Arctic Silver kjølepasta

Lars Bjerke

Publisert 22. oktober 2000

Kjølepasta er, som navnet tilsier, en pasta beregnet på å effektivisere kjøling av elektriske komponenter. Pastaen påføres mellom kjøleribba og det som skal kjøles og trenger inn i alle porer og ujevnheter i flatene, for på den måten å sikre best mulig kontakt. En av pastaens viktigste egenskaper er dens varmeledningsevne - jo bedre den leder varme, jo mer effektiv blir nødvendigvis kjølingen.

Mange billige kjølepastaer er silisiumbasert, fordi dette er et stoff som leder varme relativt godt uten å koste for mye. Andre har gått noe lenger, ved å bruke det varmeledende metallet aluminium i forstøvet form i sin pasta, med gode resultater. Med det i bakhodet dukket Arctic Silver opp. De nøyer seg derimot ikke med aluminium, men bruker det svindyre metallet sølv - jada, det samme som er i mammas julebestikk. Dette gjør de fordi sølv er det grunnstoffet med absolutt best varmeledningsevne, faktisk enda bedre enn gull.

Arctic Silver lover å inneholde hele 79-82% av dette edle metallet, noe som definitivt lover bra for oss overklokkere. Så gjenstår det bare å se, da, om de har tjent noe på å kjøre sølvtøyet gjennom kjøttkverna...

Arctic Silver kjølepasta kommer i hendige og brukervennlige sprøyter på 6,5 gram, mer enn nok til mangfoldige prosessorer (det trengs et drøyt knappenålshode til hver prosessor av Pentium III-størrelse) og koster kr 145,- hos Microplex.

For å teste kjølepastaen bruker jeg min trofaste sliter:

Abit BX133-RAID
Celeron 600@831MHz 1,75V
CPU #2: Celeron 433@560MHz 2,1V
GlobalWin FHP08 CPU-kjøler
256MB PC133 RAM (2x128MB)
ATI Radeon 64MB ViVo
2x IBM 75GXP 30GB HD i RAID
Enermax EG-351P-VE PSU (se test)

Jeg brukte disse kjølepastaene i testen:

• Standard silikon-basert "Heat Sink Compound" fra RadioShack
• Arctic Silver, optimalisert for store kontaktflater
• Arctic Silver, optimalisert for små kontaktflater

For å teste effektiviteten effektiviteten til den enkelte kjølepasta målte jeg prosessortemperaturen via prosessorens egen føler, samtidig som lufttemperaturen ble målt med hovedkortets ekstra temperaturføler plassert 2cm foran prosessorens kjølevifte. Alle tester ble kjørt med kabinettdekslene av så prosessorvifta fikk god tilgang til frisk luft.

Ettersom Arctic Silver kommer i to forskjellige utgaver, for henholdsvis små og store kontaktflater, kjørte jeg testene med to forskjellige prosessorer - en Celeron 600@831 og en Celeron 433@560. Førstnevnte har Coppermine kjerne, med vesentlig mindre overflate enn sistnevntes Mendocino kjerne.

For å oppnå mest mulig like forutsetninger under testingen ble alle overflatene grundig rengjort med lakktynner, før en liten mengde ny kjølepasta ble lagt på og fordelt med sterilt skalpellblad. Alle pastaene ble "kjørt inn" en time på full prosessorbelastning før hver testsyklus for å få mest mulig realistiske resultater.

Etter en times burn-in fikk prosessoren gå uten belastning i drøye ti minutter for at temperaturen skulle stabilisere seg, før IDLE-temperaturen ble lest av over en periode på femten nye minutter. Til dette brukte jeg "Up/down"-tabellen i MotherBoard Monitor 4.17. Deretter ble Distributed Net's klient startet opp, en "tallknuser" som temperaturmessig stresser prosessoren til det ytterste. Den fikk igjen gå i ti minutter for å oppnå en stabil temperatur, hvoretter jeg leste av MAX-temperaturen over femten minutter. Denne prosessen ble gjentatt til alle pastaene var testet på begge prosessorer.

Under er resultatene jeg fikk ved liten kontaktflate, dvs. Celeron2 600@831 ved 1,75V. Lufttemperaturen var ved alle avlesninger 25,8 grader:

Ved MAX ser vi at Arctic Silver er klart bedre enn RadioShack-pastaen, og at utgaven som er optimalisert for små flater er et stykke foran storebroren. Førstnevnte gir et temperaturfall på 2,1 grader fra standard RadioShack pasta, det er faktisk 11,3% kjøligere i forhold til lufttemperatur! Her skal det også legges til at min Celeron bare utvikler snaue 30 watt varme og derfor ikke stresser pastaen så mye. Med overklokkede Athlon'er som kommer opp i både 60 og 70 watt vil nok temperatur-forskjellen være enda mer markant.

Ved IDLE er det naturlig nok små temperaturforskjeller rent tallmessig, her er det lite varme som passerer. Allikevel var Arctic Silver for store kontaktflater 15% bedre enn RadioShack-pastaen. At denne versjonen av Arctic Silver vant, og ikke den som er tilpasset Celeron2's lille kontaktflate, tyder på at Large-utgaven er mer effektiv i tilfeller der det utvikles lite varme per areal. Om dette stemmer, får vi se når vi tester store arealer:

Ved test av større kontaktareal brukte jeg Celeron 433@560, 2,1V. Lufttemperaturen ved disse målingene er 26,0 grader:

Denne prosessoren produserer noe mer varme enn den forrige, men har et mye større areal å fordele varmen på. Derfor er både temperaturene lavere og temperaturforskjellene mindre enn ved forrige testrunde. Arctic Silver har likevel en viss ledelse, med den lille utgaven knepent i tet. Ut fra produktbeskrivelsen skulle man tro den andre Arctic Silver'n ville lede an her, mens det er tilfelle bare ved IDLE, en verdi som i utgangspunktet er mindre interessant.

Det IDLE-verdien derimot sier noe om, er at large-utgaven gjør det den er designet for - den er veldig effektiv til å transportere en mindre varmeeffekt over større arealer. Selv om den ikke er den beste løsningen på noen av Celeron prosessorene kan den vise seg å være veldig effektiv ved kjøling av f.eks. grafikkort, en GeForce2-brikke avgir eksempelvis i overkant av 15W varme over et areal på størrelse med Celeron 433'n. Jeg har ikke prøvd dette i praksis, kall det gjerne et "educated guess" :-)

Denne pastaen er tenkt for de som er ute etter det beste, og er villig til å legge noen kroner i det. Hvis du har en billig kjølevifte vil du sannsynligvis se større forbedringer ved å oppgradere den enn ved å kjøpe Arctic Silver, men du vil uansett ikke gjøre noe feil ved å bestille kjølepastaen. Den vil sannsynligvis holde i flere år gjennom mangfoldige prosessorbytter, ettersom du skal bruke så lite som et knappenålshode av pastaen for hver gang.

Sprøyta den kommer i gjør det også veldig enkelt å dosere og påføre pastaen, samtidig som den er grei å smøre utover. Den er dog ikke det beste jeg har vært borti i så måte, ettersom den faktisk inneholder rundt 80% sølv kan den virke litt knudrete. Men som sagt, det er langt fra noe problem.

Det har vært nevnt flere ganger gjennom testen at Arctic Silver kommer i to utgaver, en optimisert for små overflater (Coppermine, AMD Duron/T-bird) og en optimisert for større overflater (Celeron PPGA, AMD K6). Alle tester viser at den første av disse gjør det best på vanlige prosessorer som pumper ut en del watt varme, mens storebror trives best ved liten varmeutvikling. Derfor tar jeg ikke med denne i bedømmingen av CPU-testene, men den kan som tidligere nevnt egne seg ypperlig til grafikkort.

Det skal ikke stikkes under en stol at Arctic Silver, med sitt høye sølvinnhold og tilsvarende pris, utgjør en større del av kjølebudsjettet enn du ville vente av en kjølepasta. Til gjengjeld utgjør den også en større del av kjøleeffekten enn billigere kjølepastaer. Om det ene rettferdiggjøres av det andre blir det opp til hver enkelt å avgjøre, men jeg anbefaler i alle fall denne pastaen på det sterkeste!

Overklokking.no gir Arctic Silver terningkast

Arctic Silver kan kjøpes hos Microplex for kr. 145,-.