Intels nye plattform: LGA 775

Tor Erik Linnerud

Publisert 20. juli 2004

I "IT-verdenen" nytter det ikke å sove i timen. Det som var "overalt" i dag, kan være borte i morgen. Glem PCI, AGP, AC'97, DDR, P-ATA, diskettstasjon, Socket 478, ATX og 10/100 Ethernet. Nå har Intel bestemt seg for at tiden er moden for å bytte ut alt dette. Inn kommer PCI-Express, S-ATA, LGA 775, DDR2 og Gigabit LAN, WLAN, samt en hel masse Intel High Definition ditt og datt. Enkelte ting, som PCI v.2.2. og diskettstasjonen får leve videre parallelt med det gamle en liten stund til, om enn i en noe begrenset, nedprioritert form.

Som vanlig er ikke alle like begeistret for den nye teknologien. Dyrere, varmere, kjedelig sier du? Eller kanskje du nettopp har investert 5000 kroner i nytt skjermkort? Fortvil ikke. Selv om Intel presser på for å få overgangen så rask som mulig er det heldigvis mange produsenter som ser sitt snitt til å lansere produkter som skal gjøre overgangen lettere. For eksempel ser det ut til at det faktisk blir mulig å parre Intels nye LGA775-plattform med en AGP-port.

Nå er det engang slik at de alle fleste som kjøper en PC aldri oppgraderer den. Derfor blir overgangen lettere hos de store PC-produsentene, enn for oss som oppgraderer et par komponenter av gangen. Vi tviler derfor ikke på at Intel vil klare å trumfe gjennom de aller fleste av deres nyvinninger. Vi andre får bare henge med.

Vi takker Intel for lån av produkter. Vi takker også Corsair som leverer minne til testlabben.

925X blir Intels nye "high-end"-brikkesett. Ytelsesmessig skilles det fra lillebroren gjennom en forbedret versjon av PAT-teknologien som skal gi lavere tilgangstider til minnet. Ifølge Intel dreier det seg om langt større forbedring enn det PAT kunne tilby, men merkelig nok har ikke teknologien fått sitt eget "buzzword".

Intels 925X-referansekort

Doble minnekanaler er nå standard på alle Intels brikkesett, med DDR2-533-minne betyr dette en effektiv overføringshastighet på 8,5 GB/s. Noen vil kanskje notere seg at Intel har utstyrt sørsiden med kjøleribbe.

Det er ingen stor revolusjon når det gjelder porter, dessverre får vi kanskje si. Nå er det heldigvis hovedsakelig opp til hovedkortprodusentene hva slags porter de vil plasser bak på kortet.

Bilde: Intel

Grantsdale blir rettet mot "mainstream"-markedet. Med unntak av minneoptimaliseringene vi finner i 925X, tilbyr brikkesettet akkurat de samme funksjonene.

Intels 915G referansekort

Grantsdale blir hovedsakelig å finne i to utgaver: G og P - med og uten innebygget grafikk. Det blir også en versjon GV - denne har innebygget grafikk men mangler PCI Express x16, så det blir ikke mulig å oppgradere skjermkortet. 915P bli mest aktuell for entusiaster flest, som vi skal se er ikke ytelsesforskjellen opp til 925X spesielt markant.

Bilde: Intel

Bilde: Intel

Den nye sokkelen baserer seg som navnet tilsier på 775 kontaktpunkter. Det "revolusjonerende" er at pinnene er flyttet ned til hovedkortet, og undersiden av prosessoren er tilnærmet flat. Det blir nå ekstra viktig å ikke komme nær pinnene. Tidligere var det til en vis grad mulig å rette disse ut igjen når de ble bøyd, men dette er nå er håpløs oppgave. Ikke bare er det vanskeligere å komme til - de står ikke lenger rett opp.

Sokkelen har fått mye pepper, spesielt etter at Intel kom med en uttalelse om at den kun ville tåle "20 forsiktige innsettelser". Det er sjelden man bytter prosessor tyve ganger i løpet av hovedkortets levetid, men for enkelte personer kan dette være aktuelt av andre grunner. Vi inkluderer en liten videosnutt som viser den mye omtalte prosessen.

Et hovedkort er typisk noe billigere enn en prosessor. Slik sett oppnår man en liten fordel ved å flytte risikofaktoren over på hovedkortet. Prosessoren oppleves nå da også meget solid, og den ser ut å kunne takle det meste (vi venter fortsatt på de første eksperimentene).

En rekke nye prosessorer introduseres, men den eneste "nye" av disse er en Prescott på 3,6 GHz. Foreløpig ser det ut til at alle prosessorene med unntak av Pentium 4 Extreme Edition og muligens Pentium 4 560 blir tilgjengelige i større kvanta. Følgende modeller blir å finne på markedet:

"Low-end"

"Perfomance"

"Enthusiast / Gamer"

Med Intels nye brikkesett får vi for første gang tilgang til minnestandarden DDR2. Modulene vil til å begynne med operere på 533 MHz effektivt (267 MHz DDR). DDR2 benytter 240 pinner, mens DDR1 benytter 184. DDR1 og DDR2 kan med andre ord ikke brukes om hverandre. 925-brikkesettet til Intel kan kun benytte DDR2-minne, mens 915 tillater bruk av begge deler. Det har allerede kommet hovedkort som muliggjør bruk av både DDR1 og DDR2 på samme kort. Videre er spenningen redusert fra 2,5 til 1,8 Volt, som muliggjør redusert effektforbruk.

Det var forventet at de første DDR2-modulene på markedet ikke ville ha særlig lavere effektforbruk enn vanlige DDR(1)-moduler. Det finnes ingen enkel måte å måle dette på, men vi kunne iallfall konstatere at våre DDR2-moduler ikke ble varme overhodet!

DDR2 medfører hovedsaklig to ulemper: høyere pris og høyere tilgangstider (latency). Det første problemet er ventet å forsvinne etterhvert som flere produkter kommer på markedet. Med tiden er det også forventet at prisene på DDR2-minne skal gå under DDR1-prisene, da det er billigere å produsere. Det andre problemet ser ikke ut til å få noen løsning med det første. Produsentene vil nok først konsentrere seg om å øke klokkefrekvensen, men etterhvert vil vi nok som for DDR1 se at produsentene presser ned tilgangstidene.

PCI-standaren har vært med oss i mange år, og får nå sin sårt etterlengtede oppgradering. Den største flaskehalsen har vært en maksimal båndbredde på 133 MB/s som måtte deles mellom alle enhetene. Med PCI Express forbedres dette kraftig. Vi får i første omgang se to typer slotter: PCIe x 1, og PCIe x 16. PCIe x 1 vil erstatte dagens PCI-porter, og hver slot får en dedikert båndbredde på 250MB/s hver veg.

Den nåværende AGP-standarden blir erstattet av PCIe x16, og vil tilby en båndbredde på ca. 4 GB/s hver veg. AGP 8x-standarden var aldri spesielt båndbreddebegrenset, så her vil det ikke være noen ytelsesgevinst med det første. PCI Express medfører allikevel andre fordeler, som lavere tilgangstider og symmetrisk overføring mellom prosessor og skjermkort. Med AGP-standarden var mulighetene for å sende data fra GPU til CPU begrenset, denne båndbredden økes nå kraftig med PCIe x16.

Selv om PCIe nå er ankommet, betyr det ikke slutten på den gamle PCI 2.2-standarden enda. Intels ICH6-sørside støtter fortsatt opptil seks "vanlige" PCI-kanaler, og det ser ut som at de fleste hovedkort produsenter vil inkludere minst et par av disse.

ICH6 støtter maksimalt PCIe x20, hvor alle kombinasjoner innenfor denne begrensningen er mulig. Det vanligste vil være 1 stk PCIe x16 + 4 stk PCIe x1.

Med sin nye nordside har Intel også innført en splitter ny grafikkbrikke som de kaller Media Accelerator 900. Brikken etterfølger Intels Extreme Graphics I & II, som begge har meget laber ytelse, dagens miljø tatt i betraktning. De viktigste nyhetene er:

• Hardware-støtte for DirectX 9 og Open GL 1.4
• HDTV-støtte
• Kraftig forbedret ytelse
• Støtte for flere skjermer
• 4 pipelines
• 333 MHz kjernefrekvens
• 1,3 Gigapixels/s
• 8,5 GB/s minnebuss (Dual DDR2)
• Dynamisk allokering av minne
• "DVMT"

Siden grafikken deler minnet med resten av systemet, har Intel kommet opp med et system som gjør at skjermkortet ikke bruker mer minne en høyst nødvendig. 2D-modus krever langt mindre minne enn 3D-modus, og også her varierer det hvor mye minne som trengs. Dermed kan produsentene reklamere med "Dynamic Video Memory Technology" på eskene sine...

Når det gjelder støtte for flere skjermer er denne en smule tvilsom, da det uansett krevet et ekstra kort som må plasseres i et PCIe-spor. Dette kortet står riktignok kun for den fysiske tilkoblingen, og all prosesseringen gjøres fortsatt av grafikkbrikken på hovedkortet. Vi håper også at vi også snart får se hovedkort med DVI-utgang. Det skal være mulig å benytte to slike kort for å få 2 x DVI-ut.

Selv om ytelsen definitivt er forbedret, er denne grafikkløsningen fortsatt ikke et alternativ for dem som spiller til daglig. For nesten "alle andre" er den mer enn bra nok. Løsningen har den store fordelen at brikken ikke utvikler mer varme enn at den kan plasseres under en passiv kjøleribbe.

Så langt, så godt. Da vi prøvde å teste ytelsen til grafikken kom vi dessverre til kort. Ingen kombinasjoner av drivere, DirectX og Windows fungerte, systemet hoppet uansett tilbake til Windows uansett hvilken 3D-applikasjon vi prøvde. Kortet vårt latet til å være skadet på et vis, og vi hadde dessverre bare tilgang til ett eksemplar.

For å gi en viss indikasjon på ytelsen kan nevne at Intel lister en score i 3DMark 2001 og 3DMark 2003 på henholdsvis 5655 og 1454 poeng. Dette med en 3 GHz Pentium 4 "Prescott" og DDR2-minne.

Intels sørside har gjennomgått en kraftig oppgradering. Selve bussen mellom nord- og sørsiden har blitt utvidet og tilbyr nå 2 GB/s.

Når de først var i gang kastet Intel også AC'97- standarden overbord. Intel tilbyr nå 192 kHz, 24-bits lyd i åtte kanaler. Det endelige resultatet vil avhenge av hva hovedkortleverandøren velger å implementere, men mulighetene er der.

I tillegg kommer avanserte muligheter for input-lyd som ifølge Intels eksempel kan forbedre telefonkonferanser, fordi det blir mulig å fastslå deltagerenes posisjon i rommet. Andre nyheter er "jack retasking", som innebærer at portene automatisk rutes om i henhold til det som kobles på den. Alle disse funksjonene vil være avhengige av hovedkortprodusentenes implementasjon.

Intel vil også levere de drivere som er nødvendig gjennom "Inf"-pakkene sine. Dermed slipper man at "tredjeparts" drivere lager rusk i systemet.

S-ATA-støtten har blitt oppgradert til å støtte fire enheter. De er også blitt ATAPI-kompatible, slik at optiske enheter vil kunne brukes når disse ankommer markedet.

Støtte for RAID 0 og RAID 1 er selvsagt på plass. En av de store nyhetene er teknologien Intel kaller Matrix RAID. Med denne teknologien blir det mulig å kjøre RAID 0 + 1 med to disker. Dermed får man sikkerheten fra RAID 1, men bevarer eventuelle ytelsesgevinser fra RAID 0, samtidig som man slipper å investere i mer enn to disker. Dette gjøres ved å dele diskene i to deler. I den ene delen plasserer du viktige filer som du ikke vil miste. I den andre delen plasseres programfiler og operativsystem, filer som du kan miste. Alternativet fremstår i første omgang som rettet mot hjemmebrukere fremfor bedrifter.

Bilde: Intel

Intel sa de ville lansere innebygd støtte for WLAN med de nye brikkesettetene sine. Denne funksjonen vil være støttet av sørsiden med navnet ICH6-W. Dessverre ble ikke alt klart i tide til lanseringen, og alle detaljer er ikke kjent enda. Det som er kjent er at Intel vil la maskinen fungere både som klient og basestasjon, som et ledd i Intels "digitale hjem". Det ser ut til at Intel legger mye arbeid i at det skal bli så brukervennlig og automatisk som mulig. Det ser ut til at antennen vil kreve et PCIe-spor.

Med alle de nye standardene som er innført, blir det vanskelig å utføre en direkte sammenligning med andre plattformer, hovedsakelig fordi vi ikke kan bruke et AGP-basert skjermkort. Dette systemet er testet med Geforce 6800 GT på plass. Uansett kan vi lese fra tallene at denne plattformen definerer et klart "hopp" hva effektforbruk og varmeutvikling angår. Strømforsyningen vi benytter er cirka 70 % effektiv.

I vår forrige test av Prescott sa vi at Intel måtte få ned varmeutviklingen, hvis ikke kom de til å få store problemer. Vel, effektforbruket er definitivt ikke redusert spesielt mye, tvert imot for prosessoren som opererer på 3,6 GHz.

Det Intel derimot har gjort er å utvikle et mirakel av en kjøler. Hva viftestyring angår: Med integrert temperaturkontroll på Intels referansekort ser dette ut til å finne veien til alle kommende LGA775-kort.

Intel sin boxed-kjøler er et lite mirakel. Med denne klarer Intel det utrolige å holde en Prescott 3,6 GHz kald nok, samtidig som viften er tilnærmet lydløs. Dette er slettes ingen liten bragd, og vi undres hvorfor AMD ikke for lengst har gjort dette på sine systemer? De har tross alt gjerne bare halvparten av varmeutviklingen til en Prescott 3,6 GHz å slite med.

Når prosessoren blir belastet over lengre tid økes naturlig nok viftehastigheten, men støynivået er fortsatt høyst akseptabelt selv på full fart. En annen forutsetning er selvfølgelig at kabinettet er utrustet slik at det klarer å ta unna all varmen, hvilket definitivt ikke er en selvfølge. Her er det forståelig at Intel trykker på for å få gjennom BTX-standarden.

Viften later også til å være konstruert spesielt med tanke på å operere på variable hastigheter, og lar seg ikke stoppe så lett, spesielt på laveste hastighet. I tillegg har den innebygde "forsvarsmekanismer" dersom den skulle stoppe helt, noe våre fingre bittert fikk erfare. Først da la vi merke til at Intel hadde fjernet all beskyttelse rundt viftebladene.

Vi har en liten videosnutt som demonstrerer den aggressive oppførselen:

Festemekanismen har også fått seg en oppgradering, og også her lykkes Intel meget godt. Den ellers så kjente "rammen" er fjernet, og kjøleren bare klikkes ned i hullene på rundt sokkelen. For å fjerne den vrir men hver pinne en halv omdreining og trekker de ut igjen.

Med de nye standardene dukker det også opp nye kontakter. Den velkjente ATX-kontakten får fire nye pinner. Heldigvis er den nye kontakten bakoverkompatibel, så din nyinnkjøpte strømforsyning kan fortsatt brukes. Skjermkort som trenger ekstern strøm (til tross for at PCIe x16 kan levere 75 Watt) får dette gjennom en ny 6-pinnet plugg. Overganger kan selvsagt skaffes - med tiden. Vi hadde "litt" plunder med å få tak i vår. Viftekontaktene er også utvidet med en ekstra pin for bedre hastighetsregulering. Også disse er bakoverkompatible.

Som kjent har Intel innført FSB-sperre i brikkesettet sitt. Når klokkehastigheten overstiger 10% av normalen fryster systemet. Flere hovedkortprodusenter, som hittil inkluderer ASUS, GigaByte og ABIT har meldt at de har funnet løsninger for å omgå denne sperren. Vi er i besittelse av LGA775 kort fra ABIT, men fikk allikevel ikke FSB-hastigheten over 220 MHz før systemet frøs. Det eneste vi kunne konstatere var at ingen av prosessorene hadde noen problemer med å overklokkes 10 %.

Vi kommer tilbake med flere resultater ved en senere anledning, inntil videre kan vi fortelle at at generelle intrykket fra utenlandske nettsteder er at de nye Prescott-prosessorene klokkker bra, med tilsvarende vanvittig varmeutvikling. Videre meldes det at selv om klokkesperren er fjernet, er ikke brikkesettene alltid like overklokkingsvillige som hva som er tilfellet med i875 og i865.

Extreme Edition prosessoren er testet sammen med 925X-brikkesettet, dette kommer ikke så tydelig frem av grafene. Videre er 915G-brikkesettet testet med den innebygde grafikken i bruk, da vi regner med at de fleste som kjøper det brikkesettet også vil gjøre dette.

Vi har dessverre sett oss nødt til å utelate tester som er avhengige av skjermkortetet for denne gang. Dette da vi mangler et sammenligningsgrunnlag mot AMD-plattformen.

Med Sciencemark måler vi en merkbar økning i minnebåndbredde over P4 2.8 GHz som er testet på 875P-brikkesettet. Med 915G får vi derimot en kraftig nedgang, og det er tydelig at den innebygde grafikken påvirker resultatet i negativ retning. Sciencemark klarte ikke å måle L2-båndbredden på de nye prosessorene.

Når vi sammenligner minnebåndbredden til Prescott med P4 EE blir det åpenbart at de nye brikkesettene er kraftig optimalisert for Prescott, hvilket ikke gagner Extreme Edition som er basert på "Gallatin"-kjernen.

Som alltid er Athlon 64-prosessorene suverene i denne testen. Men det er tydelig at Intel har gjort en god jobb med sine minneoptimaliseringer i 925X, for til tross for at DDR2-minne på 4-4-4-8 benyttes, er ikke tilgangstidene gått opp, nesten tvert imot.

MolDyn- og Primorida-testene er henholdsvis simuleringer av den termodynamiske oppførselen til et objekt og kvantefysiske beregninger. Vi ser at Prescott er et skritt tilbake sammenlignet med Northwood, og selv med 3,6 GHz klarer den ikke å hevde seg spesielt godt i Primorida-testen. MolDyn er en annen historie, Prescott er ikke spesielt effektiv (se 2,8 GHz), men skalerer godt opp til 3,6 GHz, og er her den raskeste prosessoren av alle.

Forrige gang vi testet med Prescott så vi at den var ørlite raskere på PI-kalkulasjon enn Northwood. Med nytt testprogram og nytt brikkesett er situasjonen snudd. Northwood er merkbart raskere enn Pentium 4 520. Prosessorene skalerer allikevel godt når frekvensen økes til 3,6 GHz. FX-53 vs. EE 3.4 ender i dødt løp om førsteplassen.

Forutsigbar komprimering er en øvelse Northwood gjorde det godt i, og Prescott tar opp den arven. På 3,6 GHz slår den også P4 560 høyere prisede P4 EE 3.4 GHz. Vi gjør oppmerksom på at Athlon FX-53 er testet med en nyere versjon av WinRar (3.3 mot 3.2), som inneholder nye optimaliseringer rettet mot AMD-prosessorer. Men disse optimaliseringene på plass klarer den å kapre førsteplassen i en av øvelsene, mens Pentium 4 560 er overlegen i de to andre. Vi ser at Pentium 4 560 på 915G-brikkesettet lider klart i to av testene.

Med Lame er resultatene som vanlig jevne, ingen prosessor eller teknologi skiller seg spesielt ut. De dyreste prosessorene stikker av med seieren, slik det forsåvidt også bør være. I denne testen spiller ikke minnebåndbredden inn, og vi ser at 915G-brikkesettet nå klarer å henge med. Athlon 64 2800+ er ikke spesielt glad i denne testen grunnet sin lave klokkefrekvens.

Her gjør Netburst-prosessorene rent bord, enten de heter Prescott eller Northwood. Med sine 3,6 GHz er Pentium 4 560 helt overlegen, og knuser også dyrere Extreme Edition ganske så kraftig. Hvis vi sammenligner Pentium 4 560 med Athlon XP 2800+ ser vi at førstnevnte faktisk gjør mest arbeid per klokkeslag. Da er det ikke rart det går unna :)

(Grafen er ikke skikkelig sortert)

Det samme resultatet finner vi i stor grad i denne testen. Resultatene er jevnere, men det er ingen tvil om at Pentium 4 fortsatt vil være et godt valg for videoredigering.

Denne testen er noe begrenset, så ta resultatene med en klype salt. FX-53 gjør det godt med Sumi-E-filteret, men på de andre testene er Northwood sterkest, etterfulgt av de nye LGA775-prosessorene.

Athlon FX-53 tar tronen i Maya, etterfulgt av konkurrenten P4 3,4 Ghz EE. Ingen dramatiske forskjeller å finne her, Prescott-prosessorene yter jevntgodt med Northwood målt per megahertz.

Ytelsesmessig er det ikke mye å skrive hjem om hva angår Intels nye prosessorer. Det er heller snakk om mindre justeringer som flytter ytelsesbarrieren et lite hakk fremover. Flaggskipet Pentium 4 3.4 GHz EE forblir den førende prosessoren, men den må nå i mange tilfeller se seg slått av rimeligere Pentium 4 560. Dette bildet hadde nok sett noe annerledes om vi hadde fått med alle spill-testene, da mer cache har visst seg å ha større effekt her.

Vi registerer at 915G-brikkesettet i enkelte tester har klart dårligere ytelse enn toppmodellen 925X. Forskjellen ligger logisk nok i applikasjoner der det er mye trafikk til minnet.

Hvis vi ser bort fra ren ytelse er det mye spennende å gripe fatt i. Mange av Intels nyvinninger har blitt kritisert for ikke å være innovative nok, og for å tilby lik eller lavere ytelse til høyere pris. Dette med prisen blir nok et midlertidig fenomen, og så snart kvantaene begynner å øke vil prisene jevne seg ut. Intel har uten tvil satt sammen en pakke som fungerer bra, og så er det heller snakk om evolusjon av produkter som har visst seg å fungere godt, snarere enn noen større revolusjoner. Til tross for kritikken tror vi ikke det varer så altfor lenge før vi lurer på hvordan vi egentlig klarte oss uten mye av den nye funksjonaliteten.

Hva varmeutviklingen angår ser det ikke spesielt lovende ut det første. Intel kan lansere nye steppinger, men noen stor forbedring får vi neppe se før neste produksjonsprosess innføres (65 nm), eller Dothan-baserte prosessor begynner å dukke opp på desktop-markedet. For produsentene av ferdigmaskiner er ikke varmeutviklingen et like stort tema som for selvbyggere, som gjerne vil ha det så kaldt i kabinettene som mulig.

Heldigvis har Intel (kraftig inspirert av en hvis konkurrent) bestemt seg for å introdusere en E0-stepping av av Prescott, som introduserer etterlengtede funksjoner som "Cool'n'quiet"-lignende teknologi samt støtte for NX-bitet. Med begge disse forhåpentligvis nært forestående, har det altså dukket opp nok en situasjon med det klassiske "kjøpe nå eller vente litt til?"-dilemmaet. De fleste vil gjøre klokt i å vente til hovedkortene har kvittet seg med eventuelle barnesykdommer og prisene har lagt seg litt.

Les også

Pentium 4 3,6 GHz klar for levering

Priskutt på Celeron i august

Stille lansering av "Prescott"-Celeron

Syv rimelige prosessorer

Extreme Edition først med 1066FSB?

AMD gir "førstehjelp" til Prescott