Tilgjengelighet på Web
Introduksjon
Det var med fokus på tilgjengelighet Norge.no i desember arrangerte konferansen «Kvalitet på offentlige nettsteder» på Royal Christiania Hotell i Oslo. På programmet som inneholdt flere interessante foredrag, var det kanskje ett foredrag som skilte seg ut – det hadde tittelen «Tilgjengelighet til nettsider: Riktig, viktig og enkelt!», og ble holdt av Morten Tollefsen fra MediaLT.
Morten Tollefsen er cand. Scient og har hovedfag i databehandling, er forsker og driver MediaLT sammen med Magne Lunde, et selskap de stiftet høsten 1999. MediaLT er et IT-firma som satser på opplæring, utvikling og tilrettelegging innen IT for funksjonshemmede – noe som står i kontrast til andre tilsvarende norske firmaer som kun driver med import og salg av hjelpemidler til denne brukergruppen. Da Tollefsen holdt foredraget om tilgjengelighet til nettsider, hadde han også en annen egenskap som fikk de fremmøtte til å lytte ekstra nøye på hva han hadde å si – Tollefsen er nemlig blind, dette i kombinasjon med hans utdannelse og arbeidserfaring på området gjør det vanskelig å finne en mer kompetent person til å holde et foredrag om tilgjengelighet enn han.
Under foredraget om tilgjengelighet og i den påfølgende demonstrasjonen av hvordan han som blind surfer på Internett, brukte han Internet Explorer og skjermleseren JAWS. Tilleggsprogrammet Virtual Viewer ble brukt til å vise de fremmøtte hvordan nettsider ser/høres ut for blinde i et eget vindu på storskjermen. Salen var fullpakket, og det kunne til tider virke som om de fremmøtte holdt pusten for ikke å gå glipp av ett eneste av ordene hans – ord som i hvert fall for undertegnede med sin interesse for webdesign var gull verd.
Fordi foredraget hans var forholdsvis langt, skal jeg ikke gjøre noe forsøk på å dekke det i sin helhet, men heller prøve å trekke ut noe av det jeg fant spesielt interessant.
Input og output
Tollefsen innledet med å legge vekt på at han ikke kom til å holde noe flammende innlegg om hvor dårlig det står til med tilgjengelighet på Internett, men at han heller ønsket å fokusere på det positive.
– Min erfaring er at viljen er stor til å gjøre nettsider tilgjengelige, og jeg håper konklusjonen etter jeg har pratet her i dag blir at man sitter igjen med følelsen av at det ikke er så komplisert å få det til. For jeg har mer tro på den måten å legge det frem på, enn å komme med eksempler på hvor dårlig det står til rundt omkring, for det er ikke noe vanskelig, sa han.
– Tilgjengelighet går på interaksjon med brukerne, fortsatt han, «og da er det to ting man må ta hensyn til – det er input og output».
Han beskrev presentasjonsverktøyet, som er den biten som dreier seg om å lese, som output, og viste til utstyr som PC og utstyr koblet til PC-er. Som for eksempel leselister som brukes av blinde for å få ut teksten fra skjermbildet som blindeskrift, og til talesyntese som han selv benyttet, som eksempler på output.
Som eksempler på input viste han til brukernes mulighet til å navigere, legge inn informasjon i skjemaer og til systemer med skanning som lar en hoppe fra lenke til lenke eller knapp til knapp, og til skjermtastatur og annet utstyr for bevegelseshemmede. «Veldig mange av de tilgjengelighetsdefinisjonene man prater om går veldig mye på dette med presentasjonsbiten, output, og input-delen har ofte veldig lett for å bli glemt, synes jeg.»
– Det med å lage nettsider som tar høyde for presentasjonen, eller rett og slett at presentasjonen kan gjøres på forskjellig utstyr, det er kanskje det aller viktigste i forhold til tilgjengelighet. Men det er også viktig at brukerne får et valg, altså den input-biten, og at man vet om at brukerne har ganske forskjellige forutsetninger og behov, sa han og konkluderte med at både input og output er viktig.
Tilgjengelighet: Viktig, riktig og enkelt!
Tilgjengelighet er viktig, slo Tollefsen fast, noe han også mente de fleste egentlig er enig om. «For de fleste som har informasjon vil vel at den skal nå flest mulig», argumenterte han.
Han kunne opplyse om at Microsoft tar utgangspunkt i at omtrent 60 prosent av alle mennesker trenger tilgjengelighetsfunksjoner i Vista, som er Microsofts neste operativsystem, og at alle trenger slike funksjoner én eller flere ganger i løpet av livet – og mente at omtrent de samme tallene også gjelder på Web, noe som innebærer at over halvparten av oss en eller annen gang vil ha nytte av tilgjengelighetsfunksjoner på nettsider. «Det kan være noe så enkelt som at batteriet på den trådløse musa er gått tomt, og du må prøve å bruke en nettside med tastaturet, det kan være en ganske morsom opplevelse for mange», påpekte han humoristisk.
– Dessuten er det riktig, det er moralsk riktig å gjøre det. Vi bør ta hensyn til de svake i samfunnet og de som har spesielle behov, og det er også politisk riktig. For mange vil det også være økonomisk riktig. Det er kanskje ikke så viktig på mange offentlige nettsider, men ikke helt uvesentlig heller, for det er mange kommuner som har gebyr på tjenester – da er det økonomisk riktig å tilrettelegge for alle, argumenterte han overbevisende.
Tilgjengelighet er dessuten veldig enkelt, mente han, og viste til at det stort sett handler om å følge standarder. Men la samtidig til at det også er nødvendig å ha litt kompetanse om ulike forutsetninger og behov.
– Skal du lage en nettside som er veldig godt tilgjengelig så bør den enten testes med ordentlige brukertester eller av eksperter som har greie på brukersystem for bevegelseshemmede, eller leseliste for blinde og bruk av syntetisk tale. Akkurat på samme måte som man gjerne tester nettsidene ganske grundig for folk som bruker skjerm og tastatur, slo han fast.
Videre pratet han om WCAG (Web Content Accessibility Guidelines), som er et sett med retningslinjer og anbefalinger for utforming av nettsider, men poengterte at disse standardene snart er syv år gamle og trenger å fornyes. «Det kommer en ny versjon, versjon 2.0 av den nå snart, og den ligger rett rundt hjørnet, men det har de sagt i halvannet år nå ...».
– Det finnes andre retningslinjer og lovverk også, og enkelte land har et spesielt lovverk på det med tilgjengelighet, men de bygger stort sett alle sammen på WAI (Web Accessibility Initiative) eller deler av WAI. Men når det er sagt er det jo andre standarder som brukes på Web også, og skal man oppnå god tilgjengelighet så er de like viktige – for det er like viktig å skrive god HTML, XHTML, XML eller hvilken standard man nå bruker, det er like viktig å bruke de standardene riktig – og leser man XHTML eller HTML-standarden er det faktisk veldig mye der som går på tilgjengelighet egentlig, men det brukes ikke så mye, konkluderte han.
Det å følge WCAG eller WAI for å oppnå god tilgjengelighet, er ikke nok, og er heller ingen garanti for at nettsidene faktisk er skikkelig tilgjengelig, poengterte han. «For det er også en fare ved å fokusere så innmari mye på WCAG eller WAI, og at man tror at har man sett på disse retningslinjene og brukt én ettermiddag på å lære seg de, at man da kan tilgjengelighet, det er like farlig – det er altså like lett å lage dårlig tilgjengelig sider som følger WAI-standarden som det er å lage sider som ser helt fryktelige ut, men allikevel har et stilark som validerer.»
– Stilark er kanskje ikke kjent for alle, men det er det man bruker for å få siden til å se riktig ut med farger, at ting ikke ligger oppå hverandre, og endrer størrelse på skrift og sånne ting med – man kan kjøre et slikt stilark inn i en validator og få ut «Ingen feil» på tross av at nettsiden ser helt fryktelig ut. Det samme kan man gjøre med HTML-kode, man kan putte det inn i en validator, og så kommer det ut «Ingen feil», likevel kan det være helt elendig. Sånn er det også med WAI – det er ingen som ville hatt problemer med å lage en side som var fryktelig dårlig tilgjengelig, men som fulgte alle WAI-retningslinjene, sa han og konkluderte med at det handler om fornuftig bruk av standardene.
Demonstrasjon av JAWS på Norge.no
Til slutt ga han en demonstrasjon på hvordan han som blind surfer på Internett, til det brukte han Internet Explorer og skjermleseren JAWS, samt tilleggsprogrammet Virtual Viewer til å vise de fremmøtte hvordan nettsider ser/høres ut for blinde i et eget vindu på storskjermen.
Han startet med å ta opp Norge.no, noe han mente var et naturlig valg fordi det var Norge.no som avholdt konferansen. «De er ikke valgt fordi de er spesielt dårlig, men bare fordi vi er her i dag», bedyret han.
– I vinduet på skjermen kan dere se hva jeg ville sett, sa han og siktet til JAWS-tillegget Virtual Viewer som viste et horisontalt strukket vindu øverst på skjermen over nettleseren.
I dette vinduet kunne vi se hvordan nettsiden ble omformatert til å bli i én kolonne med tekst som gikk fra toppen og ned, omtrent slik HWB blir hvis du skrur av støtten for stilark og visning av bilder i nettleseren din.
– I den helt enkleste form, begynner jeg så på toppen når jeg kommer til en ny side, og beveger meg rundt på siden omtrent som om det skulle vært et Word-dokument egentlig. Jeg har en markør (innsettingspunkt), og kan ikke skrive noe bortsett fra i skjemafelt, men jeg beveger meg bare rundt. Skal jeg få full oversikt over alt som ligger på en nettside må jeg nesten «pile» med nedover i listen, én etter én. Jeg må ikke gjøre det sånn, spesielt ikke på nettsider som jeg er kjent på, men dette er måten det gjøres på, forklarte han.
Videre demonstrerte han hvordan rekkefølgen på HTML-elementene, altså selve koden, er viktig.
– Uten å ha flaks eller uten å vite hva du gjør, er det klart at rekkefølgen/omformateringen gjør ganske mye for at siden blir lett å bruke. Det finnes masse funksjoner i skjermleseren jeg bruker for å lese som gjør det mer effektivt, for eksempel kan jeg få opp en liste med alle lenkene på siden, demonstrerte han.
Han forklarte videre hvordan mange ofte synder når de velger lenketekst, som for eksempel ved at man etter en tittel og ingress har brukt den så vanlige og intetsigende lenketeksten «Les mer» på lenker til artiklene.
– Hvis det står «Les mer» 30 ganger nedover så er det liksom ikke noe særlig hjelp i lenkelista, sa han og forklarte samtidig hvor mye enklere det ville vært hvis det i stedet ble brukt meningsfylte lenketekster. «Hvis jeg nå vet at jeg for eksempel skal til R, kan jeg trykke på R, og så er jeg der med en gang – da blir det plutselig effektivt hvis lenkene er gode.»
– Jeg kan gjøre noe tilsvarende med overskrifter også, forklarte han og fortsatte med at det nok er den tilgjengelighetsfunksjonen som det syndes mest mot – at det ikke brukes ordentlige overskrifter. «De kan se ålreit ut, men teknisk sett er de ikke merket opp som overskrifter.»
Videre forklarte han hvordan overskriftene på forsiden til Norge.no etter hans mening ikke er særlig logisk plassert fordi overskrift to er plassert før overskrift én.
– I mitt hode er det logisk at overskrift to alltid skal ligger under overskrift én, og der er det mye feil på Norge.no-sidene synes jeg – men det er mye viktigere at det er ordentlige overskrifter enn at strukturen er helt riktig, konkluderte han.
Til slutt viste han til hvordan han kjapt fant noe som faktisk var fullstendig utilgjengelig på Norge.no, og ikke overraskende viste det seg at årsaken var bruk av Flash, men skrøt samtidig av at sidene generelt er veldig gode.
– Er det noe på Norge.no som virkelig ikke er tilgjengelig tenkte jeg, og tør du gjette på hvor lang tid jeg brukte på å finne det? Spurte han spøkefult, hvorpå den fullsatte salen brøt ut i latter. Jeg brukte faktisk ikke mer enn to minutter, avslørte han.
Den utilgjengelige funksjonen han sikter til er Norge.no sitt kunnskapsspill, og du kan selv teste tilgjengeligheten til det ved å skru av støtten for Flash i nettleseren din – da får du akkurat som han kun opp en blank side når du prøver å starte spillet. «Skikkelig dårlig tilgjengelighet!», konkluderte han, men la til at det var litt flaks at han fant noe så utilgjengelig på så kort tid, for «ellers er Norge.no-sidene veldig bra», mente han.
– Men jeg ser at selv veldig gode sider som regel har noe å forbedre, og da må man aller helst bruke ordentlige brukere for å gjøre en skikkelig brukertest, det nest beste er å bruke MediaLT som har et system på å teste sidene med ordentlige hjelpemidler og med funksjonshemmede brukere.
I MediaLT er over halvparten av de ansatte funksjonshemmede, og de er med det et selskap med høy kompetanse og faglig ekspertise på slike brukertester.
