Overklokking av Duron og T-Bird

Håvard Røste

Publisert 22. november 2000

Duron er AMDs prosessor for lavpris-markedet, og har utvilsomt vært en stor suksess siden den ble lansert. Duron finnes i hastigheter fra 600 - 800 MHz i steg på 50 MHz, men 600 og 650 MHz utgavene er nå i ferd med å fases ut. 750 og 800 MHz versjonene har ganske nylig blitt sluppet på markedet. For mange er det mest naturlig å kjøpe en 700 MHz utgave pga pris (koster ca 850 kr) og overklokkings-egenskapene, men 600 MHz utgaven er også populær pga sin ekstremt lave pris (under 700 kr). I denne testen har vi sett nærmere på nettopp Duron 600 og Duron 700.

Mens Duron er AMDs prosessor rettet mot lavpris-markedet, er Athlon "Tbird" rettet mer mot high-end markedet. Dette gjenspeiler seg i prisen, samt i hvilke hastigheter prosessoren er tilgjengelig i. Mens Duron altså finnes fra 600 - 800 MHz, produseres Athlon nå i utgaver fra 800 - 1200 MHz. Pga prisen er kanskje 800 og 850 MHz versjonene de mest aktuelle for de fleste. En 800 MHz Athlon koster nå omkring 1900 kroner, mens en 850 MHz versjon ligger på omkring 2150 kr. I denne testen har vi tatt 800 MHz varianten i nærmere betraktning.

Dere som ikke har lest vår artikkel om Duron 700@1GHz bør absolutt ta en titt på den her.

AMD Duron:

AMD Duron

• Fabrikasjonsprosess: 0.18 micron
• Format: Socket-A
• 128 KB L1 cache
• 64 KB eksklusiv L2 cache @ CPUspeed
• Spenning (Vcore): 1.5 - 1.6V (1.5V for tidlige 600 MHz utgaver)
  

AMD Athlon:

AMD Athlon "Tbird"

• Fabrikasjonsprosess: 0.18 micron
• Format: Socket-A
• 128 KB L1 cache
• 256 KB eksklusiv L2 cache @ CPUspeed

Mer teknisk om prosessorene kan leses på AMD sine nettsider.

Nå er ikke dette en direkte sammenlikningstest mellom Duron og Athlon, men vi tar likevel med noen ord om dette. Mens Duron har totalt 192 KB (128+64) cache har Athlon totalt 384 KB (128+256). Dette gjør sitt til at Athlon får et forsprang ytelsesmessig i forhold til Duron.

Som en tommelfingerregel tilbyr Duron typisk 85-90% av ytelsen til storebror Athlon på samme frekvens. Man trenger med andre ord sånn cirka en Duron 900 for å oppnå samme ytelse som Athlon 800. Ytelsesforskjellen mellom Duron og Athlon varierer litt alt ettersom hvilken programvare det er snakk om. I "vanlige" kontorapplikasjoner er forskjellen så liten som 5-7%, mens i 3D-applikasjoner og spill kan det dreie seg om ca 10-15%.

Våre helter - Athlon til venstre, Duron til høyre. Legg merke til Athlons større kjerne, pga den større cachen.

Hvilken av disse prosessorene du velger må derfor bli en vurdering av behov opp mot lommebok. Noen vil alltid ha "det beste", og bryr seg ikke mye om pris. Slike personer velger Athlon. Andre er veldig opptatt av pris, og spesielt dette med å få mest mulig ytelse ut av pengene. Dette er personer som velger Duron.

Bare så det er sagt, man merker ikke forskjell i praktisk bruk mellom f.eks. Duron 900 (overklokket) og Athlon 900. Vi har hatt disse prosessorene i daglig bruk i lang tid, og selv om man ser en forskjell i f.eks. CPUmark99, merker man lite eller ingenting til dette i praksis. Valget blir opp til deg...

Hovedkort
Hva trenger du egentlig for å overklokke Duron eller Athlon? Vel, i tillegg til en av disse prosessorene trenger du et Socket-A hovedkort med mulighet for multiplier-manipulering. Eksempler på slike kort er Asus A7V og Abit KT7. Av disse synes vi Abit KT7 egner seg best for overklokking, da dette kortet tillater manipulering av multiplier via BIOS, man slipper m.a.o. å stille på jumpere på hovedkortet hver gang man endrer multiplier, FSB og spenning. NB: Det er tegn som tyder på at den aller nyeste beta-BIOSen (v1005) til A7V også tillater slik manipulering via BIOS.

Blyanttrikset
Videre trenger du en blyant for å "låse opp" prosessoren, da alle prosessorer fra AMD i utgangspunket er låste på en bestemt multiplier. F.eks. har en Duron 700 en låst multiplier på 7x (7x100=700). Men ved hjelp av noe så simpelt som en blyant, kan alle Duron og Athlon prosessorer (Socket-A) gjøres "ulåste". Følgende bilde illustrerer på en god måte hvordan man skal bruke blyanten:

L1-området består av ialt 8 punkter, hvor to og to punkter danner et "par". Altså er det totalt 4 par som skal forbindes med blyant, som vist over. Grafitten i blyanten leder elektrisitet, som fører til at disse punktene får kontakt med hverandre. Det er nemlig L1-området som avgjør om prosessoren er multiplier-låst eller ikke, og når de 4 parene i L1-området har kontakt, blir prosessoren ulåst.

Merk at punktene på L1-området er veldig små, noen foretrekker faktisk å benytte et forstørrelsesglass til denne operasjonen. Du må være stø på hånden, men om du skulle gjøre en feil, f.eks. komme borti punktparet ved siden av (L1-området består som sagt at 4 punktpar som må kobles sammen ett og ett), er det bare å bruke viskelær og begynne på nytt.

Vi anbefaler at man benytter en god gammeldags HB blyant, disse har nemlig mykt bly, som gjør det lettere å dekke punktene. Sørg for å spisse blyanten skikkelig, og før den frem og tilbake over punktene i noen sekunder, til det dannes en blank flate oppå blyet.

Vi har tidligere skrevet en liten artikkel om overklokking av Duron/Athlon med blyant, så ta en titt på denne om du ikke allerede har gjort det.

Kjøling
Dette med kjøling er et veldig viktig tema når det gjelder overklokking av AMD-prosessorer, og spesielt Athlon. Det er nemlig ikke lite varme som utvikles, faktisk kan man "svi av" en prosessor med kun få sekunder uten kjøler påmontert. Derfor må man være svært nøye på at kjøleren monteres skikkelig, dvs at den har god kontakt med CPU-kjernen. Man bør være forsiktig ved montering av kjøleren, da kjernen på AMDs Socket-A prosessorer er ganske "skjør". Ikke press for hardt ned, prøv å legge trykket andre steder enn akkurat midt på prosessoren ved montering.

NB: De 4 små "gummi-knottene" må for alle del ikke fjernes fra prosessoren! Disse sørger for at man ikke ødelegger kjernen på prosessoren når CPU-kjøleren monteres.

Dernest bør man benytte kjølepasta (goop) for maksimal kontakt mellom CPU og kjøler. Vi anbefaler Arctic Silver fra Microplex. Ta av eventuell tape/pasta e.l. som måtte sitte påmontert kjøleren fra før. Husk at det kun skal påsmøres et tynt lag med goop! Det blir omtrent som smør på et knekkebrød, smøret skal dekke hullene i knekkebrødet - men ikke mer!

Først en rask titt på testoppsettet:

• AMD Duron 600 MHz, uke 23, ulåst, 1.5V Vcore default
• AMD Duron 700 MHz, uke 32, låst, 1.6V Vcore default
• AMD Athlon 800 MHz, uke 28, låst, 1.7V Vcore default
• ABIT KT7 (BIOS UL)
• 128 MB PC133 SDRAM Mosel CAS2
• Matrox G400 16MB
• AOpen HX08
• Titan Majesty Chrome orb (TIM5AB)
• Arctic Silver kjølepasta (små kontaktflater)
• Windows ME final 4.90.3000

Til testingen benyttet vi en "Chrome Orb" (TIM5AB) fra Microplex, som er en CPU-kjøler som i utgangspunktet ikke passer på bl.a. ABIT KT7 (pga "konflikt" med kondensatorer). Det er derimot fullt mulig å sette kjøleren på prosessoren "feil vei". Dette fører til at CPU-kjernen kommer helt i ytterkant av flaten under kjøleren, men for vår del har dette ikke vært problematisk. Det er også fullt mulig å modifisere kjøleren med f.eks. baufil for å få den til å passe, men merk at garantien for selve kjøleribben da bortfaller, mens garantien for selve viften fortsatt er inntakt.

Microplex har nylig begynt å selge en ny versjon av Chrome Orb, ved navn TTCO64. Denne passer også på hovedkort med plassproblemer, som f.eks. ABIT KT7.

Til venstre på bildet nedenfor vises den versjonen av TIM5AB vi benyttet i denne testen. Det finnes nemlig også to ulike versjoner av TIM5AB, så det gjelder å holde tungen rett i munnen! Det er versjonen til venstre på bildet som nå selges.

TIM5AB - to ulike versjoner (klikk for større bilde)

TIM5AB - montert på ABIT KT7 (klikk for større bilde)

TIM5AB - etter å ha vært montert (klikk for større bilde)

Bildet ovenfor viser hvor CPU-kjernen kommer i kontant med kjøleren, når kjøleren monteres på ABIT KT7 (feil vei). Ganske langt ut i ytterkant, men kjøleeffekten blir uansett tilfredsstillende.

Et tynt lag med Arctic Silver kjølepasta for små kontaktflater ble påført CPU-kjøleren.

For å verifisere stabiliteten til CPUene ved de ulike frekvensene, benyttet vi programmet CPU Stability test, som belaster CPUen maksimalt. Programmet ble kjørt i 15 minutter, og temperaturen ble deretter avlest. Vi skulle gjerne sett at programmet kunne kjørt over en lengre tid enn dette for å verifisere stabiliteten, men av tidshensyn bestemte vi oss for 15 minutter.

Temperaturen ble forøvrig avlest med VIA Hardware monitor, som medfølger ABIT KT7. Temperatursensoren som sitter midt i Socket-A sokkelen (under CPUen) ble benyttet.

Tabellene nedenfor viser hvilke hastigheter de ulke CPUene var stabile på (CPUStabtest fullførte 15 min), hvilken spenning (V) som måtte til samt temperaturen før (idle) og etter CPUStabtest (100%).

Dessuten kjørte vi CPUMark99 på de ulike frekvensene for å sjekke ytelsen. Husk at resultatene fra CPUMark99 må tas med en klype salt, siden det kun er snakk om en syntetisk måling. Likevel gir resultatet en viss pekepinn på prosessorens ytelse i praktiske programmer. Våre tester har vist at CPUMark er svært følsom ovenfor minnehastighet/FSB, så ta i betraktning at vårt testsystem i så måte var "tunet" til det maksimale (CAS2, 4:3 minnebuss osv).

Den hastigheten vi anser som optimal er i uthevet skrift. Merk at disse "optimale frekvensene" kan variere fra CPU til CPU, og avhenger også av kjøling osv.

Duron 600:

* Systemet var noe ustabilt (krasj i CPUStabtest)

Den optimale hastigheten for vår Duron 600, anser vi for å være 8 x 106 = 848 MHz. Denne hastigheten er helt stabilt med 1.75V VCore, og i følge CPUMark99 er ytelsen nesten like god som 9 x 100 = 900 MHz. Vi klarte ikke å få prosessoren til å kjøre 100% stabilt over 850 MHz, selv ikke med 1.85V.

Duron 700:

* Systemet bootet, men klarte ikke å laste Windows

Vi anser 110 x 8,5 = 935 MHz for å være den optimale hastighet for vår Duron 700 MHz testprosessor. Ved denne frekvensen var prosessoren 100% stabil med 1.75V VCore. 1 GHz var dessverre utenfor rekkevidde med denne prosessoren. Det gjelder heldigvis ikke alle utgaver av Duron 700, les mer om en vellykket overklokking til 1 GHz i denne artikkelen.

Athlon 800:

* Systemet var noe ustabilt (krasj i CPUStabtest)
** Systemet bootet, men klarte ikke å laste Windows

Heller ikke vår Athlon 800 var 100% stabil på 1 GHz. Den krasjet etter ca 10 minutter i CPUStabtest. 972 MHz (108 MHz FSB) virket derimot å være helt stabilt, med 1.85V VCore. Etter ett kvarters tortur i CPUStabtest lå temperaturen på 52 C ved denne hastigheten, som er akseptabelt.

Vi har i denne artikkelen sett hvordan man går frem for å overklokke Duron og Athlon prosessorene fra AMD. Vi har sett hva som som trengs av utstyr, hvordan man utfører selve overklokkingen i praksis samt hvilke resultater man kan forvente å oppnå.

I denne testen har vi ikke benyttet hverken spesielt dyrt utstyr eller eksotiske komponenter for å overklokke prosessorene. En billig og god CPU-kjøler samt kjølepasta var igrunnen alt som skulle til. Med kraftigere løsninger for kjøling av prosessor og kabinett, kan man nok forvente å oppnå enda høyere hastigheter enn vi gjorde. Dessuten varierer overklokkingspotensialet fra CPU til CPU, så noen "fasit" er denne artikkelen i så måte ikke.

Kort oppsummert kom vi frem til at følgende hastigheter var optimale for våre testprosessorer:

• Duron 600 @ 848/106, 1.75V
• Duron 700 @ 935/110, 1.75V
• Athlon 800 @ 972/108, 1.85V

Av disse var det ikke overraskende Athlon som utviklet mest varme, så om du har planer om å overklokke en Athlon kraftig - sørg for skikkelig kjøling.

At Duron gir mest for pengene skulle det være unødvendig å si, men hvilken prosessor er den rette for deg? Det lar vi bli opp til deg selv og lommeboken din. God overklokking!

Vi gjør oppmerksom på at overklokking av prosessorer gjøres på eget ansvar, Overklokking.no tar ikke ansvar for eventuelle ødelagte komponenter som følge av dette.

Les også

Arctic Silver kjølepasta

Plansliping av prosessor