilm X-Pro1

ISO 1600

- Nikon D800 (JPG)

- Canon EOS 5D Mark III

- Canon EOS 5D Mark II

- Pentax 645D

- Sony SLT-A77

- Leica M9-P

- Fujifilm X-Pro1

ISO 3200

- Nikon D800 (JPG)

- Canon EOS 5D Mark III

- Canon EOS 5D Mark II

- Sony SLT-A77

- Fujifilm X-Pro1

ISO 6400

- Nikon D800 (JPG)

- Canon EOS 5D Mark III

- Canon EOS 5D Mark II

- Sony SLT-A77

- Fujifilm X-Pro1

ISO 12800

- Nikon D800 (JPG)

- Canon EOS 5D Mark III

- Canon EOS 5D Mark II

- Sony SLT-A77

ISO 25600

- Nikon D800 (JPG)

- Canon EOS 5D Mark III

- Canon EOS 5D Mark II

Vurdering av bildestøy
Bildestøyen fra D800 er faktisk overraskende godt under kontroll, den ekstreme oppløsningen tatt i betraktning. Detaljgjengivelsen er fremragende over hele linja, og støyen begynner ikke å virkelig slippe løs før på de høyeste ISO-verdiene. Det begynner å bruse litt allerede på 800 ISO og derfra stiger det jevnt og trutt, til det ser ganske fælt ut på de ekstreme ISO-verdiene 12800 og 25600, men det er ikke akkurat unormal oppførsel fra et hvilket som helst kamera.

Pentax 645D, for eksempel, må gi slipp på D800s ytelse lenge før, og det er et kamera med mye større brikke og fire ganger prisen.

Det eneste som kan hamle opp med D800 på 3200 ISO og oppover er 5D Mark III. Her er det såpass mye støy at 5D sin lavere oppløsning til tross faktisk ser ut til å ha ørlite mer informasjon i filene enn D800 har - men forskjellen er liten og nesten ikke merkbar i praksis.

På lavere ISO enn 3200 er det D800 som stikker av med en ganske klar seier. Det får svært god uttelling for sin ekstreme oppløsning, og nedskalerer man bildet til 5D Mark IIIs 22 megapiksler får man merkbart bedre bildekvalitet fra D800.

JPG-filene fra D800 er en del for blasse og flate, som nevnt, og etter hvert som vi øker ISO-verdiene blir de mer og mer uklare, på grunn av kameraets støyfjerning. På 3200 ISO og oppover blir det riktig ille, og detaljer glir sammen og viskes ut. På ISO 6400 begynner det også å melde seg fargeflekker som blir temmelig fæle på 12800 og 25600.

Som vanlig vil vi mane til forsiktighet i bruk av de helst ekstreme ISO-verdiene, og dette gjelder også D800. Likevel er bildestøyen overraskende lav på høye verdier, og det mest negative vi kan finne her er at bildestøyen fra D800 begynner å vise seg forholdsvis tidlig. For helt optimal bildekvalitet ville vi holdt oss under 800 ISO, mens vi med 5D kunne gått en del høyere uten å miste for mye i forhold til hav de respektive kameraene kan by på ved lav ISO. Dette skyldes dog like mye at D800 har bedre bildekvalitet i utgangspunktet, og dermed mer å tape, som at 5D er bedre på bildestøy på høy ISO.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
Autohvitbalansen på D800 er gjennomgående god, noe som ikke akkurat er overraskende. Takket være lysmålerens 91 000 punkter er kameraet i stand til å identifisere ulike lyskilder og angi hvitbalansen deretter. Dette kan man også be kameraet ta hensyn til, slik at den varme tonen fra f.eks glødelamper ikke går tapt, men denne funksjonen har vi ikke testet, da det meste i vårt nærmiljø for lengst har gått over til sparepærer eller LED-basert belysning.

Manuell hvitbalanse kan stilles svært nøyektig i kameraet, og kan justeres helt ned til 10 Kelvin i slengen. Skulle man ha behovet kan man også angi manuell hvitbalanse i Mireds.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte, målt fra RAW-filer konvertert i AdobeRGB. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


50 / 100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / Hi1 / Hi2

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)
Gjennomgående presise og bra, men sklir så smått ut etter hvert som ISO øker. Blir aldri riktig ille, men på grunn av bildestøyen må man holde et lite øye med dette på ISO-verdier fra 3200 og oppover.


Hudtoner (1-2)
Bra hudtoner gjennom hele spekteret. Endrer seg ikke vesentlig uansett ISO.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Gjennomgående bra. Ikke veldig presise, men utnytter tilgjengelig fargerom godt.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Disse holder seg noe bedre enn RGB, og er gjennomgående bra. Litt bedre ved lav ISO, men aldri noe problem.

Vurdering av fargegjengivelse
D800 har alt i alt imponerende god fargegjengivelse. I den grad den er upresis er det stort sett for best mulig å utnytte det tilgjengelige fargerommet, og kun i liten grad direkte feil. Høye ISO-verdier har nok støy til at det påvirker fargegjengivelsen noe, men det er sjelden noe problem og for det meste kun på Hi1 og Hi2, altså på de ukalibrerte verdiene.

Positivt er det også at fargene i liten grad endrer karakter når ISO endres. Man kan stole på at D800 gjengir fargene likt, eller nesten likt, uansett hvilken ISO-verdi man velger å bruke.

Dynamikkomfang

Tilbake til toppen

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene. Nedenfor ser du måleplansjen fotografert med Nikon D800 på ulike ISO-verdier.

Vurdering av dynamikkomfang
Når det gjelder dynamikkomfang legger D800 seg omtrent midt i feltet, noe som oppløsningen tatt i betraktning må sies å være temmelig bra. På de helt laveste ISO-verdiene er det faktisk et hakk bedre enn Canon EOS 5D Mark III, men fra 200 og oppover legger det seg temmelig kjapt tett inntil konkurrenten. På høye ISO-verdier, dvs høyere enn 3200, drar 5D Mark III ifra og D800 må gi tapt. Atter en gang skyldes det nok den ekstreme oppløsningen.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Når det gjelder bildekvalitet leverer Nikon D800 bedre på noen aspekter av det enn andre, men for det meste er det mege, meget bra. Dynamikkomfang er OK, fargegjengivelsen er god, og derfra går det bare èn vei og det er oppover. Bildestøyen begynner forholdvis tidlig, men er likevel imponerende godt under kontroll, spesielt når man tar bildebrikkens ekstreme oppløsning med i regningen.

Og det bør man, for her har Nikon virkelig begått en genistrek. Bildebrikken er ikke helt perfekt på alle punkter, men det er skummelt nært, og den detaljgjengivelsen Nikon D800 er i stand til å fremvise er ganske enkelt helt hinsides noe som helst vi har sett før, uansett pris! Dette er helt rått, og spesielt på lave og moderate ISO-verdier er dette kameraets bildekvalitet i en helt annen klasse enn alle sine konkurrenter.

Denne ekstreme bildekvaliteten er imidlertid ikke noe å ta for gitt, bare du kjøper et D800 kamera. Skal du yte dette rettferdighet og få det beste det har å by på i retur skal du også ha noe av det beste som tilbyd av optikk fra den kanten. Det blir dyrt, og det stiller også en del krav til fotografen. Du har blitt advart!

annonse

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

Nikon D700 var et svært godt allround-kamera, mens dets hovedkonkurrent Canon EOS 5D Mark II var mye mer spisset i sin nisje, mot studiobruk og annet som krever høy oppløsning og nøye planlegging. Nå ser Nikon og Canon ut til å ha byttet plass i dette segmentet, for D800 er mer spisset enn D700 var, mens Canons siste kamera i 5D-serien har gått andre veien. Riktignok er D800 et langt bedre kamera på alle måter enn 5D Mark II var og er, men det virker rett og slett som om de to erkekonkurrentene har byttet filosofi. Med hverandre.

Når det er sagt, så er det hevet over enhver tvil at D800 er et svært kapabelt kamera, faktisk noe av det beste vi noensinne har testet. Perfekt er det ikke, og det finnes kameraer som slår det på flere områder, men som en helhet og i sin prisklasse, er det svært lite som kan hamle opp med dette. Men det krever sin fotograf. Dette er ikke et kamera som passer for en nybegynner, uansett hvor ivrig eller stinn i gryn vedkommende er. D800 krever erfaring.

Nikon D800 er kort og godt noe av det beste vi har sett, langt mindre testet. Det er ikke sikkert det passer alle optimalt, og det har sine småfeil, men til syvende og sist er det en helt rå bildekvalitet i en fremragende pakke, og til en god pris. Selv om det finnes bedre valg for enkelte bruksområder er vår anbefaling av D800 soleklar og aldri i tvil. Nikon D800 er på mange måter et drømmekamera. Så hva skal vi nå drømme om?

Valuta for pengene

Nikon D800 er ikke noe billig kamera, men det kan på mange vis konkurrere med Pentax 645D og koster bare en firedel av det, samtidig som D800 også er billigere enn Canons konkurrent 5D Mark III. Denslags blir det salgssuksess av.

Les også: TEST: Canon EOS 5D Mark III - Legenden er tilbake

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som trenger ekstrem detaljgjengivelse.
  • Brukere som har store krav til bildekvalitet.
  • Brukere som har mye penger å bruke på optikk.

Passer ikke for:

  • Brukere som ikke har hatt speilrefleks tidligere.
  • Brukere som har begrenset budsjett.
  • Brukere som har behov for høyt opptakstempo.

Alternativer

Det finnes ikke veldig mange alternativer til et kamera i denne klassen, men vi har funnet frem noen du bør se på før du kjøper Nikon D800:

  • Nikon D800E: Essensielt det samme kameraet som standard D800, men med et annet filter over bildebrikken, som kan gi mer detaljer i bildene med god optikk på sitt beste, men som også gir økt fare for uønskede moiré-mønstre i bildene.
  • Pentax 645D: Billigste alternativ som har tilsvarende oppløsning som D800, og det til mange ganger prisen.
  • Canon EOS 5D Mark III: Canons fremste D800-konkurrent. Ikke i nærheten av den samme oppløsningen, men betydelig raskere opptakstempo. Koster også noen tusen mer enn D800 - og D800E.
  • Canon EOS 5D Mark II: Forgjengeren til 5D Mark III, med nesten like god bildekvalitet men betydelig eldre og følgelig dårligere på det meste annet, spesielt opptakshastighet og autofokus. Prisen er imidlertid under det halve, og trenger man ikke D800s ekstreme oppløsning er dette et sjeldent godt kjøp.
  • Canon EOS-1D X: En slags proffversjon av 5D Mark III. Samme fokussystem, noe lavere oppløsning, men bedre opptakshastighet og videofunksjonalitet, bare for å nevne noe. Koster over det dobbelte av D800 og kan være vanskelig å få fatt i, siden det har vært svært forsinket til marked.
  • Olympus OM-D E-M5: Olympus sitt nye flaggskip som har imponert over hele linjen. Koster under det halve av Nikon D800, og veier tilsvarende lite. Bildekvaliteten er nok ikke i samme klasse, men er likevel god nok til at dette bør vurderes. Fremragende autofokus og byggekvalitet har det også.
  • Sony SLT-A77: Sonys toppmodell kan heller ikke tilby samme bildekvalitet som Nikon D800, men det koster også langt mindre. Tempoet er betydelig høyere enn D800, så er det viktig for deg bør du sjekke ut Sony A77.
annonse
annonse