Syv rimelige prosessorer

Publisert 17. juni 2004

Innhold

Innledning

Mens Intel og AMD stadig setter nye ytelsesrekorder, kan det samme dessverre i stor grad sies om prisnivået. Intel sin "Extreme Edition" samt AMD sin "Athlon 64 FX" - serie ligger på et prisnivå langt over hva de fleste kan tenke seg å bruke på en hel PC. Mange brukere klarer seg fint med en prosessor til en brøkdel av denne prisen.
Vi har latt syv prosessorer med en pris fra 500 til 1500 kroner få kjøre seg på testbenken. Hvilken prosessor gir mest ytelse per krone?
Takk til Komplett.no og Netshop.no som lånte oss prosessorer i forbindelse med testen.

Prosessorene

Følgende syv prosessorer ble valgt ut:

Celeron- og Duron-prosessorene posisjonerer seg som rene "low-end"-prosessorer, mens Athlon XP ligger på et slags mellomnivå. Pentium 4- og Athlon 64 markedsføres som "high-end", men de versjonene vi har valgt ut har likevel et edruelig prisnivå.

	Pentium 4	Athlon XP	Athlon 64	Celeron	Duron
Modell:	Northwood	Barton	Clawhammer	-	Applebred
Prosess:	130 nm	130 nm	130 nm	130 nm	130 nm
Transistorer:	55 mill.	54 mill.	106 mill.	42 mill.	37 mill.
Die-size:	131 mm2	101 mm2	193 mm2	?	85mm2
v-core:	1,47-1,55V	1,65V	1,40V	1,47-1,55V	1,5V
Pipeline-steg	20	10 / 15 ***	12/17*3	20	10 / 15 *3
L1-cache*4:	12 KO + 8 KB	64 KB+ 64 KB	64 KB+ 64 KB	12 KO + 8 KB	64 KB + 64 KB
L2-cache:	512 KB	512 KB	512 KB	128 KB	64 KB
Instruksjoner:	SSE/SSE2	SSE	SSE/SSE2	SSE/SSE2	SSE
Typisk effekt*:	70 W	74,3	?	68 W	53 W
FSB:	800 MHz	400 MHz	400 MHz*2	400 MHz	266 MHz
Sokkel:	478	"A"	754	478	"A"

*) sandpile.org.
*2) Tilsvarende.
*3) Integer / FP
*4) Instructions + Data

Pentium 4 / Celeron

Pentium 4-baserte Celeron skilles fra den nåværende Pentium 4 "Northwood" ved at den kun har en fjerdedel av L2-cachen, samt at systembussen er blitt forkrøplet til 400 "MHz" (100 MHz QDR). Foruten dette er prosessorene identiske, men utslaget er likefullt dramatisk.

Athlon XP / Duron

Duron baserer seg på tidligere revisjoner av Athlon-kjernen. Det som skiller den fra dagens Athlon XP er at den opererer på lavere systembuss, samt at den kun har 64 KB L2-cache til rådighet.

Athlon 64

Denne prosessoren baserer seg på siste generasjon Athlon-arkitektur (K8). Se gjerne vår første test av Athlon 64-arkitekturen. [Link]

Testoppsett

Et nytt sett med testprogrammer har nå blitt innført, som inkluderer mange nye applikasjoner. Samtidig har de øvrige komponentene som benyttes i testsystemet fått en oppgradering. Videre ønsker vi å legge mest mulig vekt på reelle behov, ved å teste med faktisk programmer. Dette betyr at antall "syntetiske" testprogrammer har blitt kuttet til et minimum. De som er igjen brukes kun for å avdekke arkitekturmessige forskjeller.

Ett av testsystemene

Effektforbruk / Overklokking

Effektforbruk

Vi målte det totale strømforbruket til systemet. Disse tallene inkluderer derfor strømforbruket til både harddisk, hovedkort, minne og skjermkort. Ved "max" forbruk er det kun prosessor, og ikke skjermkort eller disk, som belastes. Vi har ikke tatt høyde for virkningsgraden til strømforsyningen, tallene som presenteres her er altså de som "føres på strømregningen".

Celeron overrasker med et vanvittig strømforbruk når den er "idle". Vi prøvde flere omstarter, men resultatet var det samme hver gang. Intel kunne heller ikke gi oss noen god forklaring på hvorfor et Celeron-basert system trakk så mye ekstra effekt.

Overklokking

Alle prosessorene ble forsøkt overklokket med standard kjøling.

Resultatene må tas med store mengder salt, da det alltid vil være store forskjeller fra prosessor til prosessor. Athlon 2500+ overklokker best, tett etterfulgt av Celeron 2,8 GHz og Duron 1,8 GHz.

Vi gjør oppmerksom på at overklokking gjøres på eget ansvar. Hardware.no tar ikke ansvar for eventuelle ødelagte komponenter og bortfall av garanti som følge av overklokking. For mer informasjon om overklokking, besøk vår søsterside Overklokking.no.

Syntetiske tester

Arkitekturforskjellene mellom P4- og K7-arkitekturen vises klart i denne testen. Pentium 4-arkitekturen nyter godt av 256-bits buss til L2-cachen som opererer synkront med prosessorhastigheten. Athlon og Duron må klare seg med 64-bits buss til L2-cachen. Pentium 4C får også god hjelp av doble minnekanaler. Hva båndbredden til L2-cache angår, er denne et kompromiss som er tilpasset prosessorarkitekturen. Pentium 4-arkitekturen må ha høy båndbredde for å yte godt, Athlon-arkitekturen er mindre avhengig av dette.

Athlon 64 arkitekturen gjør det, som alltid, meget bra i denne testen, grunnet sin integrerte minnekontroller. For de øvrige arkitekturene er ikke utslagene voldsomt store.

Ytelse - Applikasjonsbasert

Winstone 2004 består av en rekke scriptede oppgaver i mye brukte programmer som Office-pakken og Adobe Premier. Jo kortere tid det tar å uføre disse oppgavene, jo høyere poengsum. Ingen god start for Celeron-serien, som vi kan se blir Celeron 2,8 GHz slått av Duron 1,8 GHz. Pentium 4C gjør det bra og klatrer helt til topps i multimedia-applikasjonene. Tilsvarende for Athlon 2800+ i business-testen.

Mol.dyn.- og Primordia-testene er typiske eksempler på vitenskaplige tallknusingsoperasjoner. Testene består henholdsvis av simuleringer av den termodynamiske oppførselen til et objekt og kvantefysiske beregninger. Begge testene nyttegjør seg til en viss grad av MMX- og SSE-optimaliseringer. Her er det mye å spare ved å velge riktig prosessor. Athlon 2800+ gjennomfører Primordia-testen på 64% av tiden til Celeron 2,4 GHz, til tross for at sistnevnte opererer på høyere klokkefrekvens.

Aquamark 3.0 ble omstridt da det ble kjent at det innholdt flerprosess-optimaliseringer som kun fungerte med Intel sin Hyper-Threading-teknologi, og ikke på vanlige flerprosessorsystemer. Som vi ser gjør optimaliseringene at Pentium 4C 2,8 yter meget godt i denne testen. Den etterfølges av Athlon 64 2800+, med de andre Athlon-prosessorene hakk i hel. Igjen blir begge Celeron-prosessorene slått av Duron 1,8 GHz.

Ytelse - Applikasjoner

PiFast er et program som lar deg regne ut PI med x-antall desimaler. I skrivende stund er det også det programmet som gjør dette aller raskest. Programmet passer P4-arkitekturen bra, og Pentium 4C gjør det meget bra.

Vi har målt tiden det tar å pakke opp og ned en rekke små filer, samt hvor lang tid det tar å pakke ned noen få store filer. Komprimering medfører relativ forutsigbar prosessering, hvilket definitivt gagner Intels Netburst-arkitektur. Alle P4-prosessorene gjør det bra her, og P4C 2,8 er over dobbelt så rask om Duron 1,8 i noen av øvelsene. Det meldes om bedre resultater for AMD i neste versjon av WinRar.

Her er resultatene jevnere, Pentium 4 og Athlon om hverandre. Athlon 2800+ stikker av med seieren, men ingen arkitektur peker som frem som den klare vinneren.

Vi er nå over i P4-land og Netburst-arkitekturen gjør det meget bra. Den eneste prosessoren som klarer å stå imot er Athlon 64 2800+ som stikker av med seieren når vi koder med DivX. I de andre øvelsene er P4 overlegen, takket være Netburst og støtte for SMP.

Igjen gjør Netburst det relativt bra. Enkelte funksjoner i Photoshop er optimalisert for flere prosessorer, hvilket gagner Pentium 4 2,8C. Alle Intel-prosessorene gjør det godt når bildet skal roteres, speilvendes og endres størrelse på. Filteret "blur" passer også netburst godt. For filtrene Lens Flare og Sumi-E er det ikke spesielt store forskjeller.

Den siste applikasjonen vi har med er det populære 3D-animasjonsverktøyet Maya 5. Vi måler tiden det tar å rendere en enkelt test-scene. Ikke så mye å tilføye til disse resultatene.

Oppsummering

Tiden til hver applikasjon er normalisert, med Athlon XP 2800+ som basis, slik at hver test teller like mye. Deretter regnes gjennomsnittet ut:

Tallenes tale er klar; Pentium 4C 2,8 GHz gjør det meget godt i disse programmene. Vi ser også at Celeron kan yte akseptabelt når den får egnet kode.

Ytelse - Spill

Enkelte av de foregående applikasjonene er forebeholdt utvalgte yrkesgrupper som benytter disse i sitt daglige virke. Spill er derimot det "menigmann" bruker mest prosessorkraft på og er således en av de største pådriverne for økt prosesseringskraft.

Spill er som mange kjenner til Athlon 64 sitt domene. Med sin "on-die" minnekontroller går A64 2800+ rett til topps. Pentium 4C 2,8 følger dog hakk i hel. Celeron gjør en dårlig figur.

Denne testen er dessverre noe misvisende, da vi ved et hendig "uhell" har målt maksimale bilder i sekundet (FPS), fremfor gjennomsnittlig. Dette er ikke spesielt interessant i praksis, men resultatet bør likevel gi en klar pekepinn om ytelsen til de ulike prosessorene i dette spillet.

Her måler vi FPS mens vi flytter fokus over en meget kompleks scene. Denne testen er utført "manuelt" og feilmarginene er større enn normalt. Konklusjonen ser allikevel ut til å være entydig, spillet foretrekket klart Athlon-prosessorene. Vi noterer meget store forskjeller på beste og dårligste prosessor.

Til slutt tar vi med resultater fra Civilization III, hvor vi måler tiden maskinens AI bruker på å spille sin tur. Athlon 64 2800+ gjør det som forventet meget bra, mens Celeron-prosessorene gjør det som forventet heller dårlig.

Oppsummering

Igjen normaliseres resultatene slik at hver test teller like mye. Resultatet fra Civ III trekkes fra ettersom kortere tid er bedre.

Som forventet troner Athlon 64 2800+ på toppen, mens Celeron-prosessorene inntar bunnplasseringene.

Konklusjon

Vi kalkulerer prisen inn i bildet og normaliserer igjen. Prisene er den laveste som ble funnet i prisguiden når dette ble skrevet. AMD sine prosessorer har fått et tillegg på 150 kroner som skal tilsvare utgiften til kjøler, som medfølger Intel sine boxed-versjoner.

Ikke overraskende er det Duron som troner på toppen her, grunnet sin ekstremt lave pris og akseptable ytelse. Celeron 2,4 GHz presterer her bedre enn sitt rykte og følger tett bak Duron.

På spillarenaen ser bildet annerledes ut. Duron 1,8 GHz troner igjen på toppen, denne gangen etterfulgt av Athlon-prosessorene. Flere kommentarer har vi ikke for denne gang. Ta tallene til hjelp og se hvilken prosessor som passer dine behov best.

Vi minner om at ytelse per krone definitivt ikke er alt en bør se etter når man kjøper prosessor. Prosessoren må også yte godt nok til det den skal benyttes til. Det hjelper ikke at den er tilnærmet gratis, hvis du ikke kan bruke den til noe. Med dagens raske prosessorer er dette heldigvis sjelden tilfelle.

Andre faktorer som spiller inn når prosessor skal velges er utvalget av plattformer, fremtidige oppgraderingsmuligheter og varmeutvikling. Hver av disse faktorene bør typisk vektlegges mye sterkere enn hvorvidt prosessor A koster eller yter 10% mer enn prosessor B.

Med prisguiden og testarkivet til rådighet burde det allikevel være en overkommelig oppgave, selv for mor i huset. Vi ønsker lykke til!

Les også