Lenovo Thinkpad X300

Publisert 12. april 2008

Innhold

Introduksjon

X300 er den største nyheten innen Thinkpad-familien på mange år. Dette er den første Thinkpad-modellen som bærer Lenovos logo og inneholder mye nytt i forhold til tidligere modeller.

Her finner vi en 13,3-tommers bredformatskjerm med LED-baklys. I tillegg er oppløsningen på unormale 1440x900 punkter. Etter vår mening er dette en oppløsning som passer utrolig godt til denne skjermstørrelsen.

En av de andre nyhetene er at denne maskinen kun blir levert med en SSD-enhet (Solid State Drive). Kapasiteten på 64 GB er noe begrenset i forhold til vanlige harddisker, men fordelene kan på mange måter veie opp for den begrensede kapasiteten. Den langt raskere søketiden på SSD-enheter gjør at maskinen virker langt mer responsiv i forhold til tidligere. Dette kommer spesielt godt til rette for en maskin av dette kaliberet.

Til slutt har Lenovo funnet frem til en liten innebygd optisk enhet som kun er 7 mm tykk. Dette har ført til at tykkelsen på maskinen er mindre enn de aller fleste andre på markedet. Selv vekten er overraskende lav.

Lenovo har selv en konkurrent i Thinkpad X61s, som veier tilnærmet det samme som X300, men mangler den innebygde optiske enheten, i tillegg så er skjermen mindre, nemlig 12,1 tommer.

Er X300 like spennende i praksis som på papiret?

I bruk

Thinkpad-modellene er for mange den ultimate maskin når det kommer til kvalitet og konstruksjon. Lenovo har ikke inngått noen kompromisser, selv om de har presset ned vekten og dyttet inn flere funksjoner i maskinen. Det er rett og slett en fantastisk maskin når det kommer til byggekvalitet.

Noe annet vi liker er overflaten på maskinen. Denne virker noe myk og er utrolig god, spesielt for håndleddene.

X300 har også et svært godt tastatur. Der X-serien ikke har hatt et fullstørrelsetastatur på grunn av den begrensede bredden, har X300 fått plass til et fullstørrelsetastatur av svært god kvalitet. Som vanlig er ikke Thinkpad-tastaturer de mest stille, men de er svært gode å skrive på. I tillegg er det ingen fleksibilitet i tastaturet som gjør at man kan trykke det lengre ned enn det som er normalt.

Av andre velkjente Thinkpad-funksjoner er dreneringsrøret som trygt frakter veske ut av maskinen om man har hatt et uhell med å søle på maskinen. Thinklight er en annen, et lys som er plassert over skjermen, som lyser på tastaturet slik at man skal se tastene om man er i mørke omgivelser.

Lenovo har fått plass til både den velkjente pekepinnen og pekeflaten. Musknappene til pekepinnen må trykkes forholdsvis langt ned, men dette begrenser også feiltrykk. Knappene til musflaten er plassert nesten helt ytterst på maskinen, noe som kan være litt upraktisk, på grunn av begrenset med plass har man ikke så mange alternativer. Knappene har en behagelig lav klikkelyd.

Tilkoblingsmuligheter

Lenovo har forstått hvordan man skal plassere tilkoblingsportene. Høyresiden har ingen irriterende USB-porter eller lignende som lett blir i veien ved bruk av ekstern mus. Det eneste vi finner her er den syltynne optiske enheten som kan lese og brenne de aller fleste CD og DVD-formatene. Helt bakerst finner vi hullet for kensingtonlåsen.

Baksiden inneholder de mest bruke portene. Her er finner vi strøm, skjermutgang av den gamle typen, nettverk, bryter for å aktivere/deaktivere trådløs kommunikasjon, en USB-port og vifteinntaket. Vi misliker plasseringen av bryteren for den trådløse kommunikasjonen. Man blir enten nødt til å løfte opp maskinen eller dytte igjen skjermen. Vi hadde foretrukket at denne hadde vært enten foran eller på en av sidene.

Venstresiden inneholder resten av tilkoblingsmulighetene. Helt bakerst ser vi vifteutblåsningen, de to siste USB-portene og til slutt mikrofoninngangen og hodetelefonutgangen. Det er ingen porter på fremsiden av maskinen.

Som man kan se er det ikke allverdens med tilkoblingsmuligheter på denne maskinen. Det finnes ingen FireWire eller minnekortleser på X300. Vi hadde i hvert fall satt pris på en minnekortleser.

Av ting vi foreløpig ikke har nevnt er at X300 har et innebygget webkamera i toppen av skjermen, i tillegg er den utstyrt med 802.11abgn trådløst nettverk og Bluetooth. Enkelte modeller har også innebygget 3G med HSDPA-støtte. Foreløpig er det ingen WUSB- eller GPS-støtte, selv om dette var nevnt blant ryktene.

Det vi føler er maskinens største ankepunkt er mangelen på dockingstøtte, eller rettere sagt mangelen på skikkelig dockingstøtte. Selv om skjermen har en god oppløsning er det ikke noe særlig å jobbe hele dager med en 13,3 tommers skjerm. USB-dockingen man kan få til denne maskinen har en begrensning på 1280x1024, dette tilsvarer en 19" LCD-skjerm i det tradisjonelle 4:3-formatet. En skikkelig dockingstasjon med støtte for DVI og høyere oppløsning er vårt største ønske til den neste utgaven av X300.

Skjerm

Skjermen på 13,3 tommer passer maskinen veldig godt, det er den første skjermen på denne størrelsen som har en oppløsning på 1440x900. At dette ikke har blitt laget tidligere kan vi ikke skjønne, for oppløsningen passer skjermstørrelsen ypperlig.

Lysstyrken er intet mindre enn imponerende, blant annet på grunn av LED-baklyset. Skjermen er av den matte typen, noe som gir ærligere farger i forhold til skjermene med kontrastbelegg. Skjermen er svært god, men Lenovo, hvorfor er det ikke mulig med full lysstyrke på skjermen om man bruker batteriet?

Støyen er merbar, selv med moderat maskinvare. Viften som befinner seg i det ene hjørnet varierer i hastighet litt vel ofte. Vi hadde foretrukket at viften ikke hadde variert så mye i hastighet, og heller gått litt raskere enn den gjør på det tregeste.

Varmeutviklingen er også tilstede. Heldigvis er dette konsentrert om den bakre delen av maskinen, slik at håndleddstøttene ikke blir varme. Komponentene er presset sammen mer enn normalt, noe blant annet Intel har skylden for med SL7100-prosessoren. Denne prosessoren er fysisk mindre enn de vanlige bærbarprosessorene til Intel. Dette er hovedgrunnen til at Lenovo og Apple har klart å lage X300 og Macbook Air.

Ytelse

Lenovo Thinkpad X300 er ikke ment til å være en racer av en maskin. Skjermkortet falt naturlig på Intels innebygde X3100. Her har Lenovo valgt utgaven som kjører på maskimale frekvenser, fremfor en mer strømgjerrig utgave.

Prosessoren, SL7100, har en klokkefrekvens på 1,2 GHz og 800 FSB. Strømforbruket er oppgitt til maks 12 Watt, noe som ligger mellom ULV- og LV-prosessorene til Intel. Ytelsen er helt grei, når man tar frekvensen med i betraktningen.

X300 er noe urettferdig satt opp sammen med to større maskiner med fullblods Intel Core 2 Duo-prosessorer, men siden det ikke er noen andre som bruker SL7100-prosessoren, er det også vanskelig å sammenligne.

Siden SL7100 har 800FSB er minneytelsen like god som de vanlige Core 2 Duo-prosessorene. Dette i motsetning til ULV-prosessorene, som har en lavere busshastighet.

Det første man legger merke til på denne grafen er den vanvittige harddiskytelsen. SSD-enheten i Lenovo X300 gjør at maskinen virker kvikk i dagligdagse oppgaver, og man tenker ikke mye over at det er en av de tregere prosessorene som er å oppdrive. SL7100 holder i massevis til normal bruk, så fremt man ikke ønsker å redigere enorme bilder eller video.

Vi testet modellen med det større batteriet som stikker noen få millimetre ut på undersiden av maskinen. Dette batteriet har en kapasitet på 44 wh, noe som egentlig ikke er spesielt stort. Likevel klarte maskinen å holde ut i imponerende 283 minutter, eller 4,7 timer. Denne testen er utført i Mobilemark 2007 så vi har ikke noe sammenligningsgrunnlag utenom Asus Lamborghini VX3 (test kommer om kort tid). 50 wh-batteriet i VX3 holdt ikke maskinen i live lengre enn 188 minutter, så og si 100 minutter svakere enn Lenovo X300.

X300 kan fåes i andre batterikonfigurasjoner. Man kan velge å droppe den optiske enheten totalt og fabrikken kan installere et ekstra batteri istedenfor. Ifølge Lenovo kan man totalt klare 10 timer batterikapasitet om man har utstyrt maskinen maksimalt med batterier.

Konklusjon

Lenovo Thinkpad X300 har skapt store overskrifter og det er ikke ufortjent. Maskinen er rett og slett et imponerende håndtverk. Den er solid som hvilken som helst annen Thinkpad, den er tynnere enn dem alle, og er en av de aller letteste maskinene som bærer Thinkpad-navnet.

Skjermen på 13,3 tommer og en oppløsning på 1440x900 er svært god. Vi håper at flere tar etter og begynner med denne skjermtypen. Lysstyrken er også imponerende god, men vi hadde virkelig håpet at det hadde vært mulig å ha full lysstyrke selv om maskinen går på batteri.

Tastaturet er endelig i full størrelse, noe vi har savnet på de forrige X-modellene. Som vanlig er kvaliteten på tastaturet svært godt. Vi liker også at Lenovo har fått plass til både pekeflaten og pekepinnen på denne maskinen, slik at man får det beste fra begge verdenene.

SSD-lagringen er den komponenten som drar opp prisen mest. Prisen er alene på over 7000 kr og gjør at vi i dag ikke finner en X300 for under 21500 kroner i de billigste nettbutikkene. Fordelen med SSD er mange. Ikke bare er dem langt raskere i bruk, men holdbarheten og støyen er bedre i forhold til vanlige harddisker.

Når vi først er inne på prisen, må vi si at 21500 kroner er veldig mye for en bærbar maskin i dag. Spesielt når dette ikke inkluderer et 3G-kort som vi hadde ønsket at var standard.

Dersom du ønsker deg en liten og lett maskin med stor og god skjerm og klarer deg uten god 3D-ytelse, kan X300 være et bra valg. Om bare maskinen hadde hatt en fullverdig docking-løsning!