Tek.no

Guide Elsykkel

Dette bør du vite før du kjøper en elsykkel

6 Juni 2020 10:31Først publisert 22 Apr 2018 06:00

Det er lite som gir oss den samme følelsen av vår og sommer som å rulle rundt på tørr asfalt. For noen er det da bilen eller motorsykkelen som gjelder, for andre er det den vanlige tråsykkelen.

Men nå er det heller ikke lenger slik at en sykkel bare er en sykkel. I flere år har vi også sett utgaver med elektriske hjelpemotorer trille rundt på veiene, og for hvert år som går blir elsyklister mindre og mindre uglesett av sine medtrafikanter. Det skulle da for øvrig bare mangle, med tanke på at stadig flere spanderer på seg en elektrisk sykkel.

Det er nemlig ingen tvil om at sykkelen kan være et fortreffelig transportmiddel. Men nå er geografien her på berget slik at vi både har bratte og lange bakker, og dette gjør sykkelen til et mindre praktisk og lystbetont kjøretøy. Alle ønsker jo ikke å kombinere sykkelturen med tung trening.

Da kan elsykkelen være redningen.

I denne guiden skal vi se på fordelene og ulempene med elsykler, kjapt se på hvordan de er bygd opp, og gi noen tips om hvilke sykler som passer til hva.

Les også
Elsykler (2020): Vi fant den beste elsykkelen

Fem grunner til å velge elektrisk sykkel

1. Ingen krav til fysisk form

Vegar Jansen, Tek.no

Siden elsykkelen kan gi deg godt med drahjelp, er dette et transportmiddel som også kan benyttes av folk som ikke er i spesielt god form – enten det skyldes sykdom, livsstil eller alder.

Den gjør det altså mulig å være i aktivitet uten at det trenger å oppleves som trening.

Ettersom elsykkelen langt på vei vil kunne utjevne fysiske forskjeller, bringer det også inn et sosialt element – det blir enklere for ulike folk og familier å dra på en sykkeltur alle kan ha glede av. Med motorhjelp holder selv morfar fint følge.

Samtidig er det fullt mulig å få en god treningsøkt på elsykkelen også. De veier nemlig mer enn vanlige sykler, og som regel kan du selv bestemme hvorvidt du ønsker mye eller lite drahjelp fra motoren.

Fremdeles ikke tungt nok? Slå av hele motorverket, og kos deg med slitet.

2. Farvel til svetting og klesskift

Det er viktig å skille mellom transport og sport. Noen ganger er det nemlig veldig greit å kunne ankomme destinasjonen uten å være svett og sliten.

Hjelpemotoren sørger for at du fint kan bruke sykkelen til jobben eller reastaurantbesøket – selv om det er oppoverbakker og motvind – uten å måtte skifte etterpå.

3. Senker terskelen for sykkeltur

Ettersom du hverken trenger å være i god form eller frykte motbakkene, vil elsykkelen få deg til å ta i bruk sykkelen oftere.

Det blir rett og slett mer moro å ta seg en sykkeltur, noe som igjen senker terskelen for å ta sykkelen i stedet for bilen eller bussen.

Elsyklister flest sykler derfor oftere og lenger enn folk med vanlig sykkel, noe som igjen betyr at de toalt kan få like god helsegevinst som vanlige syklister. Dette er det forsket påsenest i 2019.

4. Du finner nye steder

Vegar Jansen, Tek.no

Når formen, bakkene og til dels distansene blir en mindre del av ligningen, finner du deg plutselig syklende på turer du ikke engang ville vurdert dersom du satt på en vanlig sykkel.

Samtidig trenger ikke tempoet være høyere enn at du oppdager ting du aldri har gjort før – muligens fordi du alltid har valgt å bruke bilen på den strekningen.

Når dette kombineres med at elsykkelen kan brukes der andre motoriserte kjøretøy ofte ikke slipper til – som på private veier, skogsveier og turområder – snakker vi om et transportmiddel som kan ta deg til helt nye steder.

5. Sparer miljøet – og penger

I og med at du ikke trenger frykte at sykkelturen blir et fysisk blodslit, vil sykkelen i større grad kunne være et praktisk alternativ til bilen eller mopeden. Ikke alltid, men oftere enn med en vanlig sykkel.

Dette vil kunne spare både miljøet og lommeboka. Glem heller ikke at du slipper unna avgifter med en elsykkel kontra tradisjonelle motorkjøretøy, og det er adskillig enklere å finne en parkeringsplass. Det er heller ingen utgifter til forsikring eller registrering.

Fem viktige ulemper ved elektrisk sykkel

1. Høy pris

Vi avsluttet lista over fordeler med at en elsykkel kan spare deg for penger – men det er altså i forhold til en bil eller lignende.

For mens en vanlig sykkel ikke trenger koste deg mange tusenlappene, vil elsykkelen ha motor, batteri, sensorer og kontrollenhet. Totalt sett må du derfor som regel ut med adskillig mer for en ålreit elsykkel.

For en god elsykkel runder du fort ti tusenlapper med god margin.

2. Ekstra vekt

Vegar Jansen, Tek.no

Med motor og batteri går også vekta opp med flere kilogram. Så lenge du faktisk sykler veies dette naturligvis opp – og vel så det – av at den faktisk har motordrift, men det er helt klart noe å tenke på dersom du har planer om å transportere sykkelen rundt.

Tenk derfor over om du er nødt til å løfte doningen opp på et takstativ, opp eller ned trapper og så videre.

Avhengig av hvor og hvordan batteriet er plassert, kan det også være vanskelig å feste sykkelen i visse typer stativ.

Med den ekstra tyngden er det et stort poeng at bremsene fungerer godt. Hydrauliske skivebremser er å foretrekke på en elsykkel.

3. Den må lades

Du kommer ikke utenom det at batteriet har en viss kapasitet, og dette begrenser den praktiske rekkevidden på sykkelen. Du kan selvfølgelig tråkke den rundt helt uten motorkraft også, men det vil altså være en tung sykkel.

Å lade opp batteriet til fullt tar ofte flere timer og krever naturlig nok tilgang til en stikkontakt.

Ved ekstra lange turer er det mulig å ta med laderen og bomme litt strøm der du stopper for en lenger pause. Du kan selvsagt tilby deg å betale for strømmen også, men de faktiske kostnadene for å lade opp et vanlig elsykkelbatteri vil ligge i øre og ikke i kroner.

Lange ødemarkssykkelturer blir verre. Det lar seg i mange tilfeller gjøre å kjøpe inn et ekstra batteri også, men det vil være en betydelig kostnad.

4. Flere deler og mer slitasje

En vanlig sykkel er en relativt ukomplisert konstruksjon, og problemer som dukker opp kan ofte fikses med en skiftenøkkel og litt tyggegummi.

Vegar Jansen, Tek.no

På elsykkelen er det flere deler, mer elektronikk og mer som kan ryke: motor, sensorer, batteri, kontrollenhet og alt som får dette til å virke sammen. Dette krever mer kunnskap og spesielle deler for å fikse.

En sterk krankmotor vil også sørge for at den vanlige drivlinja belastes mer enn med vanlig tråkkekraft. Dette vil da kunne gå ut over slikt som kjede, gir og tannhjul. For å unngå unødvendig slitasje reparasjoner bør du derfor være nøye med renhold og eksempelvis ikke belaste kjedet hardt når man skifter gir.

5. Motorstøy

Elsker du å sykle sakte på stien og søke skogens ro? Vit at selv de små elsykkelmotorene gir fra seg en viss støy eller «hvin». Støymengden varierer med motorprodusent og tråkkefrekvens. Som regel er ikke støyen direkte sjenerende, men det er nok til å minne deg på at du ikke tråkker rundt på en vanlig sykkel.

Når det er sagt, er det fort gjort å bli vant til lyden, og siden motoren kun er i drift når du faktisk tråkker, kan du slippe unna i alle nedoverbakker.

Er du spesielt bekymret rundt akkurat dette, kan du også gå for en elsykkel med motoren på bakhjulet – lyder som kommer bakfra er mindre fremtredende.

Motor og batteri

Alexander Tøgard, Tek.no

Den største fysiske forskjellen på en vanlig sykkel og en elsykkel er at det er gjort plass til et komplett drivsystem på en elsykkel. Selve motoren og batteriet kan plasseres på forskjellige steder, avhengig av rammetype og ønsker.

Motoren kan sitte på forhjulet, bakhjulet eller i kranken, altså selve pedalakselen. Sistnevnte gjenkjennes ved en «motorklump» ved pedalene, mens motoren i hjulet fører til et ekstra tykt nav.

De forskjellige løsningene har sine fordeler og ulemper.

Krankmotoren er den mest energieffektive løsningen, og også den som gir deg mest naturlig sykkelfølelse. Vekten er sentralisert og kraften fra motoren går til samme sted som kraften fra beina.

Krankmotorens store ulempe er at den koster mer og ofte krever en ramme som er spesialtilpasset motorformen. I tillegg går kraften til hjulet via den vanlige drivlinja, så kjede og girsystem må tåle mer belastning.

En annen fin ting med krankmotorer er at disse som regel er utstyrt med en dynamisk motorsensor (momentsensor). Alle drivsystemer har sensorer som forteller når motoren skal slå inn og når den skal kutte, men momentsensoren er den mest sofistikerte. At den er dynamisk vil si at jo hardere du tråkker, jo mer motorkraft får du.

Å sette motoren på for- eller bakhjulet er en enklere løsning som vi typisk finner på de rimeligere elsyklene. Løsningen fører til et forskjøvet tyngdepunkt og følelsen av at du i større grad blir «dratt» eller «skjøvet» fremover.

Dette fører til at sykkelopplevelsen føles mindre naturlig, og det hele forsterkes videre av at motorsensoren som da sitter i kranken (rotasjonssensor) ikke er dynamisk. I tillegg oppstår det en liten forsinkelse mellom når du begynner å trå og når motoren begynner å virke.

Å sykle med motoren på for- eller bakhjulet krever sånn sett litt mer tilvenning, og er ikke like godt tilpasset alle underlag eller terreng.

Plasseringen av batteriet kan til en viss grad flytte tyngdepunktet – med motoren på forhjulet ser vi derfor ofte at batteriet sitter på bagasjebrettet.

Rekkevidde og motorkraft

Vegar Jansen, Tek.no

Hjertet og hjernen på elsykkelen er motoren og kontrollenheten. Sistnevnte lar deg velge slikt som hvor mye motorassistanse du vil ha, og har dessuten gjerne en skjerm som viser deg hastighet og hvor mye strøm som til enhver tid er igjen på batteriet.

Batterikapasiteten kan du tenke på som elsykkelens utholdenhet – altså hvor langt du kan sykle på den før den må lades opp. Rekkevidden til en elsykkel er altså først og fremst av avhengig av batteriet, hvis effekt er oppgitt i wattimer (Wh). Jo flere wattimer, jo lenger rekkevidde har sykkelen. I hvert fall i teorien.

Samtidig har alle elsykler flere assistansemodi, noe som betyr at din egen tråkkeinnsats vil påvirke rekkevidden betraktelig. I tillegg har vi faktorer som motor, bakker, temperatur, vind, dekktrykk, underlag, vekt og så videre.

Forskriftene sier at en vanlig elsykkel ikke kan ha en sterkere motor enn 250 watt. Men kraften kan likevel variere, og noen motorer er i stand til å gi litt ekstra over kortere tidsrom, som ved akselerasjon eller når man skal over en bratt kneik.

Kraften er oppgitt i newtonmeter (Nm), og høyere tall er bedre for deg med bakkeskrekk.

Rammer og sykkeltyper

Moderne materialer og konstruksjonsmetoder har gjort selve rammetypen eller sykkelformen mindre viktig enn tidligere. Såkalte «unisex»-rammer og rammer med lavt innsteg er blitt mer vanlig hos gutta også.

Diamant-formen vi kjenner fra den klassiske «herresykkelen» – med den lite herrevennlige rammestanga fra setet til styret – er likevel fremdeles å regne som en av de sterkeste rammekonstruksjonene. Den gjør derfor spesielt nytte på slikt som terrengsykler og andre modeller som må tåle litt juling.

For den jevne elsyklist vil det være plasseringen av motor og batteri som vil ha mest å si. Dette påvirker tyngdefordelingen og veigrepet såpass mye at det må gjøres et poeng av å tenke på bruksområder før du går til innkjøp av en elsykkel.

Skal du i hovedsak rulle rundt på asfalt i et normalt tempo fungerer de fleste elsykkeltyper ganske godt. Den typiske bysykkelen med store hjul, skjermer, lys og behagelig sete kan være et godt valg, og er å få til relativt anstendige priser med motoren foran og batteriet bak.

Alexander Tøgard, Tek.no

Vi finner også dyrere modeller med krankmotor i denne kategorien.

En annen kjekkas for urban bruk er de kompakte og/eller sammenleggbare modellene. Men selv om de ikke er spesielt store, er vekten fremdeles ganske høy – så det er ikke akkurat noe du løper opp og ned trappene med.

Små hjul betyr dessuten at humper og ujevnheter i underlaget merkes bedre, så det er ikke det beste valget dersom planen er å farte mye rundt på skogsveier eller stier. Slike sykler blir også fort baktunge, selv med motoren på framhjulet, og da begynner den lett å spinne på sand eller grus.

Er du på jakt etter en allroundmodell som både skal benyttes på og litt utenom allfarvei, kan hybriden eller trekkingsykkelen være et godt valg. Dette er sykler som kan minne om en miks av bysykkel og en terrengsykkel.

Vegar Jansen, Tek.no

Hybriden har ofte motoren i kranken eller på bakhjulet, en solid ramme og dekk som gir ekstra grep, uten at de nødvendigvis er terrengsykkelbrede. Den kan gjerne være praktisk utstyrt med skjermer og lys – men dette kan også være listet som ekstrautstyr.

Hybridsykkelens største ulempe er at den nettopp er en hybrid uten rendyrkede egenskaper – i skikkelig terreng vil en terrengsykkel være bedre, og på ren asfalt vil mange klare seg fint med mer økonomiske modeller.

Men for de som ikke har penger eller plass til flere typer sykler, vil en hybrid fort kunne være det beste elsykkelkjøpet.

Elektriske terrengsykler er for øvrig noe som har blitt stadig mer populært i Europa, og folk har begynt å få øynene opp for dette her hjemme også.

Selv landeveissykler er i dag å få i elektriske utgaver. Men enn så lenge er dette et ganske sjeldent syn, ettersom målgruppen i stor grad består av folk som ser på sykling som trening og motor som juks.

I tillegg finnes det elsykler for folk med litt spesielle behov. Eksempelvis har vi sykkeltyper med lasteplan for den med store transportbehov, mens de mer utforskende kan plukke en «fatbike»-modell med ekstra tjukke dekk for sykling på snø og andre vanskelige underlag.

Litt om vedlikehold

Motoren, batteriet og de andre komponentene i drivsystemet er lagd for å tåle en god del av både støv, vann og en gjørmete blanding av de to. Det er et lukket system som du vanligvis ikke trenger eller bør åpne og tukle med.

Å vedlikeholde elsykkelen går derfor stort sett på det samme som vedlikehold av en vanlig sykkel. Du kommer langt ved å passe på dekktrykket og få litt olje på strategiske steder en gang i måneden.

Vær spesielt nøye med å rengjøre og smøre kjedet – samt girsystemet – dersom du har krankmotor. Dette må til for å minimere den ekstra slitasjen som oppstår fordi motorkraften går direkte på kjedet.

Vegar Jansen, Tek.no

Før vask kan du med med fordel ta av batteriet, og det anbefales å la høytykksspyleren forbli i garasjen. En bøtte med såpevann og en svamp fungerer utmerket. Unngå å bade med sykkelen – systemet er sprutsikkert, ikke vanntett.

Ta også av batteriet dersom elsykkelen skal transporteres med bil. I tillegg kan det være smart å dekke til motoren og kontrollenheten dersom du er nødt til å transportere den i regnet. Disse delene er ikke lagd for å tåle nedbør i såpass høye hastigheter.

Elsykkelbatterier er dyre, så det betaler seg å behandle det riktig. Det viktigste er at du om mulig lader opp batteriet i tørre og tempererte omgivelser.

Dersom du ikke har planer om å sykle på vinteren, kan batteriet med fordel lagres i kjelleren eller et annet litt kjølig sted. Som regel skal det være oppladet, men ikke fulladet ved slik langtidslagring. Følg produsentens instruksjoner.

Å kjøpe elsykkel kan som nevnt være en kostbar affære. Ved å gi sykkelen godt med kjærlighet i form av jevnlig vedlikehold og pleie, vil dere kunne få mange fine år og mange gode mil sammen.

Les også
Kan elsykkelen virkelig erstatte bilen?
annonse