Til hovedinnhold
Nostalgi15 år med PC-grafikk

Se den utrolige utviklingen i PC-grafikk

Mye har skjedd siden Hardware.no sin spede barndom.

90-tallsmagi

Året er 1998, fuglene synger, og langt mot nord titter solen frem etter mørketiden. Europa har avtalt å forby kloning av mennesker, Japan har nettopp arrangert vinter-OL i Nagano, Bear Grylls skal til å bestige Mount Everest, og Bill Clinton er president i USA.

Det er fortsatt noen måneder til Microsoft skal lansere Windows 98, og den første RFID-brikken skal ikke implanteres i et menneske før om et halvt år. Her hjemme er Kjell Magne Bondevik fersk statsminister, Øystein Sunde synger fortsatt om å hogge opp PC-en, og et lite teknologinettsted ved navn Hardware.no har nylig kommet i gang.

En revolusjonerende tid

Doom regnes ofte som selve gudfaren til skytespill.

Hardware.no er først og fremst en guide til hvor du kan handle dataprodukter billig, men en liten stab av frivillige jobber på fritiden med å skrive artikler og tester. I den lille redaksjonen kommer vi snart til enighet om at skjermkort er noe vi bør skrive om. Bare de siste par årene har det nemlig skjedd enorme fremskritt på grafikkfronten, og spillene begynner å se stadig mer realistiske ut.

I Quake ble du angrepet av grufulle 3D-monstre, i en dunkel 3D-verden – til begeistring for mange.

Skytespillet Doom begynner nå å bli temmelig utdatert, og med oppløsningen 640 x 480 piksler er øynene til fiendtlige soldater bare en enkelt firkant på skjermen. Like fullt ble spillet da det kom ut populært nok til å få utviklingen til å skyte fart, og i kjølvannet fulgte enormt populære spill som Duke Nukem 3D, Quake, og Quake 2.

Unreal hadde penere 3D-grafikk enn det aller meste man hadde sett tidligere.

De nyere spillene krever imidlertid mer av maskinvaren enn det som tidligere var tilfelle. Selv om årets kanskje mest spennende lansering, det smellvakre skytespillet Unreal, lar seg kjøre på et hvilket som helst SVGA-skjermkort, blir grafikken svært mye penere med Nvidias Riva TNT i maskinen.

Særlig hvis du vil kjøre spillet i høyere oppløsninger enn 640 x 480 piksler, og du attpåtil ønsker deg høy fargedybde, vil du ha bruk for et skjermkort med mer enn et par megabyte RAM. For virkelig god bildeflyt er det imidlertid bare étt navn som gjelder.

Svart magi og doble kort

Need for Speed 3 leverte digre, detaljrike baner, og svært imponerende bilmodeller.

Voodoo-serien fra selskapet 3dfx er nemlig allerede legendarisk, og kunne ved lansering gi spillgrafikk verden aldri hadde sett før. Derfor kribler det i ørene på mang en spiller når de hører navnet «Voodoo2». Med muligheten til å lagre hele 8 MB teksturdata i minnet, er toppmodellen av det nylanserte skjermkortet absolutt noe av det beste man kan få tak i.

Voodoo2 er riktignok ikke et eget, fullverdig skjermkort på egen hånd. Kortet monteres ved siden av ditt trauste 2D-skjermkort for å få tilgang til høykvalitets 3D-grafikk – som byr på utfordringer hvis du har mange andre kort i maskinen.

Har du mye plass, og en kraftig nok maskin for øvrig, får du dog med Voodoo2 for første gang muligheten til å kjøre et tospann av disse i SLI-modus. Dette skal gi enda mer kraft, og tillate oppløsninger opp til 1024 x 768 piksler i moderne spill.

Den unike arkitekturen avlaster også datamaskinens prosessor, noe som gjør at selv en litt sliten Pentium 166-maskin kan kjøre Quake 2 med rundt 30 bilder i sekundet, så lenge man holder seg på oppløsningen 640 x 480 piksler.

Glansdagene passerer

En annen særegenhet ved 3dfx sin Voodoo-serie er at de fysiske kortene monteres i gammeldagse PCI-spor på datamaskinens hovedkort. I 1998 har imidlertid de fleste datamaskiner også et mye raskere AGP-spor for skjermkort, som gir en mye bedre ytelse. De fleste Voodoo-konkurrentene benytter seg av dette, og forskjellen er til å ta og føle på.

Lanseringen av Half-Life markerer også et enda større hopp i bildekvaliteten enn før, og 3dfx sin glanstid går mot slutten. I spillrevolusjonens gullalder stiller nemlig kundene strenge krav til både ytelse og bildekvalitet, og i sistnevnte kategori klarer ikke Voodoo-serien å innfri i kundenes øyne.

Half-Life, lansert i 1998, ble bygd på en tungt modifisert versjon av Quake-grafikkmotoren.

Dårlig støtte for store teksturer, og ingen støtte for 32-bits fargedybde i 3D, slår dårlig an midt i hurven av mer og mer griselekre spill. Det tar heller ikke veldig lang tid før 3dfx' konkurrenter spiser opp avstanden i ytelse de kan levere.

Stjerner i sikte

Unreal Tournament var sammen med Quake 3 en av de definerende utgivelsene i 1999.

I begynnelsen av 1999 lanserer selskapet atter et nytt Voodoo-kort, men selv om ytelsen fortsatt er på topp, er bildekvaliteten betydelig bedre hos konkurrentene. Mange lar seg imponere av Matrox G400, som leverer både 2D- og 3D-prestasjoner i toppklasse, og S3 Savage4 ender med å slå godt an i budsjettmarkedet.

Quake 3 krevde sin maskinvare for å se bra ut da det kom ut, og forble svært populært i flere år.

Det er altså flere aktører som lever strålende produkter, men det virker klart at det er spesielt to selskaper 3dfx trenger å passe seg for. ATI formelig glefser i seg markedsandeler med det kraftige Rage 128, og Nvidia ligger ikke langt bak med sitt Riva TNT 2.

Når høsten faller på, lanserer imidlertid Nvidia det 20. århundres siste store omveltning på grafikkfronten. Dette er deres første GeForce-kort, ved navn GeForce 256, som ifølge Nvidia selv er utstyrt med verdens første ekte grafikkprosessor.

Striden tilspisser seg

GeForce 256 er bygd opp av hele 23 millioner transistorer, mer enn dobbelt så mange som en Pentium 3-prosessor. Den enormt komplekse brikken sliter med høy varme og strømforbruk, men er i stand til å håndtere hele 15 millioner triangler i sekundet.

3dfx innser trusselen som nærmer seg, og selskapets sjefstekniker Scott Sellers er raskt ute med å kritisere GeForce-brikken. Han mener teksturfyllraten er alt for lav, ved bare 480 millioner teksler i sekundet, mens den kommende toppmodellen i Voodoo-serien i teorien vil klare tre ganger så mye når den kommer på markedet utpå vårparten år 2000.

Et halvt års tid er dog lenge i skjermkortverdenen, spesielt under grafikkortkrigen på slutten av 90-tallet. GeForce 256 ender med å bli en kolossal suksess, med sine 32 megabyte SDRAM på en 128-bits minnebus, og støtte for AGP 4x.

Bli med over på neste side, hvor vi blir med PC-grafikken inn i et nytt årtusen »

Et nytt årtusen

Vi skriver år 2000, og til tross for alskens spådommer har verden fortsatt ikke gått under. Datamaskinene våre lever stort sett i beste velgående, men det samme kan ikke sies for mange kjente og kjære produsenter av grafikkkort.

Selv om 1990-tallet var en spennende tid for spillere, var det nemlig også mye som ble borte etter hvert som en rekke selskaper ble kjøpt av sultne konkurrenter. Både Real3D og Chips and Technologies ble slukt av Intel, mens Diamond gikk sammen med S3.

Det mest profilerte oppkjøpet skal komme til å ryste bransjen, men dette ligger fortsatt en liten stund frem i tid. I mellomtiden får vi servert en rekke lekkerbiskener, både på spill- og skjermkortfronten.

Krigen begynner

Femte inkarnasjon av Need For Speed-serien dreide seg om Porsche-kjøring, og fint lite annet, men var svært mye penere enn forgjengerne.

Nvidias gir oss nemlig snart en oppfølger til det første GeForce-kortet. Dette blir en knallsuksess, og lanseringen – bare et døgn ett at ATI presenterte det første Radeon-kortet – markerer begynnelsen på en krig mellom de to gryende kolossene som skal fortsette i mange år.

ATI Radeon blir imidlertid den første seriøse utfordreren til GeForce-serien, og til tross for høy pris og en del problemer med driverne ved lansering, mener vi i Hardware.no at kortet er et godt kjøp.

Mot slutten av 2000 kom det første Hitman-spillet, som kombinerte avansert grafikk og livlige miljøer.

Selv om det nye GeForce-kortet på flere felt er en raskere løsning, er det den kraftigste Radeon-modellen som yter best når vi kombinerer høy oppløsning, altså 1280 x 1024 piksler og oppover, med 32-bits fargedybde.

Med slike kraftkort på markedet er det fritt frem for å lage spill som utnytter mulighetene. Dermed får Porsche-elskere med kraftige datamaskiner glede seg over grafikken i det nyeste Need for Speed-spillet, og når vinteren nærmer seg setter det første spillet i Hitman-serien listen høyt for grafikken i de påfølgende titlene.

Enden på en æra

Voodoo 5 5500 kostet rundt 3100 kroner, og var det nest råeste skjermkortet i sin serie. Det hadde hele 64 MB RAM, og passet i datamaskinens AGP-spor.

Samtidig sliter gode gamle 3dfx med både økonomiske og tekniske problemer. I november melder selskapet seg ut av skjermkort-krigen, og annonserer at de vil gå tilbake til kun å produsere grafikkbrikker – slik de gjorde i Voodoo- og Voodoo2-dagene.

Deretter tar det ikke mange ukene før en oppsiktsvekkende nyhet slår ned som lyn fra klar himmel. Nvidia, deres aller argeste konkurrent, kjøper opp restene av selskapet som gjorde 3D-grafikk til allemannseie, og 3dfx skal stenge dørene for godt.

Mange fans sørger over selskapet, som mimrevideoen nedenfor illustrerer.

På Hardware.no refererer vi nyheten i triste vendinger, og stiller spørsmålstegn ved hvorvidt Matrox og ATI vil kunne reise seg fra skyggen og ta opp kampen med Nvidia, som på bare noen få år har blitt en titan i markedet.

Utforderne forsvinner

Max Payne var mørkt og dystert, og ble en stor slager i 2001. Muligheten til å fly i vei så sakte at du kunne følge kulene i svevet, var et av spillets store høydepunkter.

Titanen akter heller ikke å sove på sine laurbær. Vi rekker knapt å begynne på 2001 før Nvidia lanserer atter et skjermkort i GeForce-familien, det etterlengtede GeForce 3. Ytelsen overgår langt på vei alle Radeon-kort, og prislappen på rundt 4000 kroner er langt i underkant av hva vi opprinnelig fryktet.

Black & White, et av de penere spillene i 2001, lot deg leke gud med horder av småfolk, leke med kjæledyret ditt, og føre krig mot andre guder.

Månedene går, og S3/Diamond-sammenslutningen bestemmer seg for å melde seg helt ut av den knallharde konkurransen. I prosessen selges selskapets FireGL-utviklere, som i flere år har laget kraftige grafikkløsninger til proffmarkedet, til ATI.

Midt i tumultene lanserer Matrox sitt G550-kort, som i likhet med de nyeste GeForce- og Radeon-modellene har DirectX 8-støtte. Dette må til for å kunne henge med i leken, siden DirectX 8 åpner for en rekke nye, vakre grafikk-effekter. Objekter kan kaste skygger dynamisk, og vann i spill får en saftig oppgradering – dette kan nå både bøye og reflektere lys, i alle fall til et visst nivå.

Det viser seg imidlertid at mens G550 leverer pen grafikk, har Matrox – kjent blant mange som «kongen av 2D» – ingenting å stille opp med når det kommer til 3D-ytelse, og dermed sitter vi i virkeligheten igjen med kun to aktører på banen.

Sagnomsust ytelse

Selv om Nvidia har fått råde grunnen på topp uhindret siden lanseringen av GeForce 3, har ATI slett ikke gitt opp kampen. Vi må vente til slutten av året, men så slippes også oppfølgerne til Radeon-serien, med flaggskipet Radeon 8500 i front.

Nvidia kan selvfølgelig ikke la en utfordring gå umotsagt, og svarer sporenstreks med Titanium-merkede varianter av sitt litt GeForce 3. Billigversjonen Ti200 er essensielt en underklokket versjon av originalen, mens toppmodellen Ti500 er overklokket fra fabrikk.

GeForce 3 Ti500 leverte den beste ytelsen man kunne få – hvis man hadde råd til det.

Dessverre for ATI sørger driverproblemer for mange labre anmeldelser av deres nye flaggskip. De fleste problemene glattes etter hvert ut, og mange entusiaster omfavner Radeon 8500 med... vel, entusiasme.

Det tar dog sin tid, og Nvidias GeForce 3 Ti500 rekker i mellomtiden å få nærmest sagnomsust status. Dette har også en ytelse som Radeon 8500, dessverre for ATI, vanskelig kan konkurrere med.

Nå teller kalenderen raskt ned til år 2002, og enn så lenge er altså Nvidia klart på topp. Bli med på neste side for å se hvor lenge dette kan holde seg »

Alt endrer seg

År 2002 starter som fjoråret sluttet, og Nvidia fortsetter sin fullstendige dominans. Selskapet lanserer fjerde serie i GeForce-familien, og selv om de billige MX-modellene av GeForce 4 ikke faller i særlig god jord, leverer toppmodellene betydelig bedre ytelse enn selv GeForce 3 Ti500.

Enn så lenge har ikke ATI kommet opp med noe nytt som kan hamle opp med Nvidias soleklare lederstilling – men plutselig skjer det noe nytt. Nærmest ut av det blå slipper ATI Radeon 9700 Pro, som skal vise seg å endre alt.

Det første moderne skjermkortet

Radeon 9700 Pro snudde alt på hodet da det kom.

Vi, som alle andre, blir svært imponert av det nye kortet fra ATI. Radeon 9700 Pro får 256-bits minnebusbredde, som er det dobbelte av hva Nvidias råeste GeForce-modell må leve med. En pikselfyllrate på 2,6 GB/s, og kraft til å tegne 325 millioner triangler per sekund, er spesifikasjoner som ligger trygt over det dobbelte av hva det kraftigste GeForce 4 kan by på.

Morrowind ble det spillet som virkelig satte standarden for grafikk i 2002, og særlig det spektakulære vannet tok pusten fra mange.

I tillegg har ATI gitt Radeon 9700 Pro, som det første skjermkortet i verden, støtte for alle DirectX 9-funksjonene. Disse inkluderer høykvalitets lysbryting og speiling i vann, samt flere kraftige forbedringer i skyggelegging og lyssetting.

Kortet kan også utnytte det nye, raske grensesnittet AGP 8x, atter en finesse Nvidia ikke kan skryte av. Plutselig er det ATI som sitter på tronen, og der sitter selskapet trygt.

Erkerivalen klarer nemlig ikke diske opp med noen reelle konkurrenter. Entusiastene elsker det knallsterke Radeon-kortet, og selv i lavprisklassen fortsetter lenge Nvidias eneste tilbud å være de GeForce 2-baserte GeForce 4 MX-kortene.

Temperaturen stiger

Ikke før i 2003, etter månedsvis med forsinkelser, begynner endelig Nvidias neste GeForce-kort å dukke opp i forskjellige testrom verden over. GeForce FX 5800 Ultra er navnet, og det viser seg å være en nærmest total fiasko. Få eksemplarer av det glovarme, bråkete skjermkortet blir produsert, og enda færre blir solgt, før Nvidia begynner å utvikle en oppfølger.

Det første Call of Duty fra 2003 ble bygd på en kraftig oppgradert versjon av Quake 3-motoren, som fremdeles holdt stand etter fire år i utstrakt bruk.

Innen denne kommer, rekker imidlertid ATI også å lansere en oppgradert versjon av sitt toppkort. Radeon 9800 Pro serverer enda bedre resultater enn originalen, og når Nvidia omsider kommer med sin neste modell, klarer selv ikke toppversjonen med 256 MB minne å levere resultater som er mer enn marginalt bedre.

Med en prislapp på rundt 5000 kroner er heller ikke Nvidias råeste i stand til å hamle opp med ATI, som selger sine toppmodeller til rundt halve prisen. Enda verre blir det for Nvidia når ATI Radeon 9800 XT kommer på markedet, og tar tilbake ytelseskronen også.

Konge på haugen

Når vi kommer helt til slutten av 2003 prøver Nvidia å slå tilbake, og lanserer kraftkortet GeForce FX 5950. Dette blir selskapets første skjermkort som på noe fornuftig vis klarer å utnytte DirectX 9-funksjonene. Samtidig frisker selskapet opp utvalget av svakere kort, og med GeForce FX 5200 Ultra får de en sårt tiltrengt salgsvinner i budsjettsegmentet.

Vi er imidlertid mer interesserte i toppmodellene, og i vår duell-test mellom Radeon 9800 XT og GeForce FX 5950 ender vi med å fortsatt anbefale ATI-modellen. Selv om Nvidia ikke akkurat sliter, er det nå mye ved de siste par årenes utvikling som minner om hva som skjedde før 3dfx gikk under. Vil GeForce bli det nye Voodoo?

Half-Life 2 fulgte opp originalens suksess i 2004. Med seks år mellom seg var også grafikken svært kraftig oppdatert.

Svaret på dette viser seg snart å bli et øredøvende «nei». Nvidia har ingen planer om å bli liggende nede, og snart får vi servert kort som mange vil forbli populære mange år fremover i tid.

Et nytt håp

Doom 3 bød på stemningsfulle miljøer og detaljerte monstre, men effekter innen lys og skygge var rent revolusjonerende.

Tidlig på våren 2004 kommer nemlig de første GeForce 6-kortene på markedet. Aller først ut var GeForce 6800 Ultra, som med sine 222 millioner transistorer klarte å mangedoble flere av ytelsespunktene fra Nvidias forrige toppmodell.

Med GeForce 6-serien kom også mye ny teknologi på banen, og PCI Express populariseres som det foretrukne grensesnittet. Også SLI, den gamle 3dfx-løsningen for å kjøre flere skjermkort i tandem, gjenopplives.

Hovedkort med SLI-støtte er riktignok mangelvare en stund, og driverstøtte er det også så som så med.

Like fullt betyr den brutale ytelsen som GeForce 6 leverer at Nvidia fortsatt på ingen måte er ute av leken. ATI må nå forsvare sin lederstilling, og svarer sporenstreks med å lansere Radeon X800, uten at de klarer å ta tilbake sin suverene lederposisjon.

Dødt løp mellom erkerivalene

ATI med sine X800-kort fremstår som utrolig sterke på spill som kjøres under DirectX, mens GeForce 6800 yter bedre når det kommer til OpenGL-baserte spill som Doom 3. Dette gjør at vi velger oss et Nvidia-skjermkort når vi skal bygge en super-PC i 2005.

Quake-serien fikk en oppfølger i 2005, bygd på samme lekre lest som Doom 3.

Litt nedenfor de barskeste modellene finner vi også kort som GeForce 6600, som leverer imponerende ytelse til en svært overkommelig pris – godt i forkant av rivalen X600. Utviklingen går imidlertid rivende, og både ATI og Nvidia lanserer nye modeller på løpende bånd som hopper bukk over hverandre på rangeringene.

Asus Extreme N7800GT Dual kostet rundt 7000 kroner da det kom på høsten 2005.Foto: Hardware.no

Nvidia kommer et stykke inn i 2005 med atter en ny generasjon skjermkort, og toppmodellen GeForce 7800 GTX gir oss enda mer elleville resultater enn forgjengeren. Det tar dog ikke lange tiden før ATI igjen er på topp med sitt Radeon X1800 XT.

Nvidia svarer med å oppgradere flaggskipet sitt, og mot slutten av året lager Asus en dobbeltkjernet variant for de virkelige entusiastene. På spillfronten tas all denne kraften godt imot av utviklere, som tar i bruk stadig flere av de lekre DirectX-funksjonene som standard i sine spill.

Bli med på siste side, hvor vi følger den rivende utviklingen frem til 2013 »

Moderne tider

I 2006 er det altså Nvidia som troner på toppen innen ytelse, og pengene formelig fosser inn i GeForce-bingen. Selv om situasjonen på ingen måte er like entydig som den var et par år tidligere, tærer kampen kraftig på ATI, som sliter med å holde følge.

Mens de to selskapene dundrer løs med nye modeller passerer månedene, og halvveis ut i året kommer en nyhet som ryster bransjen. Prosessorkjempen AMD, som i en periode banket ærverdige gamle Intel ned i støvlene med sine Athlon-modeller, har besluttet å kjøpe ATI.

Selv om dette tar svært mange på sengen, er vår vurdering at AMD ikke egentlig hadde noe valg, og vi tar dette som et tegn på at AMD tenker langsiktig. Grafikkprosessoren, som ennå ikke er ti år gammel, har nemlig utviklet seg så mye at den snart ikke vil være så forskjellig fra den gode gamle x86-prosessoren.

Stadig mer avanserte spill

I praksis merker vi lite til det overraskende oppkjøpet, som kom en liten måned etter lanseringen av det fjerde spillet i Hitman-serien. Dette tilbyr lekker grafikk for de mer blodtørstige blant oss, i tillegg til kreative måter å bøye 3D-modellene til karakterene på.

3D-modellene i Hitman: Blood Money er et par hakk mer avanserte enn i Quake – eller i seriens første spill, for den saks skyld.

Ikke mindre blodig, men enda mer imponerende, er Company of Heroes; et strategispill som viser hver individuelle soldat i hæren du styrer med et detaljnivå på linje med hva skytespill klarte bare noen få år tidligere.

Minimumskravene til begge spillene er overkommelige, men du anbefales å ha en skikkelig kraftpakke av en datamaskin for å kunne utnytte funksjonene på et greiere nivå.

Company of Heroes var langt mer detaljert enn det man var vant til fra strategispill. Du kunne svinge kameraet i de fleste retninger, og zoome langt mer detaljert inn og ut på slagmarken.

ATI X800 eller Nvidia GeForce 6800 er de anbefalte skjermkortene, men heller ikke disse lar deg oppleve spillene i all sin prakt. For å gjøre det må du punge ut for et GeForce 8 eller Radeon HD2000-skjermkort, når de etter hvert dukker opp på markedet. Denne gang er det også Nvidia som er først ute med å ta i bruk ny teknologi.

Støv, grus og bildeler flyr til alle kanter i 2007-spillet Colin McRae: Dirt, med en grad av realisme som langt overgår tidligere tiders bilspill.

Etter å ha blitt tatt grundig på sengen av ATI sin DirectX 9-støtte, inkluderte selskapet alle nødvendige funksjoner for DirectX 10 i GeForce 8-familien; lenge før det fantes spill som tok slikt i bruk.

Hodestups inn i fremtiden

Når vi plutselig ser at kalenderen skriver 2007, får imidlertid Company of Heroes en DirectX 10-oppdatering. Denne gjør terrenget enda mer detaljert, legger til flere små objekter i spillverdenen, og lyssetting og skyggelegging blir begge enda mer imponerende.

To dager senere slipper ATI sitt nyeste toppkort, Radeon HD 2900 XT, som får støtte for disse nye, lekre effektene. Vi blir imidlertid ikke spesielt imponert av ytelsen det kan levere sammenliknet med GeForce 8800-serien, og særlig ikke med tanke på at prisen er langt høyere enn hva erkerivalen skal ha for sine skjermkort.

2007 ga oss Crysis, som virkelig redefinerte hvordan spillgrafikk burde se ut.

Det betyr ikke at Nvidias toppmodeller er billige. I vår test av det absolutt kraftigste GeForce-kortet, XFX GeForce 8800 Ultra XXX Edition, kommenterer vi også dette. Med en prislapp i overkant av 6000 kroner er det galskap med tanke på ytelse per krone, men det finnes ikke noe som lar deg spille med bedre bildeflyt.

Såpass mye kraft blir det også bruk for senere samme år, med lanseringen av spillet Crysis. Dette setter standarden for fabelaktig grafikk, med svaiende palmer og skvulpende hav på langstrakte, kritthvite strender – og for å nå opp til de anbefalte systemkravene må du ha et GeForce 8800 GTS eller Radeon X800 Pro under panseret.

Frem til 2013

Far Cry 2 kom ut i 2008, og krevde nok av maskinvaren til at det dugde godt til skjermkort-testing i flere år.

De neste fem årene flyter forbi. Spillene blir stadig penere, men forbedringene blir nå stadig mer finkornede. Måten pikslene glattes ut på vies stadig mer oppmerksomhet, og å levere mer kompleks skyggelegging og lyssetting overtar på sett og vis for å bare putte flere piksler og polygoner inn i bildet.

Crysis får en oppfølger i 2008, som ikke krever stort mer enn originalen, uten at det er til trøst for de mange som ikke har bladd opp tusenlappene som kreves for et toppmoderne skjermkort. Far Cry 2 kommer like etter, bygd på samme lest, og er både visuelt vakkert og teknisk krevende nok til å holde som en del av testrutinene frem til vi oppgraderte vår testbenk i 2013.

Samtidig kommer AMD, som selskapet nå heter, med Radeon HD 4850, som et tilsvar på GeForce 9800 – og krigen mellom disse to selskapene fortsetter å rase i vei, helt frem til i dag. Med henholdsvis Radeon HD 7970 GE og GeForce Titan som sine toppmodeller, er AMD og Nvidia fortsatt i tottene på hverandre ved hver eneste lansering, og slik vil det trolig fortsette i flere år fremover.

Men at de to forblir alene, det tror vi ikke. For inn fra sidelinjen kommer nemlig en felles fiende ved navn ARM, som både AMD og Nvidia bør holde et våkent øye med.

Grafikken i PC-spill har endret seg drastisk de siste årene.
Les også
Slik tok Intel-standarden rotta på Apple
Les også
Nå får du enda bedre spillgrafikk rett i Firefox
Les også
Snart kan du få heftig spillgrafikk i nettleseren
Mer om
annonse