Huawei Ideos

Finn Jarle Kvalheim

Publisert 24. november 2010

Huawei er en forholdsvis ny aktør i de norske telefonhyllene. Her til lands er de kjent for å ha stått for utstyr til mobilt bredbånd, og de har også stått for en del av basestasjonene vi finner rundtom i landet.

Så langt har produsenten sluppet en rimelig Android-telefon og et forholdsvis billig nettbrett. Telefonen var nok den mest vellykkede av de to. Nå har Huawei lansert sin andre telefon på det norske markedet, U8150 Ideos.

Igjen dreier det seg om en forholdsvis rimelig Android-basert telefon. Til tross for at prisleiet er så å si det samme som den forrige telefonen, U8230 Social, skiller denne seg ut ved å være både mindre og mer fargerik enn forrige modell.

I esken får vi med tre ulike bakdeksler, i fargene gult, rosa og blått. Det er forholdsvis få designdetaljer å henge seg opp i her. Telefonen er stort sett ensfarget sort rundt bakdekselet.

Den eneste teksten vi finner på telefonen er "With Google" og "Ideos" på bakdekselet. Ellers finner vi de vanlige Android-snarveiene på forsiden av telefonen. Disse er ikke egne knapper, men berøringsfølsomme felter.

Øverst på telefonen har Huawei plassert av/på-tasten sammen med hodetelefonutgangen. Volumtastene er sølvfargede og befinner seg på venstre side av telefonen.

I tillegg har Ideos egne taster for å besvare eller legge på i samtaler. Valgtasten som befinner seg mellom disse er omgitt av en ring som fungerer som retningstast når man navigerer rundt i menyene.

Kameratast finner vi ikke her, men så er også Ideos forholdsvis enkelt utstyrt på kamerafronten. Dette kommer vi tilbake til på side 3 i testen.

Skjermen på forsiden er kun på 2,8 tommer. Dermed er den mindre enn mange av sine konkurrenter, deriblant Samsung Galaxy 3 og HTC Wildfire. Oppløsningen er på 320 x 240 piksler, dette er lavt men på en så liten skjerm oppleves det likevel som helt greit.

Når det kommer til farger og skjermkvalitet forøvrig virker den å være på det jevne. Dette er absolutt ikke den beste skjermen vi har sett, men den er også langt unna den dårligste.

Den plasserer seg i midten et sted, med en opplevd bildekvalitet som er hakket bedre enn den forrige telefonen fra Huawei. Innsynsvinkelen er litt svak oppover og nedover, men sett fra siden har vi ingen problemer med å se hva som fyller skjermen.

For at kombinasjonen liten skjerm og et omfattende system som Android skal fungere, trenger man også en svært presis skjerm. Fulltastaturet vi får servert i portrettmodus er forholdsvis lite, men tastene er faktisk lette å treffe, til tross for at undertegnede har store pølsefingre.

Noen grafiske tilpasninger har Huawei gjort i menysystemet på Ideos, men menyene skiller seg ikke voldsomt fra rene Android-menyer. Huawei går på ingen måte like langt i sine tilpasninger som HTC eller Samsung gjør med henholdsvis Sense- og Touch Wiz-grensesnittene.

Dette synes vi fungerer helt greit. Spesielt takket være den presise skjermen har vi få problemer med å håndtere systemet, selv om vi har liten plass til rådighet.

Hastigheten er også verdt å nevne. Dette er en magert utstyrt telefon på maskinvaresiden. Prosessoren er absolutt ikke i dagens toppklasse, men likevel er menyene påfallende raske.

Det er ikke dermed sagt at Ideos er rask på alt den gjør, men brukeropplevelsen menyene gir er altså svært god.

En pussighet vi la merke til på forrige telefon fra Huawei er at skjermtastaturet har en egen tast for Æ mens Ø og Å må velges fra O og A. Ordlisten korrigerer uansett effektivt for dette, og man kan hente ned fullverdige norske tastaturer fra Android Market.

I esken finner vi stort sett det mest nødvendige. Et noe svakere batteri enn vi er vant til på dagens Android-telefoner medfølger. Med 1200 mAh har Ideos mindre å rutte med enn den store mengden telefoner med batteri på 1500 mAh.

Samtidig har den mindre skjerm enn de fleste av disse, og også Android-verstingen Desire HD har et batteri som ikke er mye sterkere til å drive en skjerm på 4,3 tommer.

Vi merker oss også at Ideos ikke leveres med minnekort. Med kun omkring 150 MB intern lagring vil man ganske fort få behov for et minnekort om man skal bruke telefonen til noe mer enn helt enkle ting.

Foruten bruksanvisningen er det altså disse delene som befinner seg i esken:

• U8150 Ideos
• Batteri, 1200 mAh
• Micro-USB-kabel
• USB-lader
• Håndfrisett
• Tre bakdeksler (Blått, rosa og gult)

Gode Android-telefoner til under 2000 kroner var det forholdsvis få av for et halvt år siden. Nå begynner imidlertid feltet å bli tettere. Som for de dyrere modellene er også Ideos utstyrt med et komplett utvalg tilkoblinger.

Super-3G og trådløst nettverk sikrer rask nettsurfing. Bluetooth-tilkobling og Micro-USB er selvsagt også på plass, slik at det er enkelt å flytte data til og fra telefonen.

GPS-mottaker er også på plass, men Ideos har ikke programvare for stemmeguiding. Dermed må man klare seg med Google Maps, og lister med instruksjoner, fremfor turn-by-turn-navigasjon. Det fins flere varianter programvare for dette som kan hentes fra Android Market ved behov.

Nettleseren i Ideos er rask og enkel å bruke, men den lider noe under den svake oppløsningen. Selv nettavisenes mobilsider er formatert litt for store for skjermen på 240 x 320 piksler.

HTCs billige alternativ, Wildfire, løste dette ved å gi et oversiktsbilde der teksten på sidene knapt var leselig rett etter innlasting. Dermed måtte man zoome inn nettsiden før man fikk lest noe annet enn overskrifter med stor skrift.

Nettleseren i Huaweis telefon endrer ikke på sidestørrelsen ved innlasting, slik at all skriften er leselig rett etter innlasting. Ulempen er selvsagt at deler av siden går utenfor skjermen. Av de to måtene å gjøre det på liker vi Huaweis løsning best.

Nettleseren er dessuten svært rask, og panorering og zooming skjer uten forsinkelser i nær sagt alle tilfeller.

Da Android 2.2 ble lansert var Flash-støtte en av de store nyhetene. Ideos er utstyrt med Android 2.2, men Flash-støtten er likevel skrudd av fra produsent. Dette skal skyldes at brukeropplevelsen ville blitt for dårlig med Flash påskrudd.

Vi merker ytelsestapet Flash gir godt i betydelig dyrere enheter som Samsung Galaxy Tab og HTC Desire HD. Dermed virker det som et logisk valg å ha funskjonen av skrudd rett ut av esken.

Det lar seg heller ikke gjøre å skru på Flash, en mulighet vi kanskje skulle ønsket oss. Noe stort trekk blir det uansett ikke her.

Det finnes ingen flertrykkstøtte på Huawei Ideos. Her må vi klare oss med egne knapper for zoom, eller vi kan dobbeltrykke i nettleseren for å få den til å tilpasse nettsiden.

Disse funksjonene reagerer raskt og godt, og på en så liten skjerm merker vi ikke noe særlig til fraværet av flertrykkstøtte.

E-poststøtten er ganske god, i forhold til hva vi er vant til fra dagens smarttelefoner. Vi kan bestemme hvor ofte telefonen skal se etter ny post, og vi kan få kontoene presentert hver for seg eller samlet.

Exchange-støtte med synkronisering for kontakter og kalenderoppføringer finner vi også. Det vi ikke finner, som vi fant på forrige Huawei-modell, er definering for arbeidstid. Dermed kan vi ikke velge at telefonen skal sjekke e-post oftere på dagtid enn på kveldstid.

Forøvrig er visningen av det raske og gode slaget, med full støtte for HTML-formatert e-post. Vedlegg vises også fint, men det er kun lettversjonen av Documents to go som følger med, slik at vi ikke kan redigere Office-dokumenter.

I motsetning til i U8230 har ikke Huawei lagt ved en filutforsker i Ideos, slik at vedlegg som ikke støttes av den medfølgende kontorprogramvaren i praksis blir "borte" etter lagring. Dette kan Android Market bøte på, men en filutforsker er absolutt av det vi ønsker oss på telefonene rett ut av esken.

Lydkvalitet under samtale er utmerket, og vi får også stilt lydvolumet svært høyt på Ideos. Her burde man få med seg det meste, også om man sliter litt med hørselen, eller om man jobber i bråkete omgivelser. Her fins riktignok ingen aktiv støyfjerning, slik det gjør på enkelte andre telefoner.

Tekstmeldinger går overraskende raskt og greit unna på fulltastaturet, selv i stående modus. Det hadde vi egentlig ikke sett for oss på den lille skjermen.

En annen positiv overraskelse er ringehøyttaleren i Ideos. Den gir ekstremt høy og klar lyd, enten det er snakk om ringelyd, alarmlyd på morgenkvisten eller bare avspilling av musikk. Her behøver man ingen ekstern høyttaler om man er av typen som elsker å plage andre med sin sære musikksmak.

Vi har allerede nevnt at Ideos oppleves som rask og stabil på de fleste områder. Imidlertid ser vi igjen at akkurat ringemenyen av og til går litt tregt her. Det kan ta et par sekunder før telefonen har tatt igjen brukeren dersom man hopper raskt inn i ringemenyen og taster noen siffer.

Vi vet ikke akkurat hva dette kan skyldes, men vi har lagt merke til det før Android-telefoner innenfor samme prisklasse. Det er uansett en forsinkelse som er til å leve med, med mindre man er ekstremt utålmodig. Vi undres likevel over at ytelsen i menyene forøvrig er såpass god.

Stort sett er Ideos et raskt og brukervennlig vesen, men på multimediefronten svikter det litt. Forrige Huawei på testbenken var utstyrt med noe så sært som en micro-jack for lydtilkobling, og for den ble det et av de viktigste trekkene.

Ideos er heldigvis utstyrt med vanlig mini-jack, slik at man kan koble til vanlige hodetelefoner uten å måtte tråle nettet rundt etter overganger. Det følger med et håndfrisett som gjør en helt skapelig jobb når det kommer til lyd under samtale, men musikkavspilling egner det seg ikke så godt til.

Vanligvis er standard stalltips å oppgradere til et annet sett hodetelefoner eller plugger, men her kommer Ideos til kort. Større hodetelefoner har den store problemer med å drive. Volumet blir lavt, og på de høyeste lydnivåene opplever vi forvrengning.

I propper av bedre kvalitet, både relativt rimelige og ganske dyre, høres lyden relativt flat ut. Det virker rett og slett som om forsterkeren i Ideos ikke har allverden å stille opp med av krefter.

Dette overrasker oss litt, tatt i betraktning den voldsomme lyden vi får ut av telefonens innebygde høyttaler. Nå lytter vi kanskje ikke til den med fullt så kresne ører som når vi tar på oss et sett hodetelefoner, men like fullt - vi hadde håpet på mer futt også i hodetelefonene.

Når det er sagt er selve musikkspilleren i Ideos den samme som vi kjenner fra mange andre Android-telefoner. Dette innebærer at den er enkel, rask og lettfattelig. Vi finner imdlertid ikke noen innstillinger for lydutjevning her.

Musikktjenester som Spotify og Wimp kjører også utmerket på telefonen.

En av de første tingene vi oppdaget på Ideos var at Youtube-spilleren sliter med å spille av klipp i høy kvalitet. Normalt ville ikke vi valgt høyere enn laveste kvalitet, ettersom skjermen på Ideos ikke er oppløst nok til å dra nytte av de ekstra detaljene.

Grunnen til at vi la merke til dette er at Youtube-applikasjonen i Ideos ser ut til å starte avspilling med høy kvalitet så lenge det er tilgjengelig. Det fins en innstilling for dette i menyene, men selv om vi deaktiverer den fortsetter telefonen med å velge høyeste kvalitet.

Avspilling av Youtube-klipp i høyere kvalitet gir vanligvis også bedre lydkvalitet, men i valget mellom god lydkvalitet og jevn og god avspilling av videoen, velger vi det siste. Og, det må vi velge, manuelt, hver gang. Ikke særlig praktisk, spesielt ikke når telefonen ofte er halvveis i innlastingen av høykvalitetsvideo før vi får hoppet over til lavere kvalitet.

Ideos er heller ikke særlig godt utstyrt når det kommer til formatstøtte i den vanlige videospilleren. Her mangler vi både WMV og Divx på listen over ting som kan spilles, og det innebærer at vi må kode om video dersom vi ønsker å se den på Ideos.

Det hører med til historien at heller ikke U8230 var spesielt godt utstyrt på multimediefronten. Noe stort trekk ble det ikke av det, ettersom telefonen var bemerkelsesverdig god i forhold til prisen.

For Ideos er det dog tyngre tider. LG, Samsung, HTC og Sony Ericsson har konkurrenter på samme prispunkt, og både Samsung Galaxy 3 og LG P500 Optimus One stiller med betydelig bedre formatstøtte uten å koste mer enn et par hundrelapper mer.

Dermed kan vi slå fast at vi nok har blitt noe mer kresne til billige Android-telefoners multimediale evner i løpet av de siste månedene.

Ideos er utstyrt med et kamera på 3,2 megapiksler. Kvaliteten på bildene er imidlertid ikke noe å rope hurra over.

Kameraet har store problemer i innebelysning, og for å få gode bilder må motivene helst stå helt i ro. Skal man dokumentere festen bør man med andre ord passe på å ta med seg et vanlig kamera i tillegg til Ideos.

Også med svært god belysning har Ideos problemer. Så godt som alle mobilkamera får trøbbel når en del av bildet er vesentlig lysere enn resten, men Ideos gjør dette særlig dårlig i forhold til mange av de andre mobilkameraene vi har sett.

Det er likevel viktig å merke seg at vi ikke trekker særlig for det svake kameraet i Ideos. Her er det få av konkurrentene som har noe særlig å stille opp med heller. Skal man ha en god kameratelefon må man rett og slett opp noen prisklasser.

Innendørs er det svært vanskelig å få gode bilder med Ideos. Motivet bør helst ha mye til felles med en saltstøtte.

Huawei Ideos er en liten og snerten telefon. Den kommer med fargede bakdeksler og en design som nok er tiltalende for mange.

Selv om den for en stor del er i plast virker den solid og god i hånden, og her er ingen deksler som truer med å løsne eller annet som er egnet til å gjøre oss mistenksomme.

Med en skjerm på 2,8 tommer er den av de minste Android-enhetene som er i salg i dag, kun slått av Xperia X10 Mini fra Sony Ericsson. Oppløsningen på skjermen er også forholdsvis lav, men i forhold til størrelsen fungerer den greit.

Bildekvaliteten på skjermen forøvrig er helt på det jevne. Innsynsvinkelen kunne vært bedre, men den er slett ikke dårlig. Alt i alt er skjermen helt grei på en telefon i denne prisklassen.

Menysystemet er raskt og enkelt, og det er sjelden vi merker oss at det tar pauser. Av en eller annen grunn gir ringemenyen fra tid til annen en liten pause som gjør at telefonen kan bruke et sekund eller to på å ta igjen brukeren. Noe stort irritasjonsmoment er det likevel ikke.

Ideos gjør mye riktig, men på multimedia-fronten svikter den. Lydkvaliteten i medfølgende hodetelefoner er for dårlig til musikk, og telefonen er heller ikke kraftig nok til å drive alternative hodetelefoner, være det seg små eller store, på en god måte.

Formatstøtten er i tynneste laget til at den egner seg til å se video, og Youtube-klienten velger av en eller annen grunn en videokvalitet telefonen ikke er i stand til å vise godt nok.

Heller ikke kameradelen av Ideos er noe særlig å rope hurra for. Selv godt belyste utebilder er vanskelige å ta. Kvaliteten blir grøtete, og telefonen bruker veldig lang tid på å ta bildet.

Det skal sies at vi ikke stiller enorme krav til en billig telefon som Ideos tross alt er, men blant annet på formatstøtten og lydkvalitet i musikkspilleren gjør et par av alternativene det bedre enn Huaweis rimelige Android-telefon.

Nettleseren i Ideos er både rask og enkel å bruke. Den lave oppløsningen på skjermen gjør at trykkskjermversjoner av store nettsteder ikke passer på skjermen i sin helhet.

Fremfor å krympe disse til det ugjenkjennelige, får vi i stedet opp siden i sin originale størrelse etter innlasting. Deretter kan vi scrolle eller tilpasse størrelse slik vi ønsker. Dette er en løsning som fungerer greit.

Det er verdt å få med seg at Flash-støtten i Android 2.2 er deaktivert i Ideos. Etter det vi vet skyldes det at maskinvaren ikke er kraftig nok til å gi en god brukeropplevelse. Det er helt i tråd med det forholdsvis kraftige ytelsestapet vi merker også på betydelig dyrere telefoner med Flash-støtte.

Også på e-post gjør Ideos en god jobb. Vi får med programvaren som skal til for å lese vedlegg av ymse slag, og telefonen kan vise samlet innboks, eller kontoer hver for seg.

Lydkvaliteten under samtale er svært god, og volumet blir høyt nok til at også folk som sliter med hørselen burde klare seg fint med Ideos. Her scorer også den medfølgende håndfrien godt, lydkvaliteten blir god i begge ender.

Tekstmeldinger går kjapt og greit unna på Ideos. I utgangspunktet så vi ikke helt for oss at dette ville være en styrke man la spesielt merke til. Men skjermen i Ideos er usedvanlig presis.

Fulltastaturet har svært små taster når den lille skjermen holdes i portrettmodus, men det er likevel svært lett å treffe dem. Denne presisjonen legger vi merke til i alle telefonens menyer og funksjoner.

En smule merkelig er det likevel at bokstaven Æ har fått plass på tastaturet, mens Ø og Å ikke har det. Ordboken rydder likevel greit opp i dette.

Batterilevetiden opplever vi som tilstrekkelig. I testperioden ladet vi telefonen annenhver dag, og hadde ingen problemer med at den gikk tom for strøm på ubeleilige tidspunkt.

Alt i alt stiller Ideos med en god porsjon teknologi, til en forholdsvis liten penge. Den er kompakt og kommer med bakdeksler i flere farger. Til tross for at det meste her er plast, oppleves byggekvaliteten som god.

Den gjør i praksis alt det vi forventer av en Android-telefon uten at det koster alt for mye penger. For et halvt år siden ville kanskje Ideos vært kandidat til aller høyeste terningplassering, men i dag er den ikke lenger helt alene rundt 2000 kroner.

Alternativene til Ideos er i dag forholdsvis mange. Sony Ericssons Xperia X10 Mini er en klar kandidat, for de som ønsker seg en minst mulig telefon. Samsungs Galaxy 5 er også knall, med omtrent samme størrelse og pris.

Til tross for at vår test av LG P500 Optimus One ikke er ute ennå, kan vi allerede nevne den som et svært godt alternativ til Huawei Ideos.

Ideos er likevel den mest fargerike av Android-telefonene i sin prisklasse, og de som har sansen for Ideos' ungdommelige design vil neppe bli veldig skuffet over ytelsen.

Les også

LG P500 Optimus One

Derfor blir mobilen varm