MySQL - på vei mot PostgreSQL, Oracle? (del 1)
Strategi bygget på open source
Introduksjon
MySQL karakteriseres som verdens mest utbredte open source databasemotor og har i skrivende stund mer enn seks millioner installasjoner på verdensbasis. Databasen har sine største brukerskare i forbindelse med dynamiske nettsider, men danner også grunnlaget for bedriftskritiske systemer.
Et lite utdrag av viktige referansekunder er The Associated Press, Yahoo og NASA. Som mange sikkert har fått med seg kjører også store deler av Hardware-nettverket på MySQL.
Mye av poenget med MySQL gjennom tiden synes å ha vært enkelhet og effektivitet. Gjennom et aktivt open source-miljø har databasen skaffet seg enorme brukermasser og regnes som selve standarden i forbindelse med "webdatabaser".
MySQL kan nok på mange måter sies å ha fulgt populariteten til PHP og har derfor blitt førstevalget blant de fleste som skal utvikle ulike former for nettsidefunksjonalitet - eksempelvis gjestebøker, forum og publiseringsløsninger.
Applikasjonen utvikles og eies av MySQL AB. Selskapet ble originalt startet opp i Sverige av David Axmark, Allan Larsson og Michael Widenius.
MySQL AB, et selskap grunnlagt på open source
Utgangspunktet for MySQL var å bruke mSQL til å kople til tabellene ved å bruke såkalte ISAM-rutiner. Etter å ha gjort en del forsøk bestemte man seg for at man ikke ville satse på mSQL fordi hverken ytelsen eller fleksibiliteten syntes tilfredsstillende. Dette førte til at man lagde et helt nytt SQL-grensesnitt mot databasen som hadde mange likheter med mSQL.
Det er stor usikkerhet rundt hvordan MySQL faktisk fikk sitt navn. Rykter sier at det skal ha sammenheng med datteren til en av grunnleggerene (Monty Widenius) som het My. Offisielt har man imidlertid ingen anelse på opphavet for selve firmanavnet.
Navnet på delfinen som er logoen til MySQL AB er "Sakila". Dette navnet har sine røtter i Swaziland og ble gitt etter en konkurranse der man skulle finne på navn til maskoten.
Selve databaseapplikasjonen, MySQL, er distribuert som open source og beskyttet under GNU General Public License. I praksis betyr dette at hvilken som helst bruker kan laste ned kildekoden, modifisere den, bruke den, men være forpliktet til å gi den nye versjonen tilbake til open source-miljøet.
Du kan lese mer om GNU General Public License her: Free Software Foundation.
MySQL AB har definert klare mål og retningslinjer for sin virksomhet. Et lite sammendrag av disse sier følgende:
- Selskapet omfavner både miljøet og politikken rundt open source
- Programvarepatenter motarbeides
- Deling av informasjon står i høysetet
- Likesinnede partnere foretrekkes
- Ambisjonen for MySQL er å være den beste og mest utbredte databaseapplikasjonen på verdensbasis
- MySQL skal være tilgjengelig for alle
Et vanlig spørsmål i mange miljøer er hvordan selskaper som benytter open source-modellen for utvikling faktisk kan tjene penger. Denne artikkelen vil ikke gå nærmere inn på dette, men det er faktisk mange som tjener penger ved å ha open source som en sentral del i sin strategi. Noen av de største heter IBM, Novell og Red Hat. På det norske markedet finnes det også flere slike selskaper.
Noe av det MySQL AB tjener sine penger på er blant annet kundestøtte, opplæring, sertifiseringer, "branding", integrasjon og komplette produktpakker med sammensatte tjenester.
En spesifikk ting man må betale for er dersom man ønsker å distribuere MySQL som en del av egen applikasjon der kildekoden er lukket. I slike tilfeller vil man være nødt til å kjøpe en lisens av MySQL AB.
Gjennom partnere har man et stort utvalg av produkter og tjenester som eksempelvis hosting, bøker, programvare og konsulenttjenester.
Sterke konkurrenter
Større og sterkere konkurrenter
Gigantfirmaer som Oracle, IBM og Microsoft har alle gjort seg kjent i databaseindustrien med henholdsvis Oracle Database, DB2 og MS SQL. Tradisjonelt opererer samtlige av disse tre i helt andre segmenter enn det MySQL gjør.
Fokuset for disse helkommersielle databasene har i mange tilfeller vært bedriftskritiske systemer der kunden er villig til å betale mye penger for å forsikre seg om kvalitet og et omfattende støtteapparat.
MS SQL er kanskje den som har kommet nærmest MySQL ettersom Microsoft også har satset på webapplikasjoner. Rent funksjonelt ligger imidlertid også Microsofts løsning noe høyere enn tilfellet er for MySQL - ihvertfall pr. dags dato.
Rent databasemessig er det ingen tvil om at de nevnte firmaene kan by på flere finesser enn MySQL. Støtte for "triggere" samt avanserte verktøy for å spore flaskehalser er bare noe av det som er verdt å nevne. Mengden av software og tabellteknologi tilgjengelig for MySQL har riktignok blitt større gjennom årenes løp, men det er fortsatt et stykke igjen til man klarer å hamle opp med de enorme ressursene som ligger rundt Oracle, DB2 og MS SQL.
Veiledende priser for disse databasesystemene ligger gjerne fra titusenkronersklassen til flere hundretusener og millioner dersom man skal opp på store cluster-lisenser.
Til syvende og sist er det nok ikke alltid prisaspektet som har stoppet kunder fra å kjøre noe annet enn MySQL. En fordel med de "større" systemene er at de gjerne er tett integrert mot forskjellige utviklingsverktøy og blir støttet av en del partnere som også har gode merkenavn samt aktuell programvare for "enterprise"-segmenter.
"Out-of-the-box"-funksjonalitet og gode administrasjonsgrensesnitt av clustere er også noe som de tre store vanligvis har vært bedre på enn MySQL.
I tillegg til disse store databasesystemene har MySQL også konkurranse fra andre mindre databaser. De mest kjente er nok kanskje PostgreSQL og Firebird. Begge disse kan også tilby mer funksjonalitet enn det MySQL foreløpig kan vise til. Brukermassene til PostgreSQL og Firebird finnes gjerne i kundegrupper der man trenger avansert funksjonalitet, men ikke har råd eller lyst til å betale prisen for Oracle, MS SQL eller DB2.
Et spørsmål man kanskje kan sitte igjen med etter å ha sammenlignet MySQL med andre systemer er hvordan MySQL egentlig har overlevd? På den funksjonelle plan har MySQL enkelte ganger ligget milevis etter sine konkurrenter, men har altså allikevel greid å bli verdens mest populære open source-database.
Hvordan overlevde MySQL?
MySQL ble etablert med et relativt enkelt design. I dag har databasen endelig blitt implementert med en del tekniske finesser som gjør at den på visse områder kan sammenlignes med store og velrenomerte systemer som Oracle og MS SQL.
Allikevel er MySQL på mange måter en lillebror i databasemarkedet ettersom bedriftskritiske systemer i mange tilfeller velger andre typer databaser. Noe av grunnen til dette kan også være at kunden ønsker en tung, kommersiell aktør i ryggen som kan garantere for stabilitet samt har en betydelig referanseportefølje.
Som vi var inne på i forrige artikkel er det ingen tvil om at MySQL rent funksjonelt er underlegen mange av de aktuelle konkurrentene. Til tross for dette klarte den altså allikevel å bli nærmest en standard for webapplikasjoner - eksempelvis publiseringsløsninger.
Internett kan nok på mange måter sies å ha vært den viktigste faktoren i MySQLs suksess. Med internett vokste det frem en helt ny kultur der brukerne ikke ble vant til å måtte betale dyre dommer for programvare og tjenester.
Prisaspektet har utvilsomt talt til MySQLs fordel. Databasen er utviklet under open source-konsept og lisensiert under GPL, noe som medfører at man fritt kan benytte applikasjonen såfremt den ikke skal distribueres videre som en del av lukket kildekode.
MySQL har fått status som den viktigste databasen i forbindelse med webapplikasjoner. Mange av disse applikasjonene ble i sin tid utviklet på gutterommet - kanskje bare som et lite testprosjekt, men som senere vokste til noe større og halvkommersielt. Flesteparten av dagens webapplikasjoner ble programmert med enkel tankegang og lavt budsjett.
Denne databasen har på mange måter passet perfekt inn i måten internett ble bygget opp på og fulgt utviklingen av dynamiske nettsider, funksjonalitet, krav til ytelse, osv. På den annen side kan man kanskje spørre seg hvorfor ikke andre open source-databaser fikk større utbredelse? Svaret på dette ligger blant annet i gode integrasjonsmuligheter med annen internetteknologi.
Dersom MySQL kun hadde vært begrenset til "offline" systemer, hadde den neppe overlevd sine kommersielle konkurrenter - eller ihvertfall ikke hatt samme utbredelse. Ettersom internett gikk fra statiske nettsider til dynamisk innhold kom en meget viktig aktør på banen, nemlig PHP.
PHP er en direkte konkurrent til Microsofts ASP, men har også fått enorm utbredelse som scriptspråk for dynamiske nettsider. MySQL/PHP er definitivt den mest brukte kombinasjonen av scriptspråk/database i dagens internett. I tillegg finnes naturligvis støtte fra en rekke andre kjente språk som eksempelvis Perl, ASP og Java.
Grunnlaget for store deler av internett kjører på Linux-maskiner der Apache benyttes som webserver. MySQL er riktignok multi-plattform, men kjører best på Linux og har dermed scoret mål nok en gang.
Som en generell oppsummering av hvordan MySQL har klart seg mot databasesystemer som har milliardselskaper i ryggen, kan vi nevne følgende:
- Omfavnet av riktig brukermasse
- Gratis nedlasting og bruk
- Har blitt en viktig del av annen suksessteknologi som Linux, Apache, PHP
Neste del
I neste del av artikkelen skal vi se litt nærmere på generelle bruksområder samt funksjonalitet som er rett rundt hjørnet. Det vil også bli sammenlignet på et litt mer teknisk nivå mot Firebird, PostgreSQL, MS SQL og Oracle.
