Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Speilrefleksvideo

Introduksjon

I begynnelsen var dette et salgstriks, men det skulle ikke ta lang tid før de mer seriøse forsøkene dukket opp. Seriøse forsøk kan vi definere som video som følger en praktisk standard. Det er for eksempel ingen som jobber med video som har noe nytte av en oppløsning på 640x480 piksler.

Men med den store oppløsningen vi finner på speilrefleks i dag er det derimot ikke noe problem å tilby oppløsninger opp til HD-kvalitet. Utfordringen ligger nok heller i kameraets evne til å bearbeide de mange bildene hvert sekund. Og det er akkurat her vi de to siste årene har sett utviklingen gå til videofantasters fordel.

For med prosessorkraft nok til å behandle HD-video og bildebrikker som kan lage mye mer ligger alt til rette for at vi kan dra nytte av de mange andre fordelene ved et speilreflekskamera. Her nevnes i hovedsak gode bildebrikker med stort dynamiske omfang, for ikke å snakke om optikken.

I motsetning til tradisjonelle videokameraer finner vi en relativt stor bildebrikke i speilreflekskameraer. Dette muliggjør optikk med helt andre egenskaper enn det vi er vant med. Stor vidvinkel eller lang tele, minimal dybdeskarphet og store blendere burde vekke oppmerksomheten til de fleste med en filmskaper i magen.

Teknisk

Kameraene

For å finne ut litt mer om hvordan det er å bruke videofunksjonen på speilrefleks i praksis har vi lånt inn to kameraer: Nikon D5000 og Canon EOS 5D MarkII. Dette er to kameraer som stiller i forskjellige prisklasser og med det forskjellig ambisjonsnivå. I tillegg har vi fått fatt på et EOS 7D som supplement.

Nikon lanserte D5000 i april 2009 med sikte på familie- og hobbybrukere. Med en tettbygd kropp, vridbar LCD-skjerm og – selvfølgelig – videofunksjon skulle det plassere seg mellom D60 og D90 fra samme produsent. Kameraet stiller med 12 megapiksler til stillfoto og ellers alt du kan vente deg av et speilrefleks i denne prisklassen. Mer informasjon kan du lese her: Sniktitt D5000.

5D MarkII fra Canon er i motsetning til D5000 mer kjent for sine videoegenskaper. Kameraet i seg selv er betydelig dyrere, men da får du samtidig mer med på kjøpet. Dette er definitivt et profesjonelt verktøy som bla. kan skilte med fullformats bildebrikke og veldig gode støyegenskaper på høy ISO. En fullverdig test finner du her.

Teknisk

Jeg har enda til gode å finne et speilreflekskamera som skyter i SD. Det vi derimot har er HD-opptak. Det er ikke uvanlig med 720p, men det finnes også som i 5D MarkII sitt tilfelle 1080p. Det er da verken snakk om 50 interlaced, 50 progressive eller 25 progressive, men snarere 30 progressive bilder i sekundet. Dette er jo litt rart for oss som bor i Europa, men helt naturlig for amerikanere og japanere. På en nyere modell som Canon 7D derimot har du flere valgmuligheter.

NB: Det har gått rykter om at Canon skal slippe ny firmware med mulighet for 60P, men etter hva jeg kan finne ble det vanskelig å få til.

5D Mark II har ikke akkurat den ergonomien vi er vant til fra tradisjonelle videokameraer.

Det er ikke noe problem å late som ingenting og lage hele filmen din i 30p. For internettdistribusjon vil det fungere utmerket. Men om du planlegger å sende dette på en kino eller TV må du nok gjøre om på bilderaten til noe mer formålsmessig, nemlig henholdsvis 24p eller 25p. Og en slik konvertering vil degradere bildekvaliteten noe. På Nikon D5000 er det litt mer praktisk. Der er nemlig bilderaten 24p.

Utfordringen her ligger i gamle uenigheter mellom Europa og Amerika. Der de bruker tommer og fot, bruker vi centimeter og meter. Der de bruker 30 bilder i sekunder bruker vi 25. Oppløsningene på sin side er langt mer standard i alle kanter av verden.

FORANDRING: Etter denne artikkelen ble skrevet har Canon sluppet ny firmware som fikser mange av ulempene med 5D MarkII. Her nevnes 25p, manuelt lydnivå og skikkelig manuell eksponering.

Arbeidsflyt

Opptak

Det er litt vanskelig å vite hvor en skal begynne når en skal teste en slik funksjon på kameraer. Men ved siden av knoting og fikling fant jeg ut at den beste måten må jo være å bruke det i praksis. Så hva gjør vi? Får vel filme litt da.

For å få brukt det til noe ordentlig fikk jeg overbevist mine medstudenter om å bruke speilreflekskameraer i en skoleoppgave. Som om det var så vanskelig... Det tok ikke lang tid før lageret var tømt for det som måtte være av interesse av lys- og griputstyr. Og med noen ivrige fotoentusiaster på laget fikk vi snart fylt opp både kamera- og ikke minst objektivpark. Et godt utvalg av både vidvinkler, normalobjektiver og et par teler skulle dekke de fleste behov. Selv med tre kameraer på location. De tre var et EOS 7D og to 5D Mark II.

Opptak i vintermørket med 3 DSLR.

Noen timer med lysrigg i vintermørket var alt som skulle til før vi var klare til opptak. Meldingen fra regissøren var varmt på motivet, men kaldt på bakgrunnen. Vi merket fort at om hele bakgrunnen skulle belyses med blått lys ville det blitt mange lamper, flere enn vi hadde til rådighet. Da er det fint at en kan justere hvitbalansen manuelt og bare vri til det så fint ut. Skikkelig julestemning. Kan skyte inn her at på resultatet er fargemetningen dratt betydelig ned av den enkle grunn at undertegnede synes det var skikkelig kult.

Første utfordring presenterer seg allerede før opptaket startes. Ettersom dette var en slags flerkameraproduksjon hadde vi et mål om å samstille eksponering før opptak. Det er enda litt uklart hva som faktisk skjer, men på 5D-en kan du justere lukker og blender, men så snart du går i opptak settes det til autoeksponering og alt du har igjen er ”exposure-shift”. Mens på 7D måtte en først gå i opptak før eksponering kunne justeres. Med andre ord ikke helt gjennomført, men det skal sies her at vi endte opp med å skyte litt på feelingen og det gikk veldig fint.

Opptakene går og erfaringer gjøres. Vi var tre fotografer som fort var enige om hva som var vanskelig her. Det er nemlig et par ting som skiller seg ut. For det første er det vanskelig å holde dette stødig over lengre tid. Dette var vi forberedt på og hadde bestemt oss for en håndholdt stil som en slags unnskyldning. Da går det strengt tatt fint, men når en står der og prøver å holde et nærbilde mens du nesten har krampe i hånda av holde kameraet lavt og lenge, da var det ikke fint. Det kom et par stønn der som nok lydmannen kunne vært foruten.

Apropos lyd. Det er en mikrofoninngang på 5D, men denne er minijack, ubalansert stereo. Ikke helt kringkastingkvalitet. I tillegg er lydnivået styrt med en automatisk kontroller som en ikke uten videre kan slå av. Det finnes lydmiksere som sender ut en liten sinus som slår av den automatiske kontrolleren. Det vil jeg i midlertidig påstå er en tungvint måte å gjøre det på og det underbygger egentlig mye av problemene med et DSLR i en slik sammenheng; video er ikke hovedfunksjonen. Løsningen i vårt tilfelle ble å ta opp lyden med en ekstern opptaker og ”klappe” hver gang det kom et nytt klipp.

På 7D har Canon satt mer fokus på videofunksjonen. Det merkes.

Neste store utfordring var fokus. Liten dybdeskarphet er veldig fint, men gud hvor vanskelig det er å holde fokus. Da hjelper det ikke at vi ikke ser skjermen så godt. Det var naturlig å holde kameraet litt lavt og da kom fort skjermen i feil vinkel for en stående fotograf. Vi kunne se utsnitt, men nøyaktig fokus ble vanskelig. Mye ble tatt på ”avstandsfeeling”.

Underveis ble det gjort litt optikkskifter og det er ikke til å legge skjul på at vi følte oss ganske tøffe når objektivene stod "lina" opp klar til dyd. Det er mildt sagt ikke hverdagskost for fattige TV-studenter.

Etterarbeid

Det er noen utfordringer som må takles her. Men vi er ikke førstemann til å møte dem. Hovedutfordringen ligger i det komprimerte lagringsformatet MPEG4. Dette er et såkalt Long-GOP format som ikke egner seg til redigering. Samtidig er bilderaten amerikansk, det vil si 30 bilder i sekundet. Her i Norge holder vi oss til 25.

Ikke nok med at selve videoformatet må endres, så er også lyden tatt opp eksternt og må derfor synkroniseres. Det er altså en rimelig omfattende jobb og importere all video fra – i vårt tilefelle – fire minnekort, sortere ut de forskjellige kameraene, legge på rett lyd og deretter eksportere til et anvendelig redigeringsformat.

I senere tid har Canon lansert en egen plugin til Final Cut Pro som gjør at du kan se minnekortet i FCP og konvertere direkte til Apple ProRes. Det er stort skritt i riktig retning.

Redigeringsformatet vi valgte var XDCAM EX 30fps. Når vi så skulle eksportere den endelige versjonen gjorde vi overgangen til 25fps og Apple ProRes. Vi tok denne ”omveien” om XDCAM EX fordi noen kloke hoder mente at dette ville gi et bedre resultat med tanke på 30 til 25 bilder i sekundet.

På det endelige resultatet ser man en flimring i det ene hjørnet. Det er litt uklart hva denne kommer av, men det mistenkes at "omveien" om XDCAM EX kan være grunnen. Dette rakk vi aldri å finne ut av.

På veien til endelig produkt har også videoen vært innom Apple Color for litt fargelek. Her ble undertegnede imponert over hvor mye bearbeiding materialet tålte før det ”sprakk”. Dette var betydelig bedre enn DV, men naturlig nok ikke helt på nivå med RAW. Teknisk sett er bitraten fra disse kameraene ganske lik Blu-ray med sine 37Mb/s.

Oppsummert kan jeg si at etterarbeid på dette materialet er høyst mulig, men det kan være lurt å innarbeide seg en arbeidsflyt før du starter på de store prosjektene.

Se resultatet her

Konklusjon

Etter noen uker med forskjellige slike kameraer mellom hendene står det ganske tydelig for meg hva som er fordelene og ulempene med dette. De skiller seg nemlig ganske tydelig ut.

Ut av boksen er ingen digitale speilreflekskameraer i dag egnet for videoopptak på samme måte som et dedikert videokamera. Funksjonen er foreløpig mer eller mindre halvhjertet. Men om du putter litt mer penger i pakken og kjøper tilbehør som gjør dette mer ergonomisk og funksjonelt, da snakker vi med en gang om noe annet. Tilbehørmulighetene er rimelig store; det finnes masse gripløsninger, lydmiksere som overstyrer kameraets automatiske volum, søkere, følgefokus, zoommotor, kompendier... Ja, lista er lang.

Da ender du nemlig opp med et kamerasystem som har dybdeskarpheten og lysfølsomheten til et speilrefleks og samtidig er relativt praktisk å bruke, til om lag førti tusen kroner. Det er vel ca. like mye som batteriet til et Arri Alexa koster. For mindre filmproduksjoner som har tid til å knote litt med et noe upraktisk kamera er dette midt i blinken.

Det blir veldig spennende å se hvilken retning produsentene tar fremover. Kommer de til å utvikle funksjonen til den faktisk blir fullverdig? Eller vil de bremse opp, kanskje lansere nye dedikerte videokameraer?

En slik gjennomgang kan ikke passere uten å nevne Magic lantern. Dette er en firmware utviklet for 5D Mark II som inneholder flere funksjoner og forbedringer med video i tankene. Her nevnes bla. manuell lydkontroll og ”zebra”. Magic Lantern er definitivt et fint tillegg for de som virkelig vurderer dette. Dessverre burde Canon selv ha implementert dette.

Innledningsvis nevnte jeg Nikon D5000 som jeg også har sett en del på. Det er ikke tilfeldig at det kameraet har blitt utelatt i såpass stor grad. Videofunksjonen der er nemlig så halvhjertet at den drukner litt i forhold til Canon sine bidrag. Når det er sagt skal jeg ikke legge skjul på at jeg til stadighet har latt meg imponere av bildekvaliteten som kommer ut av alle tre kameraene jeg har prøvd, den er tidvis intet mindre enn utrolig.

PS: Det er sikkert mange ting som er oversett i denne gjennomgangen så kom gjerne med spørsmål i forumtråden under, så skal jeg svare etter beste evne.

NB: Etter denne artikkelen ble skrevet har Canon sluppet ny firmware som endrer mange av ulempene. Les mer her.

Les også: Et møte med Philip Bloom

Les også: Spikk deg din egen filmrigg for dSLR

Les også: Test: Canon EOS 5D Mark II - Kongen av fullformat?

Les også
Kamerakaster gir deg oversikt over omgivelsene
Les også
Steadicam for speilrefleksen
annonse