Til hovedinnhold

Linux-året 2008

Vi gjør klart for Linux-året 2009

Introduksjon

Det har vært en lang og god tradisjon å feire slutten av hvert år med fyrverkeri for å hylle året som har gått, og ønske velkommen året som kommer.

2008 har vært et godt år for Linux, og med nyvinningene lovet for 2009 er det egentlig ingenting annet for oss pingvin-elskere å gjøre enn å ta frem fyrverkeriet og begynne feiringen.

I denne artikkelen ser vi tilbake på året som har gått, og frem på året som kommer, for å gi deg de største høydepunktene i Linux-verdenen.

Året som gikk

Her har vi samlet de viktigste høydepunktene fra Linux-året 2008 i ingen spesiell rekkefølge.

Flere frie drivere

AMD startet året med å gi ut dokumentasjon på 880 sider angående deres M76 og RS690 grafikkprosessorer (HD2000-serien av skjermkort). Dette ble andre gang AMD offentliggjorde dokumentasjon etter at de i september 2007 ga ut 900 sider, dengang for RV630 (FireGL V7600/Radeon HD 2600) og M56 (X1600). Det var likevel ikke siste gang AMD ga ut dokumentasjon, noe de har gjort med jevne mellomrom gjennom årets første halvdel.

Vi har ikke sett noe dokumentasjon i årets andre halvdel, men rett før nyttår slapp AMD ut kode for AMDs åpne drivere som muliggjør 3D-akselerasjon på R600- og R700-serien skjermkort (HD2000- tilogmed HD4000-serien skjermkort) i tillegg til mikrokode for gjeldende skjermkort. Et løfte er også gitt at dokumentasjon bak dette arbeidet skal offentliggjøres i årets første måned.

Dokumentasjonen AMD har, og kommer til, å offentliggjøre gjør det mulig for at AMDs skjermkort er støttet ut-av-esken i de fleste Linux-distribusjoner i 2009 gjennom åpne og frie drivere. Det skal uansett nevnes at AMDs proprietære drivere for øyeblikket er langt bedre, med bedre ytelse og flere funksjoner som støtte for Crossfire, Overdrive og Catalyst AI.

Det ser også ut til at AMD har inspirert andre maskinvareprodusenter. I November lanserte Creative kildekoden til en Linux-driver for X-fi-baserte lydkort under GPL2-lisensen, som benyttes blant annet av Linux-kjernen. Atheros, som produserer nettverkskort for trådløst og kablet nett, lanserte også en proprietær komponent som fri programvare slik at flere nettverkskort fra selskapet kan støttes i fremtidige utgaver av Linux-kjernen.

Wine 1.0

Etter femten år i utvikling kunne endelig Wine-utviklerne si seg fornøyd og lansere Wine 1.0, den første stabile utgaven av Wine, i juni 2008.

Wine, som står for Wine Is Not an Emulator, er et kompatibilitetslag for Unix-lignende operativsystem som f.eks. Linux og FreeBSD, og lar deg kjøre Windows-programmer på disse. Wine 1.0 kan allerede kjøre en rekke programmer og spill - sistnevnte har vi vist i Wines Spillgalleri del 1, del 2 og den kommende del 3.

Fordelen med stabile utgaver fremfor utviklerutgavene som lanseres annenhver uke, er at du ikke risikerer et program eller spill slutter å fungere fordi du oppgraderer Wine til en nyere utgave. Selvfølgelig er det et mye større mellomrom mellom lanseringene av stabile utgaver enn det er med utviklerutgaver, og i nyere utviklerutgaver av Wine finner vi grunnlegende støtte for DirectX 10, støtte for Google Chrome, bedre minnehåndtering, optimalisering av DirectX-implementasjonen og mye annet.

I forbindelse med lanseringen av Wine 1.0, intervjuet vi prosjektets skaper og leder, Alexandre Julliard.

Spill, spill og flere spill

Spill er et velkjent argument til hvorfor en ikke skal bruke Linux, da de fleste spill blir laget eksklusivt for Windows plattformen. Det har kanskje ikke fosset over med spill til Linux i år, men enkelte titler har vært verdt å få med seg, deriblant strategispillet Savage 2 som kom til både 32- og 64-bit Linux i mars. Andre spill som fikk egen Linux-klient inkluderer X3: The Reunion, Prey og Postal 2 flerspiller.

De fleste spill må spilles ved hjelp av et kompatibilitetslag som Wine, Crossover Games eller Cedega. Spill som Counter-Strike (1.6 og Source), Sam&Max Season 1 & 2, World of Warcraft, Guild Wars, Neverwinter Nights 2, Call of Duty IV, og Spore kan spilles i Linux ved hjelp av en av de tre kompatibilitetslagene.

Verdt å merke seg er også ryktene om at Valve lager en Linux-utgave av Steam.

KDE "revolusjonerer" skrivebordet

Februar kom med lanseringen av KDE 4.0. Denne utgaven av det populære skrivebordsmiljøet var skrevet fra bunnen av for å ta i bruk det oppdaterte Qt 4.0-rammeverket og inkluderte selv en rekke spennende komponenter og rammeverk for utvikling av programmer for skrivebordsmiljøet.

KDE 4.0 var dessverre langt fra å være klar for sluttbrukere og var både tregt og ustabilt. KDE 4.1 ble gitt ut seks måneder senere og rettet på en del av disse problemene, dog ikke alle. KDE 4.2 som skal være klar i løpet av januar 2009 skal være raskere, mer stabilt og inneholde flere funksjoner enn tidligere, i tillegg begynner de fleste KDE-programmene å komme til KDE 4 også.

KDE 4 ble ikke den revolusjonen utviklerne påstod den skulle bli, det ble egentlig ikke en revolusjon i det hele tatt, men muligens blir det et populært valg når KDE 4.2 blir lansert i januar 2009.

Oppdatert programvare

Linux ser også ut til å ha blitt en større prioritet i 2008 enn tidligere. For første gang ble en ny utgave av Flash tilgjengelig for Linux samtidig som Windows-utgaven, istedenfor seks måneder eller mer senere. Linux var også de første, og foreløpig eneste, som fikk en 64-bit utgave av Flash på slutten av året.

64-bit Flash er likevel ikke alt vi har å juble over, da en 64-bit tilleggsmodul for den offisielle Java-klienten ble tilgjengelig ikke lenge etter. Med 64-bit flash og Java er det få grunner igjen for å ikke velge et 64-bit ovenfor 32-bit Linux.

I et samarbeid med Microsoft, kunne Novell gi oss enda en tillegsmodell, nemlig beta-versjonen av Moonlight 1.0, som tilsvarer Silverlight 1.0 for Windows. Moonlight 2.0 med støtte for Silverlight 2.0 skal bli tilgjengelig i løpet av andre halvdel 2009.

Like interessant er lanseringen av Networkmanager 0.7 som benyttes i nyere Linux-distribusjoner. Nytt i denne utgaven av Networkmanager er støtte for GSM/Edge/3G-modemer, full støtte for statisk IP, deling av internet forbindelse, tilkobling ved oppstart og støtte for flere tilkoblede enheter samtidig. Hva som ikke støttes i denne nye utgaven, men jobbes med for fremtidige utgaver, er bedre støtte for bluetooth enheter og støtte for IPv6 protokollen.

2008 har også gitt oss en ny utgave av bilderedigeringsprogrammet Gimp med et forbedret grensesnitt, støtte for GEGL (nødvendig for fremtidig støtte av ikke-destruktiv redigering og støtte for høy bit-dybde), flere og forbedrede verktøy og effekter.

Gimp er kanskje ikke en god konkurrent til Photoshop, men det er det beste vi har i Linux uten bruk av kompatibilitetslag.

Virtualiseringsprogrammet Virtualbox har også fått en fin overhaling etter driften ble kjøpt opp av Sun Microsystems. Versjon 2.0 indikerte støtte for VHD-disker, forbedret nettverk, nytt grafisk grensesnitt skrevet i Qt4 og støtte for 64-bit virtuelle maskiner. Det mest spennende var likevel 2.1-utgaven med eksperimentell støtte for 3D-akselerasjon gjennom OpenGL.

GNU fyller 25 år

27. september 2008 var også datoen for GNUs 25-årsdag. GNU er en programvaresamling som, sammen med en kjerne som f.eks. Linux, utgjør grunnlaget for et operativsystem.

GNU er selvfølgelig svært viktig for videreutviklingen av Linux, og andre frie operativsystem som *BSD, selv om det har som vane å utebli når vi omtaler Linux her på Hardware.no. Vi gratulerer GNU med bursdagen på etterskudd, og håper prosjektet lever gjennom de neste 25 årene i god helse!

Linux-distribusjonene

Fedora er godt kjent for å inneholde ny teknologi før andre Linux-distribusjoner og i år har ikke vært noe unntak. Fedora 9 var den første distribusjonen som erstattet KDE 3.5.9 for KDE 4.0, til manges irritasjon da KDE 4.0 ikke var like stabil som den tidligere utgaven. Den nye Fedora-utgivelsen var også den første til å inkludere en tidlig utgave av Networkmanager 0.7 med alle fordelene det bringer med seg, samt støtte for det nye filsystemet Ext4 (som først ble annonsert som stabil på julaften 2008).

Fedora 9 var også blant de første systemene som ga deg muligheten til å lage et LiveUSB-medium, med mulighet til å lagre filer på minnepinnen slik at du virkelig kan ta operativsystemet med deg hvor du enn går.

Fedora 10 kom et halvt år senere med Plymouth, en oppstartslaster som tar deg deg fra oppstartsmenyen til skrivebordet uten flimring og med fine grafiske effekter. Plymouth krever dog støtte for Kernel-mode setting (KMS) i skjermkortdriverne, noe som ikke er veldig utbredt med tanke på at KMS ikke blir en del av Linux-kjernen før 2.6.29 (februar/mars 2009).

Canonicals første distribusjon i 2008 var Ubuntu 8.04 LTS (Long-Term Support), hvor LTS betyr tre år med sikkerhetsoppdateringer og feilrettinger, istedenfor ett år som er vanlig. 8.04 LTS hadde også Wubi, som lot deg installere og uinstallere Ubuntu fra Windows, og oppdatert programvare, men ellers lite nytt.

Ubuntu 8.10 kom med Networkmanager 0.7, fri java gjennom OpenJDK 6, en gjestekonto aktivert som standard, støtte for å enkrypterte en privat mappe og oppdatert programvare.

Mandriva 2008 Spring var en meget spennende lansering. 2008 Spring hadde kom med eksemplarisk støtte for Asus Eee og andre minibærbare, god støtte for synkronisering med smarttelefoner, mediaserveren Coherence for deling av media mellom PC-er eller spillkonsoller og programvare for foreldre som vil begrense barnas databruk.

Mandriva 2009 fortsatte med bedre støtte for minibærbare, redesignet konfigurasjonsverktøy, 25 prosent raskere oppstart og oppdatert programvare.

I 2008 intervjuet vi også en rekke prosjektledere for kjente og mindre kjente Linux-distribusjoner som: Ubuntu Linux, GoboLinux, Arch Linux og Draco Linux.

Linux-kjernen

Den viktigste komponenten i GNU/Linux operativsystemet, kjernen, har fått en rekke nye funksjoner, et lass med drivere, og en haug med forbedringer. De mest spennende endringene kom likevel på slutten, selv om utviklingen av disse har tatt så og si hele 2008.

Ext4 er oppfølgeren til filsystemet Ext3 som er standard filsystem for Linux-distribusjonene i dag. Ext4 ble annonsert som stabilt nok for daglig bruk med årets siste Linux-kjerne og skal være raskere og mindre mottakelig for fragmentering enn Ext3, samtidig som at du lett kan oppgradere en Ext3-partisjon til Ext4 uten reformatering.

Linux-kjerne 2.6.28 fikk også implementert GEM, eller Graphics Execution Manager, som er en minnehåndterer for GPU-minne. Å ha dette i kjernen fremfor X-serveren skal føre til en ytelsesøkning, i tillegg til bedre utnytting av skjermkortet til andre oppgaver (dette vil føre til blant annet bedre støtte for dvale- og hvile-modus). GEM er også den første komponenten i en kraftig oppdatering av Linux' grafikkplattform, som skal være ferdig i første halvdel 2009.

Den siste kjernen fikk også en egen oppstartsanalysefunksjon, som finner ut hvor lang tid hver komponent i kjernen bruker på oppstart. Dette kan i fremtiden føre til Linux-distribusjoner med langt raskere oppstart enn tidligere.

Linux-kjernen har også fått en rekke nye funksjoner før økt ytelse og forbedret minnehåndtering.

Året som kommer

Og vi fortsetter med de viktigste høydepunktene for Linux-året 2009, igjen, i ingen spesiell rekkefølge.

VDPAU, XvBA og VA-API

De som har fulgt med i det siste har allerede fått med seg VDPAU (Video Decode and Presentation API for Unix) som er tilgjengelig i Nvidias beta-drivere. VDPAU bringer Purevideo-lignende funksjoner til Unix-lignende operativsystem. Dette betyr at GPU kan stå for dekodingen av filmmateriell, slik at prosessoren kan ta seg av andre ting.

VDPAU har nå vært en del av Nvidias beta-drivere i et par måneder, og allerede har VDPAU-støtte dukket opp i så og si alle medieavspillere for Linux som VLC, Xine, Mplayer og MythTV.

Det regnes med at Nvidias nye drivere kommer ut av beta-stadiet iløpet av januar eller februar, rundt samme tid regner man med at AMD kommer med XvBA (X-video Bitstream Acceleration) som er AMDs svar på VDPAU. Intel jobber også med en tilsvarende løsning for sine integrerte skjermkort, kalt VA-API (Video Acceleration API), men det er uvisst hvor lenge det er til vi kan forvente å se denne løsningen komme på markedet.

Videoakselerasjon for skjermkort fra Nvidia eller AMD burde uansett være godt støttet i Linux iløpet av 2009.

Ny grafikkplattform

Det har såvidt begynt med GEM (se forrige side), men hele grafikkplattformen til Linux skal forbedres iløpet av første halvdel 2009. Vi kan forvente bedre ytelse og bedre utnyttelse av skjermkortet slik at støtte for dvale- og hvile-modus blir bedre, pluss at det blir vanskeligere for fullskjermsapplikasjoner å krasje X-serveren. Denne nye grafikkplattformen gjør det også mulig for Plymouth (forrige side) å fungere samt at den velkjente blå-skjermen fra Windows nå faktisk blir en mulighet i Linux.

For at skjermkort skal fungere med den nye plattformen må driverne selvfølgelig være på plass, foreløpig er det kun Intel som har denne støtten på plass i en utviklerversjon av sine drivere, og det kan godt hende AMD og Nvidia ikke får støtten på plass før sommeren eller senere.

Linux-distribusjoner med raskere oppstart

Mandriva har allerede klart det, og i 2009 følger de andre etter. Flere utviklere har lagt fokuset på å forbedre oppstartstiden på Linux-distribusjonene kraftig. Mandriva klarte en 25 prosent forbedring, men det er godt mulig at dette tallet blir slått, med en ny funksjon i Linux-kjernen som analyserer oppstartstiden for komponentene i kjernen.

Forhåpentligvis vil forskjellen i oppstartstid mellom Linux-distribusjoner og Windows være minimal i 2009.

Live-USB blir mer utbredt

Dette blir en aldri så liten spådom fra undertegnedes side, men ikke bli overasket om flere Linux-distribusjoner kommer med mulighet for installere fra LiveUSB i tillegg til LiveCD. Hvis du blir litt forvirret av disse uttrykkene betyr det at flere Linux-distribusjoner vil gi deg muligheten til å installere distribusjonen fra en minnepinne istedenfor CD.

Fordelene her er mange. Du trenger f.eks. ikke å kaste vekk CD-plater for å installere en Linux-distribusjon, pluss at med en LiveUSB kan du lagre filer som fortsatt er der neste gang du starter opp fra USB-nøkkelen. Du trenger mao. ikke å installere Linux-distribusjonen for å arbeide med viktige dokumenter hvis du er mye på farten, noe som er greit for f.eks. rastløse IT-journalister.

Vi har tidligere omtalt et program kalt Unetbootin som lager LiveUSB av mange Linux-distribusjoner. Dette programmet gir deg uansett ikke muligheten til å lagre filer på LiveUSB mediumet. Foreløpig er det kun verktøy for Fedora og Ubuntu distribusjonene, som undertegnede vet om, som gir deg denne muligheten.

"Ut-av-esken" støtte for AMD skjermkort

Nok en spådom. I løpet av årets andre halvdel er det godt mulig at AMDs åpne drivere blir brukt som standard i flere Linux-distribusjoner, slik at 3D-akselerasjon for ditt AMD skjermkort fungerer "ut-av-esken" i oppdaterte Linux-distribusjoner.

Den proprietære AMD-driveren vil likevel være tilgjengelig i pakkebrønnen, for distribusjoner som ikke har nulltoleranse for proprietær programvare, og vil nok fortsatt være populær grunnet bedre ytelse og flere funksjoner. Ytelsen vil likevel være god nok for de som ikke spiller mye men likevel vil kjøre Compiz og benytte seg av XvBA.

Og det var høydepunktene

Det er selvfølgelig mye, mye mer som har skjedd i 2008 og kommer til å skje i 2009, men vi håper vi har gitt deg de største og viktigste høydepunktene. Er det noe du savner? Del det med våre lesere i diskusjonstråden under.

Mer om
annonse