Disse bildene må du se
Sommeren var ikke bare lang, den var full av flotte fotografier.
Mai
Hver måned plukker vi ut et knippe bilder hentet fra forumets månedsbildetråd som vi mener fortjener en liten oppmerksomhet.
Artikkelserien har tatt seg en liten pause i sommer grunnet lavere bemanning, men vi satser nå på å være tilbake for fullt. I denne artikkelen kikker vi nærmere på sommermånedene mai, juni og juli.
Det har dog ikke vært en enkel jobb å plukke ut bildene. Nivået er veldig høyt, og det er mange som er verdt å bli nevnt i disse artiklene.
Vi har valgt ut fem bilder fra hver måned, og første måned ut er mai:
Mai
HerrOlsen er første fotograf ut. Han stiller med et fartsfylt bilde som inneholder dynamikk og spenning. Vi får følelsen av at vi er kastet inn i en scene fra 50-tallet. Gråtoner, lang lukkertid, hjelmen og sykkelen gir oss den assosiasjonen.
Det er et spennende og utfordrende bilde Herrolsen har laget. Man sier ofte at djevelen ligger i detaljene, noe det også gjør i dette bildet. For ser man nøye etter så finner man det som virkelig gjør bildet; motorsykkelførerens øyne. Skarpe og stirrende gjør de at bildet blir mye bedre enn hvis det ikke hadde vært der. Godt jobbet!
En ikke så ukjent figur i disse artiklene er HelenaN. Et klassisk motiv, men etterbehandlingen gjør det litt annerledes. Fargene er duse og lette for øyet. De gir oss en følelse av at bildet er tatt i en annen tidsæra: Den analoge.
Komposisjonen leder oss ut i både havet og himmelen. Horisonten lager et naturlig skille, og fotografen har fått til en tredeling mellom algene i bunnen, havet og himmelen. Bryggen blir en naturlig forlengelse av blikket vårt, og vi lurer litt på hvorfor vi står der. Alt i alt et veldig godt komponert bilde.
De som ikke er slitne er maurene. KriFos stiller her med et motiv vi ikke ofte ser. Maurenes kaotiske verden, der alt er hierarkisk plassert og alle har sin plass. Akkurat hva slags type maur vi ser her er ikke godt å si, men det er tydelig at de er flittige.
Fargekombinasjonen gjør seg godt i det kaotiske. Sort og rødt symboliserer en form for fare, og vi kan ane at det er fare på ferde for noen. Et ekstra element er de tre maurene som har snudd seg mot den helt øverste. Øynene våre trekkes opp, og vi finner et samlingspunkt i bildet.
Vanligvis ser man flotte landskap fra denne brukeren. Her har dog ORLY gått ut av den vanlige tralten, og inn i noe mer dystert. Hva er det som egentlig skjer her? Dette er som dratt ut av en skummel film. Noen gjør noe potensielt veldig farlig med en annen person, og vi kan bare undre oss om hva som skjer senere.
Grunnen til at dette fester seg ved oss er i stor grad takket være lyssettingen. Ved å belyse ansiktet til den stakkars mannen i forgrunnen fra kun en side, skapes det en veldig dramatisk situasjon. Skyggene spiller på lag i ansiktet hans, og kanskje spesielt heldig er det med plasten som blir brukt.
I tillegg er det nesten ikke lys på gjerningsmannen. Sammen skapes det en spenning mellom lys og skygge. Det er denne spenningen som gjør bildet veldig interessant og fengende.
Vi avslutter den første sommermåneden med et landskap som vekket interessen vår. Tomme86 har begått et landskap som gir oss noe annet. Først virker det som en helt vanlig komposisjon, med sløret vann og skyer. Ser vi litt nærmere så finner vi fort at det er noe som bryter. For helt bakerst i horisonten så finner vi nemlig en by!
Det er elementer som det som virkelig gjør et bilde. Noe som bryter med hva vi vanligvis forventer å finne. I tillegg spilles fargene opp mot hverandre. På den ene siden har vi noe som kanskje utvikler seg til et skybrudd, mens vi på den andre siden har solen som sender sine varme stråler ut mot byen. Er det et symbol på noe?
På neste side vil vi se på noen utvalgte bilder fra juni-måned >>>
Juni
Neste måned ut er juni. Om minnet ikke spiller meg et puss, var dette en flott sommermåned. Bildene har vist mye flott natur, og det har ikke vært enkelt å velge ut de vi ville vise fram. For å vise mangfoldet i hvilke bilder brukerne våre tar har vi prøvd å velge litt forskjellig, og vi tror denne måneden viser det:
Først ut er brukeren eriklovold. Komposisjonen i dette bildet er hovedgrunnen til at vi ville trekke det fram. Selv om den er enkel, så er den virkningsfull. Trappen går naturlig ned fra øvre høyre hjørne og ned mot venstre hjørnet. Der trappetrinnene slutter fortsetter en gang som er adskilt fra teppet.
Linjene i gelenderet er også viktig for vår oppfatning av bildet. De følger trappen parallelt, men når man ser nederst så avrundes de. Ikke så underlig i seg selv, hadde det ikke vært for at linjene i skyggene blir en forlengelse av gelenderet. Godt sett, og tenkt.
Neste bilde ut er et klassisk landskapsbilde fra sommeren som KennethSolfjeld har tatt. Det som skiller dette bildet fra andre typiske landskap er inndelingen bildet har fått. Bildet er først delt inn i tre horisontale deler. På toppen har man et lyst område, så kommer et mørkt område, før man treffer den nesten helt sorte bryggen og nederste delen av bakken.
En annen inndeling som kanskje ikke er like åpenbar, men som påvirker bildet i aller høyeste grad, er den vertikale todelingen. Denne blir symbolisert av solen som skinner ned over vannet. Bildets geometri blir det som gjør at bildet skiller seg ut. Behagelige linjer blir laget, og øyet får noe å feste seg ved.
HelenaN har vært med oss gjennom hele sommeren, og vi klarer ikke å slippe helt taket nå heller. Dette blinkskuddet viser oss en kjærlig stund mellom griser. Grisungene blir en kontrast til den store sugga. Den forreste grisungen er med på å skape en linje som fortsetter over purkas rygg.
Man kunne kanskje tenkt at dette ble litt tungt på den høyre siden, men bakgrunnen forhindrer det. På venstre side finner vi et skogholt. Dette bidrar til å roe ned selve bildet, og gi litt farge til grisens ellers møkkete verden.
Vi hadde et bilde med herlig geometri litt tidligere denne måneden, men det hindrer oss ikke i å trekke fram ett til. Her har brukeren Keyzer28 tatt et bilde av fem trekantede figurer som i seg selv skaper et mønster.
For å forsterke dette mønsteret går det en hel del heller under trekantene, som på sin side trekker linjer gjennom bildet. For at bildet ikke skal bli en statisk studie i linjer gjør det seg med dynamikk. Denne dynamikken er her representert med menneskene som ser på utstillingen, og går forbi trekantene. Uten disse ville bildet blitt veldig kjedelig.
Junis siste bilde er av det sterke slaget. UlfGreger slår her til med noen hender som trekker i en kjetting. Det er et bilde der man kan fantasien spille med. Hvem er det som holder kjettingen? Hvorfor er kjettingen der? Og kanskje det viktigste spørsmålet: Hvorfor holder noen kjettingen?
Hendene ser ut til å tilhøre et barn, noe som bare leder til flere spørsmål. Kan det være en emosjonell handling? Kanskje det er et symbol på hvordan noen prøver å holde ting sammen. Gråtonene bidrar til denne tolkningen. Det samme gjør den tynne dybdeskarpheten. At man ikke ser mer enn akkurat det som blir framvist gir bildet en en større dybde.
Juli
Vi avslutter denne artikkelen med de bildene fra juli-tråden som vi mener fortjener litt oppmerksomhet. Som de to foregående månedene har det vært mye å velge mellom.
Dette bildet viser at bare ved å løfte blikket så kan man finne gode motiver. Her har AnetteM vært på ferie, og definitivt løftet blikket. Arkitektur gjør seg godt på bilder. Linjer trekker øynene innover, eller i dette tilfellet oppover. Byggets struktur gir bildet en automatisk fordeling.
Taket, det sentrale bygget og de to på sidene gjør at øynene blir dratt mot kuppelen øverst, og bildet blir mer spennende enn om bygningen hadde stått rett opp og ned foran i bildet. Komposisjonen gir bildet en større dynamikk, godt hjulpet av fotografens løfting av blikk og byggets struktur.
HelenaN har vært representert alle sommermånedene, og da gjerne med et idyllisk bilde. Dette derimot; dette representerer noe mer dystert. For vår del minner det oss om trappen Dante og Virgil må bestige, for å komme ut av det dypeste av de syv helveter. Trappen er fuktig, men lyset trekker oss ut. Gjenskinnet i rekkverket gir oss håp, mens vannet som nærmest renner ned fra taket skaper et slør. Et siste hinder før vi igjen kan trekke frihetens luft.
Rent teknisk er bildet enkelt, men fortsatt avslørende for fotografens kunnskap. Lukkertiden er holdt akkurat så lenge at høylysene ikke blir brent ut, men heller ikke så kort at skyggene forsvinner.
Fra det dystre hopper vi til noe litt mer livlig. Brukeren Ringperm viser oss her et fantastisk fanget øyeblikk. Bilder av dyr pleier som oftest å vise dyret i en søt positur, men her har fotografen vist oss en annen side. Hva er det ekornet er så oppgitt over?
Vi aner absolutt ikke, men bildet er et godt eksempel på hvordan vi gir dyrene menneskelige trekk; såkalt antropomorfisme. Og det er antropomorfismen som gjør bildet interessant. Uten det så ville vi trukket på skuldrene, og plassert det inn sammen med resten av de vanlige bildene av dyr.
Vi flytter oss fra et søtt ekorn til et annet dyr. Det interessante brukeren Gerri har gjort her er å flytte seg til en uvanlig posisjon. Vi er vant til å se dyrene forfra, men her er vi plutselig skrått bak.
Man sier at øynene er sjelens vindu, og måten bildet er komponert gjør at vi får en veldig intim følelse med det vi tror er en elg. I tillegg er det veldig detaljert. Hårene i pelsen, og kanskje spesielt at man kan se detaljer av hvordan øyet er bygget opp gjør dette til et sterkt bilde.
Juli er sommernettenes måned, noe superrune her viser. Solned- og oppganger er et gjentagende tema om sommeren, og noen ofte forsvinner de bildene ut i intet. De blir en del av massen. Det fotografen har gjort her for å hindre det er å utnytte forgrunnen, motlyset og en dramatisk himmel.
Solen skinner på stråene, mens den dystre himmelen truer i bakgrunnen. Teknisk kan sånne bilder være vanskelige å få til. Fotografen må finne akkurat den riktige lukkertiden og blenderåpningen for å få med detaljene, og det har superrune klart. Himmelen blir ikke utbrent, samtidig som vi får med oss detaljer i både forgrunn og bakgrunn.
Vi avslutter sommermånedene med en inngang mot høsten. For hva er vel mer naturlig når høstmørket setter inn, med sitt regn og vindhyl, enn TorVidles bilde av en båt i dårlig vær?
Båten gir oss assosiasjoner til en moderne versjon av den Flyvende Hollender (men det er vel ikke den?). Lyset mot fjellet skaper kontraster mot både båten og tåken som ser ut til å innhyllet hele bildet i et slags overnaturlig grep. Spørsmål er dog om bildet er helt naturlig. Aner vi en viss manipulering av bildet?
Det er egentlig ikke et spørsmål hva som er gjort og ikke gjort. Om det er det som kreves for å få et den konkrete stemningen i bildet, så må det også være greit. Det stilles andre krav for fotojournalistiske bilder, men kunst som dette har på mange måter frie tøyler.
Dette var de bildene vi hadde valgt ut for denne gangen. Vil du se alle bildene fra mai, juni eller juli kan du gjøre det i de respektive bildetrådene, og dersom du har flere bilder du ønsker tilbakemelding på, kan du benytte deg av vår bildekritikk.
Les alle artiklene om leserbilder her!
Bilder du jobber med i oktober kan du legge inn her, dersom du vil bidra med bilder som kan bli blant de utvalgte.
