Tek.no

Guide DAB+

Om få år skal FM-radioen legges ned for godt

Tre milliarder brukes på å bygge opp DAB.

Shutterstock
8 Juni 2014 17:00
annonse

Radioen har vært en del av vår hverdag i flere mannsaldre, og FM-båndet har overført mange store øyeblikk via eteren til norske husstander. Nå går det imidlertid sakte men sikkert mot slutten for denne måten å servere oss radio på. Norge er foreløpig det eneste landet i verden som har bestemt fra politisk hold å slukke FM-sendingene i 2017.

Til å ta over arven har valget falt på nye digitale sendinger i form av DAB+. Med andre ord skal radio-overføringene ta samme steget som TV gjorde for noen år siden, og gå fra å overføres analogt til å bli digitalt. Du har kanskje allerede hørt om DAB, for det er på ingen måte noen nykommer vi snakker om. Sendinger i dette formatet har allerede eksistert siden forrige årtusen.

Vi må nemlig spole tiden helt tilbake til 1991 for å finne de aller første prøvesendinger her til lands. De ble utført av Televerket, som satt opp et forsøksnett i Oslo, Halden og Kongsberg. Det skulle gå noen år til, nærmere bestemt april 1994, før NRK fattet interesse for teknologien, og 1. juni 1995 startet sendingene til det som den gang het NRK Alltid Klassisk (NRK Klassisk i dag), som med det ble verdens første heldigitale DAB-kanal.

Digital Audio Broadcasting

Radioen har samlet stor og små i en årrekke. .Foto: Shutterstock

Allikevel er det ikke sikkert du vet hva DAB betyr for deg i praksis. Navnet er en forkortelse for Digital Audio Broadcasting, og er en standard for å sende digital lydkringkasting. Lyden du får servert via en DAB-radio, sendes i form av datapakker som inneholder 1-ere og 0-er, akkurat på samme måte som en PC leser av informasjon. Pakkene sendes ut over eteren som en enveisoverføring, altså uten noen form for håndhilsen mellom sender og mottaker.

annonse

DAB opererer på en høyere frekvens enn FM-båndet, hvor sistnevnte strekker seg fra 87,5 til 108 MHz, mens DAB i dag bruker området mellom 174 og 240 MHz. I tillegg er det også satt av plass til det digitale formatet mellom 1452 og 1492 MHz, men denne er ikke tatt i bruk ennå. Ser vi nærmere på frekvensområdet som brukes i dag, 174 til 240 MHz, består en DAB-frekvens av et databånd som transporterer både lyd og bilde. Fordelen med å bruke dette frekvensområdet er at det er mindre utsatt for støy, mens ulempen er at rekkevidden ikke er like god. Ifølge Wikipedia vil du trenge fem sendere for at P1 skal nå ut til hele Oslo med DAB, mens det gamle FM-båndet kun trenger tre.

Viste du at elektromagnetiske bølger er viktig del av hverdagen din?
Les mer om alle signalene som svirrer igjennom luften »

De fleste av dagens digitale radiosendinger overføres med DAB, men frem mot slukkingen av FM-båndet vil DAB+ være standarden som skal brukes. Forskjellen mellom DAB og DAB+ er at sistnevnte er en videreutvikling av formatet, og dermed har bedre komprimering av lydfilene som sendes, samt at du kan ha støtte for flere tilleggstjenester som for eksempel tekst og bilder.

Digital radio skal gi bedre lydkvalitet hjem til deg.Foto: Shutterstock

På samme måte som H.265 åpner for flere og bedre TV-kanaler, vil DAB+ gjøre plass for flere radiokanaler. Dette vil være nødvendig når flere radiokanaler vil gå over til digitale sendinger når FM-slukkingen nærmer seg.

annonse

DAB+ har også blitt bedre når det kommer til mottak av signaler. Norge er et utfordrende land når det kommer til å sende ut signaler mellom alle fjorder og høye fjell, hvor blant annet ekko av radiosignalene kan være et problem. Et annen annen utfordring er om DAB-radioen din kan ta inn de nye signalene eller ikke.

Slik ser du om du kan ta inn DAB+

En klassiker av en kassettspiller. I 2017 blir FM-radioen stille. Foto: Shutterstock

Mer

Med de første prøvesendingene på plass allerede i 1995, har det naturlig nok vært mulig å kjøpe DAB-radioer i noen år allerede. Ingen vet dog nøyaktig hvor mange, men det anslås at det er omtrent 1,1 millioner mottakere rundt om i Norge.

Men det er langt i fra sikkert at alle har støtte for DAB+.

En enkel måte å sjekke om radioen du har støtte eller ikke, er å lete opp NRK Sport. Klarer du å hente opp denne kanalen med lyd og informasjon, kan du være pustet lettet ut. Da har du nemlig en radio som virker den dagen FM-sendingene slukkes.

Til sammenligning antas det at det er omtrent 8,5 millioner FM-radioer i Norge som er i daglig bruk.

FM kunne vært slukket i år

Til å begynne med mente myndighetene at kringkastingsselskapene selv skulle styre utviklingen av DAB, men aktørene flagget tidlig at myndighetene måtte engasjere seg mer. Resultatet var at Medietilsynet i 2005 satt ned en egen gruppe som skulle se nærmere på hvilke tiltak som måtte til for gjennomføre overgangen fra FM til DAB.

I korte trekk kom utvalget frem til at det burde bestemmes et årstall for når FM burde stenges for godt – 2014. Dog ble dette årstallet senere endret, fordi Stortinget i 2007 mente at det ikke kunne settes en frist med mindre minst halvparten av alle husstander i landet kunne ta imot de nye digitale sendingene. Myndighetene bestemte seg derfor i 2011 for å være mer tydelige på hva som skulle skje, og i en ny melding fra Stortinget ble «Digitalisering av radiomediet» lagt på bordet. Her ble 2017 satt som et mål for endelig avvikling av FM-sendingene.

Mange antenner må moderniseres før DAB-netter er helt klart. Foto: Shutterstock

Mer

Allikevel er det noen forutsetninger som må innfris før de gamle analoge sendingene kan pensjoneres for godt. Ifølge Stortingsmeldingen må nemlig lytterne tilbys digital merverdi, altså at det er flere DAB-kanaler enn FM-kanaler, før sistnevnte kan legge inn årene. Samtidig må NRKs nye digitale radionett tilsvare dagens FM-nett i dekning, og de andre kommersielle radiokanalene, som eksempel P4 og Radio Norge, må ha en dekningsgrad på 90 prosent.

Som ikke det er nok, må halvparten av alle lyttere høre helt eller delvis på en digital radiokanal i hverdagen før kriteriene er oppfylt og FM omsider kan slukkes. Skulle ikke alle disse kriteriene være på plass før 2017, kan omleggingen utsettes til senest 2019.

Koster totalt tre milliarder kroner

Det er mer krevende å bygge digitale radionett i Norge enn mange andre land. På grunn av geografien vi har, med både dype fjorder og høye fjell, koster det mye penger å bygge ut et nytt radionett. Hele tre milliarder kroner for å være eksakt, fordelt ut over en periode på 20 år.

Sammen med det digital bakkenettet for TV, er det Norkring som eier det nye DAB-nettet. Dermed må alle kanalene som vil sende radio digitalt leie kapasitet av selskapet. I en avtale som ble inngått i 2012, forpliktet bransjen seg til å leie det nye digitale nettet de kommende 20 årene.

Til sammen vil aktørene som skal sende radio via DAB betale hele 215 millioner kroner årlig til Norkring. Kostnadene er fordelt slik at NRK betaler 150 millioner av potten, mens de kommersielle aktørene må dekke resten.

NRK må betale mer fordi nettet som kreves for at statskanalen skal møte kravene for slukking, vil være langt mer omfattende.

Viste du at NRK lagrer enormt mye data?
Bli med bak murene å se hvordan de håndterer 3,3 millioner gigabyte data »

Les også
Sverige dropper overgang til DAB+
Les også
– Svenskene slakter DAB – det bør vi også
Les også
AMD A10-7850K
Les også
Radio på mobil og nettbrett
Les også
– Jeg tror mange hadde foretrukket at Netflix hadde OL-rettighetene
annonse

Les også