Dødskul eller dødsdømt? Vi kjørte Fisker Ocean

Stein Jarle Olsen

Publisert 9. mars 2024

– Beklager, vi må utsette lånet ditt. Bilen må ha en teknisk gjennomgang etter et tidligere lån.

Omtrent slik var beskjeden fra Fiskers PR-avdeling i desember, da vi opprinnelig skulle låne Fisker Ocean. Og tross noen svært positive presseinntrykk fra de første prøvekjøringene, har det i det siste dukket opp noen ganske mørke skyer for nykomlingen.

Nylig ble det klart at selskapet satte utviklingen av modellene Pear og Alaska på pause inntil mer finansiering var sikret, for å fokusere fullt og helt på Ocean. (Nissan skal etter sigende være i samtaler med Fisker om å bidra med penger, mot at de får bruke plattformen til pickupen Alaska).

Situasjonen ble neppe bedre av at den populære Youtube-skaperen Marques Brownlee, også kjent som MKHBD, proklamerte i en video nylig at Ocean var «den verste bilen han hadde anmeldt». Vi kommer tilbake til det.

Ocean er en drøyt 4,77 meter lang crossover-SUV, som plasserer den på kloss hold av umåtelig populære Tesla Model Y, i tillegg til de fleste andre av familie-SUV-ene på markedet i dag. Vi kan for eksempel nevne Ford Mustang Mach-E, Hyundai Ioniq 5, Kia EV6, Volkswagen ID.4, Skoda Enyaq og Audi Q4 e-tron.

Av disse utmerker imidlertid Ocean seg med den aller lengste rekkevidden: 707 kilometer etter WLTP er nemlig rekkevidden for den mest utholdende utgaven - nesten 150 kilometer mer enn Model Ys inntil 565 kilometer.

Modellen vi tester er Extreme-varianten, som er toppmodellen nå som lanseringsvarianten One ikke lenger går an å konfigurere (selv om Fisker har et par ferdigbygde som fortsatt går an å kjøpe).

Den har en startpris på 599.915 kroner, mens vår testutgave klokker inn akkurat over 710.000 kroner med vinterhjul, metallic lakk, 22-tommers felger, oppgradert interiør og litt annet småtteri.

Da får du de nevnte 707 kilometerne med rekkevidde takket være et batteri på hele 113 kilowattimer brutto, hvorav du får tilgang til 106,5 kilowattimer. Bilen har firehjulstrekk og 475 hestekrefter, og skal gjøre 0–100 kilometer i timen på 3,9 sekunder, som er omtrent på nivå med Teslas sprekeste Model Y.

Jeg må starte med å komme med en innrømmelse. Første gang vi så Ocean med egne øyne var på Oslo Motor Show høsten 2022, og da syntes jeg ikke den var spesielt pen, men heller litt klumpete og uelegant. Spol frem til 2024, og jeg har endret mening fullstendig.

Nå synes jeg Ocean er stilig: Kombinasjonen av den aggressive fronten, de nesten kvadratiske hjulbuene og den litt EV9-aktige avslutningen er rett og slett ganske vellykket - selv om den fortsatt er desidert tøffest forfra.

Innvendig er dette også en romslig sak. Dette er nok et av de mest behagelige baksetene i segmentet, med flatt gulv, massevis av beinplass og god plass i høyden - selv om panoramataket har ganske feite bjelker på hver side som kan være i veien om du er noenlunde høyreist.

Solcelletaket som leveres på Extreme og One er også ikke gjennomsiktig, så er det nevnt.

Baksetene har elektrisk justerbar vinkel, og det er varme i to av tre seter. Her er det nok også relativt greit å sitte i midten: Sitteputa er ikke like hard som ofte er tilfelle i mange biler, og Fisker har også gravd ut litt ekstra beinplass under midtkonsollen. Smart.

Om det ikke sitter noen i midtsetet, kan du felle ned et armlene med koppholdere og en liten skjerm fra seteryggen. Herfra kan blant annet klima- og medieinnstillinger justeres - selv om sjåføren også kan «nekte» baksetepassasjerene å gjøre justeringer om de ikke oppfører seg.

Litt rart er det kanskje at det ikke finnes noen lomme på seteryggen eller andre lagringsmuligheter for baksetepassasjerene.

Offisielt måler bagasjerommet «bare» 476 liter, som er over 100 liter mindre enn i Skoda Enyaq (585 liter), for eksempel. Dette regnes imidlertid bare opp til seteryggen, så tallet lyver nok litt.

I praksis bør det være rimelig god plass her, selv om noe av plassen finnes i ulike rom under gulvet. Bilen har heller ingen frunk.

En gimmick er den såkalte «California Mode», som aktiveres via en knapp over hodet på deg. Da trekker bilen ned alle vinduene, inkludert vinduet i bakluka, og åpner solcelletaket til maks. Det ser ut som dette:

Fra førerposisjon er det lyst og luftig, kanskje spesielt med det hvite «Sea Salt»-interiøret vår testbil var utstyrt med. De alcantara-kledde setene er gode, selv om noen muligens ville ønsket seg uttrekkbar lårstøtte. Noe feite A-stolper stjeler litt sikt, men ellers er jo mye glass rundt om i bilen - og kameraspeil gjør at du slipper å miste oversikt om det sitter noen i baksetet.

Det tar litt tid for øynene å fokusere når du flytter blikket til skjermen, men det er også litt av en vanesak. Kameraet får jo også typiske kameraproblemer i mørket, med at bildet blir litt kornete og «mykt» - uten at det betyr at du ikke ser hva som skjer.

Fisker har også gjort noen litt artige valg på første rad. Både fører- og passasjersetet har for eksempel et bord som kan felles ut - henholdsvis fra armlenet i midtkonsollen og fra der hanskerommet vanligvis sitter. Forsåvidt smart, men ulempen er at det blir minimalt med lagringsplass å ta av.

Utenom det lille som gjenstår i armlenet har du i praksis kun rommet under koppholdere og mobilladere til å legge ting i. Det spørs nok om ikke vanlig hanskerom hadde vært minst like nyttig. Det skal sies at det er en liten «skuff» under hvert av forsetene, men de er små og upraktiske.

Rattvarmen bruker også lang tid på å utvise noen særlig effekt, og den blir heller ikke mer enn lunken.

Premiumfølelsen er også noe lav i en bil som jo faktisk runder 700.000 kroner, med mange hule hardplastpaneler spredt rundt. Førermiljøet domineres ellers av den store og høye infotainmentskjermen, som til vanlig er delt i fire «fliser» på hjemskjermen: Kameraer i toppen, kartet i midten og setevarme og medier nederst.

Kjappe justeringer av temperatur, viftestyrke og volum er tilgjengelig ved hjelp av fysiske knapper nederst, men ellers må du stort sett innom skjermen for å gjøre justeringer. Det gjelder blant annet den hersens (og EU-påbudte) fartsgrensevarslingen, som må skrus av manuelt for hver gang du skrur på bilen.

Fisker er i det hele tatt veldig lite glad i å la deg skreddersy opplevelsen av Ocean: Nærmest enhver innstilling tilbakestilles nemlig til standardinnstillingene for hver gang du skrur den på - eksempelvis nivået på regenerering og kjøremodus. Det er irriterende - og unødvendig, og systemet har også visse problemer med ytelsen.

Det går ikke alltid lynkjapt, og det gjelder kanskje spesielt når du snur skjermen fra vertikal til horisontal for å se film mens du lader: Her tar det gjerne noen sekunder før det horisontale grensesnittet er lastet inn.

Standard kjøremodus er «Earth», som i praksis tilsvarer økomodus i de fleste andre elbiler. Her kjøres bilen i hovedsak kun på ren forhjulsdrift for å spare energi, men ulempen er at det oppstår en ganske lang forsinkelse når du trykker gasspedalen i bånn før bakmotoren trer inn og du faktisk får noe særlig fremdrift.

Det er irriterende - og potensielt også litt trafikkfarlig - når du for eksempel skal ta løs i en rundkjøring eller et påkjøringsfelt og trenger kreftene umiddelbart.

Alternativene «Fun» og «Hyper» gir deg på sin side permanent firehjulsdrift, som ikke er like energieffektivt, men i alle fall sparer deg for den samme forsinkelsen. Med alle kreftene tilgjengelig er det ingen tvil om at Ocean er særdeles fyrrig, og dempingen treffer også et ganske godt kompromiss mellom sportslig/fast og komfortabel.

Bilen er stiv og ligger utmerket på veien, men klarer ikke helt å kamuflere sin ganske heftige vekt på knappe 2,5 tonn - et halvt tonn mer enn en Model Y Performance, eksempelvis. Den er stort sett godt støydempet, men plages likevel med en del hjulstøy på grov norsk asfalt i motorveifart, som nok muligens også vil være enda verre på de 22-tommers dekkene testbilen triller på om sommeren.

Mye av det MKBHD reagerte på i sin video er heldigvis helt eller delvis rettet opp i i en nylig programvareoppdatering til bilen. Det gjelder blant annet funksjonen for bakkehold, en mer stabil nøkkelbrikke og bedre informasjon om hva solcelletaket genererer av strøm (som ikke er all verden i Norge i mars, det må sies).

En del til dels ganske vesentlige ting mangler imidlertid fortsatt, blant annet adaptiv cruisekontroll (bilen har kun vanlig, ikke-adaptiv cruisekontroll) og talestyring.

Den har også problemer med at det iblant skriker feilmeldinger mot deg i instrumentpanelet, som vi blir fortalt skyldes at svarene fra noen av bilens sensorer iblant kommer for treigt, som blir tolket som om at de ikke fungerer og skal fikses i løpet av kort tid.

Det gjelder for eksempel feil med nødbremssystemet og at døren til ladeporten er åpen. Bilen vi kjørte hadde riktignok bare fått to av de tre oppdateringene som hører til Ocean OS 2.0 og som ble rullet ut i løpet av februar.

En ting Ocean også mangler foreløpig er noen ordentlig forbruksmåler. Vi må dermed regne ut forbruket på vår vanlige testrute (Oslo-Halden-Ørje-Oslo) basert på batteriprosenten underveis.

Vi trenger imidlertid ikke forbruksdata til å konstatere at rekkevidden på testruta var langt under WLTP-tallet denne marsdagen - i tre-fire plussgrader, stort sett på tørr vei, men med en god del vind.

Totalt kjørte vi nemlig 265 kilometer på 60 prosent av batteriet, som skulle tilsi en total rekkevidde på 441 kilometer - bare drøyt 60 prosent av WLTP-rekkevidden på over 700 kilometer.

Som vanlig må vi presisere at testruta vår er ganske motorveitung og dermed mer energikrevende enn WLTP-testen, at det var kjølig og vi kjørte på vinterhjul (Bridgestone Blizzak DM-V3 er heller ikke kjent for å være de mest energieffektive dekkene der ute), men dette er likevel et noe skuffende resultat.

Det må sies at vi hadde klimaanlegget innstilt på 23 grader underveis, siden 21 grader i Earth-modus gir en såpass kjølig kabin at vi nærmest frøs underveis. Justeringer på klimaanlegget er for øvrig også en del av Ocean OS 2.0-oppdateringen.

Lading testet vi på Evinys splitter nye 360 kilowatt-ladere på Bryn senter i Oslo. Ocean er oppgitt å kunne lade med hele 250 kilowatt, men slike tall så vi ikke i nærheten av - som muligens kan skyldes at laderne og bilen foreløpig ikke har helt kompatibel programvare, alternativt at bilen ikke har noen form for batterivarming før hurtiglading, i alle fall enda.

Ladekurven så nemlig slik ut:

Totalt brukte vi cirka 41:30 minutter på å lade fra 19 til 80 prosent, som er betydelig mer enn de drøye 33 minuttene Fisker selv oppgir fra 10 til 80 prosent, men her må vi altså ta forbehold om at dette vil bedre seg etter hvert og at varmere vær vil gi bedre resultater.

Som et pluss må det nevnes at ladeeffekten holder seg relativt høy hele veien opp til 80 prosent.

Det mangler fortsatt ting på Fisker Ocean, det gjør det - som adaptiv cruisekontroll, taleassistent og forvarming av batteriet. Men den store februaroppdateringen gjør definitivt at pakken fremstår mer helhetlig og gjennomtenkt enn den kanskje har gjort tidligere.

Selve maskinvaren er det nemlig ikke mye galt med: Ocean er nesten frekt sprek, dynamisk og morsom å kjøre, og det er god plass både til baksetepassasjerer og bagasje. Litt mer lagringsplass i førermiljøet hadde ikke vært å forakte, og infotainmentsystemet fremstår iblant som litt seigt i bruk.

Det vil nok også være delte meninger om interiørkvaliteten er der oppe at den forsvarer prisen på bilen, og forbruket er også relativt høyt, selv om ganske lite effektive vinterhjul nok spiller kraftig inn her.

Vi skal selvfølgelig ikke underspille at det fortsatt er mangler ved bilen, men det er i hovedsak ting i kategorien «nice to have», og situasjonen vil forhåpentligvis se enda mye bedre ut om et par måneder - hvis det fortsatt eksisterer et Fisker Inc.

Akkurat dét er kanskje den største varsellampen ved bilen på nåværende tidspunkt.

PS: Ocean produseres i Østerrike, av kontraktprodusenten Magna Steyr.

Tre plusser:

• Råsterk og kjørevillig
• Særdeles god plass i baksetet, også for midtsetet
• Gigantisk batteri

Tre minuser:

• Skuffende rekkevidde (i alle fall på vinterdekk)
• Fortsatt en del mangler i programvare og lovede funksjoner
• Irriterende forsinkelse på gassen i Earth-modus