Lenovo N200
Introduksjon
Lenovo er best kjent for å kjøpe opp PC-divisjonen til IBM og videreutvikle ThinkPad-serien. ThinkPad er kjent for å være av de mest solide og gjennomtenkte maskinene og er beregnet på bedriftsbrukere. Lenovo tilbyr også egne modeller for de som ikke har så fulle lommebøker, og vi har nå tittet på en modell som koster skarve 4000 kr.
Kvaliteten fra ThinkPad kjenner vi faktisk overraskende fort igjen på denne maskinen også, noe som er svært uvanlig, nesten uhørt i denne prisklassen.
Faktisk så er det ikke bare byggekvaliteten som gav oss overraskelser, maskinen er svært godt utstyrt. Her finner vi blant annet et 1,3 megapiklser webkamera, fingeravtrykkleser, minnekortleser og Bluetooth.
I bruk
Vi var svært spente på hvordan byggekvaliteten ville være på denne maskinen, og vi kan ikke si at vi hadde de største forventningene når prisen er på 4000 kr. Men der tok vi skammelig feil!
Maskinen er solid som bare det, og kan fint settes opp mot langt dyrere modeller. Skjermlokket er godt stivet av og det skal mye til før vi ser variasjoner i skjermbildet.
En annen ting vi har irritert oss over når det har kommet til de rimeligere maskinene, er at tastaturene kan være skranglete. Det er absolutt ikke tilfelle her. Tastaturet holder en meget god kvalitet, ikke langt unna de velkjente ThinkPad-tastaturene.
Musflaten er i bredformat som passer til skjermen. Det er ikke et dedikert scrollefelt, men om man holder fingeren helt ute til høyrekanten eller på nedsiden, kan du skrolle henholdsvis vertikalt og horisontalt. Mustastene er brede og gode. De gir fra seg en svært lav klikkelyd og responsen er god.
Det er ikke bare byggekvaliteten vi er imponert over på N200. Utstyrsmessig gjør den det også veldig bra.
På høyresiden er det dessverre noen porter helt fremme, nemlig hodetelefonutgangen og mikrofoninngangen. Maskinen har også en innebygget mikrofon som finnes rett foran musknappene. Det er ikke en optimal plassering, da man lett kan holde hendene over mikrofonen når man snakker, samt at man lettere får bakgrunnsstøy fra harddisk som er like ved.
Videre bakover ser vi tre USB-porter og den optiske stasjonen som støtter lesing og brenning av de fleste CD- og DVD-formatene. Helt bakerst er skjermutgangen som er av den vanlige D-Sub/VGA-typen.
Baksiden er hovedsaklig okkupert av batteriet, men helt til venstre finner vi en S-video-utgang. På høyresiden er det modem og tilkobling til strøm.
Venstresiden har de resterende portene. Helt bakerst ser vi hullet for kensingtonlåsen, vifteutblåsningen, den fjerde og siste USB-kontakten, en FireWire-kontakt (1394a, 4 pins) og nettverk. Helt fremme finner vi en ExpressCard-slott (54 mm) og under denne en minnekortleser som takler MMC, MS, MS Pro, SD og xD.
Fremsiden av maskinen er nesten tom. De to høyttalerene er plassert på hver sin side, og midt på er det noen aktivitetslys (trådløst, Bluetooth, batteriinformasjon og om maskinen er i hvile/dvalemodus). Til venstre for disse finner vi bryteren som aktiverer/deaktiverer den trådløse kommunikasjonen.
På innsiden av maskinen ser vi et webkamera over skjermen som er på 1,3 megapiksler. Nede til høyre på håndleddstøttene er det en fingeravtrykkleser og over tastaturet er det noen få hurtigknapper. Disse justere lydvolumet og starter Lenovos hjelpeprogram.
Maskinen er i tillegg utstyrt med Bluetooth og 802.11a/b/g trådløst nettverk. Alt i alt er den vel så godt utstyrt som de fleste maskiner i 6000 kr klassen og oppover. For de som ikke har tenkt å spille de feteste spillene, eller redigere timesvis med video, vil ytelsen i tillegg være god nok.
Skjermen er av den blanke typen, noe som vil si at farger og kontrast blir noe bedre, men gjenskinn kan irritere noen. Oppløsningen er den velkjente WXGA-typen (1280x800). Dette fungerer godt nok for de fleste. Skjermkvaliteten er grei nok, men vi skulle gjerne ønsket at kontrasten var bedre. Lysstyrken er grei nok, men sortnivået er ikke så bra som vi kunne håpet på. Alt i alt en skjerm på det jevne.
Høyttalerene er som bærbare flest, ikke noe særlig. De gir en spinkel lyd, dypere toner hører man svært lite av. Det fungerer til å høre på stemmer, men til musikk og film bør man koble til eksterne høyttalere.
På grunn av en forholdsvis moderat maskinvare blir ikke maskinen så veldig varm, ei heller så bråkete. Men Celeron-prosessoren har ikke Speedstep som reduserer frekvensen og varmeutviklingen. Dette fører til at prosessoren i snitt bruker mer effekt enn de dyrere modellene.
Viften går ikke hele tiden, noe som egentlig er uvanlig i disse dager, men det laveste nivået er hørbart, vi hadde ønsket oss at dette nivået var lavere. Maks støynivå er dog svært behagelig i forhold til på mange av de kraftigere maskinene.
Ytelse
Ytelse
Lenovo N200 er langt fra noen ytelseskonge. Det er lenge siden vi har testet en maskin som ikke hadde en dobbelkjerneprosessor, men så har vi heller aldri testet en bærbar maskin som koster 4000 kr heller. Om man holder seg unna de nyeste spillene og videoredigering, vil likevel maskinen oppfattes som rask nok for de aller fleste.
Maskinen kommer opprinnelig med bare 512 MB minne, noe som er for lite til å kjøre Windows Vista. Komplett har valgt å legge ved 1 GB ekstra minne til denne maskinen, som man må montere selv. Dette er en enkel oppgave som innebærer å skru ut en skrue på undersiden av maskinen, ta av dekslet og dytte på plass minnemodulen. For de som ikke klarer å koble til en DVD-spiller til en TV, vil vi ikke anbefale å utføre dette selv, men ta kontakt med noen som er litt mer nevenyttige.
Celeron M 520 har en klokkefrekvens på 1,73 GHz og er basert på Conroe-L-kjernen. Den har støtte for 64-bit, Execute Disable og har 1 MB L2-cache. Celeron M er bare enkeltkjerneprosessorer, har ikke støtte for Intels virtualiseringsteknologi, men det vi savner mest er støtte for Speedstep. At prosessoren ikke kan redusere frekvensen ved behov gjør at batteriforbruket blir høyere enn nødvendig.
De to andre maskinene i oversikten ligger et godt stykke unna de 4000 man får Lenovoen for. HP-maskinen koster i dag fra rundt 6400 kr, mens Toshibaen kan bli din for 9000.
Lenovo N200 er ingen spillmaskin, men skjermkortet fra Intel er likevel bedre enn tidligere løsninger fra Intel. Det vi liker spesielt godt med de integrerte løsningene fra Intel, er at den bare spiser opp 8 MB av systemminnet permanent, og tar mer minne om det er nødvendig. Dette gjør at mer minne blir tilgjengelig for systemet til vanlig Windows-bruk, noe som er viktig på de billigere maskinene da de ofte er levert med lite minne til å begynne med.
På grunn av at prosessoren bare har en enkelt kjerne vil mange av våre prosessortester vise at Celeron ikke er for de som skal gjøre prosessorintensive oppgaver på maskinen. I videoenkodingstesten ser vi at DivX-ytelsen sank mer enn XVID med en eller to kjerner. Husk at det går an å bruke maskinen til videoenkoding, men man må regne med at det kan ta en stund ekstra.
En annen intensiv prosessortest finner vi i Sciencemark. Disse drar dog ikke like mye nytte av to prosessorkjerner som Xvid og DivX.
Celeron M 530 er en prosessor som deler mye innmat med Core 2 Duo-prosessorene. Minneytelsen er det ingenting å si på.
Forsinkelsen til minnet er noe høyere enn det vi ser på de to andre maskinene. Husk at HP Compaq 6715b er basert på AMD Turion, mens Toshiba U300 har en Core 2 Duo-prosessor av typen T5450, denne har en klokkehastighet på 1,66 GHz, altså bittelitt mindre enn Celeron M530 på 1,73. Både T5450 og M530 har en busshastighet på 533 MHz.
Totalt sett er ytelsen på maskinen mer enn godkjent når man tenker på prisklassen, men vi skulle gjerne sett at den hadde en dobbelkjerneprosessor.
På grunn av Celeron M-s manglende evner til å redusere frekvensen, får man ofte svak batterilevetid på disse maskinene. Dette er ikke tilfelle på N200. Faktisk klarte vi nesten tre og en halv time i MobileMark-testen som prøver å simulere normal bruk. Celeron M530 har et maks strømforbruk på 26 Watt, noe som er litt lavere enn det de nyeste Core 2 Duo-prosessorene, men på grunn av den manglende SpeedStep-støtten vil disse totalt bruke mer effekt under bruk. Dermed vil modeller av denne maskinen med en Pentium- eller Core 2 Duo-prosessor få bedre batterilevetid.
Konklusjon
Lenovo N200 er et vanvittig godt kjøp til 4000 kroner. Ikke bare er den godt utstyrt med blant annet webkamera, minnekortleser og fingeravtrykkleser. Den har et solid kabinett og et meget godt tastatur.
Der andre produsenter har valgt å spare på hver minste komponent, har Lenovo valgt å bruke det samme brikkesettet som de dyrere maskinene, det samme trådløse kortet og de samme funksjonene. Dette gjør at maskinen til en solid og gjennomtenkt løsning til en latterlig lav pris.
Om man bare trenger maskinen til normal bruk, er det faktisk ikke så stort poeng å gå opp så mye mer i pris når man ser på kvaliteten til denne Lenovo-maskinen. Vi hadde ikke forventet at en av de aller billigste maskinene på markedet i dag holder såpass god byggekvalitet.
Som standard leveres denne maskinen med usselige 512 MB minne, som er alt for lite for at det skal fungere godt i Windows Vista som medfølger. Nettbutikken Komplett selger maskinen kun med 1,5 GB minne, men den siste GB-en med minne må man sette inn selv.
Vi er nødt til å ta av oss hatten for Lenovo når de tryller frem en maskin som dette, og gleder oss til fortsettelsen. Vi håper på en modell med dobbelkjerneprosessor og mer minne som standard, til en pris under 5000 kr.
+ Solid bygget
+ Godt utstyrt
+ Svært god batterilevetid for prisklassen
- Lite minne som standard, må sette inn mer selv
