Logitech Z-680
Innledning
klikk for større bilde
Logitech Z-680 er ikke akkurat et splitter nytt produktet lenger, men etter all den gode omtalen dette settet har fått rundt omkring, synes vi det er interessant med en test likevel. Etter å ha testet Creative Gigaworks S750 skjønte vi at en test av Z-680 nærmest var en nødvendighet. Logitech Z-680 er nemlig det ypperste Logitech kan by på av 5.1-sett, og er vel den største konkurrenten for nevnte Gigaworks S750.
Kan Logitech Z-680 leve opp til de store forventningene? Vi har satt våre trommehinner på nok en prøve.
Takk til Komplett.no som lånte oss høyttalerne til test.
Spesifikasjoner
Spesifikasjoner
klikk for større bilde
- Effekt:
- 62 watt RMS per kanal (4 kanaler, 1kHz @ 10% THD) 69 watt RMS senter (1kHz @ 10% THD) 188 watt RMS subwoofer (1kHz @ 10% THD)
- Frekvensgang: 35Hz - 20 kHz
- Maks lydnivå: 114dB
- Magnetiske skjermet
- Fjernkontroll
- Ekstern kontrollenhet med inn- og utganger.
- Optisk og coaxial digitalinngang på kontrollenhet
- Hardwaredekoding av Dolby Digital, DTS og MPEG
- THX godkjent
- 8" basselement i subwoofer
Les mer om Logitech Z-680 på Logitech sine hjemmesider.
Den oppgitte effekten er gitt i RMS, noe som tilsynelatende har blitt veldig vanlig på slike produkter. Vi skulle gjerne hatt effekten oppgitt for hele frekvensregisteret.
Frekvensgangen er omtrent slik vi venter å se for et slikt produkt. I forhold til Creative Gigaworks S750 har Z-680 en noe mer begrenset oppgitt frekvensgang.
Satellittene er utstyrt med skruterminaler, et noe uvant syn når det gjelder høyttalersett til PC. Senterkanalen hadde likevel klemterminal. En annen ting vi la merke til var at satellittene var ganske tunge for størrelsen. Det tyder på en fet magnet, og det er bra. Senterkanalen på sin side var ganske lett, snodig. Vanligvis er senterkanalen svært viktig for slike sett, det er nemlig her det meste av tale kommer fra. Selve subwooferen var også utstyrt med klemterminaler.
Kontrollenheten er svært nyttig. Her har man de fleste reguleringsmulighetene man kan trenge. Foruten regulering av lydnivået kan man også justere nivået til senter, surround og subwoofer individuelt. Dette gjelder likevel ikke for de to frontkanalene. Det samme var tilfellet på Creative Gigaworks S750. Det bør da ikke være så dyrt å legge til denne muligheten?
klikk for større bilde
Logitech har valgt å utstyre Z-680 med en dekoder for Dolby Digital, DTS og MPEG. For brukere som skal koble høyttalersettet direkte til en datamaskin er ikke dette noe man har direkte bruk for, men det er jo kjekt å ha. Dekoderdelen er først om fremst praktisk for de som ønsker å koble settet direkte til f.eks. en DVD-spiller eller en Xbox. Z-680 har både optisk og coaxial digitalinngang.
Høyttalerkablene kommer ferdig avisolerte og endene er fortinnet. Satellittene kommer med skruterminaler mens resten av settet og senterkanalen er utstyrt med de vanlige klemterminalene
Videre har man muligheten til å koble til et sett hodetelefoner eller en mikrofon.
Det følger også med en fjernkontroll. Denne har de samme funksjoner som kontrollenheten. En fjernkontroll er absolutt velkommen.
klikk for større bilde
Testmaskin og testmetodikk
Testmaskinen
| Konfigurasjon for test | - |
| Maskinvare | - |
| Hovedkort | Gigabyte 7VAXP KT400 |
| Prosessor | AMD Athlon MP 1200 |
| RAM | 256 MB PC2100 |
| Skjermkort | Asus GeForce MX440 |
| Harddisk | IBM GXP34 |
| DVD-spiller | Creative 6X DVD |
| Lydkort | Creative Labs Soundblaster Audigy 2 ZS |
Testmetodikk
Hvordan skal man teste om et høyttalersett er bra eller ikke? Det rent objektive kan fremstå som greit nok. Viktige aspekter slik vi ser det er hvordan settet er konstruert, brukervennlighet og design.
Problemet melder seg kanskje heller når man kommer til den subjektive delen. Hva er egentlig god lyd? Jeg har mine egne preferanser, mens andre igjen sikkert har sine egne. Før var f.eks. bass svært viktig for undertegnede, jo mer bass desto bedre. Nå setter jeg mer pris på detaljer og åpenhet, fylde og dynamikk - lyden som produseres må engasjere meg.
Til den subjektive delen har vi mikset sammen en CD med litt forskjellig musikk. Innholdet på denne er etter vårt syn ganske variert og er som følger:
- Pachelbel - Canon in D
- Stanley Myers - Cavatina
- Siri Svale Band - Don`t explain
- Harry Wilson - Earth and Fire
- Dire Straits - Brothers in arms
- Anastacia - One Day In Your Life
- Fugees - Ready or not
- Dina - Bli hos meg
- Leftfield - Afro-left
- U96 - Club Bizarre
Videre har vi spilt et par runder med noen forskjellige spill. Spillene vi bruker er Hitman 2 og Battlefield 1942. Disse er ikke lenger de "heteste" titlene på markedet, men vi synes de yter bra enda. Battlefield 1942 er jo også et svært populært internettspill.
Viktige faktorer her er at lydbildet fremstår som riktig og at lyden generelt er engasjerende. Med dette mener vi for det første at lyder skal komme der de er ment å komme. Hører man en lyd bak seg skal man kunne snurre rundt og vite hvor lyden kom fra. Det kan være svært nyttig å kunne følge en fiende med ørene samtidig som man har overblikket over en annen situasjon med øynene. For det andre er det viktig at lyden virker troverdig. Et granatnedslag skal ikke låte som et lite "piff", det skal drønne bra slik at man skvetter der man sitter. Dette stiller krav til både lydkort og høyttaler.
Til filmbruk bruker vi Lord of the Rings - The Fellowship of the Ring og Austin Powers - Goldmember. Her har vi sjekket at lyden er troverdig og ikke minst at man blir engasjert og lysten på mer. Med dette mener vi det samme som under spill i avsnittet over. Lyden av en Harley-Davidson skal treffe rett i mellomgulvet og ikke høres ut som råtten scooter.
Fremgangsmåte
Høyttalersettet ble montert etter de anvisninger som produsenten har gitt. Etter at alle høyttalere har blitt plassert så optimalt som forholdene tillater startet vi med kalibreringen. Vi bruker det kalibreringsprogrammet som fulgte med vårt Audigy 2 ZS testkort. På denne måten sørger vi for et best mulig utgangspunkt for den videre testingen.
Videre slår vi av alle lydinngangene som ikke er i bruk på lydkortet. Den lydinngangen som er i bruk blir stilt på 70% og master blir stilt på 100%. All annen regulering av lyden blir gjort fra høyttalersettets volumkontroll.
Testen ble gjennomført i Hardware.no sine lokaler. Selve rommet der høyttalerene blir testet er på litt under 20 kvadratmeter. Rommet har teppebelagt gulv og en rekke objekter som bryter opp lydbølgene. Bordet som høyttalerene står på er 120 cm bredt og senterkanalen er plassert på midten mellom de to fremre satellittene.
Vi har latt flere personer delta på lyttetestene. Dette håper vi skal resultere i en mer rettferdig bedømmelse.
Montering
Det kommer vel neppe som et sjokk, men det er en ganske mange kabler som skal strekkes og høyttalere som skal plasseres, slik at det tar sin tid å montere dette settet. Likvel synes vi det var noe enklere enn å montere Creative sitt Gigaworks S750. Logitech sine satellitter kommer ferdig montert med stativ. Kablene er også ferdig avisolerte og fortinnede, dette hjelper bra. Vi synes i det hele tatt at monteringen av Logitech Z-680 er mye lettere enn monteringen av Creative Gigaworks S750, selv om man tar i betrakting at S750 har to ekstra satellitter.
Syntetiske testtoner
For bedre å kunne teste høyttalerenes egenskaper bruker vi syntetiske testtoner. Disse har den fordel at holder seg på en spesiell frekvens, noe som gjør at man lettere kan høre eventuelle svakheter.
MERK: Syntetiske testtoner kan skade/sprenge høyttalerne dine og ødelegge trommehinnene. Ikke spill de av for høyt (øk eventuelt i små skritt), og ikke lytt til dem på høye nivåer i lengre tid. Ta pauser mellom hver lyd!
Dype toner/basser
30 Hertz er en svært lav frekvens, som mange høyttalere har problemer med å gjengi klart og skarpt. Dette gjelder spesielt de fleste multimediasettene. Z-680 har en oppgitt frekvensgang fra 35 Hz. Responsen på testtonen er heller ikke noe å juble over, men vi har likevel ikke noe problem med å få veggene til å riste.
klikk for større bilde
50 Hertz er en litt høyere frekvens. Tonen er også noe lettere å høre enn 30 Hz. Nå kommer Z-680 for full fart. Vi kan skru opp lyden til vi ikke lenger orker mer.
Mellomtoner
250 Hertz er en frekvens uten harmonisk innhold. Lyden ligger nær en ren C på et piano. Vi vet ikke hvor langt vi kan dra Z-680 her. Vi fikk samme problem som når vi testet Gigaworks S750, høyttalersettet greier mer enn det vi ønsker å utsette ørene våre for.
klikk for større bilde
1000 Hertz er den samme frekvensen som brukes i testbildet på TV-stasjoner. Dette er en ganske høy lyd. Også her er all harmonisk lyd fjernet, slik at all lyd sin legger seg rundt testtonen er svakheter ved høyttalersettet. Lyden var klar og fin så langt vi orket høre på.
Høye lyder/diskanter
10 000 Hertz er en frekvens som er svært høy, og som de fleste multimediasett klarer å spille uten problemer. Z-680 greide brasene uten problemer.
klikk for større bilde
15 000 Hertz er en så høy frekvens at de svært mange vil ha problemer med å høre den. Unge mennesker vil her gjerne ha et fortrinn. Noe skuffet må vi bare konstatere at Z-680 ikke vil spille denne tonen på en tilfredsstillende måte. Diskanten er full av ulyder. Vi kontrollsjekket alle innstillinger i lydpanelet, men fant ikke noe som skulle tilsi en slik mangel.
Vi tok av oss hatten for Creative Gigaworks S750, for Z-680 blir nok hatten bare satt litt på snei i første omgang.
I bruk
Musikk
Vi skal villig innrømme at vi har store forventninger til Z-680 etter å ha sett hva som blir skrevet om dette settet rundt omkring. Når det gjelder trøkk og moro er vi da også helt enige. Z-680 leverer store mengder bass. Siri Svale Band fikk en meget bra fylde og dynamikk, men vi synes kanskje at bassen blir litt for brutal. Bassnivået kan justeres ned, og da blir det mye bedre med en gang. Vi satt med store smil hele gjengen når det gjelder dynamikken.
Didjeridoo`en til Harry Wilson var blant de bedre vi har hørt på høyttalersett i denne klassen. Didjeridoo`er har som kjent en ganske sær lyd, og Z-680 maktet langt på vei å gjenprodusere denne lyden. Trommene hadde en bra "attack", men hadde noe å hente også her.
Brothers in Arms var helt nydelig. Gitarene var hadde en virkelig fet lyd. Eneste som egentlig var å utsette her var bassen som nok en gang var for dominerende. Vi har merket oss at de høyttalersettene vi har hatt inne til testing ofte er litt vel bassvillige. Ved avspilling av musikk i stereo er det et sus i alle høyttalerene som ikke er i bruk. Dette kan oppleves som noe irriterende på lave lydnivåer, men man får en viss gevinst likevel. Mellomtonen virker "klarere" når settet kjøres i stereo.
klikk for større bilde
Film
Logitech Z-680 yter bra også til filmbruk. Åpningsscenen i Austin Powers var både dynamisk og relativt fyldig. Subwooferen flytter villig på luften. Vi merket oss at den enkelte ganger kunne virke noe hard i diskanten, men dette var ikke noe som plaget oss nevneverdig. Satellittene henger bra sammen med bassen synes vi, dette er noe som vi ofte har opplevd som et problem ved andre sett. Det mangler nok likevel noe i de aller dypeste frekvensene. Vi synes nok at Gigaworks S750 gikk noe dypere i basssen. Lydbildet holdt seg også greit oppe. Vi ønsker et bredt bilde uten at det faller sammen.
Fra Lord of the Rings spilte vi først åpningsscenen. Allerede her går det kaldt neddover ryggen vår. Dynamikken er også her helt på høyden. Egentlig pleier vi å nøye oss med denne scenen, men vi kjørte i gang med en scene til. I scenen vi valgte rir Arwen med Frodo i et tappert forsøk på å komme seg unna de onde Nazgulene. Rittet over slettelandskapet var meget overbevisende, hestehovene slår hardt i bakken. Når følget kommer til vadestedet legger vi merke til hvor bra lyden av småstein under hestehovene ble produsert. Et øyeblikk trodde vi det var noen som rørte rundt i noen småstein rett foran oss. Noe senere viste Logitech Z-680 hva det kunne prestere av trøkk i bassen. Drønnet i vannmassene var helt utrolig, og vi følte virkelig trykket.
Som en fellesnevner synes vi at settet er noe rått og brutalt i forhold til hva slags lyd vi liker. Når det er sagt er dette fremdeles utrolig mye lyd for pengene. Som med så mye annet, man får det man betaler for.
Spilling
Etter å ha testet Logitech Z-680 sammen med Battlefield 1942 sitter vi egentlig bare igjen med et stort glis. For dette var moro! Gliset er om mulig enda bredere enn når vi testet Gigaworks S750. Vi merket oss at mange av de samme positive egenskapene ved dette settet. Rifleskuddene satt der de skulle. Det som kanskje er mest fascinerende er å kjøre stridsvogn. Måten man blir oppslukt av lyden er helt utrolig. Alt ristet rundt oss, likevel var det krefter igjen til å gi et bra trøkk når man fyrte av kanonen.
Hitman 2 bare bekreftet de mistankene vi hadde om at dette var et høyttalersett som egnet seg svært bra til spilling. Vi kjente hvordan bassrefleksporten pumpet luft mot leggene våre mens vi spilte. Stemningen var helt på topp!
Teknisk
Et annet problem vi merket oss var at det ikke var mulig å justere frontkanalene på kontrollenheten slik man kan med de andre kanalene. Dette kan man til en viss grad komme seg unna ved å justere alle de andre kanalene opp eller ned, men det synes vi er litt tungvint. Dette burde vært en enkel sak å få til.
Teksten på displayet til kontrollenheten var det heller ikke alltid så lett å lese. Man må sitte relativt rett på displayet for at man skal kunne se hva som står der.
klikk for større bilde
Fjernkontrollen er avhengig av at man peker relativt rett på kontrollenheten, ellers blir det liten reaksjon. Når det gjelder rekkevidden fungerer fjernkontrollen helt fint ca 4 meter unna kontrollenhenten.
Videre er vi ikke helt fornøyde med volumkontrollen. Den er alt for fintfølende når man vrir den sakte og for lite fintfølende når man vrir den raskt. Hadde det vært motsatt hadde vi skjønt det...
Konklusjon
Møtet med Logitech Z-680 har vært et meget positivt møte. Vi skjønner godt hvorfor settet har fått den posisjonen det har. Settet har en spilleglede som ikke slutter å fascinere.
Prisen på Logitech Z-680 er rimelig stiv. Stort sett ligger den noen hundrelapper over prisen til Creative Gigaworks S750 i de fleste nettbutikkene.
klikk for større bilde
Settet har en utrolig ytelse på spill. Det er med et tungt hjerte at vi sender fra oss Z-680. Til filmbruk er vi også veldig fornøyde. Under avspilling av et par scener fra Ringenes Herre fikk vi frysninger på ryggen ikke mindre en tre ganger, og det sier litt. Til musikk er vi litt mer "skeptiske", men for all del. Settet leverer musikk i bøtter og spann.
Når det gjelder spørsmålet om man bør velge dette settet eller Gigaworks S750 tror vi det blir et mer eller mindre dødt løp. De er begge gode sett, men har også sine svakheter. For å avgjøre hva som passer best for hver enkelt bør man gjøre seg opp en mening om hva som er viktigst. Logitech Z-680 har f.eks. innebygget dekoder slik at den kan fungere sammen med en stasjonær DVD-spiller som ikke har dekoder. For å få til det samme med Gigaworks er man nødt til å bruke en DVD-spiller med innebygget dekoder. Gigaworks på sin side igjen har jo flere satellitter og er dermed egnet for bruk som gjør nytte av mer enn 5 satellitter.
| + Skikkelig trøkk! + Engasjerende lyd + Fjernkontroll med god rekkevidde og alle funksjoner + Ekstern dekoder med digitale innganger + Bra fylde + THX-godkjent |
| - Prisen - Mangler litt helt i kjelleren i bassen - Litt svak ytelse øverst i diskanten på de syntetiske testtonene |
De beste prisene, prishistorikk og lesernes erfaringer av dette produktet finner du på produktets side i prisguiden.