Dette bør du vite før du kjøper en elsykkel

Vegar Jansen

Lagre artikkel

Artikkelen ble oppdatert før påsken 2021.

Det er lite som gir oss den samme følelsen av vår og sommer som å rulle rundt på tørr asfalt. For noen er det da bilen eller motorsykkelen som gjelder, for andre er det den vanlige tråsykkelen.

Men nå er det heller ikke lenger slik at en sykkel bare er en sykkel. I flere år har vi også hatt utgaver med elektriske hjelpemotorer på trillende rundt, og for hvert år som går blir elsyklister mer og mer vanlig.

Sportsbransjen merket dette spesielt godt i pandemibelastede 2020, da salget av elsykler økte med rundt seksti prosent fra året før. Totalt var det snakk om omtrent 90.000 kunder som skaffet seg en ny elsykkel i fjor.

Hvordan salget vil bli i år er ikke godt å si, da inngangen av sesongen er preget av en global mangel på både sykler og deler. For sykkelen løser et par store problemer i et samfunn der man skal prøve å unngå kollektivtrafikk og helst skal «feriere» i nærområdene.

Det er nemlig ingen tvil om at sykkelen kan være et fortreffelig transportmiddel, både for korte turer og lange utflukter. Men nå er geografien her på berget slik at vi både har bratte og lange bakker, og dette gjør sykkelen til et mindre praktisk og lystbetont kjøretøy. Det finnes nemlig en del av oss som ikke ønsker å kombinere sykkelturen med trening.

Da kan den elektriske sykkelen være redningen.

I denne guiden skal vi se på fordelene og ulempene med elsykler, kjapt se på hvordan de er bygd opp, og gi noen tips om hvilke sykler som passer til hva.

Les også

Oppdatert: Vi har testet fire nye elsykler

4. juli 2020

Siden elsykkelen kan gi deg godt med drahjelp, er dette et transportmiddel som også kan benyttes av folk som ikke er i spesielt god form – enten dette skyldes sykdom, livsstil eller alder.

Den gjør det altså mulig å være i aktivitet uten at det trenger å oppleves som trening.

Ettersom elsykkelen langt på vei vil kunne utjevne fysiske forskjeller, bringer det også inn et sosialt element – det blir enklere for ulike folk og familier å dra på en sykkeltur alle kan ha glede av. Med motorhjelp holder selv morfar fint følge.

Samtidig er det fullt mulig å få en god treningsøkt på elsykkelen også. De veier nemlig mer enn vanlige sykler, og som regel kan du selv bestemme hvorvidt du ønsker mye eller lite drahjelp fra motoren.

Fremdeles ikke tungt nok? Slå av hele motorverket, og kos deg med slitet.

Det er viktig å skille mellom transport og sport. Noen ganger er det nemlig veldig greit å kunne ankomme destinasjonen uten å være svett og sliten.

Hjelpemotoren sørger for at du fint kan bruke sykkelen til jobben eller restaurantbesøket – selv om det er oppoverbakker og motvind – uten å måtte dusje og skifte etterpå.

Ettersom du hverken trenger å være i god form eller frykte motbakkene, vil elsykkelen få deg til å ta i bruk sykkelen oftere.

Det blir rett og slett mer moro å ta seg en sykkeltur, noe som igjen senker terskelen for å ta sykkelen i stedet for bilen eller bussen.

Elsyklister flest sykler derfor oftere og lenger enn folk med vanlig sykkel, noe som igjen betyr at de totalt kan få like god helsegevinst som vanlige syklister. Dette er det forsket på – mange ganger.

Når formen, bakkene og til dels distansene blir en mindre del av ligningen, finner du deg plutselig syklende på turer du ikke engang ville vurdert dersom du satt på en vanlig sykkel.

Samtidig trenger ikke tempoet være høyere enn at du oppdager ting du aldri har gjort før – muligens fordi du alltid har valgt å bruke bilen på den strekningen.

Når dette kombineres med at elsykkelen kan brukes der andre motoriserte kjøretøy ofte ikke slipper til – som på private veier, skogsveier og turområder – snakker vi om et transportmiddel som kan ta deg til helt nye steder.

I og med at du ikke trenger frykte at sykkelturen blir et fysisk blodslit, vil sykkelen i større grad kunne være et praktisk alternativ til bilen eller mopeden. Ikke alltid, men oftere enn med en vanlig sykkel.

Dette vil kunne spare både miljøet og lommeboka. Glem heller ikke at du slipper unna avgifter med en elsykkel kontra tradisjonelle motorkjøretøy, og det er adskillig enklere å finne en parkeringsplass. Det er heller ingen utgifter til forsikring eller registrering.

Vi avsluttet lista over fordeler med at en elsykkel kan spare deg for penger – men det er altså i forhold til en bil eller lignende.

For mens en vanlig sykkel ikke trenger koste deg mange tusenlappene, vil elsykkelen ha motor, batteri, sensorer og kontrollenhet. Totalt sett må du derfor som regel ut med adskillig mer penger for en ålreit elsykkel.

Skal du ha en god elektrisk sykkel, runder du fort ti tusenlapper – og det med god margin. For de aller mest påkostede toppmodellene, er det ikke uvanlig å se priser over hundre tusen kroner.

Med motor og batteri går også vekta på sykkelen opp med flere kilogram. Så lenge du faktisk sykler veies dette naturligvis opp – og vel så det – av at den faktisk har motordrift, men det er helt klart noe å tenke på dersom du har planer om å transportere sykkelen rundt.

Tenk derfor over om du er nødt til å løfte doningen opp på et takstativ, opp eller ned trapper og så videre.

Avhengig av hvor og hvordan batteriet er plassert, kan det også være vanskelig å feste sykkelen i visse typer stativ.

Med den ekstra tyngden er det et stort poeng at bremsene fungerer godt. Hydrauliske skivebremser er å foretrekke på en elsykkel.

Du kommer ikke utenom det at batteriet har en viss kapasitet, og dette begrenser den praktiske rekkevidden på sykkelen. Du kan selvfølgelig tråkke den rundt helt uten motorkraft også, men det vil altså være en tung sykkel.

Å lade opp batteriet til fullt tar ofte flere timer og krever naturlig nok tilgang til en stikkontakt.

Ved ekstra lange turer er det mulig å ta med laderen og bomme litt strøm der du stopper for en lenger pause. Du kan selvsagt tilby deg å betale for strømmen også, men de faktiske kostnadene for å lade opp et vanlig elsykkelbatteri vil ligge i øre og ikke i kroner.

Lange ødemarkssykkelturer blir verre. Det lar seg i mange tilfeller gjøre å kjøpe inn et ekstra batteri også, men det vil være en betydelig kostnad.

En vanlig sykkel er en relativt ukomplisert konstruksjon, og problemer som dukker opp kan ofte fikses med en skiftenøkkel og litt tyggegummi.

På elsykkelen er det flere deler, mer elektronikk og mer som kan ryke: motor, sensorer, batteri, kontrollenhet og alt som får dette til å virke sammen. Dette krever mer kunnskap og spesielle deler for å fikse.

En sterk krankmotor vil også sørge for at den vanlige drivlinja belastes mer enn med vanlig tråkkekraft. Dette vil da kunne gå ut over slikt som kjede, gir og tannhjul. For å unngå unødvendig slitasje reparasjoner bør du derfor være nøye med renhold og eksempelvis ikke belaste kjedet hardt når man skifter gir.

Elsker du å sykle sakte på stien og søke skogens ro? Vit at selv de små elsykkelmotorene gir fra seg en viss støy eller «hvin». Støymengden varierer med motorprodusent og tråkkefrekvens. Som regel er ikke støyen direkte sjenerende, men det er nok til å minne deg på at du ikke tråkker rundt på en vanlig sykkel.

Når det er sagt, er det fort gjort å bli vant til lyden, og siden motoren kun er i drift når du faktisk tråkker, kan du slippe unna i alle nedoverbakker.

Er du spesielt bekymret rundt akkurat dette, kan du også gå for en elsykkel med motoren på bakhjulet – lyder som kommer bakfra er mindre fremtredende.

Det beste er uansett å prøve sykkelen før du kjøper, da motorlyden som nevnt varierer fra modell til modell.

Den største fysiske forskjellen på en vanlig sykkel og en elsykkel er at det er gjort plass til et komplett drivsystem på en elsykkel. Selve motoren og batteriet kan plasseres på forskjellige steder, avhengig av rammetype og ønsker.

Motoren kan sitte på forhjulet, bakhjulet eller i kranken, altså selve pedalakselen. Sistnevnte gjenkjennes ved en «motorklump» ved pedalene, mens motoren i hjulet fører til et ekstra stort og tykt nav.

De forskjellige løsningene har sine fordeler og ulemper.

Krankmotoren er den mest energieffektive løsningen, og også den som gir deg mest naturlig sykkelfølelse. Vekten er sentralisert, og kraften fra motoren går til samme sted som kraften fra beina. I tillegg drar en slik motor bedre når du girer ned, så selve motorstyrken blir mindre viktig – med mindre målet er å forsere bakkene i så høy hastighet som mulig.

Krankmotorens store ulempe er at den koster mer og ofte krever en ramme som er spesialtilpasset motorformen. I tillegg går kraften til hjulet via den vanlige drivlinja, så kjede og girsystem må tåle mer belastning.

En annen fin ting med krankmotorer er at disse som regel er utstyrt med en dynamisk motorsensor (momentsensor). Alle drivsystemer har sensorer som forteller når motoren skal slå inn og når den skal kutte, men momentsensoren er den mest sofistikerte. At den er dynamisk vil si at jo hardere du tråkker, jo mer motorkraft får du.

Å sette motoren på for- eller bakhjulet er en enklere løsning som vi i hovedsak typisk finner på de rimeligere elsyklene. Løsningen fører til et forskjøvet tyngdepunkt og følelsen av at du i større grad blir «dratt» eller «skjøvet» fremover.

Dette fører til at sykkelopplevelsen føles mindre naturlig, og det hele forsterkes videre av at motorsensoren som da sitter i kranken (rotasjonssensor) ikke er dynamisk. I tillegg oppstår det en liten forsinkelse mellom når du begynner å trå og når motoren begynner å virke.

Å sykle med motoren på for- eller bakhjulet krever sånn sett litt mer tilvenning, og er ikke like godt tilpasset alle underlag eller terreng.

Plasseringen av batteriet kan til en viss grad flytte tyngdepunktet – med motoren på forhjulet ser vi derfor ofte at batteriet sitter på bagasjebrettet.

Hjertet og hjernen på elsykkelen er motoren og kontrollenheten. Sistnevnte lar deg velge slikt som hvor mye motorassistanse du vil ha, og har dessuten gjerne en skjerm som viser deg hastighet og hvor mye strøm som til enhver tid er igjen på batteriet.

På en del nyere kontrollenheter kan du også koble til mobiltelefonen via apper og bruke denne som større skjerm, eller for å justere og oppdatere systemet.

Batterikapasiteten kan du tenke på som elsykkelens utholdenhet – altså hvor langt du kan sykle på den før den må lades opp. Rekkevidden til en elsykkel er altså først og fremst av avhengig av batteriet, hvis effekt er oppgitt i wattimer (Wh). Jo flere wattimer, jo lenger rekkevidde har sykkelen. I hvert fall i teorien.

Samtidig har alle elsykler altså flere assistansemodi, noe som betyr at det ikke bare er batteriet det kommer an på. For i tillegg vil din egen tråkkeinnsats påvirke rekkevidden betraktelig. I tillegg kommer faktorer som stigninger og bakker, temperatur, vind, dekktrykk, underlag, vekt og så videre.

Batteriet leverer naturlig nok strøm til sykkelens motor, og her sier forskriftene at en vanlig elsykkel ikke kan ha en sterkere motor enn 250 watt. Men kraften kan likevel variere, og noen motorer er i stand til å gi litt ekstra over kortere tidsrom, som ved akselerasjon eller når man skal over en bratt kneik.

Kraften er oppgitt i newtonmeter (Nm), og høyere tall er bedre for deg som vil fortere opp de brattere bakkene.

Moderne materialer og konstruksjonsmetoder har gjort selve rammetypen eller sykkelformen mindre viktig enn tidligere. Såkalte «unisex»-rammer og rammer med lavt innsteg er blitt mer vanlig hos gutta også.

Diamant-formen vi kjenner fra den klassiske «herresykkelen» – med den lite herrevennlige rammestanga fra setet til styret – er likevel fremdeles å regne som en av de sterkeste rammekonstruksjonene. Den gjør derfor spesielt nytte på slikt som terrengsykler og andre modeller som må tåle litt juling.

For den jevne elsyklist vil det være plasseringen av motor og batteri som vil ha mest å si. Dette påvirker tyngdefordelingen og veigrepet såpass mye at det må gjøres et poeng av å tenke på bruksområder før du går til innkjøp av en elsykkel.

Skal du i hovedsak rulle rundt på asfalt i et normalt tempo fungerer de fleste elsykkeltyper ganske godt. Den typiske bysykkelen med store hjul, skjermer, lys og behagelig sete kan være et godt valg, og er å få til relativt anstendige priser med motoren foran og batteriet bak.

Vi finner også dyrere modeller med krankmotor i denne kategorien.

En annen kjekkas for urban bruk er de kompakte og/eller sammenleggbare modellene. Men selv om de ikke er spesielt store, er vekten fremdeles ganske høy – så det er ikke akkurat noe du løper opp og ned trappene med.

Små hjul betyr dessuten at humper og ujevnheter i underlaget merkes bedre, så det er ikke det beste valget dersom planen er å farte mye rundt på skogsveier eller stier. Slike sykler blir også fort baktunge, selv med motoren på framhjulet, og da begynner den lett å spinne på sand eller grus.

Er du på jakt etter en allroundmodell som både skal benyttes på og litt utenom allfarvei, kan hybriden eller trekkingsykkelen være et godt valg. Dette er sykler som kan minne om en miks av bysykkel og en terrengsykkel.

Hybriden har ofte motoren i kranken eller på bakhjulet, en solid ramme og dekk som gir ekstra grep, uten at de nødvendigvis er terrengsykkelbrede. Den kan gjerne være praktisk utstyrt med skjermer og lys – men dette kan også være listet som ekstrautstyr.

Hybridsykkelens største ulempe er at den nettopp er en hybrid uten rendyrkede egenskaper – i skikkelig terreng vil en terrengsykkel være bedre, og på ren asfalt vil mange klare seg fint med mer økonomiske modeller.

Men for de som ikke har penger eller plass til flere typer sykler, vil en hybrid fort kunne være det beste elsykkelkjøpet.

Elektriske terrengsykler er for øvrig noe som har blitt stadig mer populært i Europa, og folk har begynt å få øynene opp for dette her hjemme også.

Selv landeveissykler er i dag å få i elektriske utgaver. Enn så lenge er dette et relativt uvanlig syn, ettersom mange i målgruppen er folk som ser på sykling som trening og motor som juks.

I tillegg finnes det elsykler for folk med litt spesielle behov. Eksempelvis har vi sykkeltyper med lasteplan for den med store transportbehov, mens de mer utforskende kan plukke en «fatbike»-modell med ekstra tjukke dekk for sykling på snø og andre vanskelige underlag.

Kjede og kassett eller beltedrift?

Vanlig kjede og girkassett eller belte med internt girnav.

Motoren, batteriet og de andre komponentene i drivsystemet er lagd for å tåle en god del av både støv, vann og en gjørmete blanding av de to. Det er et lukket system som du vanligvis ikke trenger eller bør åpne og tukle med.

Å vedlikeholde elsykkelen går derfor stort sett på det samme som vedlikehold av en vanlig sykkel. På sommerstid kommer du langt ved å passe på dekktrykket, vaske den av og til, samt få litt olje på strategiske steder en gang i måneden. Bruker du sykkelen på plasser med mye sand, støv eller regn, kan det lønne seg å se over den litt oftere.

For folk som også sykler vinterstid, vil slikt som salting av veier og fuktighet via slaps eller snø by på ytterligere utfordringer med vedlikeholdet.

En måte å komme unna noe av dette på, uten at det betyr at man bare lar sykkelen forfalle, er å gå for en sykkel med såkalt beltedrift eller reimdrift. På disse syklene har det tradisjonelle kjedet og girkassetten blitt byttet ut med et belte som ikke slites. I tillegg har de gjerne en mer sofistikert girløsning.

Et slikt belte skal ikke smøres og slites ikke på samme måte som et kjede. Således kreves det mindre løpende vedlikehold. Dette kan videre kombineres med trinnløse eller interne girsystemer, som heller ikke trenger så mye mekk og mikk.

Men slike løsninger koster, og fører til at sykkelen får en betraktelig høyere prislapp. Modeller med beltedrift er derfor fremdeles et relativt sjeldent syn.

Folk flest vil nok derfor stadig gå for den klassiske kombinasjonen av kjede og kassett. Når dette kombineres med en krankmotor, bør du være spesielt nøye med å smøre og holde ting relativt rent. Dette må til for å minimere den ekstra slitasjen som oppstår fordi motorkraften går direkte på kjedet.

Bruker du sykkelen mye, vil den til slutt uansett trenge et kjedebytte. Det vil også være nødvendig å skifte ut visse slitedeler på slikt som bremser, gir og pedalsystem. Men smøring, vask og korrekt pleie kan sørge for at sykkelen ikke må på service for ofte.

Før vask kan du med med fordel ta av batteriet, og det anbefales å la høytykksspyleren forbli i garasjen. En bøtte med såpevann og en svamp fungerer utmerket. Unngå å bade med sykkelen – systemet er sprutsikkert, ikke vanntett.

Ta også av batteriet dersom elsykkelen skal transporteres med bil. I tillegg kan det være smart å dekke til motoren og kontrollenheten dersom du er nødt til å kjøre med den på bilen i regnet. Disse delene er ikke lagd for å tåle nedbør i såpass høye hastigheter.

Elsykkelbatterier er dyre, så det betaler seg å behandle det riktig. Det viktigste er at du om mulig lader opp batteriet i tørre og tempererte omgivelser.

Dersom du ikke har planer om å sykle på vinteren, kan batteriet med fordel lagres i kjelleren eller et annet litt kjølig sted. Som regel skal det være oppladet, men ikke fulladet ved slik langtidslagring. Følg produsentens instruksjoner.

Å kjøpe elsykkel kan som nevnt være en kostbar affære. Ved å gi sykkelen godt med kjærlighet i form av jevnlig vedlikehold og pleie, vil dere kunne få mange fine år og mange gode mil sammen.

Les også

Elsykkel

24. nov. 2015