Nikon Coolpix S8000

Øyvind Renberg

Publisert 12. mai 2010

Hos oss innfridde Coolpix S640 mange av løftene Nikon hadde gitt med tidligere kompaktkameraer. Med godt standardobjektiv og akkurat nok funksjoner - og endelig, respektabel bildekvalitet - så Nikon ut til å komme på nivå, også med sine minste modeller.

Ser vi på spesifikasjonene, har S8000 mye til felles med S640. Også dette er et enkelt, rett frem etter nesa kamera, med noen operative og funksjonelle aspekter som skiller det fra de aller billigste kameraene. Kontrollhjul, bildestabilisator og rask oppstart, er blant disse.

Et par viktige ting skiller likevel disse kameraene: Objektiv og oppløsning. Der S640 har et moderat spesifisert, standardobjektiv og 12 megapiksler, skilter S8000 med 10x zoom og hele 14 megapiksler. Tradisjonelt vil dette påvirke bildekvaliteten negativt. Høyere sensortetthet krever mer signalforsterking, og med det øker faren for mer støy. Ekstreme brennvidder i ett og samme objektiv øker på sin side sjansene for optiske effekter.

Men S640 gir oss håp om at Nikon får det til også denne gangen. Og forøvrig viste Panasonic at det går an å skape bra bilder, selv i superzoomklassen da vi testet TZ10 nylig. Så hvorfor ikke Nikon?

Les hele testen her.

Nikon S8000 skal være tidenes smaleste kamera med 10x zoom. Elegant kamerahus, og teleobjektiv med brennvidder fra 30 til 300 mm gir S8000 det lille ekstra. Vi kunne godt tenkt oss litt bedre vidvinkel, men i tele-enden kan vi zoome oss godt innpå motivet, uten å forstyrre. Lyssterk, skjerm på 7,6cm med 921,000 punkters oppløsning trekker opp, dårlig batterikapasitet trekker ned.

Nikon S8000 er et relativt enkelt kamera, skapt for å ligge klar på lomma når de magiske øyeblikkene byr seg. Med 10x zoomkapasitet blir dette kameraet likevel noe mer. Nytt er Kreativ glideskala - en videreføring av Nikons fargevalg-funksjon. Ved å vri på kontrollhjulet kan vi gå fra helt monokromatisk til sepia, blåkjølig til rødt, og det meste i mellom. Med bildestabilisering og makroegenskaper i toppklasse, har S8000 stort sett det man trenger i et kompaktkamera.

Lynrask i oppstart, men mer gjennomsnittlig i utløserhastighet og seriefotografering. Det skal en del til å rote seg bort i et kamera såpass enkelt som S8000. Uten hurtigmeny blir dette kameraet likevel tregere i bruk enn nødvendig. På pluss-siden gir Nikon oss et dreiehjul for effektiv blaing i bilder og innstillinger. Direkteknapp til videoopptak er supert, men som vi savner å kunne skru over i et eget modus for video, slik at vi ikke må inn i hovedmenyen for å gjøre videoinnstillingene.

Helt ok bilder ved lav ISO til mindre utskrifter, men skarpheten varierer en del fra senter til hjørne av bildet. Forholdet mellom hjørne- og senterskarphet er heller ikke konsistent gjennom hele zoomområdet. Kameraet virker generelt å overeksponere litt. Ved 100% forstørrelse preges kontrastområdene av relativt kraftig kromatisk feilbrytning. Litt skuffende, etter som Coolpix S640 leverer betydelig stødigere resultater.

Til å ha 10x zoom, er Nikon S8000 meget kompakt og lett. Utgangspunktet skulle dermed bety et fleksibelt verktøy. Det er på størrelse med de minste standardsoom-kameraene, men byr med 30-300 mm objektiv på flere innfallsvinkler til fotografering.

Kameraet er i tillegg blant de best responderende kompaktkameraene, med klasseledende oppstartstid. På spesifikasjonssiden, mangler egentlig bare en litt bedre vidvinkel for å gjøre dette til en konkurrent både blant superzoomerne, og standardmodellene.

I bruk synes vi også kameraet stort sett fungerer bra, med bilestabilisator og ypperlig skjerm, dog med litt dårlig batterikapasitet. Slapt batteri og en smule smal vidvinkel er i det store bildet til å leve med. Skjerm kan justeres ned, og så får man heller ta et skritt ekstra tilbake for å få med hele motivet.

Aberet med S8000 er bildene. Bildekvaliteten avhenger i for stor grad av ISO og brennvidde. Tvilsomme ISO-prestasjoner er kanskje å forvente - litt støy kan vi leve med. For oss blir problemet kombinasjonen av prosessorstøy pluss objektiveffekter. Vi nevner igjen ujevn skarphet på tvers av bildeflaten, og kromatisk feilbrytning.

Ønsker du deg et lett og elegant Nikon lommekamera med ekstra teleegenskaper, er S8000 som en helhet, tiltalende. Men vær obs på objektivets styrker/svakheter, og vurder fra bilde til bilde, hvor stort du synes det tåler å printes.

Nikon S8000 skal være tidenes smaleste kamera med 10x zoom. Kameraet virker smidig i hånden, men med kun få millimeter forsprang på konkurrentene, er det heller den relativt lave vekten som skaper det nette førsteinntrykket. S8000 måler 103 x 57 x 27 mm. Til sammenligning måler Casio FH100 - også det et 10x zoom kamera - 104 x 60 x 28 mm. Ikke store millimeterforskjellen altså, men ser vi på vektgrafen er gapet større. I hånda virker Casioen en god del tyngre, dog også mer robust.

Sidestilt med Casioen, men også Pansonic ZX3 som vi også har inne til test, virker S8000 generelt mindre solid, til tross for en god del metall i kamerahuset. Blitsen som vippes opp av kamerahusets topp, (med mindre du skrur blitsfunksjonen av), gjør også kameraet mer utsatt for røff behandling. Om blitsplasseringen skyldes plassmangel eller behov for et ekstra løft opp og unna det lange zoomobjektivet, er usikkert.

Forøvrig synes vi S8000 er fint utformet, og designet kler den champagne-fargede versjonen vi har inne til test. Det gir et litt mer pyntet inntrykk enn det som er vanlig for superzoom-kameraer. Kameraet passer både til dress og håndveske. Skal det være et mer sporty look, er S8000 likevel tilgjengelig i sort og brunt.

Kameraets forside er relativt diskré. Her er ingen grepflate. Og selv om det skulpturelle utbygget rundt objektivet hviler godt mot høyre langefinger, blir impulsen gjerne å gripe fatt med begge hender ved fotografering. Dette gjelder spesielt når objektivet stilles til de lengste brennviddene og balansen forskyves forvover. Noe som egentlig bare er positivit, for da holder du kameraet mer stabilt.

Blits sitter altså på toppen av kameraet. Der finner vi også to mikrofoner for stereoopptak, av/på-bryter, og zoombryter omkring utløserknapp på motsatt side av blits.

Bak prydes S8000 med en 7,6 cm (3 tommer) LCD. Den skal vi kikke nærmere på lenger ned. Til høyre for skjermen sentreres det meste av knapper omkring et kontrollhjul og fireveisvelger for valg av blits, eksponeringskompensasjon, makro og selvutløser. Øverst sitter en egen hurtigknapp for videoopptak, og under det, en knapp som gir tilgang til motivinnstillinger, smart portrett og følgefokus.

Øverste, høyre hjørne har Nikon gjort til tommelgrep - og høytaler. Løsningen er ikke spesielt gunstig etter som lyden dempes hver gang tommelen forsøker å legge seg på sin rettmessige plass.

Snur vi kameraet på hodet sitter stativfeste helt ytterst på motsatt side av batteriluka med skyvelås og plasthengsler. Ved siden av batteriet sitter en liten luke som dekker til USB-utgangen.

En HDMI-kontakt sitter på siden av kameraet. Dekselet er av den vanlige typen av gummi som en nok må vente vil utvikle litt slark med tiden.

Nikon S8000 er som nevnt et kamera i superzoom-klassen, med 10x zoom, hvis brennvidder spenner fra 30mm-300 mm. Zoomer vi helt til lengste brennvidde strekker objektivet seg ca 4,5 cm ut fra kamerahusets profil. Det er ikke spesielt langt med tanke på det store zoomspennet. Til sammenligning strekker objektivet i Casios FH100 hele 5 mm lenger.

Glasset i Nikkor-objektivet i S8000 er av typen ED (Extra Low Dispersion), som skal være ideelt i teleobjektiver, for ekstra skarpe resultater og lav kromatisk feilbrytning.

Brennviddene er rimelig ekstreme, selv om vi synes 30 mm vidvinkel er litt snaut. 3,5 som beste lysstyrke er heller ikke veldig bra. Til høyre har vi med et motiv fra både S8000 og Samsung ST550.

På den andre enden av zoomen har S8000 mer å tilby. Her kan vi virkelig begynne å telle murstein, eller observere fugler, alt etter som interessen leder oss. f5,6 som beste lysstyrke er heller ikke verst, og med Nikons bildestabilisator skulle det ikke være umulig å få til stødige bilder.

De optiske egenskapene ser vi på under avsnittet Bildekvalitet.

I Nikon S8000 sitter det et Li-Ion batteri med en kapasitet på 210 bilder per oppladning. Det er slappest i dette selskapet. Batteriet lades i kamera via en medfølgende adapter til USB-utgangen.

Nikon har spandert 921,000 punkter oppløsning og 7,6 cm (3 tommer) skjerm i S8000. Det er positivt at det investeres god skjerm i et såpas rimelig kamera. Etter mange år med 230 000 punkter som standard, blir dette forhåpentligvis en ny målestokk. Med høyere oppløsning kan vi få et nærmere blikk under tilbakespilling, slik at vi i større grad kan stole på kameraskjermen ute i felten, for å vurdere bildene.

Ved maks lysstyrke er denne skjermen lyssterk, og med gode innsynsvinkler. Skjermen kan stilles til fem intensitetsnivåer og overlegges rutenett via hovedmenyen. Likevel erfarte vi at heller ikke denne skjermen har mye å stille opp med når sola står på.

Nikon S8000 er et relativt enkelt kamera, skapt for å ligge klar på lomma når de magiske øyeblikkene byr seg. Med 10x zoomkapasitet blir dette kameraet likevel noe mer. S8000 lar deg inkludere hele vennegjengen, eller zoome inn på enkeltportrettene, ved ett fingertrykk. I utendørssituasjoner gir avstanden deg foredelen å kunne sirkle inn og knipse, uten på forstyrre.

Vi finner hverken manuell blender eller lukker eller råfiler i S8000. Men vi har anledning til å stille hvitbalanse og eksponeringskompensasjon, og får noen veletablerte, automatiserte innstillinger som for mange nok vil være nyttige.

Automatikk

Trykker vi på den grønndekorerte opptaksfunksjonsknappen får vi tilgang til Automodus, Motivvalg, Smart portrett og følgefokus. Automodus er det nærmeste vi kommer noe manuelt her. Her holder kameraet flest innstillingsmuligheter åpne, med blant annet tilgang til manuell hvitbalanse og kontroll over ISO.

I motivvalg reduseres valgene, da kameraet optimaliseres for bestemte opptakssituasjoner og motiver. Motivvalg inkluderer eksempelvis portrett, landskap, mat og solnedgang. Her finner vi også et hjelpemodus for panorama-sammensying.

Velger vi Smart portrett bruker S8000 ansiktsprioritet for å gjenkjenne opptil tre ansikter, og deretter utløse lukkeren når et smil registreres. Her kan man også sette inn et digitalt filter for mykere hudtoner. Med blunkefilter utløses kameraet dobbelt, sånn for sikkerhets skyld. Deretter velger kameraet det bildet hvor modellen har øynene åpne.

Skal vi fotografere bevegelige motiver kan vi velge Følgefokus, der fokus låses etter som motivet beveger seg, eller du beveger kameraet. Som vi ser i illustrasjonen til høyre, hefter fokuspunktet bra, uten at vi trenger å holde utløserknappen inne.

I vanlig auto-modus gir Nikon oss muligheten til å raskt justere både fargemetning og temperatur med deres nye, såkalte Kreative glideskala.

Kreativ glideskala

Denne mildt forførende, titulerte funksjonen, er en videreføring av Nikons fargevalg-funksjon. Men der fargevalg tilbyr et sett ferdiginnstillinger, åpner den kreative glideskalaen for større kontroll og nyanserte innstillinger, med individuell justering av fargemetning og tone. Ved å vri på kontrollhjulet kan vi fra helt monokromatisk til sepia, blåkjølig til rødt, og det meste i mellom.

Her ser vi et eksempel, før og etter justering av kreativ glideskala.

Normalt opptak / Justert med glideskala

Eksemplet viser funksjonen på sitt mer ekstreme, men med trening og litt subtil bruk, vil den Kreative glideskalaen helt sikkert kunne gi en ekstra dimensjon til fotograferingen.

Bildestabilisering

Nikon har integrert linsejusterende teknologi i S8000. Dette er altså ekte, optisk stabilisering, som kompenserer for risting, uten at du trenger å øke ISO. Det er spesielt greit å ha i kombinasjon med de lange brennviddene S8000 tilbyr. S8000 har også såkalt bevegelsessensor som automatisk oppjusterer ISO og lukkertid ved risting. Vi anbefaler varsom bruk av denne funksjonen, etter som høyere ISO også vil bety mer støy.

Vi har ikke gjort noen inngående test av Nikons bildestabilisator i dette kameraet, men funksjonen hjalp oss i alle fall i dette eksempelet, der ISO var stilt til 100, lukker til 1/50, og blender stod på f/5,6. Stryk over den grønne teksten for å se motivet med og uten bildestabilisator.

Uten bildestabilisator / Med bildestabilisator

Makro

På makrofronten representerer Nikon S8000 to ytterpunkter. Ikke så rart, kanskje - objektivet i dette kameraet er også temmelig ekstremt spesifisert. Ved tele er nærgrensen ca 76 cm, mens vi kommer så nærme fem mm i vidvinkel. En halv cm nærgrense er helt i topp blant dagens kameraer. Som vi ser er ikke fortegningen verst heller.

Video

Med Nikon S8000 kan du spille inn video i HD-kvalitet (1280x720 punkter), VGA-oppløsning (640x480 punkter) og QVGA (320x240 punkter). Maksimal opptakstid 29 minutter. Bildefrekvensen er i følge Nikon ca 30 per sekund, men etter som et variabelt bithastighets-system har blitt tilpasset kameraet, varierer opptakshastigheten etter motivet. På denne måten tas mer data opp per sekund for filmer som inneholder bevegelige motiver.

I video begrenses kontrollen over innstillingene en god del. Valg av hvitbalanse, eksponeringskompensasjon og lysmålemetode faller bort, og kameraets juvel - superzoomobjektivet - lar seg ikke justere. Videoopptak kan kun aktiveres via den dedikerte videoknappen. Dette gjør funksjonen umiddelbar, men det frustrerer at man ikke kan gå inn i et eget videomodus og stille ting mer etter behov.

Vi tar med et par videoeksempler, tatt opp under relativt intense lysforhold. Opptakene er gjort ved full HD, men merk at de er komprimert, og dermed ikke helt representative. Likevel kan vi se at bildet er litt utvasket i høylysene, og at kvaliteten ikke er så detaljert og knivskarp som oppløsningen skulle tilsi. Det nederste eksempelet er filmet ved 300 mm, og der inntrykket er litt bedre.

Stereomikrofonenes lydopptak er kraftig, i alle fall sammenlignet med andre kameraer på denne størrelsen. Vi tar med et opptak gjort med Sony W290, og lyden derfra virker sped i forhold til det vi hører fra S8000. Samtidig preges opptaket fra S8000 av høyfrekvensstøy, som blir spesielt ubehagelig gjennom gode høytalere eller hodetelefoner.

Som Nikon lover, gjør S8000 det skarpt i opptakstid. Absolutt best her, og nesten like rask som S640, som imponerte med 0,7 sekunder oppstart i vår test like før før jul.

Utløserforsinkelse er tiden det tar for et allerede fokusert kamera fra utløseren trykkes helt ned, til bildet er tatt. Uten blits blir så og si null for alle kameraene her. Med blits aktivert tar det litt mer tid å respondere for alle, og S8000 henger litt etter her.

Her tester vi hvor mange bilder av høyeste jpg-kvalitet kameraet klarer i løpet av 10 sekunder, stilt på enkeltbilde slik at vi må trykke utløseren ned på nytt for hvert bilde. Med tre bilder på ti sekunder ligger S8000 så vidt under gjennomsnittet i denne testen.

I vanlig kontinuerlig opptak med alle de 14 megapikslene i bruk, fikk vi inn tre eksponeringer på det første halvannet sekundet, og deretter enkeltbilder med buffertid på to sekunder i ca 25 sekunder, og så en ny burst på tre bilder etter 26 sekunder.

Stilt til Sport Continous, med filstørrelsen redusert til 3 MP klarer kameraet ca tre bilder i sekunder med serier på ca 45 bilder. Buffertid mellom seriene er ca 15 sekunder.

Det skal en del til å rote seg bort i et kamera såpass enkelt som S8000. Uten hurtigmeny blir dette kameraet likevel tregere i bruk enn nødvendig. At blits, selvutløser, eksponeringskompensasjon og makro er lagt til fireveisvelgeren er flott. Den kreative glideskalaen er også raskt tilgjengelig via fireveisvelgeren. Med denne funksjonen introduserer Nikon en mer nyansert form for bildestiler, og det liker vi. Men det hadde vært greit å kunne deaktivere funksjonen ved ett trykk, i stedet for å måtte nullstille de tre parametrene individuelt.

På pluss-siden gir Nikon oss et dreiehjul for effektiv blaing i bilder og innstillinger. Direkteknapp til videoopptak er supert, men som vi nevner lenger opp savner vi å kunne skru over i et eget modus for video, og ikke måtte gjøre innstillingene i hovedmenyen. At vi heller ikke kan bruke zoommuligheten i 30-300 mm-objektivet i S8000 under videoopptak, føles også begrensende.

Menyen kan stilles til å vise tekst på norsk, eller ikoner, selv om vi gjerne hadde sett kortfattede skjermguide her, slik flere av konkurrentene tilbyr.

For å sette bildekvaliteten fra Nikon S8000 i sammenheng, har vi stort sett med oss kompaktkameraer med objektiver med 10x zoomspenn eller mer. Unntaket er Panasonic ZX3 som har 8x zoom-kapasitet. Til gjengjeld har også det 14 megapiksler, i likhet med S8000. Fujifilm F70 EXR og Casio FH100 stiller i litt egne klasser. Med EXR-teknologien byr Fujifilm på enten lavere støynivåer eller øket dynamisk omfang mot en halvering av oppløsningen. Vi har valgt å holde oss til kameraets beste, vanlige jpg-filer her, der kameraet gir full oppløsning. Casio tilbyr på sin side råfiler med FH100 ved kameraets laveste ISO-hastighet (100-200 ISO). I denne testen veksler vi mellom konverterte RAW-eksempler og bilder tatt i beste JPG-kvalitet.

Nikon har ikke alltid overbevist på kompaktfronten, men med det lommevennlige Coolpix S640 så vi resultater som tydet på ny giv, også blant denne kameragigantens aller minste kameraer. S640 er riktig nok utstyrt med mindre ekstrem optikk og en brikke med lavere pikseltetthet, noe ofte ser er gunstig for bildekvalitet. Med et dobbelt så stort zoomområde og høyere pikseltetthet (14 vs 12 MP) er sjansene større for at S8000 kompromisser på bildesiden. Vi skal se her.

Følgende kameraer er med i testen:

Nikon S8000: 14 MP, 10x zoom (30-300 mm), 185 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 1900.

Panasonic ZX3: 14 MP, 8x zoom (25-200 mm), 161 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2200.

Panasonic TZ6: 12 MP, 12x zoom (25-300 mm), 222 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 3000.

Samsung WB500: 10 MP, 10x zoom (24-240 mm), 245 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 1800.

Casio FH100: 10 MP, 10x zoom (24-240 mm), 225 g, støtte for råfiler mellom 100 til 200 ISO. Pris: Ca 3000.

Fujifilm F70 EXR: 10 MP, 10x zoom (27-270), 202 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 1700.

Bilder tatt med Nikon S8000 kan beskues her.

Vi begynner som vanlig med sinekartet, og utsnitt i 100% fra et av de tettere og fin-linjerte områdene av denne testplansjen.

Ved 100 ISO klarer alle kameraene å skille linjene nesten ned til 24-tallet. Med Casio FH100 må vi riktig nok til JPG-fila for best definisjon. Råfila er myk, men vi har heller ikke gitt denne mer en standard oppskarping i Adobe Camera Raw. Av de to kameraene med flest megapiksler, er resultatet fra Panasonic ZX3 å foretrekke fremfor utsnittet fra Nikon S8000. Tegningen er renere, og mindre preget av effekter som moaré og kornethet.

Vi starter med å se på hvitbalanseprestasjonene til Nikon S8000. Hvitbalanse testes for å måle kameraets evne til å gjengi farger i overensstemmelse med hvordan våre øyne opplever dem. Hvit refereres til som et nøytralt utgangspunkt for å vurdere nøyaktigheten i gjengivelsen - eller balansen - av fargespekteret.

Stilt til autohvitbalanse, leverer S8000 bilder som er litt kjølige, både i dagslys og blandet lys. Vi så eksempler på dette i hovedkortbildene, der Panasonic ZX3 produserte betydelig varmere farger. I Kelvin-diagrammmet ser vi likevel at kameraet har bedre kontroll ved det mer nøytrale dagslyset. I blandingslyset skeier kameraet mer ut fra 800 ISO og opp.

I disse kurvene ser vi resultatet fra test av bildestøy ved ulike ISO-verdier. Den gule linjen representerer luminansstøy - eller ujevnheter i lysintensitet - mens de andre linjene representerer ujevnheter i kameraets fargefrekvenser RGB = Rødt, Grønt, Blått.

Uten råfiler tar Imatest utgangspunkt i allerede støyprosesserte bilder. Dette kan noen ganger resultere i et litt misvisende inntrykk, da mye støyreduksjon kan gi bedre uttelling i målingene. I denne sammenheng er det interessant å observere kurven fra Casio FH100. Kameraet produserer råfiler ved ISO 100-200, og her ser vi at støykurven stiger, nettopp ved laveste ISO, der vi brukte råfiler til test. Tendensen vi ser kan muligens forklare hvorfor Casio ikke lar oss fotografere i rå ved høyere ISO - resultatene ville trolig være for skjemmende.

Nikon S8000 Panasonic TZ6 Fujifilm F70EXR Samsung WB500 Casio FH100 Samsung WB500

I hovedkort ser vi også kraftig støyrens fra Casios side. I likhet med sinekart-utsnittet på forrige side er førsteinntrykket rent og pent, men så kryper den rare, litt kunstige følelsen frem. Dette gjelder spesielt fra ISO 800, der effekten kan minne om et mosaikkfilter fra photoshop eller annen programvare.

Da er vi mer enige med Nikon og Panasonics mildere støyfjerning, selv om inntrykkene er mer grumsete. Av de to lar vi oss overbevise mest av utsnittene fra Panasonic. Detaljene er litt bedre bevart, men kanskje viktigere, er fargene kraftigere, og dybdefølelsen bedre.

Blant de øvrige kameraene er det Fujifilm F70 EXR og Panasonic TZ6 som takler de høyere ISO-innstillingene best.

Vi tester dynamisk omfang ved å måle hvor mange gråvalører kameraet klarer å gjengi på en 41-trinns graderingsplansje (1/3 EV per trinn), fra nesten sort til nesten hvitt. Under måling av dynamisk omfang påvirker bildestøy resultatet i mørke områder. For å få et mest mulig korrekt resultat måler vi med to ulike toleransegrenser for støy. På de følgende plansjene vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

I dynamikkomfang høy kvalitet, leverer Nikon S8000 ikke spesielt bra, nesten to stopp under de to Panasonic-kameraene. Ved lav kvalitet hevder Nikon-modellen seg litt mer.

Og da Imatests analyser av støy kan tendere mot å favorisere kameraer med mye støyfjerning, vil heller ikke resultatene her alltid gi et realistisk inntrykk av forholdet mellom detaljer og dynamisk omfang. Ved å favorisere kameraer med kraftig støyfjerning, kan dette testprogrammet nemlig produsere imponerende tall, mens motivet viser at de gode resultatene ved lav toleransegrense har gått på bekostning av detaljene.

Resultatet fra Casio illustrerer dette, nettopp fordi vi her har testet både konverterte råfiler (100-200 ISO) og JPG-filer. Med Casios aggressive støyfjerning i minne, er det påfallende at dynamikkomfanget øker betydelig fra 400 ISO - akkurat der JPG-filene tar over.

Vi avslutter ved Stortinget. Kromatisk feilbrytning skyldes en ujevn fargebrytning av lyset i linsen, der lilla ofte er vanskeligst å kontrollere. Dette oppstår gjerne ved vidvinkel, der lysets brytningsvinkel er på sitt mest ekstreme, og i skarpe overganger mellom lys og mørke. Bildet av Stortinget er tatt i vidvinkel og med masse kontrastområder som vi vil studere nærmere.

Nikon S8000 produserer ganske kraftige, horisontale, lilla fargebånd til høyre i bildet, og grønnskjær til venstre. Vi sammenligner utsnittene med eksempler tatt med Fujifilm F70 EXR. Effekten er noe mildere her.

Også i tele er fargeskjærene uttalte. Det neste bildet ble tatt ved lengste brennvidde. Ved 100% er de lilla og grønne båndene fremdeles tydelige. Selv om effekten kan justeres i programvare, vil det være vanskelig å bli kvitt den helt. Man bør derfor være obs på motiver med store kontraster, i alle fall hvis man planlegger store utskrifter.

Fint, skulpturelt utformet kamerahus. Litt få grepflater, og pop-up-blits gjør kameraet litt lett å glippe, og ekstra følsomt mot støt.

Moderat vidvinkel og skikkelig tele: 30-300 mm. Moderat lysstyrke.

210 bilder per oppladning er litt slapt sammenlignet med andre kompaktkameraer. Gjennomsnittet ligger på over 300 bilder.

Nikon har spandert 921,000 punkter oppløsning og 7,6 cm (3 tommer) skjerm i S8000. Det er positivt at det investeres god skjerm i et såpas rimelig kamera. Med høyere oppløsning kan vi få et nærmere blikk under tilbakespilling, slik at vi i større grad kan stole på kameraskjermen ute i felten, for å vurdere bildene. Ved maks lysstyrke er denne skjermen lyssterk, og med gode innsynsvinkler.

Nikon S8000 er et relativt enkelt kamera, skapt for å ligge klar på lomma når de magiske øyeblikkene byr seg. Med 10x zoomkapasitet blir dette kameraet likevel noe mer. Nytt er Kreativ glideskala - en videreføring av Nikons fargevalg-funksjon. Ved å vri på kontrollhjulet kan vi fra helt monokromatisk til sepia, blåkjølig til rødt, og det meste i mellom. Med bildestabilisering og makroegenskaper i toppklasse, har S8000 stort sett det man trenger i et kompaktkamera.

Lynrask i oppstart, men mer gjennomsnittlig i utløserhastighet og seriefotografering.

Det skal endel til å rote seg bort i et kamera såppass enkelt som S8000. Uten hurtigmeny blir dette kameraet likevel tregere i bruk enn nødvendig. På pluss-siden gir Nikon oss et dreiehjul for effektiv blaing i bilder og innstillinger. Direkteknapp til videoopptak er supert, men som vi nevner lenger opp savner vi å kunne skru over i et eget modus for video, og ikke måtte gjøre innstillingene i hovedmenyen.

Helt ok bilder ved lav ISO, men skarpheten varierer endel fra senter til hjørne av bildet. Forholdet mellom hjørne- og senterskarphet er heller ikke konsistent gjennom hele zoomområdet. Kameraet virker generelt å overeksponere litt. Ved 100% forstørrelse preges kontrastområdene av relativt kraftig kromatisk feilbrytning. Litt skuffende resultater, etter som Coolpix S640 leverte betydelig stødigere resultater.

Til å ha 10x zoom, er Nikon S8000 meget kompakt og lett. Utgangspunktet skulle dermed bety et fleksibelt verktøy. Det er på størrelse med de minste standardsoom-kameraene, men byr med 30-300 mm objektiv på flere innfallsvinkler til fotografering.

Kameraet er i tillegg blant de best responderende kompaktkameraene, med klasseledende oppstartstid. På spesifikasjonssiden, mangler egentlig bare en litt bedre vidvinkel for å gjøre dette til en konkurrent både blant superzoomerne, og standardmodellene.

I bruk synes vi også kameraet stort sett fungerer bra, med bilestabilisator og ypperlig skjerm, dog med litt dårlig batterikapasitet. Slapt batteri og en smule smal vidvinkel er i det store bildet til å leve med. Skjerm kan justeres ned, og så får man heller ta et skritt ekstra tilbake for å få med hele motivet.

Aberet med S8000 er bildene. Bildekvaliteten avhenger i for stor grad av ISO og brennvidde. Tvilsomme ISO-prestasjoner er kanskje å forvente - litt støy kan vi leve med. For oss blir problemet kombinasjonen av prosessorstøy pluss objektiveffekter. Vi nevner igjen ujevn skarphet på tvers av bildeflaten, og ukonsistent forhold mellom hjørne-og senterskarphet på tvers av zoomområdet, for ikke å glemme kromatisk feilbrytning.

Ønsker du deg et lett og elegant Nikon lommekamera med ekstra teleegenskaper, er S8000 som en helhet, tiltalende. Men vær obs på objektivets styrker/svakheter, og vurder fra bilde til bilde, hvor stort du synes det tåler å printes.