Til hovedinnhold
NyhetDe vil gi Norge verdens beste nett

De skal gi Norge verdens beste nett

Telenor bygger landets nye kjernenett, Brut 2.0.

– Dette nettet blir kjernen i all infrastruktur i Norge. Går det ned, er det svart, sa teknisk direktør i Telenor Norge, Frode Støldal fra talerstolen på Norsk fiberforenings seminar 16. januar i år. Han konstaterte at dette nettet blir et viktig fundament for Telenors aksesstrategi i årene som kommer.

I månedsskiftet august/september fant vi en melding på Jara.no som fortalte at flytting av infrastruktur til det nye IP-nettet starter i september 2013. I og med at undertegnede har omtalt visjoner og planer for dette nettet mer og mindre sporadisk siden begynnelsen av 2000-tallet, ba jeg om, og fikk, audiens hos prosjektleder Trond Egil Grønvold og Bjørn Netland, leder for IP- og mobilt kjernenett i Telenor.

En oversikt over strukturen i Telenors nye IP kjernenett. Klikk på bildet for større versjon.

Første nett utdatert

– Telenor har hatt en «all IP-strategi» siden 2000. Vi planla tidlig at all kommunikasjonen vår skulle gå på IP. Først i det vi internt kalte Brut 1.0, som var ferdig rundt 2005. Stadig mer av trafikken vår har blitt tatt over på IP siden den gang, sier Netland.

Nå er mye egen trafikk allerede tatt over i Brut 2.0, blant annet Internett- og IPTV-trafikken til Canal Digital kabel.

I tillegg til at nettet skal være sikrere, vil forbindelser som i dag har en kapasitet på én gigabit per sekund, nå få mulighet for ti gigabit per sekund. Neste skritt er 100 gigabit per sekund.

Telenor planlegger å ta i bruk 100 Gbit/s i løpet av året, med tilkopling mot Telenors datasenter. Netland forteller at Telenor har valgt å hoppe over mellomtrinnet på 40 Gbit/s.

Sikkerhet i høysetet

– Nettet fra 2005 begynte å mangle kapasitet og funksjonalitet. Nå har vi tatt i bruk fjerde generasjon IP-kjernenett med mer kapasitet og funksjonalitet. Dessuten har vi mye større fokus på oppetid, redundans og tilgjengelighet, sier Netland og Grønvold.

Store deler av prosjektet fram til i dag, har bestått i å sikre at nettet er robust med høyest mulig oppetid.

– Å ha et nett som fungerer hele tiden, er selvsagt viktig for oss. Når all kommunikasjonen nå skal over på felles infrastruktur, med et mål om en oppetid på 99,995 prosent per node i nettet, skal det planlegges nøye, sier Netland, som kjapt konstaterer at det ikke finnes mulighet til å lage et nett der elementene aldri feiler – det vil de. Poenget er å sikre at feil i ett nettelement, eksempelvis en ruter/svitsj, ikke får konsekvenser for kundene.

– Selv om vi har et oppetidsmål per ruter/svitsj på 99,995 prosent, vil oppetida sett fra et kundeperspektiv være høyere. Vi har bygd inn veldig mye redundans i nettet. De viktigste kundene henger på to noder, og det er ringstrukturer og ellers mye redundans i nettet, sier han.

Her er Telenors fiberringer. Først de lange strekkene. Til høyre de regionale ringene. Klikk på bildet for større versjon.

Sverige-redundans til nød

Grønvold peker på bruddene i Gudbrandsdalen og Østerdalen i pinsen i år. I prinsippet skjedde det samme da mye av trafikken gikk ned 23. mai i 2011. Den gang tok en gravemaskin med seg fiberen i Gudbrandsdalen, og et fallende tre stoppet forbindelsen i Østerdalen.

Under årets pinsefeiring røk fiberen i Gudbrandsdalen på grunn av en uheldig plassert sprengladning, mens en bonde omtrent samtidig nappet over fiberen med plogen i Østerdalen.

– Ved årets doble fiberbrudd mellom Østlandet og Trøndelag, ble det kun noen lokale problemer, mens vesentlig flere kunder fikk problemer i mai 2011. Årsaken er at trafikken automatisk og øyeblikkelig ble overført til forbindelsen vi har nordover via Vestlandet, sier Grønvold.

I tillegg til redundante fiberføringer fra Østlandet via Gudbrandsdalen, Østerdalen og Vestlandet, har Telenor også en forbindelse via Sverige. Denne blir ikke brukt annet enn om alle de andre tre skulle gå i svart samtidig. En av årsakene er utfordringene med den svenske FRA-loven som gir forsvaret i Sverige rett til å overvåke all teletrafikk.

Netland forteller at hele nettet er bygd opp av ett kjernenett og ett IP-aksessnett (edge), totalt 22 kjernenettrutere og cirka 170 edge-rutere. Disse er igjen koplet sammen via DWDM-baserte metro- og kjernenett, som da inngår i Telenors transportnettinfrastruktur.

– Alle lokasjoner skal ha to uavhengige føringsveier som et minimum. Alltid, sier han og understreker at Telenor i større grad enn tidligere ser den totale infrastrukturen i sammenheng.

Grønvold forteller at alle ruterne i Brut 2.0-nettet er koblet til 48 volts batteribanker.

– På nesten alle steder er det også aggregat, og på de resterende, mindre stedene pågår eller planlegges oppgradering. Nettet er derfor godt sikret mot strømbrudd, sier han.

Her en litt mer detaljert skisse av Telenors IP kjernenett og tjenestene det betjener. Klikk på bildet for større versjon.

Oppgradering i full fart

Netland forteller at det nye IP-kjernenettet til Telenor kan oppgraderes uten nedetid. Tidligere måtte vesentlige oppgraderinger gjøres i såkalte «servicevinduer» der tjenester var utilgjengelige en viss tid, eksempelvis en halvtime. Den tiden er over.

– Dette er ett av mange tiltak i det nye kjernenettet som gir økt oppetid, sier Netland.

Mye av bakgrunnen for oppgraderingen til Brut 2.0, er behovet for skalerbarhet i nettet, noe som kan leses rett ut av trafikkstatistikken.

– Vi ser en vekst på 30 til 50 prosent per år i trafikken i nettene våre de siste årene. Det er kun IP-teknologi som har mulighet til å gi oss skalerbare nett som kan takle veksten de neste fem til seks årene. Samtidig må vi sikre redundante nett og god oppetid. Da er faktisk ikke teknologien, boksene, det viktigste. Vi må ha gode prosesser, teste alt og bygge opp god kompetanse for å sikre høyest mulig oppetid, sier Netland.

Kompetansebehovet er noe av årsaken til at det nye kjernenettet er bygd opp med rutere med ett og samme operativsystem – Junos, hvilket vil si at ruterne er levert av Juniper. Sånn sett er det samme kompetansebehovet for drift av både de store kjerneruterne og rutere lenger ut mot yttergrensene (edge) i nettet.

Også fasttelefon på IP

I dag går den gamle fasttelefontrafikken på protokollen ATM. Også denne trafikken vil i løpet av 2014 bli fraktet ved hjelp av Internettprotokollen (IP).

Det nye kjernenettet vil suksessivt ta over all Internettrafikk, bedriftsnettene (VPN), grossisttjenester, triple play-tjenester, IPTV, mobilt bredbånd og altså fasttelefoni.

Netland forteller at trafikkmålinger i 2005 viste at kundene i gjennomsnitt forbrukte 12 kilobit per sekund i travel time. I dag forbruker de 400 kBit/s.

– Det sier noe om den ekstreme trafikkveksten siden 2005 og er noe av årsaken til at vi så behov for en ny generasjon utstyr, sier han.

Netland er ikke beskjeden i vurderinga av nettet han har ledet byggingen av:

– Vi skal være best på IP i verden. Sett fra kundens side skal vi ha 100 prosent oppetid – det er målet.

Grafen gir en illustrasjon på veksten i trafikken i Telenors nett. Klikk på bildet for større versjon.

Billigere

I og med at håndtering av trafikkveksten er begrunnelsen for byggingen av nytt kjernenett, er det naturlig å spørre om kostnadene ved nettet.

– Tidligere fulgte inntekter og kostnader hverandre når det gjelder trafikkvekst i nettene. Sånn er det ikke lengre. Trafikken øker nær eksponentielt, mens inntektene er mer eller mindre uten stigning. Med å utnytte utviklingen innen mikroelektronikk, optronikk, bedre ruterkapasitet og å gå fra SDH til DWDM, mener vi at kostnadene for produksjon per bit vil føre til at vi greier å holde kostnadene konstant, selv om vi produserer mye mer. Det hadde ikke vært mulig tidligere. Dette handler om teknologitiming, sier Netland og understreker at denne betraktningen gjelder i kjernenettet.

For aksessnettet med kobber, fiber - og mobilaksesser, er bildet annerledes.

Netland forklarer at de også ser på NFV – network function virtualisation og SDN – software defined networking.

– Kjernenettet er bygd opp slik at disse framtidige metodene kan fungere på toppen av nettet. Dette er interessant teknologi, men jeg tror det vil ta litt tid før vi er helt der, sier han.

Noe av kompleksiteten i Telenor-nettet illustreres av at mobilvirksomheten har et eget mobilt kjernenett der tjenestene produseres. Det betyr imidlertid ikke at Brut 2.0 ikke frakter mobilsignalene. IP nettet benyttes for transport fra basestasjonene og mellom ulike elementer i mobilnettet og ut på internett.

Slik virker Internett:
Det er imponerende at det i det hele tatt fungerer »

Denne artikkelen ble først publisert på Insidetelecom.no 6. september.

annonse