Til hovedinnhold
GuideLinux

Hva er det?

Hva er egentlig Linux? Hvor får man tak i det, hvordan brukes det og hva er fordelene? Dette er en guide for deg som vil vite svaret på disse spørsmålene.

GNU/Linux er den korrekte betegnelsen...

Introduksjon

Flere og flere har begynt å høre om Linux. Det er viden kjent at dette er et operativsystem for avanserte datasystemer, servere og skikkelige nerder... Eller er det det?

De siste årene har det dukket opp flere og flere Linux-baserte operativsystem med fokus på den vanlige bruker. Flere hevder at Linux nå er en sterk konkurrent til Windows og Mac OS, men det finnes også mange som synes at denne konkurrenten fortsatt har en lang vei å gå, kanskje fordi de ikke skjønner hvordan operativsystemet fungerer og skal taes i bruk?

Denne guiden ligger fokuset på å gi deg en grunnleggende innføring i operativsystemet GNU/Linux. Du vil bli forklart en rekke grunnleggende begrep, bli kjent med dets fordeler og få en innføring i hvordan det hovedsaklig taes i bruk.

Hva er Linux?

For å vite hva Linux er må vi gå tilbake ca. 25 år, når Richard Stallmann i september 1983 startet utviklingen av et åpent operativsystem. Motivasjonen bak prosjektet var blant annet å starte et utviklingsmiljø som de hadde på labben ved MIT, hvor kildekoden til operativsystemet ITS (Incompatible Timesharing System) kunne leses, brukes og modifiseres av alle, selv utviklere utenfor MIT.

GNUs maskot: en gnu...

Operativsystemet skulle baseres på og være kompatibelt med et annet populært, men proprietært, operativsystem kalt Unix. Grunnene til dette var mange. Siden Unix var populært kunne Stallmanns prosjekt benytte seg av programvare opprinnelig utviklet for dette systemet, med minimale endringer. Unix tillot også operativsystemet å bestå av seperate programvarekomponenter. Stallmann kunne dermed modifisere enkelte komponenter fra Unix til å fungere i sitt eget operativsystem, noe som ville minke utviklingstiden drastisk. Operativsystemet ble senere kjent som GNU, et akronym for "GNU is Not Unix".

Utviklingen av verktøy og essensielle bibliotek til operativsystemet gikk rask, det samme kunne dessverre ikke sies for lav-nivå komponenter som, blant annet, kjernen. Denne komponenten gjør det mulig for operativsystemet å snakke med datamaskinens maskinvare, noe som er essensielt i ethvert operativsystem. Utviklerne begynte arbeidet med en kjerne kalt Hurd, men utviklingen gikk tregt og selv idag er ikke Hurd mye å skryte av.

Så hvis kjernen i GNU aldri ble utviklet til et tilfredsstillende nivå, hvorfor i er det da viktig å vite hva GNU er?

Hvor Linux kommer inn i bildet

Linux, oppkalt etter sin skaper Linus Torvalds, er navnet på en kjerne for bruk i operativsystem. I 1990 studerte Linus informatikk ved universitetet i Helsingfors, Finland. For å få en bedre forståelse av sammensetningen av operativsystem, begynte Linus utviklingen av en Unix-lignende kjerne.

Linux' maskot: Tux

Linux var egentlig ikke ment for allminnelig bruk, men når Linus lastet den opp på nettet, fri for bruk av alle og til hvilket som helst formål, var det mange om ikke kunne motstå fristelsen av å parre kjernen med GNU. Kombinasjonen - kalt GNU/Linux - ble raskt populær og er grunnlaget for et hundretalls operativsystem idag. Likevel ble Linux-kjernen aldri en del av GNU prosjektet, og er utviklet som et separat prosjekt.

Free Software Foundation

Etter å ha startet utviklingen av GNU, opprettet Stallmann et selskap kalt Free Software Foundation (FSF) som skulle sørge for videreutviklingen og beskyttelsen av GNU.

FSFs første oppgave, ble å skrive GPL-lisensen (General Public License) som skulle beskytte og sørge for spredningen av fri programvare. Ifølge FSF, må fri programvare tillate brukerne følgende friheter:

  • Friheten til å kjøre programmet, uansett hensikt.
  • Friheten til å studere hvordan programmet virker, og tilpasse det til dine behov.
  • Friheten til å redistribuere kopier så du kan hjelpe din neste.
  • Friheten til å forbedre programmet, og gi det ut med dine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte.

Programvare som ikke gir innfrir samtlige av overnevnte punkter, er ikke fri men proprietær programvare. GNU og Linux er to gode eksempler på fri programvare som er lisensiert under GPL.

Til å begynne med drev FSF hovedsaklig med finansiering av GNUs utvikling, men i nyere tid har fokuset hovedsaklig vært å beskytte fri programvare, gjennom å sørge for at ingen bryter GPL-lisensen. Dette har ført til at blant annet Cisco har blitt ført for retten.

Ok. Nå vet du hva GNU/Linux er og hvilke friheter operativsystemet tilbyr, men hva hvis du ikke bryr deg om disse frihetene? Har du da noen grunn til å bruke GNU/Linux fremfor Windows eller Mac OS?

Hvorfor bruke Linux?

Det finnes hundrevis av fordeler med GNU/Linux i forhold til andre operativsystem. Istedenfor å ramse opp side for side over alle fordelene, vil jeg her nevne de tre, etter min mening, største fordelene. Vi begynner med en fordel allerede nevnt på forrige side, nemlig:

Frihet

De fleste GNU/Linux-baserte operativsystem inneholder over 90% fri programvare. Fri programvare har, som sagt på forrige side, den fordelen av at det skal kunne brukes til hvilket som helst formål du skulle finne ønskelig. Dette er sterk kontrast til Windows og Mac OS, hvor du ikke betaler for operativsystemet men en lisens som gir deg rett til å bruke det. Denne lisensen er attpåtil restriktiv med tanke på hvordan systemet kan brukes, på hvilken maskin og av hvor mange.

Med fri programvare har du full frihet til å gjøre hva du vil med programvaren og maskinen den er installert på, med landets lover som eneste begrensning.

I tillegg er det et krav at kildekoden til programmet alltid er tilgjengelig. Er dette noen fordel dersom du ikke er programvare-utvikler? Ja, det er det. Så lenge kildekoden er tilgjengelig, trenger du ikke uroe deg for at noen av en annen grunn skulle slutte å jobbe med programmet. Så lenge det finnes en annen utvikler der ute som liker programmet, kan du regne med at utviklingen aldri slutter.

At alle har tilgang på kildekoden betyr også at alle er en potensiell utvikler av programmet, som igjen betyr raskere utvikling. At kildekoden er fritt tilgjengelig har også en sideeffekt av at det meste av fri programvare er gratis. Hvem gidder vel betale for et program som de uansett kan laste ned og kompilere selv?

Friheten og en ikke-eksisterende lisenskostnad har også gjort det populært å bruke Linux på smarttelefoner. Du har kanskje hørt om det Linux-baserte operativsystemet for telefoner kalt Android? En annen grunn til dette er:

Ytelse og stabilitet

Linux-kjernen er flink til å utnytte systemresursene - som minne og prosessor - og gir derfor bedre ytelse på enkelte områder sammenlignet med konkurrentene. For eksempel er Linux opptil 30% raskere til å beregne en million desimaler av pi enn Windows. Dette ble målt ved hjelp av superpi, et program som tester prosessoren ved å regne ut x antall siffer av pi.

Som om ikke det var nok er GNU/Linux utrolig stabilt, og kan stå på i årevis uten merkbar forskjell i responsivitet eller at du må starte maskinen på nytt. Når du oppdaterer drivere eller programvare er det heller ikke nødvendig å foreta en omstart av systemet for at oppdateringene skal tre i effekt. Vanligvis har du måttet starte maskinen på nytt ved oppdatering av Linux-kjernen, men ved hjelp av verktøy som kexec og ksplice er dette heller ikke nødvendig.

Filsystemet GNU/Linux vanligvis benytter seg av - Ext3 eller det nye Ext4 - er også raskt og fleksibelt. Du vil for eksempel aldri trenge å defragmentere en Ext3/4-partisjon i praksis.

Ytelse og stabilitet er to grunner til hvorfor GNU/Linux kjøres på 87,80% av verdens 500 kraftigste datamaskiner, og er installert på de fleste webservere. Det er også en grunn til at de fleste filmstudioene i Hollywood benytter Linux til å skape animasjon og visuelle effekter for filmer. En annen grunn til dette kan være:

Sikkerhet

GNU/Linux er designet fra bunnen av for å være stabilt og driftsikkert.

Mye av dette kan takkes friheten som medfølger fri programvare. Du lurer kanskje på hvordan dette kan stemme. Når alle kjenner til kildekoden og kan studere den, så må det vel finnes mange flere som kan utnytte design-feilene i GNU/Linux enn i et lukket system som Windows og Mac OS?

I utgangspunktet er det riktig at siden kildekoden er fritt tilgjengelig så er det lettere å finne feil i systemet, men dette er egentlig bare positivt. Selv om alle kan studere koden og finne ut hvordan de hacker seg inn i et GNU/Linux-system, så betyr ikke dette at ingen kan fikse feilene. Alle kan fikse feilene, noe som også minker levetiden for disse sikkerhetsfeilene drastisk. Dette kan være noe å ha i bakhodet neste gang du leser en rapport om at det oppdages langt flere sikkerhetsfeil i fri enn proprietær programvare.

Hva med malware, spyware, adware og den slags? Dette er gjerne noe som skjuler seg i programvare. Igjen er dette så og si ikke-eksisterende en verden av fri programvare. Siden alle ser kildekoden kan du være rimelig trygg på at flertallet hadde fikset problemet relativt raskt, hvis de oppdaget noe slag av malware, spyware eller adware skjule seg i kildekoden. I tillegg installeres det meste av programvare gjennom en pakkebrønn, håndtert av utviklere som passer nøye på at programvaren ikke inneholder noen form for virus, malware, adware eller lignende. Hva med virus?

Mange vil ha det til at hvis GNU/Linux var brukt like mye som Windows, så ville det finnes like mange virus til det operativsystemet. Å skrive virus til GNU/Linux er derimot vesentlig vanskeligere enn til Windows, grunnet måten Linux håndterer filrettigheter og eierskap i systemet. Per idag finnes det kun "proof-of-concept"-virus, og disse er skrevet av dyktige folk, likevel har disse virusene det vanskelig for å gjøre noe skade uten direkte involvering fra en bruker på systemet.

De fleste virus-skannerne som finnes for GNU/Linux, leter faktisk etter Windows- eller Mac OS-virus. Dette er for å hindre spredning av virus gjennom e-post eller lignende.

Jeg vil ikke si at GNU/Linux er imun mot en eventuell virus-epidemi, heller ikke at antall virus ikke øker med en større GNU/Linux-brukermasse. Likevel er det verdt å nevne at GNU/Linux er bedre rustet mot virus enn konkurrentene.

Du kan lese mer om hvorfor virus er vanskelig å lage for GNU/Linux her (engelsk). Du kan også lese en artikkel om sikkerhet i Windows og GNU/Linux her (engelsk)

Ulemper?

Ingenting er perfekt. Det finnes fordeler og ulemper med alle operativsystem, tilogmed GNU/Linux. Nå skal det nevnes at jeg har brukt GNU/Linux som hoved-operativsystem de siste fem årene, så jeg er kanskje ikke helt partisk når det kommer til å nevne ulemper med nevnte operativsystem. De ulempene jeg derimot ser som er mest nevnt på diverse forum er følgende:

GNU/Linux er ikke Windows: dette utsagnet er kanskje selvsagt for de fleste, men likevel sliter de fleste med å bruke GNU/Linux av den enkle grunn av at det ikke fungerer 100% likt som Windows. De som ikke har tid til å lære seg noe nytt, vender som oftest tilbake til Windows. De som klarer å lære seg operativsystemet, blir ofte værende med GNU/Linux med mindre de er avhengige av...

Proprietære programmer og formater: De aller fleste programmer er kun designet for bruk i et operativsystem, da spesielt proprietære programmer. Hvis du er avhengig av et proprietært program som kun finnes til Windows, kan du få et problem. Det skal sies at GNU/Linux har gode alternativer for de fleste Windows-programmer, men det er ikke alltid du er like heldig. Det samme gjelder filer og formater som ikke har åpne spesifikasjoner. Å finne et program som kan åpne og redigere filene dine med 100% kompatiblitet kan bli vanskelig hvis de benytter seg av et proprietært format, likevel er det i flere tilfeller fullt mulig.

Dårlig støtte for maskinvare: Dette utsagnet vil du høre ofte sammen med Linux, men det blir egentlig feil å si det på denne måten. Linux-kjernen har eksemplarisk støtte for maskinvare, og er en av kjernene som har flest drivere inkludert. Dette gjør at maskinvare støttet av Linux fungerer med en gang du kobler det til systemet. Til sammenligning på du som oftest installere drivere for hånd når du kobler noe til et Windows-system, i dette tilfellet er det maskinvaren som har støtte for Windows og ikke omvendt.

Likevel skal det nevnes at det er flere komponenter som støtter Windows enn Linux. Når det gjelder webkameraer, skjermkort, hovedkort og nettverkskort klarer Linux seg ganske bra, med støtte for det meste i disse kategoriene. Derimot kan det oppstå problemer med en del TV-kort, fingeravtrykklesere, lydkort og trådløse nettverkskort.

For mye valgfrihet: Mens du får et standard utvalg programvare og komponenter i Windows og Mac OS er det noe helt annet i GNU/Linux-verdenen. For det første finnes det flere hundre operativsystem basert på GNU/Linux-kombinasjonen, alle med egne filosofier om brukervennlighet og hva slags programvare brukeren skal ha tilgang på. All denne valgfriheten er i virkeligheten en positiv ting, men for nye brukere kan det virke overveldende og er nok en grunn til at mange løper tilbake til operativsystemet de startet på.

Jeg har skrevet mer om denne problemstillingen i denne artikkelen.

GNU/Linux er nytt for skrivebordet: I min mening ble GNU/Linux konkurransedyktig først i 2002 med den første utgivelsen av Ubuntu. GNU/Linux har kommet langt siden den gang, men selv om den er tilsvarende eller bedre på flere områder, er det fortsatt noen områder hvor GNU/Linux henger igjen i forhold til konkurrentene med tanke på programvare. Her tenker jeg hovedsaklig på programmer som bilde og video-redigering og media-center programvare, for å ikke snakke om spill. Dette er riktig nok ikke GNU/Linux sin feil, men tredjeparts utviklere som ikke utvikler for operativsystemet, likevel er det et stort minus for flere brukere. Etterhvert som tiden går, vil det selvfølgelig utvikles bedre programvare for GNU/Linux på disse punktene, men per dags dato svikter GNU/Linux i enkelte programkategorier sammenlignet med Mac eller Windows.

Nå som du forhåpentligvis har en grunn til å prøve et GNU/Linux-basert operativsystem, er det på tide å velge hvilken Linux-distribusjon du skal installere. Linux-distribusjon? La meg forklare...

Hvis du vil vite mer om fordelene ved å bruke et GNU/Linux-basert operativsystem, kan du ta en nærmere titt på denne forumtråden.

Hva er en Linux-distribusjon?

Med friheten fri programvare medfører, er det ingenting som står i veien for at hvem som helst lager sitt eget operativsystem av GNU/Linux-kombinasjonen. Disse operativsystemene kalles Linux-distribusjoner. Hva består et slikt operativsystem egentlig av?

GNU/Linux

Kombinasjonen av GNU og Linux er kun det aller nødvendigste i operativsystemet. For at du skal slippe å sitte foran et tekst-basert grensesnitt og installere programvare ved å kompilere kildekode, består en Linux-distribusjon av flere komponenter enn kun GNU/Linux-kombinasjonen. Det mest visuelle av disse komponentene er det såkalte...

Skrivebordsmiljøet

Et skrivebordsmiljø er, kort fortalt, et grafisk grensesnitt til datamaskinen din. Forskjellige skrivebordsmiljø består av forskjellige komponenter som for eksempel en vindusbehandler, vindusdekoratør, paneler, applets (små programmer som kjører i panelet, for eksempel en klokke), filbehandler osv.

Hvis du ikke kjenner igjen navnene på disse komponentene så er ikke det noen krise. Nedenfor har vi lagt til bilder av forskjellige skrivebordsmiljø, slik at det kanskje blir litt lettere å forstå hva det er.

I Windows og Mac har du ikke muligheten til å endre skrivebordsmiljø, du må greie deg med det som er der. I Linux har du derimot muligheten til å velge selv. Forskjellige skrivebordsmiljø har forskjellige systemkrav, utseende og innstillingsmuligheter, hvilket skrivebordsmiljø du vil bruke er fullstendig opp til deg.

Skulle du ønske å bytte skrivebordsmiljø er det også fullt mulig uten å re-installere Linux-distribusjonen. De aller fleste Linux-distribusjoner i dag har alternative skrivebordsmiljø tilgjengelig i pakkebrønnen slik at det er lett å bytte, skulle du noengang gå lei av det du bruker til vanlig.

Anbefalt lesing for en bedre oversikt over de tre mest populære skrivebordsmiljøene i Linux finner du her

Pakkebehandler

Pakkebehandleren har som oppgave å installere, oppdatere og fjerne programvare i din Linux-distribusjon. Pakkebehandleren henter pakker (en komprimert fil som inneholder programvare) fra en såkalt pakkebrønn, som kan være en ekstern server, CD/DVD, ekstern harddisk eller lokal mappe på maskinen. Som oftest er pakkebrønnen en ekstern server som pakkebehandleren kan laste ned programvare fra, og oppdateringer til disse.

Ideelt sett skal alt installeres og oppdateres fra pakkebehandleren, men du kan selvfølgelig velge andre metoder skulle du ønske det. Hvis du noengang skulle synes at pakkebehandleren inneholder altfor lite programvare, står du fritt til å legge til flere pakkebrønner.

Programvare

De fleste distribusjoner inkluderer forskjellig programvare som del av en standard installasjon. Programvaren inkludert varierer fra distribusjon til distribusjon, men som oftest medfølger Openoffice kontorpakken, Pidgin lynmeldingsklient, Transmission torrentklient, Firefox nettleser, Evolution E-postleser og diverse spill og verktøy som f.eks. et enkelt tekstredigeringsverktøy.

Konfigurasjonsverktøy

For at du skal slippe å konfigurere systemet ved å redigere tekstfiler for hånd, inneholder de fleste Linux-distribusjoner egne grafiske konfigurasjonsverktøy. Med disse kan du f.eks. sette innstillinger for det trådløse nettverkskortet eller endre passord for brukerne dine. Alt konfigurasjon av dagens brukervennlige Linux-distribusjoner skjer ved bruk av konfigurasjonsverktøy, det er med andre ord ikke nødvendig å skrive kommandoer inn i et MS-DOS lignende vindu - terminalen - eller redigere tekstfiler for å konfigurere systemet slik du vil.

Hvilke konfigurasjonsverktøy, programmer, pakkebehandler og skrivebordsmiljø som brukes i hver distribusjon varierer, og det er hovedsaklig disse som skiller de forskjellige distribusjonene fra hverandre.

Så nå som du vet hva en Linux-distribusjon er, hvilken skal du velge?

Distribusjonen for deg

Av de mest kjente og brukte, finner vi de brukervennlige Linux-distribusjonene. Disse fokuserer på å være enkle nok for ungdommen så vel som den eldre generasjonen å benytte seg av, i tillegg til at de skal være klar til bruk rett etter installasjon. Vi har her listet opp de mest kjente Linux-distribusjonene:

Ubuntu

Ubuntu 9.04

De aller fleste som har hørt om Linux, har også hørt om Ubuntu. Distribusjonen er uten tvil den mest kjente og brukte Linux-distribusjonen, noe som gjør det lett å finne hjelp (hvis du skulle få problemer) og svar på dine spørsmål. Ubuntu bruker Gnome som skrivebordsmiljø, inneholder både proprietær og fri programvare i sin pakkebehandler og en rekke verktøy som gjør Linux-distribusjonen lett å bruke.

Linux Mint er en annen Linux-distribusjon basert på Ubuntu. Den inneholder ekstra verktøy og tjenester, i tillegg til et alternativt grensesnitt og forhåndsinstallert kodeker og tilleggsmoduler for en bedre ut-av-esken støtte av multimedia. Utenom dette er den lik Ubuntu på nesten alle måter, og kan kanskje være et bedre valg hvis du er fullstendig ny til GNU/Linux?

Ubuntus hjemmeside
Linux Mints hjemmeside

Fedora

Fedora 10

Dette er en distribusjon for de som liker å benytte seg av det nyeste av teknologi og programvare i GNU/Linux-verdenen. Fedora har til enhver tid det nyeste av fri programvare i pakkebrønnen, proprietær programvare er i utgangspunktet ikke støttet, men det er fullt mulig å legge til ekstra pakkebrønner med proprietær programvare.

At Fedora skal kjøre det nyeste av det nyeste har stemplet det som en ustabil distribusjon. Det er en pris å betale for å kjøre det nyeste, men så igjen vil du få tilgang på programvare som andre Linux-distribusjoner ikke vil røre før seks måneder senere. Fedora er også kjent for gode konfigurasjonsverktøy og gode verktøy for server-administrasjon og virtualisering.

Fedora er og blir for de som vil leve på kanten av ny teknologi, og de som har lyst på et operativsystem som består av fri programvare og gode verktøy.

Fedoras hjemmeside

Mandriva

Denne distribusjonen ligner på mange måter Ubuntu i fokus og målgruppe, men benytter seg av KDE som standard skrivebordsmiljø. Mandriva er også optimalisert for bruk i nett-PC'er som Asus Eee og Acer Aspire One, og har en egen utgave som inneholder kommersielle Linux-programmer for DVD-avspilling eller Windows-spill.

Mandriva har dessverre ikke like mange brukere som Ubuntu, og kan derfor være litt vanskeligere å finne hjelp til. Likevel er det en god og brukervennlig Linux-distribusjon som er verdt din oppmerksomhet, hvis du da ikke foretrekker skrivebordsmiljøet Gnome, som undertegnede føler er bedre implementert i Ubuntu.

www.mandriva.com

Avanserte Linux-distribusjoner

Denne typen distribusjoner er ment for datakyndige som vet hva de driver med, eller for de som ikke har noe imot å sitte oppe halve natta for å lese dokumentasjon. Fordelen med slike distribusjoner er at du vanligvis får full kontroll over hva som er installert og hvordan programmene kompileres, som igjen kan føre til økt ytelse og mindre resursbruk. Ulempen er selvfølgelig at du er avhengig av en god nettverkslinje og mye fritid, siden du vanligvis skreddersyr systemet fra bunn av.

Vi skal ikke gå nærmere inn på avanserte Linux-distribusjoner i denne guiden.

Ok. Så du har valgt en brukervennlig Linux-distribusjon. Hvordan installerer du og bruker denne distribusjonen?

Hvordan jeg..?

Installerer en Linux-distribusjon

Installasjon av Ubuntu 9.04

Når du laster ned en Linux-distribusjon vil du som oftest sitte igjen med en .iso fil. Dette er i virkeligheten en kopi av en installasjons-CD, men komprimert i en enkelt fil. Du kan enten brenne denne ut på CD ved å bruke et gratis brenneprogram som imgburn, eller så kan du pakke det ut på en USB-minnepen ved hjelp av unetbootin.

Etter du har gjort dette, vil du vanligvis (med brukervennlige Linux-distribusjoner) sitte igjen med en LiveCD eller LiveUSB av Linux-distribusjonen. Hva dette betyr er at du kan kjøre operativsystemet rett fra CD eller USB-minnepenn uten å installere noe på harddisk. På denne måten kan du teste ut operativsystemet og se om alt av maskinvare fungerer, før du installerer.

Hvis du bestemmer deg for å installere distribusjonen til harddisk, vil det vanligvis ligge en snarvei på skrivebordet som heter "Installer". Ved å dobbelklikke på denne vil du starte en installasjonsveiviser, som skal være enkel og brukervennlig i bruk.

Personlig synes jeg veiviseren i brukervennlige Linux-distribusjoner er såpass brukervennlige at de fleste skal klare det uten problemer, likevel kan det være et pluss å ha en datakyndig i nærheten skulle du ha noen spørsmål. Vi vil ikke gå gjennom installasjonen i detalj, da denne varierer fra distribusjon til distribusjon.

Mens du installerer kan du fortsette å bruke distribusjonen til å surfe på nett eller chatte på msn for å få tiden til å gå. Eventuelt kan du alltid lage en deg en kopp kaffe, og se om du blir ferdig før installasjonen på 15-20 minutt.

Installerer programvare

Synaptic, pakkebehandler i Ubuntu

Folk har en tendens til å installere programvare the windows way når de bruker en Linux-distribusjon for første gang. Forhåpentligvis er det mange som puster lettet ut når jeg sier at det finnes en lettere måte. Pakkebehandleren.

Som nevnt tidligere, burde all programvare i distribusjonen din bli installert ved hjelp av pakkebehandleren. Dette gjør det enklere å fjerne, og oppdatere programvaren i ettertid. Pakkebehandleren finner du vanligvis under Programmer-menyen (i et Gnome-skrivebord) som "Legg til/fjern programmer". Det kan også hende at pakkebehandleren finnes under System-menyen, eller begge steder. I KDE vil pakkebehandleren ligge i menyen, eller blant konfigurasjonsverktøyene i kontrollpanelet.

Når pakkebehandleren er åpnet blir du servert med en lang liste av programvare. De fleste ville nok søkt etter det de ville installere, da denne listen kan inneholde så mye som 10.000 programmer. Hvis du er ny til GNU/Linux, og er på utkikk etter et musikk-program, er det ikke noe i veien for å søke på music, da pakkebehandleren vanligvis søker i beskrivelse av programmet, i tillegg til programnavn. Et slikt søk vil da gi deg alt av programvare som har noe med musikk å gjøre.

Når du bestemt deg for hvilket program du vil installere, er det bare å krysse av for programvaren i listen, eventuelt fjerne krysset for å avinstallere. Hvis du vil installere mer enn bare ett program, er det ikke noe i veien for at du krysser av for flere programmer. Når du trykker på Utfør endringer, Ok eller lignende, vil programmet eller programmene du valgte hentes fra pakkebrønnen og installeres.

Skulle programmene i pakkebrønnen bli oppdatert, vil du også bli varslet om dette med en gang oppdateringene er tilgjengelig.

For tips om gode programmer til Linux-distribusjoner, ta en titt på denne artikkelen.

Konfigurerer systemet

Å konfigurere en brukervennlig Linux-distribusjon er ikke så vanskelig som du kanskje skulle tro. De aller fleste distribusjoner inkluderer såpass mange verktøy for konfigurasjon at bruk av terminalen eller redigering av tekstfiler er unødvendig. I et Gnome-basert skrivebord vil disse verktøyene ligge under System-menyen, mens verktøtene mest sannsynlig vil være samlet i et kontrollpanel (eget program) i KDE.

Merk: du må ha administrator passordet for å endre innstillinger som gjelder hele systemet, og ikke er begrenset til en enkelt brukerkonto.

Hvis du noengang spør om hjelp, eller leter etter løsninger på et problem i et GNU/Linux-forum, vil du helt sikkert legge merke til at mer datakyndige mennesker bruker ett enkelt verktøy for å konfigurere sin datamaskin. Som sagt finnes det vanligvis nok verktøy i de brukervennlige distribusjonene til at du skal slippe dette, men siden det er vanlig å bedt om å utføre oppgaver i dette verktøyet, kan det være greit at du vet hvordan du...

Bruker terminalen

Terminalen gir deg tilgang på en tekstbasert kommandolinje, ikke ulikt cmd DOS i Windows. Mange har en tendens til å bli skremt av terminalen da det virker som et uhyre vanskelig verktøy å bruke. Sannheten er at når du klarer å bruke det, kan du utføre arbeidsoppgaver langt raskere, enn om du skulle benyttet deg av et grafisk grensesnitt. Dette er også grunnen til at de fleste ber deg utføre oppgaver i terminalen når du ber om hjelp, istedenfor at de må bruke vesentlig lenger tid på å lede deg gjennom et grafisk grensesnitt.

Dette blir på ingen måte en komplett guide i å bruke terminalen, men her har du noen enkle og ofte brukte kommandoer som er greit å kunne.

  • ls: Forkortelse for list. Denne komandoen gir deg en enkel liste over innholdet i en mappe.
  • mv/cp: mv står for move, cp for copy. Disse kommandoene flytter eller kopierer en fil fra et sted til et annet. F.eks. mv /home/username/readme.txt /home/username/desktop/. Denne kommandoen vil flytte filen readme.txt fra /home/username til /home/username/desktop/.
  • cd: forkortelse for change directory. Som navnet tilsier, bytter du mappe med denne kommandoen. Hvis du befinner deg i /home og skriver cd /etc og trykker enter, vil du nå befinne deg i /etc istedenfor /home.
  • chmod og chown: forkortelse for change mod and change owner. Dette går på rettigheter i GNU/Linux. Med chown kan du skifte eier av gitte filer, med chmod kan du endre skrive/lese-rettigheter for forskjellige brukere. For å endre rettigheter med chmod benytter du deg av tallkoder, som du kan lese mer om ved å bruke...
  • man: forkortelse for manual. Ved å skrive man programnavn/kommando vil du få opp en bruksanvisning for gitt program/kommando.

Et annet lite triks værdt å vite om er bruk av TAB-knappen (den over Caps Lock). Denne knappen vil prøve å fullføre det du skriver og hvis det finnes flere alternativer, liste opp disse når TAB trykkes to ganger. For eksempel vil TAB fullføre kommandoen chown hvis du alt har skrevet chow. Dette er praktisk i mange tilfeller, da det minker tiden du bruker på å skrive... hva enn du skal skrive i terminal.

Terminalen vil også huske allerede utførte kommandoer. Ved bruk av opp og ned piltastene kan du bla gjennom en lang liste av tidligere utførte kommandoer.

Installerer og bruker Windows-programvare

World of Warcraft i Linux med Cedega, en konkurrent til Wine

Det er fullt mulig å kjøre Windows-programvare som Microsoft Word og Photoshop i Linux, ved hjelp av et såkalt kompatilitetslag kalt Wine. Det hele er veldig enkelt, installer Wine ved hjelp av pakkebehandleren. Etter dette skal det bare være å åpne .exe filer i hytt og pine.

Selvfølgelig fungerer ikke alt av Windows-programvare, og noe fungerer med visse feil. For en liste over hvilke programmer og spill som kjører i Wine, og hvor godt støttet de er, ta en titt her.

Du kan lese mer om Wine i våres intervju med skaperen av prosjektet, Alexandre Julliard.

Feilsøker

De aller fleste Linux-distribusjoner har et eget forum hvor brukere kan hjelpe andre brukere, og her finner du vanligvis hjelp til hva enn du måtte ha et problem med. For å finne disse forumene eller for å finne svar på andre GNU/Linux-relaterte spørsmål er den beste metoden å, ja du gjettet det, google.

Oppsummering

Linux-distribusjoner har god støtte for bruk av flere skrivebord

Vi håper du nå sitter med nok kunnskap til å benytte deg av en GNU/Linux-distribusjon uten altfor store problemer. Det er selvfølgelig en del emner vi ikke har berørt i denne artikkelen, men vi har dekket nok til at overgangen fra andre operativsystem som Windows eller Mac OS ikke skal bli altfor vanskelig.

Skulle du ønske å finne ut mer anbefaler vi at du tar en titt på GNU/Linux-forumet vårt på diskusjon.no. Her kan du få hjelp eller svar på alt relatert GNU/Linux-verdenen, og er kanskje din beste resurs som norsk nybegynner i dette operativsystemet.

Takk for lesingen, og velkommen til GNU/Linux' fantastiske verden.

Mer om
annonse