Til hovedinnhold

Anders Kringstad

Klikk for å komme til distribusjonens hjemmeside

Introduksjon

Vi i Hardware har i det siste året satset hardt på å informere våre lesere om et alternativt operativsystem til Windows og MacOS. Arbeidet vi har gjort er likevel labert sammenlignet med arbeidet til medlemsforeningen Fri programvare i skolen, også kjent som FRISK.

Vi har tatt en nærmere prat med lederen av denne medlemsforeningen, Anders Kringstad, med fokus på Linux-distribusjonen de har klart å installere på flere hundre skoler rundt i verden – Skolelinux.

Intervju

Fortell oss litt om deg selv.

Anders Kringstad

Jeg heter Anders Kringstad, er 27 år, gift og eier av en borettslagsleilighet. Født og bosatt i teknologihovedstaden Trondheim, men arbeidet i Oslo i årene 2000-2002.

I Skolelinuxsammenheng er jeg leder for medlemsforeningen der vi organiserer utviklere og brukere av fri programvare i skoleverket i Norge. Denne heter klingende nok: "Fri programvare i skolen", ofte forkortet til FRISK (FRi programvare I SKolen).

Videre har jeg drevet med Linuxbaserte systemer siden 1996 og har arbeidet profesjonelt med IT-tjenester i primært privat sektor (men ofte med kunder innen utdanning) siden 1998/1999.

For de som ikke kjenner til prosjektet, kunne du introdusere Skolelinux?

Skolelinux-prosjektet sprang ut fra et ønske om å gi enhver elev i skolen mulighet til å bruke en fri og åpen læringsplattform i 2001.

I bunnen av Skolelinux ligger Debian GNU/Linux, og Skolelinux er internasjonalt en del av Debian-Edu, vårt felles utviklingssamarbeid mellom utviklere i land som Norge, Tyskland, Frankrike, Spania, Brasil og USA.

Den tekniske løsningen i Skolelinux utnytter både nye og gamle datamaskiner ved å tilby full installasjon på PC eller som en del av et nettverk med tykke, halvtykke og tynne klienter. Typiske Skolelinux-nettverk har sentrale servere, enten ved den lokale skolen, eller delt mellom flere enheter (for eksempel) i kommunen som holder kontroll på brukere, tjenester og programmer.

Etter en intensiv periode med utvikling i årene 2001 til 2005 der prosjektet tok form med egen bruker- og utviklerorganisasjon er vi nå kommet inn i en ny fase med behov for å få leverandørene med på å tilby plattformuavhengig programvare slik at det blir mulig for skolene å velge riktig løsning til en hver tid.

Gjennom å både legge til rette for utvikling av ny programvare og å inkludere og tilby et bredt spekter av allerede eksisterende åpen og fri pedagogisk programvare har Skolelinux som læringsplattform virkelig begynt å erobre markedsandeler både her hjemme og ute i verden i form av Debian-Edu-samarbeidet.

Skjermbilde fra Skolelinux 3.0
Klikk for større bilde

Skolelinux baseres på Debian, jeg ser også at Debian sponser utviklingen av Skolelinux. Hva gir Skolelinux tilbake?

Skolelinux-prosjektet er tett integrert og fundamentert i Debian gjennom Debian-Edu. Mange av Skolelinux-utviklerene bidrar til flere deler av Debian og er med på å skape merverdi gjennom å feilteste, stabilisere og inkludere ny og god fri programvare i Debian.

De aller fleste programpakkene Skolelinux-prosjektet vedlikeholder bør og skal finnes som ferdige pakker for en hver Debianbasert installasjon av Linux. Dette fører til at man blant annet kan dra nytte av arbeidet som er nedlagt i Skolelinux-prosjektet også i andre distribusjoner slik som Xandros Linux og Ubuntu som også har sitt utspring i Debian.

Hvor mange utviklere jobber med Skolelinux og er det betalt arbeid? Er open-source arbeid noe du kan leve av?

Grovt regnet er det et sted mellom 150 og 250 aktive deltakere innen Debian-Edu. Her hjemme i Norge er det er stor variasjon blant bidragsyterene i Skolelinux-prosjektet på hvordan den enkelte organiserer sitt arbeid for prosjektet. De fleste utfører dette som helt frivillig og ulønnet arbeid ved siden av en lønnet ordinær jobb som ikke nødvendigvis omfatter utvikling eller programmering på noe vis.

Enkelte er i den heldige situasjon at de får tid og anledning til å bruke av sin betalte tid på Skolelinux, det være seg gjennom private selskaper eller offentlig sektor. Den siste gruppen er fortsatt i mindretall, men vi ser år for år en økning i antallet utviklere som har en rolle med fri programvare som også på jobb.

Arbeid med fri programvare er helt klart noe man kan leve av dersom man har interesse og vilje til å levere noe for andre i IT-landskapet.

Hvordan tjener dere penger?

Skolelinux-prosjektet har ingen direkte inntekter men er organisert som et frivillig prosjektarbeid med en bruker- og utviklerorganisasjon som får sin prosjektstøtte fra en stiftelse som er opprettet med det formål å forvalte de midler vi mottar i form av donasjoner og bidrag.

En hver som ønsker å bidra til en fortsatt utvikling av Skolelinux kan gi sitt bidrag til stiftelsen SLX Debian Labs (SDL). Mer informasjon om hvordan man kan gi pengegaver til SDL finnes på linuxiskolen.no.

Intervju forts.

Hva gjør Skolelinux egnet for bruk i skoler, sammenlignet med andre distribusjoner som Opensuse eller Ubuntu?

Den kjente Linux-maskotten i skoletid

Skolelinux er skreddersydd for å passe inn i et utdanningsmiljø der fokuset er å levere en stabil teknologisk plattform for å fostre læring.

Målet er derfor ikke å ekskludere andre distribusjoner som Opensuse og Ubuntu, snarere å gjøre Skolelinux til "limet" som gjør det mulig for alle disse, samt Windows og MacOS X å sameksistere i et læringsmiljø. Fri programvare med åpne standarder skal og bør innby til samarbeid på tvers av en hver distribusjon som ønskes brukt.

Når det er sagt så er Skolelinux designet for å være sterk på sentral drift slik at man i stor grad kan klare seg med få IT-ansatte og det er dessverre nødvendig med den ressursknapphet på mennesker vi ser pr i dag i skolen.

Hvor mange skoler bruker Skolelinux og hvordan er tilbakemeldingene?

I Norge er det mer enn 300 skoler som har tatt i bruk Skolelinux. Tilbakemeldingene varierer fra svært lykkelige og entusiastiske drevet frem av lokale ildsjeler med ønske om å bidra i prosjektet til enkeltinstallasjoner for test som man siden velger bort. Skolelinux passer godt til mange, men for spesielle tilfeller vil det alltid være vanskelig å få alle til å like alle designavgjørelser.

Til syvende og sist handler de fleste tilbakemeldingene vi får om positive opplevelser med Skolelinux, men med utenforliggende problemer som ofte skyldes ressursknapphet på for eksempel nettverkskapasitet eller Internett.

I våre brukerfora (e-post, chat(IRC) m.m.) mottar vi derfor mange henvendelser med frustrasjon over ukjente eksterne feilkilder som mange i av våre erfarne brukere alt har møtt og kan bidra til å løse opp i. Styrken i det å ha et bruker- og utviklersamfunn blir veldig synlig i slike situasjoner.

Hvilket OS bruker du til vanlig?

Mine primære arbeidsverktøy er to bærbare datamaskiner og en stasjonær arbeidsstasjon med Ubuntu Linux som brukes til administrasjon og drift av rundt 70 tjenere (de fleste tjenere) med Ubuntu Linux, samt en mindre mengde med CentOS, Opensuse, Suse EnterpriseLinux og noe Redhat.

Hvordan kan andre bidra til utviklingen av Skolelinux?

Enhver som ønsker å bidra kan være med på å teste ny programvare, nye versjoner av programvare, skrive dokumentasjon, bidra til å svare på spørsmål eller organisere samlingene våre. Vi tar også i mot (som nevnt) donasjoner via stiftelsen SLX Debian Labs. Skulle noen sitte med et ønske om å bidra er den enkleste veien inn å stikke innom vår norske (#skolelinux) eller internasjonale IRC-kanal (#debian-edu) på irc.debian.org.

Å melde seg på e-postlisten bruker@skolelinux.no kan også være en god vei inn. Se også på vår Wiki, der vi har en introduksjon til de som måtte ønske å bidra: wiki.skolelinux.no

Hva synes du om fremgangen Skolelinux har gjort siden prosjektet startet i 2001? Trodde du at prosjektet ville nå så langt som det har gjort idag?

Anders Kringstad og Knut Yrvin mottar skandinavisk pris for beste frie programvare

Framgangen har vært utrolig med tanke på hvor vanskelig det er å bryte gjennom "leverandørmuren" innen utdanningssektoren.

Da Skolelinux-prosjektet startet var det egentlig et stort vakum i det norske skoleverket. Det var knapphet på datamaskiner, knapphet på kunnskap og mangel på interesse blant de eksisterende leverandørene til å tenke nytt innen hvordan man formidlet læring.

Ved å tilby en åpen læringsplatform der leverandører innbys til å være med på å skape og tilgjengeliggjøre sine verktøy har Skolelinux gjort det mulig å i dag kunne gi en datamaskintetthet på nær 1:1 på mange skoler. DET trodde vi ikke var mulig for bare noen få år siden.

Hva er deres mål i tiden fremover for Skolelinux, og fri programvare i det offentlige?

For Skolelinux isolert sett er de to mest nærliggende målene å fullt ut gjennomføre integrasjonen av spanske LinEx i Debian-Edu sammen med Skolelinux. Dette er et arbeid som har pågått en tid og vi forventer å kunne tilby et enda bredere spekter av ferdig programvare på de mer enn 50 språkene vi støtter i løpet av den kommende seksmånedersperioden.

Det neste målet er å få gitt ut en ny stabil versjon av Debian-Edu/Skolelinux med utgangspunkt i neste utgave av Debian, med kodenavn Lenny som skal komme ut snart.

Fri programvare i offentlig sektor er og for seg ikke det egentlige målet, men et produkt av det å gjøre den enkelte bruker uavhengig av enkeltprodusenter av programvare.

Det som er i ferd med å skje er en oppvåkning der både politiske og byråkratiske lag av samfunnet tar i bruk fri programvare og åpne standarder som en naturlig videreføring av tanken om et åpent og fritt samfunn der informasjon og kunnskap mellom forvaltning og borgere, arbeidsplass og ansatt og læringsmiljø og elev skal kunne kommuniseres uten å måtte frykte for lisensregler og produktopplæring.

Er det noe annet du vil si som ikke har kommet frem i intervjuet?

Jeg vil sterkt oppfordre alle til å tenke over hvilken programvare de skulle ønske seg var fritt tilgjengelig og plattformuavhengig med en åpen lisens som ga rom for å bidra og forbedre. Det er et privilegium vi i Norge har det å kunne løfte blikket og bidra til en bedre hverdag, det bør vi ta inn over oss og ta standpunkt til.

Samtidig ønsker jeg også å rette en takk til deg som tok deg tid til å lese dette intervjuet og minne om vår brukerkonferanse som går av staben i Oslo den 13. oktober i år. Meld deg på og kom for å møte oss! (Se denne siden for mer).

Igjen, takk for oppmerksomheten!

Vi takker Anders Kringstad for sin tid og tålmodighet i å svare på våre spørsmål, og ønsker ham lykke til i fremtiden.

Mer om
annonse