ABIT KV8-MAX3

Magnus Blaker

Publisert 13. februar 2004

ABIT KV8-MAX3 er et kort noe utenom det vanlige. Vi trenger bare å nevne egenskaper som kryptering av IDE-trafikk, OTES-kjøling av CPU og spenningsregulatorer og "avanserte" overklokkingsmuligheter. I tillegg har ABIT lagt til noen kraftige røde lys for å sprite opp det visuelle til glede for alle "casemoddere".

Etter at AMD flyttet minnekontrolleren over til selve prosessoren, har det i praksis ikke blitt noen forskjell i ytelse på de forskjellige hovedkortene. Av den grunn har vi nå også beveget oss litt bort i fra fokuseringen på ytelse i tester av AMD64-hovedkort. I stedet vil vi fokusere sterkere på tilleggsfunksjoner, layout, BIOS og overklokkingsegenskaper. Dette av den enkle grunn at ytelsesforskjellene mellom kortene i praksis nå kun avgjøres av hvor høyt kortet setter hastigheten på HyperTransport-kanalene som standard. De fleste kan vel være enig i at det å lese 3-4 sider med testresultater med differanser på +/- 0-2% ikke er særlig givende.

Kan KV8-MAX3 leve opp til det gode ryktet som MAX-familien har opparbeidet seg på Socket 478-fronten?

Takk til ABIT som sendte oss kortet til test.

• VIA K8T800 brikkesett
• VIA VT8237 sørside
• HyperTransport
• 3 DIMM-slotter, DDR266/333/DDR400
• Single-channel DDR400
• 5 PCI-slotter
• AGP 8X Pro
• 2 IDE-porter ATA33/66/100/133
• 6 x S-ATA
• 3Com Marvell GigABIT LAN
• 3 x FireWire (2 på egen bracket)
• 6 x USB2
• Realtek ALC658 5.1-kanals lyd
• S/PDIF
• Overklokking med 1 MHz FSB steg
• µGuru-brikke for overklokking og viftestyring
• "OTES" kjøling

Vi begynner med layouten på kortet, og den er mildt sagt av den noe uvanlige typen. Det første man legger merke til er OTES-installasjonen på høyre side av kortet. Dette en kjøleløsning som trekker ut varm luft fra prosessorområdet og strømregulatorene, og blåser denne ut på utsiden av kabinettet.

En kan si mye om ABIT sin OTES-løsning, men undertegnede er ikke særlig begeistret for den. Dette kommer først og fremst av at de små og hissige viftene som benyttes utvikler unødvendig mye støy. ABIT har heldigvis markedets kanskje beste viftestyring på hovedkortene sine, noe som gjør at viftene bare går med høy hastighet når det er nødvendig. Små vifter er likevel en "uting".

Klikk for større bilde

Som en konsekvens av at OTES-viften har blitt plassert bak på kortet, så har man måttet la det gå på bekosting av noe annet. ABIT har rett og slett fjernet både parallell (LPT)- og seriell-porten (COM). Legg merke til at disse portene heller ikke følger med på noen utvidelsesbraketter, slik som vi f.eks. har sett ASUS gjort det. Det betyr at dette kortet ikke kan brukes med printere som ikke har støtte for USB, med mindre man kjøper et separat LPT-PCI-kort.

Det ABIT derimot har fått plass til bak på kortet er to optiske inn/utganger, fire USB2-porter, RJ45 (gigABIT), én stor FireWire-plugg og de normale lydutgangene m/5.1 støtte. For de som hadde håpet på VIAs Vinyl-brikke, må vi dessverre skuffe og informere om at ABIT har valgt Realtek AC'97 i stedet, riktignok den nyeste versjonen (ALC658). Nettverkskontrolleren er av god kvalitet, nemlig en gigABITs-brikke laget av 3Com.

ABIT har også forstått at mange synes det er morsomt med masse lys inne i kabinettet. De har derfor plassert tre svært lite beskjedne lys inne i OTES-systemet. Dette gjør også at viften bak på systemet lyser opp rødt. Selv om det er helt uten nytteverdi, så gjør det i det minste at kortet stikker seg litt ut fra mengden. Undertegnede er i utgangspunktet av den oppfattelse av at en PC verken skal sees eller høres. Når det i de fleste tilfeller er en utopi, så er det like greit å gjøre det beste ut av det.

Klikk for større bilde

Når det gjelder den generelle layouten på hovedkortet, så er det første som slår oss at her er det trangt! OTES-løsningen tar relativt mye plass, og det betyr at det må ha vært en svært vanskelig jobb å lage et godt design på kortet.

Det første man kan bite seg merke i er at IDE-portene på dette kortet er plassert på en ganske normal plass, i motsetning til f.eks. ABIT AN7, der man har vinklet disse 90 grader ut fra kortet. Vi sier som Rema 1000: "Det enkle er ofte det beste."

Når det gjelder floppy-kontakten så mener vi at man har valgt en dårlig plassering, nederst til venstre på kortet. Dette er en plassering som blir helt nederst i kabinettet, og gjør at floppy-kabelen må strekkes over hele kortet.

ATX-kontakten er i kjent ABIT-stil plassert mellom prosessoren og I/O-delen. Her har også ABIT klart å plassere en haug med transistorer, samt nordsiden av brikkesettet med en stor vifte. Her er det rett og slett trangt! Har man litt store fingre kan det bli vanskelig å ta av den 4-pins 12V-pluggen. Med tanke på at det ikke er noen minnekontroller integrert i nordsiden på dette hovedkortet, så kan man stille seg spørsmålet om hensikten med å montere en stor vifte her. Mer støy og mindre plass er aldri positivt etter vår mening, og ikke ser vifter særlig tøft ut heller.

Kortet er utstyrt med 6 S-ATA-kontakter, hvorav fire av disse er styrt av sørsiden av brikkesettet. De to siste kontrolleres av en Silicon Images S-ATA-kontroller. Legg særlig merke til den elegante måten fire av S-ATA-kontaktene er plassert langs kanten av kortet.

I nyere ABIT-stil er også dette kortet utstyrt med en debug-indikator som gir deg informasjon om hva hovedkortet holder på med. På den måten får man også vite hvor i oppstartsprosessen ting feiler hvis systemet nekter å starte normalt. C1-error er en av de man bør se opp for, som nemlig er minnefeil.

Vi nevner også at µGuru-brikken gjør det mulig å stille en god del avanserte innstillinger fra Windows, som f.eks. overklokking. Den har også kontrollen over viftestyringen. De som vil vite mer om µGuru kan ta en titt på vår test av ABIT AN7 hvor vi så nærmere på denne funksjonen.

ABIT er kjent for å implementere gode BIOS-er, men det første som møtte oss her var ikke så veldig positivt:

Med helt standard innstillinger i BIOS, hvor det står at hastigheten på prosessoren skal settes til 2000 MHz (10x200), så ser vi klart og tydelig at "FSB"-hastigheten (egentlig HyperTransport-hastigheten) settes til 204 MHz i stedet for 200 MHz. Resultatet er at hovedkortet som standard overklokker prosessoren med 40 MHz. Dette minner litt om Gigabytes "Top Performance"-innstilling, forskjellen er bare at Gigabyte har skrudd av dette som standard, mens ABIT setter hastigheten høyere enn det den egentlig skal være uten at man ber om det. For å få systemet til å kjøre på prosessorens "riktige" hastighet må man velge manuelle innstillinger og sette ned HTT-hastigheten. Det betyr at man må være en "avansert"-bruker for ikke å overklokke. Det er ganske bakvendt.

Vi er for øvrig ikke særlig imponert over at ABIT fortsatt velger å bruke uttrykket "FSB" på sine Athlon 64-kort. Dette er et uttrykk som strengt tatt er feil, og "HTT" er en forkortelse som CPU-Z har begynt å bruke som fungerer ganske bra.

En annen ting som er verdt å merke seg er muligheten for å virkelig finstille spenningen til prosessoren. Man kan faktisk stille denne spenningen med steg på 1 mV av gangen, svært imponerende. På den måten så kan man presse ut det siste lille av prosessoren ved overklokking uten å måtte fore prosessoren med for mye strøm.

BIOS-en gir tilgang til å stille på langt flere minneinnstillinger enn de aller fleste andre kort. Legg også merke til at dette hovedkortet som standard kjører vår RAM på CAS2, i motsetning til f.eks. EPoX 8HDA3+ som nekter å starte ved denne timingen.

µGuru-brikken gir muligheten til relativt god viftestyring av viftene på både prosessor, nordside og OTES-systemet. En velger selv ved hvor høy temperaturen må gå før hastigheten på viftene settes på maks. Hadde det ikke vært for denne muligheten så hadde vi trolig skrudd av OTES-systemet på dette hovedkortet. Det å senke spenningen med maksimalt 4V har relativt stor innvirkning på støynivået - både på OTES og CPU-viften.

Muligheten for å overvåke spenningen på systemet bør være mer enn tilstrekkelig.

• Hovedkort
• 4 x S-ATA-kabler
• I/O-plate
• 1 x splitkabel for S-ATA-strøm fra 4-pins molex
• Bracket for USB2 og FireWire
• 1 x P-ATA-kabel - rund
• 1 x floppykabel - rund
• Manual
• S-ATA drivaer diskett
• Driver CD
• µGuru QuickGuide
• Installasjonsguide

Bundelens som følger med dette hovedkortet er rett og slett ganske omfattende. Det betyr likevel ikke at bundelen er helt komplett. Vi hadde gjerne sett at en ekstra IDE-kabel hadde fulgt med, i tillegg til en egen brakett for parallell- og seriellport.

Med hovedkortet følger også ABITs "Secure IDE"-teknologi som er en krypteringsbrikke som man fester mellom IDE-kontrolleren og harddisken. Secure IDE er i korte trekk et lite printkort som man fester i IDE-inntaktet på en harddisk som man igjen fester IDE-kabelen på. På dette kortet sitter det en krypteringsbrikke som "forvrenger" signalene som kommer til harddisken på en slik måte at det som skrives på harddisken ikke vil være mulig å lese uten en form for dekryptering. På denne måten vil det være umulig å ta med seg denne harddisken til en annen PC for å så se på innholdet.

For at det hele skal være meningsfyllt kan verken krypterings- eller dekrypteringsnøkkelen være lagret på selve brikken. Derfor følger det med to like nøkler (slik at to personer eventuelt kan ha tilgang) som man kobler til ved hjelp av en FireWire-kabel som går direkte i printkortet (NB: Denne kan ikke brukes til å tilkoble andre FireWire-enheter). Prøver man å starte opp systemet uten at denne nøkkelen sitter i, så vil faktisk ikke BIOS-en finne harddisken i det hele tatt. Prøver man å bruke harddisken uten denne krypteringsbrikken, så vil ikke OS-et forstå noe av innholdet og vil derfor anse disken som uformatert.

Krypteringsnøklene

Systemet er helt uavhengig av drivere, og støtter alle operativsystemer. ABIT kaller krypteringen "real time", og i vår test av harddiskytelsen fant vi ingen nevneverdig nedsatt harddiskytelse med dette systemet.

Så det gjelder det bare å ikke fylle disken med viktige dokumenter og miste nøklene...

Vi begynner med et bilde av hastigheten med standard innstillinger. Som vi nevnte så overklokker hovedkortet prosessoren relativt betydelig. Jo da, det blir ekstra ytelse ut av slikt uten at det er sannsynlig at det går på bekosting av stabilitet, men dette er faktisk utenfor spesifikasjonene. Derimot kan det føre til ustabilitet med dårlige komponenter, men vi opplevde ikke noe slikt under vår testing. Legg merke til at CPU-Z ikke klarer å finne spenningen på prosessoren på dette hovedkortet.

Uansett, vi skrudde minnehastigheten ned til DDR333 for å være sikker på at minnet ikke skulle bremse oss, og begynte å presse frekvensen på prosessoren. Uten å røre på spenningen til prosessoren kom vi opp til 232 MHz HyperTransport-frekvens før systemet ble ustabilt.

Vi skrudde så spenningen til prosessoren (vcore) til 1.51V, og da klarte vi å presse systemet opp til en HT-frekvens på 238 MHz. Videre økning av spenningen gav ikke noe resultat i form av høyere overklokking.

Ved denne frekvensen hadde systemet dog en stygg tendens til å låse seg, og vi måtte derfor nøye oss med en frekvens på 237 MHz før det ble helt stabilt.

Vi nevner også at dette kortet ikke har noen PCI/AGP-lås, og det betyr at PCI/AGP-frekvensen ved denne overklokkingen er på 78/39 MHz, og det begynner å bli faretruende høyt. I korte trekk betyr det at selv om man kunne klokke høyere, så er det ikke sikkert at man ønsker det, av fare for bl.a. defekte harddisker.

ABIT KV8-MAX3 er et kort som prøver å tilby det lille ekstra, og langt på vei klarer nettopp det. Som vi nevnte i starten av artikkelen er det ikke i form av ekstra ytelse de klarer dette, men i form av ekstra funksjoner. Det er på ingen måte noe banebrytende med dette kortet. GigABIT LAN har vi sett før, og det samme har vi gjort med 6 S-ATA-kontakter, men ABIT har puttet stort sett alt vi ønsker oss inn på ett eneste kort.

OTES-løsningen er noe som kunne ødelagt for dette kortet grunnet mye støy. Men heldigvis sørger µGuru-brikken for god viftestyring, som resulterer i at den eneste virkelige ulempen med OTES er at den tar mye plass, og at man derfor var nødt til å ofre LPT og COM-portene.

Layouten på kortet er ikke det beste vi har sett, så her er er det utvilsomt et forbedringspotensiale. Det er likevel ingenting som er virkelig graverende. Plasseringen av floppy-kontakten kan skape problemer for de med store kabinetter, men den runde floppykablen som følger med kortet gjør at det er relativt enkelt å tre kabelen, som igjen fører til at de går med nød og neppe i et standard Chiftech-kabinett.

Secure IDE-funksjonaliteten er også et spennende tillegg for de paranoide, eventuelt de med plagsomme småsøsken e.l.

Den eneste virkelige ulempen med dette kortet er prisen, for det er ikke til å stikke under en stol at dette er et av markedes dyreste Socket 754-løsninger. Kort oppsummert er nok KV8-MAX3 kortet for deg som er villig til betale for det lille ekstra, men spørsmålet er om kortet virkelig er verdt 300 kroner mer enn EPoX 8HDA3+.

Les også

Fancy kontrollenhet fra ABIT

Hovedkort med 1000 MHz HyperTransport

Nytt kapittel i prosessorkrigen i april

Gigabyte lanserer Gigatrend

Athlon 64 rev. "CG" med bedre minneytelse

Dynamisk overklokking fra Gigabyte

ABIT AN7

Mot bedre tider for AMD

EPoX med nye AMD-kort

AMD Athlon 64 3000+

AMD Athlon 64 3400+

ABIT DigiDice

Mini Socket 754 roundup