Med et vidt blikk på Middelhavet
Del 1
Det er en universelt anerkjent sannhet at en Akam-medarbeider på ferie ønsker en anledning til å ta med seg jobben der han eller hun drar.
Da undertegnedes bryllupsreise tok henne til flere av Europas vakreste bygninger, ville hun selvsagt dele opplevelsen med leserne. Og for å gjøre det, var det nødvendig å utvide horisontene litt. For eksempel med en Olympus Zuiko Digital ED 7-14mm, utlånt for anledningen av Olympus. I tillegg ble det benyttet standardutrustningen 14-42mm og 40-150mm.
Å fotografere større bygg byr på hårutrøskende utfordringer. Hvordan få med hele bygget uten å få med halve Europas populasjon, som tilfeldigvis har lagt ferien sin til Italia i mai? Hvordan flytte solen slik at du får den i ryggen, ikke foran deg?
Det åpenbare svaret er å besøke stedene utenom turistsesongen, og ikke minst se an klokkeslett og solplassering før man legger ut på fotosafari. Men er du, som meg, på stormannsversjonen av danskebåten og har et gitt antall timer til overs før du må være tilbake om bord, får du ta til takke med den tiden du har. Heng med videre, så får du vite hvordan jeg løste noen av problemene og hvordan du kan unngå feilene jeg gjorde.
Nye linjer
Første stopp på turen var Barcelona. Hvis jeg samtidig sier arkitektur, kan det være det ringer noen bjeller hos deg nå.
Dette er vestsiden av Sagrada Familia, Antoni Gaudis ufullendte mesterverket. Arbeidet med kirken ble startet i 1882 og pågår ennå, derav kranene i bildet. Kirken er privatfinansiert og antas å stå ferdig til hundreårsjubileet for Gaudis død i 2026.
Selve kirken er antagelig Barcelonas mest fotograferte byggverk, spesielt er det østsiden de fleste knipser et par bilder til fotoalbumet av. Men kirken har mer å by på for den som tar seg bryet med å gå rundt den. I tillegg til god vidvinkel vil du også trenge et teleobjektiv for å fange de mange og varierte detaljene i kirkens utsmykning.
Gaudi er kjent for en heller eksentrisk stil, noe de andre bygningene med hans signatur vitner om. Har du en dag til overs i Barcelona, anbefaler jeg på det varmeste å oppsøke et par av disse. For eksempel Casa Batllo. Linjene og fargene er helt enestående, og det er detaljer nok til at du ikke kjeder deg med det første.
Den ekstreme vidvinkelen til objektivet jeg lånte, viste seg tidlig å være både en velsignelse og en utfordring. Hvis jeg ville ha med hele bygningen, ble resultatet fort et realt maurperspektivbilde. Dette kombinert med bygningenes leie tendens til å være stasjonære, gjorde at det ble mye veksling mellom vidvinkelen og telezoomen: vidvinkel for et overblikk og telezoomen for å komme nærmere innpå detaljene.
Renessansens vugge
Italia er en drøm for kulturinteresserte fotografer. Det virker som om hvert hushjørne har noe nytt å by på, noe Firenze er et godt eksempel på. Byen kalles ”renessansens vugge”, og er byen å besøke hvis du vil se noen av de største kulturskattene fra denne perioden. Navn som Michelangelo, Leonardo Da Vinci og Albrecht Dürer bør fremkalle bjelleklang hos de fleste.
Dette er katedralen i Firenze, også kjent som Il Duomo eller ved sitt offisielle navn, Basilica di Santa Maria del Fiore. Utsiden er rikt dekorert mens innsiden er mer beskjedent utsmykket, noe som kan være greit å tenke på hvis man har begrenset med tid og køene utenfor ser ut til å overgå kassene i Ikea på en lørdagsformiddag.
Il Duomo var det bygget som fikk meg til å rive ut mest hår. Vi snakker ikke om et søtt kapell alene på en stor slette, men en enorm katedral klemt inn i mellom trange gater. Den er rett og slett gigantisk og ruver over resten av byen. Kom deg et stykke unna og opp i høyden hvis du vil ha med hele. Hvis du ikke har mulighet til det, så prøv for all del ikke å fotografere katedralen midt på dagen, for da vil du slite med motlys uansett hvor du prøver deg.
Dåpskapellet til Il Duomo er verdt en ekstra titt. Om du legger hodet bakover og titter opp, er dette synet som møter deg. Ved siden av Jesus' utstrakte høyrehånd kan du se noen svært detaljerte scener fra den evige fortapelse.
Både her og i Peterskirken i Roma (som jeg kommer til senere), er det totalforbud mot blitsbruk. Med andre ord er stativ en god tanke. Har du ikke noe slikt med deg kan du gjøre et par triks for å stabilisere kameraet ditt selv. Stå bredbent med litt knekk i knærne og bruk for all del kameraets optiske søker. I tillegg kan du få litt drahjelp hvis du har bildestabilisator i huset eller objektivet.
Ponte Vecchio, den "gamle broen", er et av de mest kjente turistmålene i Firenze og er stedet å dra hvis du vil kjøpe overprisede smykker og vasse som sild i tønne sammen med resten av turistene. Det sies at uttrykket "bankerott" stammer herifra, av "ødelagt bord". Kjøpmenn som ikke kunne betale for seg, fikk salgsbordene sine ødelagt slik at de ikke kunne by frem varene sine.
Det er ikke så greit å finne opp kruttet på nytt. Hold øynene oppe og let etter alternative motiver. Som for eksempel maurtråkket av turister på vei til selve broen.
Avhengig av hvilken side av broen du velger å kikke ut av, møtes du enten av et bybilde eller et typisk toskansk landskap.
Del 2
På tide å forlate Firenze og sette kursen mot den evige byen. Over to tusen års historie lokker stadig flere turister til Roma, og spesielt fotofile turister kan glede seg over et nytt motiv rundt hvert hushjørne.
Et land i en by i et land
Det er verdens minste land, men rommer en av verdens største kirker. Vatikanet er et fint sted å starte fotosafarien.
Peterskirken er et pilgrimsmål for mange. Det vil si at det er en fordel å vise litt respekt. Dekk til knær og skuldre og ikke knips vilt rundt deg. Særlig gjelder dette inne i selve kirken, hvor det kan foregå gudstjenester flere steder. Noe jeg av erfaring kan si at er vanskelig å oppdage der man går med kameraet klemt opp mot ansiktet, helt oppslukt av alle motivene rund deg.
Som i dåpskapellet i Firenze, er blitsbruk heller ikke tillatt i Peterskirken. Noen av bildene mine endte opp med et blåskjær, noe som lett kan fikses i et bilderedigeringsprogram. Eller enda bedre, skyt i raw i utgangspunktet. Da er hvitbalansebommerter ikke et problem i det hele tatt.
Gluteus Maximus, se opp!
Er du i Roma for første gang, er det absolutt verdt å ta Colosseum i nærmere øyesyn. For å oppnå den største wow-effekten foreslår jeg å ta metroen til Colosseo-stoppet. Da får du nemlig arenaen Obelix la i ruiner rett i planeten når du kravler deg opp til gatenivå.
Alle fotograferer Colosseum fra samme vinkelen, så hvorfor skal du gjøre det samme? Se forøvrig opp for grusomt stygge suvernirer og juksegladiatorer som vil ha penger av deg hvis du knipser bilder av dem.
Har du muligheten, så beregn god tid. Jeg og min bedre halvdel hadde knapt nok tid til å få med oss det mest "nødvendige", men har du flere dager til rådighet er det ingen skam å rote seg bort i de trange, sjarmerende gatene.
Avslutningsvis vil jeg si at middelhavsområdet er fullt av godteri for synet, men jeg anbefaler absolutt å legge fra seg kameraet innimellom sånn at du har hendene fri til et par smaksopplevelser. Finn en fortauskafé hvor du kan nippe til italienernes favorittkaffe, espressoen. Spis deg gjennom alle isbarene du finner og prøv de lokale spesialitetene. Du kan jo alltids ta bilder av de også!
