Akam tester Canon EOS 40D

Are Thunes Samsonsen

Publisert 19. september 2007

Canon pleier å oppgradere sine digitale speilrefleksmodeller med atten måneders mellomrom, og ganske riktig, halvannet år etter at den populære forgjengeren ble lansert, så Canon EOS 40D dagens lys. Forgjengeren, med det ikke overraskende navnet 30D, var en mindre oppgradering av 20D enn mange hadde håpet på, og blant annet bildekvaliteten var nærmest identisk. Skjermen var riktignok noe større på 30D, men mange var likevel skuffet over at de ikke fikk flere og større forbedringer fra Canon. Nå, med lanseringen av 40D, har de endelig fått det de ventet på, dengang for ett og et halvt år siden.

På denne siden finner du en oppsummering av testen. Dersom du ønsker å lese mer kan du enten lese hele testen eller hoppe til de forskjellige delene ved å klikke på overskriftene. Du kan også se galleribilder vi har tatt med kameraet ved å klikke her.

Canon EOS 40D er et svært solid kamera, som man burde kunne forvente av et kamera med en veiledende pris på godt over ti tusen. Kameraet er gummiert på alle bauger og kanter, og man får et godt grep omkring det litt store kameraet, nok til at vekten gir stabilitet istedet for å gjøre det vanskelig å holde. Finishen for øvrig er også svært god, og man har kvittet seg med småproblemer fra tidligere modeller.

Nytt i 40D er værtetning, noe Canonbrukere har savnet i de entusiastmodellene siden tidenes morgen, men desverre er det for lite og for dårlig. Værtetningen er ikke bare ufullstendig, men er også konstruert slik at vi ikke har noen som helst tiltro til verken tetningsevnen eller varigheten på materialene som er benyttet.

Likevel, disse småtingene til tross er Canon EOS 40D et svært tillitsvekkende og komfortabelt kamera i bruk, og vi tviler ikke på at Canon sitter på en publikumsvinner her, i alle fall blant de som allerede har investert i Canon-optikk.

Batterikapasiteten på 40D er svært imponerende, og på toppen av det hele bruker det samme batteri som forgjengerne, noe som nok vil bli populært hos dem som har ekstrabatterier liggende og oppgraderer fra 20D eller 30D. På tross av en skuddtakt på over 6 bilder per sekund - en hastighet kameraet klarer å holde imponerende lenge - samt strømkrevende funksjoner som LiveView og støvfjerning, klarer 40D å skvise ut flere bilder per lading enn forgjengeren var i stand til.

Menyer og knapper på 40D er svært brukervennlige, og med en stor grad av fleksibilitet som lar fotografen selv bestemme hvordan kameraet skal benyttes. Dette gjør at man raskt finner sin arbeidsmåte og -flyt med dette kameraet, og man blir raskt både vant til og glad i det.

Bildekvaliteten på 40D er middelmådig med mindre man benytter seg av kameraets mange innstillingsmuligheter og finjusteringer. Dette er ikke et kamera man får utnyttet til det fulle om man kjører rett frem etter nesa og bruker standardinstillingene. Da vil man få bilder som gir inntrykk av å være ute av fokus, selv om de ikke er det, og 40D er både godt for og fortjener så mye mer enn det. Med andre ord, her må man finjustere, eller ta bilder i råformat og etterbehandle - helst begge deler.

OPPDATERING: Det har i vårt diskusjonsforum kommet frem at mange lesere misforstår det vi her snakker om, og vi vil derfor presisere at det IKKE er vanskelig å stille inn 40D slik at JPG-kvaliteten forbedres betraktelig. Problemet er at oppskarpingen av JPG-filene i Standard-bildestilen er for svak, men man kan enkelt både justere denne eller definere opp til tre egne bildestiler slik man vil. Man kan justere oppskarping, fargemetning og kontrast, alt på en svært enkel måte og for forskjellige situasjoner, om man ønsker det, og dette er som en detalj å regne i vurderingen av 40Ds bildekvalitet. Brukere og potensielle kjøpere bør gjøres oppmerksomme på det, men det er ene og alene LANGT fra grunn god nok til ikke å kjøpe 40D dersom man synes det er rette kameraet ellers.

Tar man seg derimot den moderate tiden og innsatsen det krever til å finjustere litt, får man svært mye bedre bildekvalitet ut av 40D. Oppløsningsevne og detaljgjengivelse er lite men merkbart forbedret siden 30D, og det samme gjelder en del andre aspekter av dette kameraets bildekvalitet. Desverre er ikke bildestøy ett av disse. Våre målinger viser svært mye mer bildestøy ved høye ISO-verdier fra 40D enn forgjengeren, men støyen er så godt under kontroll at den ofte ikke vil være noe stort problem - og i alle fall ikke så stort som vi er vant til fra andre kameramodeller.

Med Canon EOS 40D har Canon levert et praktfullt kamera. Det har sine særegenheter, men vi kan ikke med hånden på hjertet kalle mange av disse for ulemper - de er nemlig overkommelige når man lærer kameraet å kjenne, og det er ikke mye negativt vi klarer å si om 40D. Dette er et kamera mange vil finne seg til rette med, men i et presset marked med enorm konkurranse og produsenter som lanserer det ene superkameraet etter det andre, er det usikkert om 40D er kameraet som vil kapre markedsandeler fra konkurrentene. 40D er solid og godt, men det har lite som er direkte spektakulært - og i dagens marked er det kanskje nettopp det som trengs. Uansett, fra oss får det en svært velfortjent "Akam Anbefaler"!

Sammenlign Canon EOS 40D med forgjengeren Canon EOS 30D

Fysisk gir 40D et svært godt inntrykk. Det ligger som støpt i hånden til undertegnede, som riktignok er vant til en 5D og derfor kanskje ikke er helt habil på dette området, men også vårt uoffisielle testpanel godkjenner grepet. Noen synes det er litt stort, og noen synes det er litt lite, avhengig av størrelsen på nevene, men ingen sier det er direkte ubehagelig dimensjonert.

Byggekvaliteten er det heller ingen ting å si på. 40D virker solid bygget, mest sannsynlig fordi det er akkurat det det er. Her er det benyttet magnesiumslegering i nesten hele chassiet, som seg hør og bør på et kamera i denne prisklassen, og med unntak av enkelte luker og lignende som er konstruert i plast og kan dermed lett skiftes, virker hele kamerahuset temmelig slagfast. Vi tør ikke prøve på å hamre inn spiker med det, men vi tviler lite på at det hadde vært mulig, uten å ødelegge kameraet i nevneverdig grad.

Sammenlignet med forgjengeren, 30D, fremstår 40D som en langt større oppgradering enn vi hadde fra 20D til 30D, også fysisk. 40D har nærmet seg 5D mer enn 30D var, rent konstruksjonsmessig, og grepet er mer profilert og behagelig, og en større del av kamerahuset er nå gummiert. Man slipper dermed den velkjente "neglefileffekten" fra 350D og 30D. Finishen på områdene som ikke er gummierte er også mer tillitsvekkende, og fremstår som en tanke mer matt og bestandig mot riper og skitt. En del kosmetiske ting er også forbedret, som for eksempel at blitsskoen ikke lenger er farget sort. Man unngår dermed at fargen blir slitt av under bruk og gir kameraet et litt slitt utseende uten at noe egentlig er galt med det. Linjene blant annet i prismehuset er også endret, og kameraet har her blitt mer kantete og mindre avrundet, uten at det gjør noe som helst.

Som diagrammet ovenfor viser, har 40D lagt på seg 40 gram i forhold til 30D, men disse ser ut til å være noenlunde jevnt fordelt over hele kroppen, siden 40D er i stand til å benytte mye av det samme tilbehøret som både 20D og 30D, deriblant vertikalgrepet, selv om 40D også har fått sitt eget tilleggsutstyr. Vekten på 40D er for øvrig ikke avskrekkende på noen måte, sammenlignet med andre kameraer i omtrent samme klasse.

Noe av det brukerne av 30D og 5D har savnet mest på sine respektive kameramodeller er ekstra tetning mot vann og støv. Det har Canon i følge dem selv implementert, i form av ekstra beskyttelse av de mest utsatte områdene. Vi var til å begynne med svært glade for å høre dette, men skuffelsen var stor da vi fikk vårt testeksemplar i hende. Tetningen består nemlig kun av noen biter med et skumgummilignende materiale som ikke engang går rundt hele kanten på lukene for henholdsvis batteriet og minnekortet. Vi synes Canon her kunne og burde påspandert 40D noen gummi- eller latekspakninger som gikk hele veien rundt, fremfor å benytte et stoff som ofte går i oppløsning etter et år eller tre. Når disse såkalte pakningene ikke går hele veien rundt, og heller ikke eksisterer ved andre åpninger i kamerahuset, som knapper og hjul, er den såkalte værtetningen nærmest verdiløs. Tatt i betraktning Nikons lansering av værtettede D300 er dette et stygt skår i gleden ved en ellers fabelaktig oppgradering av et allerede godt kamera, og undertegnede sitter her og håper i sitt stille sinn at Canon selv eller en eller annen tredjepartsleverandør finner det for godt å designe noen bedre luker med skikkelige pakninger, slik at Canon-kunder som trenger bedre tetning faktisk får muligheten til det. Vi håper den forventede oppgraderingen av 5D til våren vil få bedre tetning enn 40D.

Mens vi er inne på batteriluken bør vi også nevne at Canon har skiftet hengselsystem på den. Der 30D hadde et lignende system som 5D, konstruert av metall og ganske så bestandig for gjentatt demontering med kun minimal slitasje, har 40D nå fått en luke med hengsler i plast, som bare klikkes på. Klemmedelen av hengslene er heldigvis fjærbelastet i en eller annen form, slik at man ikke risikerer å knekke av plastbiter som så ville blitt dinglende rundt inne i huset, men løsningen fremstår likevel som langt mindre solid enn tidligere.

Enkelte produsenter skifter batteri for hver kameramodell som lanseres, men dette har Canon heldigvis ikke gjort. De som har oppgradert fra 20D eller 30D og sitter på ekstrabatterier kan også benytte disse på 40D, og selv om batteriene til disse kameraene er mildt sagt svinedyre, så må vi likevel gi Canon applaus for å tenke på brukerne her.

Hva batterikapasiteten på 40D angår, så er vi stum av beundring. 40D, med en del strømhungrige nyvinninger som antistøvsystem og større skjerm, for ikke å snakke om innebygget blits, klarer å presse akkurat samme antall bilder ut av batteriet som 5D er i stand til. Med samme batteri er dette faktisk 50 bilder flere enn 30D var i stand til, selv om 40D i forhold har flere megapiksler og dertil større datamengde, samt den nevnte støvfjerningen og skjermstørrelsen. Meget, meget bra, selv om batterikapasitetet faller til ca 170 bilder ved utstrakt bruk av LiveView-funksjonen. (Canon selv kaller denne forresten ikke for LiveView, men har nok neppe noe imot at vi gjør det.)

800 bilder på en lading, med moderat bruk av blits, er vi svært fornøyd med, og karakteren blir deretter.

Skjermen er stor, hele 7,5 cm (3 tommer), men har samme oppløsning som forgjengeren, det vil si 230 000 punkter. Tatt i betraktning at Nikon og andre i sine nye kameraer har benyttet en skjerm som ikke bare har tre ganger så høy oppløsning, men også har en utnyttelse av denne som gir mye jevnere og penere bilder enn skjermen på 40D, vil Canon få noe å bryne seg på i fremtiden. Vi trekker imidlertid ikke så mye for dette, da en slik skjerm på 40D nok ville ha medført høyere pris, og skjermen er, slik den er, god nok.

Søkeren på 40D dekker 95%, akkurat som på 30D, men en forstørrelsesgrad som er økt fra 0,9x til 0,95x gjør at søkeren på 40D virker langt større. Den er lys og behagelig å jobbe med, men er likevel en smule mindre enn på for eksempel Nikon D80. Ikke mye, men littegranne. Vi ønsket oss en enda større søker, men vi har fått en betydelig forbedring også i form av en ny og lysere mattskive, så vi kan egentlig ikke klage. Nytt i 40D er også muligheten til å skifte ut mattskiven

Et annet ønske fra 30D-brukere som Canon har lyttet til, er om å få visning av ISO-verdi i søkeren. Det har man nå implementert i 40D, men desverre ikke mens kameraet skyter for full maskin. Da vises nemlig ingen verdens ting på infodisplayet i søkeren. Ikke noe stort problem, siden man da mest sannsynlig er opptatt på annet hold, men likevel litt synd at man må stoppe bildetakingen for å sjekke ISO-verdi og andre innstillinger, dersom man skulle ha behov for det.

Et kamera som 40D har et utall funksjoner, men den store nye er likevel LiveView (selv om Canon selv ikke kaller den det). Svært praktisk for makrofotografene blant oss, men siden man må flippe speilet ned for å kunne bruke autofokus er det nok ikke noe for de av oss som har det travelt. Likevel, Canon har gitt brukerne et noenlunde fungerende kompromiss, siden man kan trykke på AF ON-knappen for å automagisk flippe ned speilet, fokusere og flippe speilet opp igjen.

Sensorrensen på EOS 400D som ble lansert for et år siden var ikke imponerende, og enkelte tester konkluderer med at den ikke fungerte godt. Om 40D sin støvrensingsfunksjon fungerer bedre er usikkert, men i følge Canon skal den være forbedret fra 400D.

Hyggelig er det også å registrere at Canon EOS 40D nå støtter Canons trådløsmodul, og i tillegg til 40D sitt eget vertikalgrep kan det også bruke det gamle fra 20D eller 30D. Med trådløsmodulen kan man også koble til eksterne harddisker og lignende og bruker dem til bildelagring.

En annen velkommen funksjon som 40D henter fra lillebror 400D er muligheten for å ha et infodisplay på skjermen som viser deg lukkertid, blender, ISO-verdi, og en hel del andre innstillinger og informasjon som er praktisk å ha lett tilgjengelig. I det hele tatt har Canon med 40D tatt en del grep som bedrer brukervennligheten uten å være til hinder for fleksibilitet og funksjonalitet, og det er her mange av de viktigste forbedringene i 40D ligger.

Autofokusen på 40D betraktelig forbedret, etter ønske fra brukere av 30D. 40D har fått en helt ny autofokusmodul, med hele 9 autofokussensorer av krysset type, noe som er en kjempeforbedring fra 30D. Men det er likevel ikke det beste: Tidligere kunne bare kryss-sensorene benyttes ved blender 2.8 eller bedre. Hadde man objektiver med største blender som var mindre enn det, fikk man bare utnyttet de vanlige sensorene, og autofokusytelsen gikk betraktelig ned. Nå støtter 40Ds 9 kryss-sensorer objektiver med største blender helt opp til 5.6, altså en firedobling i sensitivitet!

Vi syntes Canon EOS 1D Mark III var raskt da vi testet det (test kommer!), men at det tok ti bilder i sekundet var vi forberedt på, så sjokket var ikke så stort, selv om siklefaktoren slo inn for fullt. Da var vi langt mer overrasket over 40Ds hastighet, selv om maksimalt antall bilder i sekundet er oppgitt til langt mer beskjedne 6,5.

Der 1D Mark III er en sprinter som holder toppfart i et sekund eller to, er nemlig 40D en maratonløper som holder det gående i evigheter. Underkjeven datt lengre og lengre ned etterhvert som testen gikk, og selv om vi aldri fikk mer enn ca 6,2 JPG-bilder i sekundet, så var vi stum av beundring over hvor lenge 40D klarte å holde tempoet oppe. Riktignok benyttet vi markedets raskeste minnekort, et ATP Pro Max II 300x, men at 40D holdt et tempo på 6,2 JPG-bilder i sekundet i hele 20 sekunder, det vil si 124 JPG-bilder i beste kvalitet på 20 sekunder, var vi totalt uforberedt på, spesielt med tanke på at Canon selv lover "bare" 75. Etter 20 sekunder datt hastigheten ned til først fem bilder i sekundet i det 21 sekund, og deretter ned til ca 2,5 bilder per sekund, for totalt 151 bilder på 30 sekunder. På de første ti sekundene klarer 40D over det dobbelte av det beste vi tidligere har målt fra sammenlignbare kameraer!

Med blits sank hastigheten betraktelig, men var likevel fremdeles imponerende! Gjennom en 30-sekunders periode lå hastigheten jevnt og fint på 2,1 bilder i sekundet fra første bilde. Veldig bra i seg selv, men ekstra pluss i margen for jevn hastighet, som ofte kan være nyttig for mange brukere.

I RAW klarte 40D bare å opprettholde maksimal hastighet på seks bilder i sekundet i tre sekunder, og tempoet sank deretter til gjennomsnittlig ett bilde i sekundet. Likevel, med 25 bilder på ti sekunder holder det til å sprenge skalaen og slå Nikon D200 med ett fattig bilde. Bravo, Canon!

Selv om overføringshastigheten er helt grei, så er den i beste fall middelmådig sammenlignet med forventningene vi nå hadde fått bygget opp. På overføring er 40D som grafen viser littegranne tregere enn Nikon D200, men halvparten så rask som Pentax K10D, og dette er det eneste som gjør at en nesten uhørt sjelden toppkarakter uteblir for denne gang.

En liten pussighet som kan være verdt å merke seg er at kameraets estimat av hvor mange bilder man får plass til på minnekortet varierer noe enormt etter hvilken ISO-verdi det er innstilt på. I følge 40D vil man faktisk få plass til hele 54% flere bilder i beste JPG-kvalitet i 100 ISO (274 bilder per GB), i forhold til 3200 ISO (177 bilder per GB). Tilsvarende tall for RAW er 26% (76 mot 60 bilder per GB), og vi har ennå ikke fått noen forklaring på dette fenomenet fra Canon. Uansett, dersom dette skulle vise seg å medføre riktighet, vil det si at man nok vil kunne få flere bilder på maksimal hastighet ved lave ISO-verdier enn høye, på grunn av mindre data som må skrives til buffer og minnekort.

I det store og hele er 40D en ren drøm å bruke. Design og brukervennlighet er gjennomført og gjennomtenkt, og Canons lange erfaring med speilreflekser, både analoge og digitale, får fritt spillerom. Vel, nesten da.

Brukervennligheten på 40D er svært god, og det er langt enklere å spesifisere tingene vi ikke liker enn de vi liker, for på dette kameraet er det mye å like og lite å mislike.

AF-ON-funksjonen er på 40D skilt ut i egen knapp, som benyttes blant annet når man ønsker å fokusere mens man bruker LiveView. Ikke en ideell løsning, men det fungerer, selv om den ikke når helt opp til Nikons nyeste løsning. Knappene som før var langs skjermens venstre side er nå flyttet under skjermen, for å gjøre plass til den store skjermen. Heller ikke en ideell løsning, siden det av og til blir litt mer knotete å bruke knappene, men det er et forståelig valg som vi uten videre problemer sier oss enig i.

Først og fremst savner vi knapper med programmerbar funnksjon. Bildestil-knappen vil neppe bli brukt av alle, og uansett kan SET-knappen defineres til å gjøre samme jobben, så hvorfor ikke gi brukerne muligheten til å definere selv hva knappen skal brukes til? DirectPrint-knappen er det enda færre som kommer til å benytte seg av, og akkurat det samme gjelder den. All den tid knappene eksisterer og man har Custom Functions i kameraet, ser vi ingen grunn til at man ikke kunne lagt til litt ekstra fleksibilitet i 40D, for å gi brukerne det lille ekstra.

En mulighet kunne for eksempel vært å benytte en av de to knappene for å aktivere speillåsen. Slik som det er, og slik Canon-kameraer har vært i uminnelige tider, er speillåsen gjemt bort håpløst langt nede i menyene, mens langt mer idiotiske funksjoner er svært mye lettere tilgjengelig. Heldigvis har man det Canon kaller "MyMenu", en funksjon som lar brukeren selv lage en egendefinert meny, og har har man tilgang til alle menyalternativene fra de andre menyene, inkludert Custom Functions, og man kan således legge opp en enklere tilgang til nesten hva som helst på den måten, inkludert speillåsen.

Sammen med "MyMenu" og de egendefinerte oppsettene man kan lagre (C1, C2 og C3) på modushjulet til venstre for prismehuset, er 40D svært fleksibel og brukervennlig. Arbeidsflyten i ivaretatt i bøtter og spann, og vi har på kort tid forelsket oss i måten 40D betjenes på. Hvis 5D-erstatteren som er forventet til våren har lignende brukervennlighet er det ene og alene god nok grunn til å oppgradere, slik vi ser det, selv om 5D allerede er ganske brukervennlig.

Alle bildene er tatt med 50mm f1.4, med 1/5 sek på blender f5.6 og 100 ISO, noe som skulle tilsi best mulig bildekvalitet.

Sjokket var stort da vi fikk se de første JPG-bildene fra 40D - var de ute av fokus? De virket desidert sløret og uklare, og siden objektivet vi vanligvis tester med nettopp har vært inne til service, valgte vi å ta testbildene på nytt med et annet men identisk objektiv, med samme resultat. Etter alt fokustrøbbelet Canon har hatt med 1D Mark III i det siste, var det ikke fritt for at vi tenkte vårt, og vi var en stund usikre på hvordan dette skulle gå. For å være på den sikre siden tok vi testbildene på nytt og på nytt, gang på gang, med alle slags objektiver, men JPG-bildene var like bløte i kanten, samme søren hva vi gjorde. Inntil vi sjekket råfilene. Med litt ekstra oppskarping i råfilene ble resultatene så gode som vi hadde håpet på, uten større problemer. Da vi begynte testingen av 40D var det kun Canons eget, temmelig dårlige, medfølgende program som støttet råfilene fra dette kameraet, i tillegg til Bibble. Det argumentet var overbevisende nok overfor de som sitter på pengesekken her i huset, så Akam besitter nå en gyldig lisens på Bibble Pro, som oftest er først ute med råstøtte for nye kameraer. Etterhvert kom også Adobe ut med støtte for råfiler fra 40D, og vi fikk testet ut alle tre.

Bibble skuffet egentlig, og ga langt mere støy enn de andre på ellers identiske filer, men for å få sammenlignbare resultater konverterte vi mest mulig streit fra RAW til TIF, og vi har derfor stor tro på at Bibble er i stand til å levere langt høyere bildekvalitet fra disse råfilene med litt arbeid og finjustering. Canons eget program ga bedre bildekvalitet enn Bibble, med minimalt med justeringer, men det er nok hovedsaklig fordi man med Canons program, med det temmelig misvisende navnet "Digital Photo Professional", kun har minimalt med justeringsmuligheter og er så langt fra brukervennlig som det er mulig å komme. Det er akkurat like elendig som edet vanlige søppelet som følger med de fleste speilreflekskameraer i denne prisklassen. Vi fikk desverre ikke tid til å teste råkonvertering i Adobe Lightroom 1.2, men med Adobe RAW 4.2 gikk det som en drøm. Bildekvaliteten er svært bra, og man har langt flere justeringsmuligheter enn i "Digital Photo Professional", men omtrent samme - eller faktisk litt bedre - bildekvaliteten ved "rett-frem"-konvertering.

JPG-filene var imidlertid av temmelig begredelig kvalitet, og vi må derfor STERKT anbefale at man enten tar bilder i RAW-format med 40D, eller tar seg tiden til å fininstille JPG-kvaliteten ved hjelp av bildestil-innstillingene. Kraftigere oppskarping er absolutt nødvendig på dette kameraet, og gjør man ikke det med bildene på ett eller annet nivå, får man langt fra utnyttet hva kameraet er godt for. Og, etter undertegnedes mening, utnytter man ikke et slikt kamera som dette etter beste evne, fortjener man ris på blanke messingen. Men ikke å eie et 40D.

OPPDATERING: Det har i vårt diskusjonsforum kommet frem at mange lesere misforstår det vi her snakker om, og vi vil derfor presisere at det IKKE er vanskelig å stille inn 40D slik at JPG-kvaliteten forbedres betraktelig. Problemet er at oppskarpingen av JPG-filene i Standard-bildestilen er for svak, men man kan enkelt både justere denne eller definere opp til tre egne bildestiler slik man vil. Man kan justere oppskarping, fargemetning og kontrast, alt på en svært enkel måte og for forskjellige situasjoner, om man ønsker det, og dette er som en detalj å regne i vurderingen av 40Ds bildekvalitet. Brukere og potensielle kjøpere bør gjøres oppmerksomme på det, men det er ene og alene LANGT fra grunn god nok til ikke å kjøpe 40D dersom man synes det er rette kameraet ellers.

Skarphet kan man i realiteten dele opp i to ulike karakteristika som er nært beslektet: Detaljgjengivelse og kantgjengivelse. For å måle førstnevnte bruker vi MTF50(corr), der tallet angir antall linjer per bildehøyde, angitt som LW/PH, for at det skal være sammenlignbart på tvers av bildestørrelser. Metoden gir en liten fordel til kameraer med 4:3-format over de med 3:2-format: Hvis alle andre faktorer er like vil en 4:3 sensor på 5,33 megapiksler få samme resultat som en 3:2-sensor med 6 megapiksler.

MTF-tallet angir dermed også hvor stort det er mulig å skrive ut et bilde med en viss kvalitet på detaljene. I utskriften er 80 linjer per tomme definert som bra men litt soft ved nøye undersøkelse, 110 linjer per tomme er svært bra, og 150 er sylskarpt på grensen av de fleste fotoskriveres evne til å gjengi detaljer. For våre tester har vi valgt å holde oss til 120 linjer per tomme, en kvalitet som er bedre enn de fleste evner å skille fra noe bedre, og heller snakke om største mulige utskrift i den kvaliteten.

Kvalitetsskalaen for speilreflekskameraer blir altså slik:

40Ds oppløsningsevne er slettes ikke verst, og det er en tydelig, men ikke overveldende forbedring fra 30D. Som resultatene viser, sammen med vår skala, er bildekvalieten i Canon EOS 40D god nok til å skrive ut med svært god kvalitet i tett oppunder A2-størrelse, det vil si omtrent 42x60 cm. Laaaangt større enn de fleste noensinne vil få behov for.

Skarpheten viser samme tendens, og 40D legger seg omtrent midt mellom sin forgjenger 30D og neste Canon opp på prislisten, nesten dobbelt så dyre 5D. 400D henger også her godt med, i forhold til prisen, og det sier sitt til at det helst er Canon EOS 40Ds andre kvaliteter du bør være ute etter dersom du vurderer å oppgradere til 40D.

På grafen ovenfor ser vi reell kurve som heltrukken svart strek, og ideell kurve som stiplet strek. 40D holder seg på målingen av 10-90% rise (corr, som vil si korrigert for ideell oppskarping) temmelig tett opptil det ideelle på den lyse siden, men mangler litt på den mørke siden. Denne kurven er målt fra en TIF-fil som er konvertert fra en RAW-fil - nedenfor kan du se tilsvarende kurver fra tilsvarende JPG-fil (standard bildestil):

Denne kurven er en helt annen, og vårt analyseprogram indikerer hele 30% mindre oppskarping enn det ideelle, noe som gjenspeiles i tallene for 10-90% og MTF50. For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.

Stemmer så tallene overens med hva vi faktisk kan se på testbildene? Nedenfor kan du se utsnitt(100%) av linjediagrammet på vår testplansje, fotografert med ulike kameraer. Før musen over for å forstørre bildet til 200%.

Her er det tydelig at bildekvaliteten er forbedret endel fra 30D til 40D. 30D må gi seg på rundt 2400 linjer per tomme, men får litt konverteringsartifakter før det. 40D, på sin side, rekker omtrent like langt, men til tross for at også det må gi seg rundt 2400 er opptakten og avslutningen jevnere og finere enn på 30D. Det kan også se ut som om 40D strekker seg en liten smule lenger, men det er godt innenfor feilmarginen, og vi ville neppe nevnt det om ikke tallene vi målte tidligere (MTF50 og 19-90%) indikerte akkurat det samme. Målingene indikerte også at 400D måtte gi seg litt tidligere, og det ser vi igjen her. Like nedenfor 2200 må 400D gi tapt, mens 5D, en del artifacts til tross, klarer seg helt ned på 3000-tallet.

Når man øker antall megapiksler på en sensor av samme størrelse som før, er økt bildestøy en typisk effekt. Likevel, slike ting som signalbehandling og varmeutvikling påvirker også dette, og 40Ds svært forbedrede batterikapasitet kan tyde på at sensoren forbruker mindre strøm og dermed tilsvarende mindre støy. 40D har også fått Digic III, Canons nye bildeprosessor, og dermed synes det også sannsynlig at støyfjerningen har blitt betydelitg forbedret fra 30D. Stemmer dette i praksis?

På 1600 ISO er støyen tydelig, men forholdsvis jevnt fordelt og ikke så skjemmende som den kunne vært, noe som gjør sitt til at bildet til nød kan være brukbart. Støyen er tydeligere enn på 30D, men det er også detaljene, og vi aner at utgangspunktet har vært bedre på 40D enn 30D.

På 3200 ISO forsterkes inntrykket, og forskjellen mellom 40D og forgjengeren er svært tydelig. Bildet fra 30D har mistet detaljer og ser utflytende ut, mens 40D-bildet ikke er pent, men beholder likevel overraskende mange detaljer. Spranget opp til 1D Mark III, som vi har valgt å sammenligne med fordi 400D mangler denne ISO-verdien, er imidlertid tydelig, men så er prisen tre ganger så høy også. Fuji S5 Pro får en klar jumboplass her, og ikke overraskende er det Canon EOS 5D med sin fullframe som går av med seieren.

Canon 400D Canon 30D Canon 40D Canon 40D, JPG Canon 1D MkIII
Fuji S5 Pro, ACR Fuji S5 Pro, HU3 Nikon D200 Canon 1D MkIII, 6400 ISO

Bildene ovenfor viser fargestøy i de forskjellige RGB-fargene, samt svart, på 3200 ISO (med mindre annet er beskrevet). For Canon 400D er det 1600 ISO som vises, siden dette kameraet ikke går høyere. Også her er det mye støy å spore, men ikke på en slik måte at det ødelegger bildet fullstendig.

Nikon D200 Pentax K10D Fuji S5 Pro, ACR Fuji S5 Pro, HU3
Middelkamera Canon 5D Canon 40D Canon 30D Canon 400D

Målt med vårt analyseprogram vises støyen ved forskjellige ISO-verdier som på kurvene over. Ikke uventet ligger støynivået noe høyere enn på 30D, spesielt på høyere ISO-verdier, som 1600 og 3200.

Som vanlig kan du se de forskjellige testbildene ved å føre muspilen over merkelappene over bildet. Du kan også klikke på dem for å åpne hvert bilde i et nytt vindu eller ark.

Fuji S5 Pro Nikon D200 Canon EOS 30D Canon 40D, JPG Canon 40D, RAW

Så godt som alle kameraer vi tester har feil på hvitbalansen i større eller mindre grad. Dette tester vi ved å ta bilde av vår testplansje med fargetemperaturen innstilt på det samme som vi vet dagslyslampene våre holder og deretter måle differansen. Autohvitbalansen tester vi ved å gjøre det så vanskelig som mulig for kameraet å måle riktig hvitbalanse, ved at vi belyser testplansjen med dagslyslamper, halogenlamper og lysrør. Resultatet er et salig virrvarr av lys som så godt som ingen kameraer klarer å vise korrekt, men som gir et godt grunnlag for å teste automatikken. Vi må derfor gjøre oppmerksom på at det i det virkelige liv er svært sjelden, om noensinne, at et kamera noensinne vil møte på så vanskelige lysforhold som vi gir det på testrommet. Man må også ha i tankene at hvitbalanse er av begrenset viktighet når man har et kamera som støtter RAW, slik at man kan justere hvitbalanse i ettertid.

På grafen nedenfor er autohvitbalanse representert av heltrukken linje, mens den stiplede representerer manuelt innstilt hvitbalanse. Canon EOS 40D er representert ved rød farge, mens gjennomsnittet av sammenligningskameraene er vist med grønn farge.

At 40D her ser ut til å gjøre det svært mye dårligere enn gjennomsnittet på autohvitbalansemålingen skal man ikke legge for mye vekt på - som nevnt tidligere gjør vi det nærmest umulig for testkameraene å få korrekt resultat her - men man bør likevel være obs på at disse resultatene kan tyde på at man også på dette punktet bør finjustere kameraet etter eget behov dersom man skal skyte direkte i JPG og ikke benytte RAW. Hvitbalanse er i RAW som kjent ikke noe problem å justere i ettertid dersom man bruker en noenlunde OK RAWbehandler, men det tar tid og krefter, og av og til har man lite av begge deler.

På manuell hvitbalanse ser imidlertid 40D ut til å gjøre det langt bedre enn gjennomsnittet, men også dette bør tas med en klype salt. Forholdene her er mye enklere, da vi bruker dagslyslamper av kjent fargetemperatur, og stiller kameraet manuelt til denne temperaturen. De færreste vil noensinne bruke denne funksjonen, da det stort sett kun er i studio man kjenner lysets fargetemperatur så nøyektig, men disse resultatene kan indikere at Canon EOS 40D takler forholdvis enkle lysforhold bra, med hensyn til fargetemperatur, men kan begynne å slite ved mer kompliserte forhold med sammensatt lys.

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til Canon EOs 40D i forhold til andre kameraer. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

ISO 100: Canon EOS 30D Canon EOS 40D Canon EOS 400D
ISO 200: Canon EOS 30D Canon EOS 40D Canon EOS 400D
ISO 400: Canon EOS 30D Canon EOS 40D Canon EOS 400D
ISO 800: Canon EOS 30D Canon EOS 40D Canon EOS 400D
ISO 1600: Canon EOS 30D Canon EOS 40D Canon EOS 400D
ISO 3200: Canon EOS 30D Canon EOS 40D

Dynamisk omfang vil si hvor mange forskjellige lysintensitetsnivåer, som kameraet er i stand til å fange opp og gjengi, fra det mørkeste som ikke er helt svart og det lyseste som ikke er helt hvitt. Dette måles ved hjelp av en meget nøyaktig plansje med 41 trinn på 1/3 EV hver, som er bakbelyst med et lys på 8000 grader Kelvin og blir avfotografert og analysert.

Dynamisk omfang er en svært viktig faktor i et kameras bildekvalitet, fordi den bestemmer hvor naturlig overgangen mellom mørkt og lyst vil bli på bildet. Til sammenligning med resultatene nedenfor har det menneskelige øyet et dynamisk omfang på ca 5-6,5 EV hvis "blenderen", dvs iris, forblir uendret. Når vi måler dynamisk omfang vil bildestøy påvirke resultatet i de mørke områdene, og for å unngå dette måler vi med to ulike toleransegrenser for støy, slik at vi får et mest mulig korrekt resultat. På plansjen nedenfor vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Canon EOS 400D Canon EOS 30D Canon EOS 40D Canon EOS 5D
Pentax K10D Nikon D200 Alle, høy kvalitet Alle, lav kvalitet

40D gjør det her ganske bra på lave ISO-verdier, men faller såvidt under gjennomsnittet ved høyere verdier. Dette er sannsynligvis et resultat av 40Ds relativt høye støymålinger på nettopp disse ISO-verdiene. På høy kvalitet holder 40D seg over Nikon D200, Canon 400D og Pentax K10D, med hårfin margin, men legger seg på alt annet enn 100 ISO godt under de beste i klassen, som er Canon EOS 30D og 5D.

Ser vi på lav kvalitet, ser vi at 5D med sitt lave støynivå er best i klassen, og at 30D her vingler en del mer men likevel ender opp på topp på de høye ISO-verdiene. 40D gjør det som ventet bedre her enn ved lav støytoleranse, men faller faretruende på slutten.

På dynamisk omfang er 40D bra, spesielt på ISO-verdier lavere enn 1600, men ikke best. Må man bruke 40D på ISO-verdier over 800 så er det mulig uten at resultatene blir katastorfale, men man bør unngå 3200 med mindre det ikke finnes noen annen utvei.

Svært solid og godt, men skuffende værtetning på grensen til det verdiløse. Batterilukeløsningen er også nedgradert siden 30D.

Kraftig forbedret batterikapasitet fra 30D, og samme batteri som før, slik at gamle batterier fra 10D/20D/30D kan benyttes.

Stor og lys søker med masse informasjon, og brukervennlig og informativt display på skjermen.

Nesten alt man kunne ønske seg, og mer til. Et kamera å vokse med, for de fleste.

Langt mer sensitiv og responsiv enn før, og yter maksimalt med langt flere objektiver enn tidligere.

En maratonløper av et kamera som sprengte både vår skala og våre forventninger til himmels!

Brukervennlighet og fleksibilitet som er helt i toppklassen. Ikke helt like omtenksomt designet som Pentax K10D, men med en del fiffige og fleksible løsninger som vi setter stor pris på.

JPG-filene er for lite oppskarpet som standard, og krever finjustering for å få bra nok resultat uten å gå veien om RAW.

God bildekvalitet og detaljgjengivelse som er merkbart forbedret fra 30D, men ikke i seg selv nok til oppgradering, mener vi.

Summa summarum har Canon her levert et solid kamera, på alle måter. Det er som vanlig bedre på enkelte områder enn andre, men i det store og hele er 40D et imponerende stykke arbeid. Når det er sagt, så er dette en vanskelig tid å lansere nye speilrefleksmodeller på, selv for en gigant som Canon. Den ene produsenten etter den andre lanserer superkameraer, og konkurransen er etterhvert ganske så tilspisset. Canon EOS 40D er i stor grad det kameraet mange Canon-brukere hadde håpet på, og mange som allerede eier et Canon-kamera vil nok oppgradere til 40D, men om dette er kameraet som vil ta markedsandeler fra Nikon og Pentax er vel en smule tvilsomt.

Uansett, konkurransen gjør at det for oss forbrukere er gode tider, og for de knappe ti tusenlappene man i skrivende stund får 40D for, får man svært mye kamera. Har du optikk som passer fra før, og ønsker deg et nytt speilreflekskamera, er dommen rimelig klar: Bestill deg et 40D - angrer du på det fortjener du ikke et så godt kamera uansett.

Les også

Canon EOS 50D

Ny firmware for Canon EOS 40D