Logitech Z-2200

Publisert 18. januar 2004

Innhold

Innledning

Det virker som om slaget står mellom faseplugg og diskantelementer for tiden, men én ting er klart: Både Logitech og Creative har begynt å ta PC-lyden på alvor, og begge har fokus på diskantgjengivelsen - som historisk sett har ligget under pari på "multimedia"-høyttalere.

Men de har valgt hver sin vri: Der Creative I-Trigue har fått to diskantelementer har Z-2200 ingen, og er i stedet utstyrt med et originalt "alt-i-ett"-element med både diskant og mellomtone.

Fasepluggen i Z-2200 er basert på den samme teknologien som de andre høyttalerne Logitech lanserte i høst, der Z-serien er for lydelskere, mens X-serien er for spillere.

Z-2200 koster litt mer en vanlige 2.1-sett, rundt 1300 kroner, men skal til gjengjeld være sammenlignbart med et skikkelig hjemmekinosystem (uten surround, vel å merke) med sine 200 Watt RMS. Holder så Logitechs THX-seritifiserte 2.1-sett mål? Vi tar en nærmere titt på de neste sidene.

Takk til Logitech Norge som leverte Z-2200 til test.

Spesifikasjoner

200 Watt RMS
THX-sertifisert
2 x 40 Watt satellitter med faseplugg (2,5 tommer)
1 x 120 Watt RMS bass med bassrefleks (8 tommer)
Signal-til-støy-forhold 103 dB
Frekvensområde: 35 Hz til 20 kHz
Total spisseffekt: 400 Watt
Veggmonterbare satellitter med avtagbart frontdeksel
Ledningsbasert fjernkontroll med volum, bass og hodetelefonutgang

Les mer om Z-2200 på Logitech sine produktsider.

Som vi ser av spesifikasjonene har høyttalerne et signal-til-støy-forhold som er ganske imponerende på hele 103 dB. Dette ligger innenfor domenet til profesjonell lydproduksjon, og betyr at støynivået er så lavt at det knapt vil være hørbart for selv den mest kresne lytteren (alt over 96 dB regnes som uhørbart). Hver enkelt satelitt i dette systemet har nesten like mye kraft som et vanlig desktop-sett, så her bør det være mye "trøkk" for de som liker denslags. Det oppgitte frekvensområdet er rimelig standard, med en bassgjengivelse som starter på 35 Hz. Dette har uansett ikke forhindret systemet i å bli THX-sertifisert, selv om det står på THX Ltd. sine egne hjemmesider at sertifiseringskravene er bassrespons er på minst 20 Hz og SNR på minimum 105 dB.

THX-systemet for hjemmekino er - såvidt oss bekjent - egentlig ikke et system, men en garanti for at høyttalerne dekker hele det soniske spekteret som må til for å gi "like bra lyd som på kino". Det er altså ingen spesielle kretser eller smarte løsninger som må til for å få en sertifisering - bare at noen hos THX Labs har veid settet og funnet det godt nok. THX-sertifiserte hjemmesystemer er med andre ord noe ganske annet enn THX-sertifiserte kinoanlegg. Les mer om THX på THX Labs' hjemmesider.

I selve pakken følger det utenom høyttalere og alle nødvendige kabler (fargekodete, hurra!), inkludert kabler til spillkonsoller, en veldig kjekk brukerhåndbok med fullstendig og brukervennlig installasjonsveiledning. Settet har for øvrig 2 års garanti.

(Logitech Z-2200, Creative I-Trigue, Logitech Z340)

Det første som slo oss da vi pakket ut Z-2200-settet er hvor store satelittene er. I sammenligningsbildet over, ser vi at den er omtrent dobbelt så stor som det forrige 2.1-settet til Logitech. Crossover-elementet er større enn hele kabinettet til Z340. Slik er det ikke med I-Trigue, der det ser ut som om Z-2200 bare er omtrent 30% større. Legg merke til at satellittene har såpass store membraner at de også trenger et luftehull (kan noen si "fasepluggmellomtonereflekshøyttaler"? Tenkte ikke det...)

Subwoofer-kabinettet er også over dobbelt så stor som begge av "konkurrentene" i dette bildet, blant annet takket være en "smart" løsning for å redusere forvrengning og den integrerte strømforsyningen.

Logitech sitt svar på Creatives diskantfest er altså fasepluggen: Et spesielt "crossover"-element som verken er mellomtone eller diskant, men som i følge selskapet gjengir begge deler like bra. Fasepluggen ser ut som en klassisk mellomtone uten membran i midten, og har i stedet en utoverpekende kone av aluminium. I følge Logitech skaper dette mindre forvrengning av lyden ettersom man unngår "crosstalk" mellom elementene.

Logitech har ikke stoppet der - de har også kastet seg over basselementet med friske øyne og gitt subwooferen en patentert tokammerløsning som også brukes av HiFi-produsenten BOSE. Denne skal føre til en skarp og fin bass, og her hjelper det nok også med en romslig åttetommers membran.

Logitech følger også opp med en kjekk liten fjernkontroll. Det beste vi kan si om denne er at volumhjulet er veldig stort og jevnt - som muliggjør bittesmå justeringer av hovedvolumet. Bassen har også fått volumhjul - siden musikk og film ofte har forskjellige nivåer, og en hendig liten plugg til høretelefoner til de som har lydfølsomme naboer. (Forresten burde de som har lydfølsomme naboer kanskje tenke seg om litt før de kjøper et høyttalersett med 200 Watt RMS.)

Logitech har alltid hatt en forkjærlighet for sterke blå lysdioder, og det slutter ikke her. Dioden på Z-2200 holder tradisjonen ved like med et bittelite lys som er kraftig nok til å lyse opp et helt rom i mørket. For hybelboere anbefaler vi frysetape:

Men før vi kan sette i gang med å sprenge trommehinner og ødelegge forholdet til naboer i mils omkrets (200 Watt er veldig mye lyd!), må vi montere herligheten.

Oppsett

Logitech gjør det såre enkelt å sette opp Z-2200-settet hva kabler angår. Ved siden av den svære kjøleribben bak basskabinettet er det bare fire plugger på baksiden av subwooferen - en for hver satellitt, en standard todelt strømplugg og en som førte til et bredt smil i redaksjonen: Serieport! Serieporten er selvfølgelig beregnet på fjernkontrollen, og alle kontaktene som en serieport har betrygger oss om at det nok ikke blir problemer med overføringen her.

Siden pluggene/kontakene er få og layouten er effektiv, krevde det sånn omtrent ett nanosekunds tankevirksomhet å finne ut av hva som skulle hvor.

Det som verre er, er spørsmålet om hvor i all verden vi skal få plass til et så stort basskabinett. Størrelsen på 28 x 28 x 35 centimeter er i hvert fall ikke lett å gjemme unna. I tillegg har den interne strømforsyningen massevis av store kjøleribber på baksiden, så det går ikke å sette den inn mot en vegg. Luftehullet som går ut mot siden burde ihvertfall ha en halv meters klarering for å gi god lyd. Senere gjennomlyttinger viste at det beste stedet å plassere sub-en på er enten på toppen av skrivebordet eller på gulvet ved siden av, med ventilen pekende utover. Ved plassering under skrivebordet fikk vi rimelig uklar bass på kort avstand, men kjempetydelig lyd en fire-fem meter unna ettersom hele skrivebordet ble en del av basselementet. De som ikke har skuffseksjoner på skrivebordet, har antakelig ingen bekymringer i så henseende - og får glede av "trekanals" stereo (sub-en skal nemlig stå midt i mellom sattellittene hvis man vil ha "riktige" stereoeffekter.)

Satellittene er på sin side svært plasseringsvennlige - hvis man ikke har lite skrivebord, da. I slike tilfeller kommer det godt med at det er veldig lett å snu på føttene slik at de kan moneteres på veggen. I tillegg har de avtagbare frontdeksler. Du kan ha en røff stil den ene dagen, og være litt mer diskret den neste. Frontdekslene har forøvrig ingen som helst merkbar innflytelse på lyden.

Lyden går fra PC-en plugges i fjernkontrollen, og føres derifra via seriekabelen til forsterkeren i basskabinettet før den ender opp i sattellittene. Dette hra etterhvert blitt en normal måte å gjøre det på, og effektivt sett betyr det at høyttalerne og sub-en kan settes ganske langt unna PC-riggen din, hvis du er ok med å ha en fjernkontroll midt i mellom. På en annen side blir det mange ledninger på skrivebordet - én inn og én ut av fjerkontrollen, og én inn i hver sattellitt.

I bruk

Testingen - generelle betraktninger
Vi har lyttet mye til Z-2200 for denne testen - og synes lydgjengivelsen er noe av det beste vi har hørt fra et 2.1-system. Dog virker det til tider som om settet har noen problemer med forholdet mellom bass/mellomtone/diskant: Mellomtonene med fasepluggen gjengir diskant helt flott, men noen ganger går det på bekostning av de lysere tonene i mellomtonesjiktet. Vi hører også basstoner i både crossoverelementene og subwooferen, der de kanskje hører best hjemme på gulvet et sted.

De store høyttalerne og høye "trøkket" gjør også at høyttalerne ikke er spesielt godt egnet som desktop-høyttalere, ettersom lydfeltet som settes opp blir såpass vidt at man nesten får et skjevt inntrykk hvis man sitter for nærme. Den optimale avstanden til høyttalerne er trolig et sted mellom 1,5 til 2 meter - men til gjengjeld gir de en rik og fyldig lyd når man ikke sitter med hodet midt oppi dem.

Vi har med syntetiske testtoner i testingen vår også denne gangen. Merk at disse testtonene i utgangspunktet gir et dårlig bilde på hvordan høyttalere fungerer i virkeligheten - der ingen noensinne spiller musikk eller hører effekter i "rene" frekvenser. I testingen av Z-2200 ble dette spesielt tydelig ettersom forskjellene på syntetisk og "real life" ytelse til tider er veldig stor.

Vi angir lydstyrke i prosent av volumet; dette kommer vi frem til å sette lydstyrken fra PC-en på maksimal effekt, med equalizer og effekter av.

Syntetiske testtoner
Vi gjør oppmerksom på at syntetiske testtoner til dels kan være skadelige for de som lytter til dem - så ikke hør på dem på høyt volum over lenge tid eller i høretelefoner!

Bass
30 Hz er den dypeste bassen, som Z-2200 egentlig ikke støtter - og vi har ingen mulighet til å måle om den lyden vi hører faktisk er 30 Hz eller 35 Hz, bortsett fra at det høres ganske likt ut. Z-2200 med full bass klarer derimot ikke å spille denne tonen på høyere volum enn 25% før vi begynner å høre at luften må presse hardt for å komme ut av ventilen i bassen - og vi hører faktisk også en del lyd ut av sattelittene her. Nå vi begynner å nærme oss 50 % hører vi mer luft en lyd (høyttaleren "slår").

På 50 Hz får vi den samme effekten, men det første som slår oss er hvor dypt mellomtonene går - de slår inn i full styrke allerede her, og det blir nesten vanskelig å høre hvilke elementer det er som lager mest lyd. Lyden i bassen er fin og klar opp til 25% og vibrerer så raskt at det blir uharmonisk lyd over dette ("slår" igjen).

Mellomtone
250 Hz Sine-lyden er nesten som skapt for crossoverelementene i Z-2200. Tonen er usedvanlig skarp og fin - og går hele veien opp til 50% volumnivå før vi såvidt begynner å høre litt jamring. Stort høyre enn dette blir lyden ugjenkjennelig, og det begynner å lukte svidd! Dette tror vi skyldes at den tørre og tynne mellomtonemembranen lager diskant når kantene vibrerer mot fasepluggen. For rask vibrering kan ha samme effekt som bålene vi husker fra speider'n (tørr bark+friksjon=bål). Heldigvis finnes det ingen lyder som dette i naturen, slik at brennende høyttalere aldri vil et reelt problem ved vanlig bruk.

Diskant
1000 Hz er "TV-signalet" - dette sendes ut sammen med det klassiske farge/kontrasthjulet som testbilde. Lyden er nesten ren diskant og er vanskelig å spille av i noen gamle høyttalersett og TV-er. Hvis det var noen tvil om fasepluggens diskantgjengivelse fordamper de som dugg for solen her. Fasepluggen gjengir diskanten minst like bra som I-Trigue-settet, som hadde to stykk diskantelementer. Også her slutter det på rundt 50%, men det er mest fordi det blir såpass høyt at det blir direkte plagsomt for den som skulle vurdere lyden.

Det samme intrykket gjelder på 10 000 Hz, men 10 kHz er en vanvittig plagsom tone som vanlige, dødelige mennesker burde holde seg langt unna. Vi nøyer oss med å konstatere at Z-2200 passerer opp til 25 % - men når vi setter lyden høyere enn dette blir det merkbare fordreininger i lyden.

Denne trenden fortsetter på 15 000 Hz. Lyden skal knapt være hørbar og i det vi hører den skal den være skingrende, ren diskant. Men på Z-2200 høres det mest "normalt" ut frem til 15 % volum og går over i en litt syngende tone på høyere volumer. Her skulle vi natakelig ha hørt noe annet enn det vi gjør, og vi kan ikke si at de høyeste og reneste diskantene helt passerer den syntetiske testen.

"Real Life"-ytelse
Det er ikke lett å finne et vondt ord å si om Z-2200 sin ytelse i vanlig bruk. De store høyttalerelementene setter opp et riktig flott og bredt lydbilde allerede på svært lavt volum - så det er kanskje ikke noe for de som er ekstra vare for lyd eller som liker at musikken knapt skal være hørbar i bakgrunnen. Z-2200 spiller høyt selv når det er lavt - eller de gir ihvertfall inntrykk av det når man sitter midt i lydfeltet. For alt vi vet er det bare så skarp og "ren" lyd at den høres krystallklar og høy ut, mens den egentlig er ganske lav.

Vi anslår at de fleste aldri vil kommer over 50%-terskelen på volumkontrollen, nettopp fordi lyden er så utpreget klar og lyttefeltet så bredt at man begynner å bli redd for naboenes ve og vel hvis man kommer høyere.

Når bassen slår over såpass tidlig som den gjorde i de syntetiske testene våre, var vi en smule redde for at dette ikke var høyttalersettet for rockelyd - men det er det så absolutt. Når tokammerbassen på 8 tommer først setter i gang å dundre på full guffe, dundrer den nesten et hull til seg selv i gulvet den står på. De som ikke er så glad i skikkelig brumlebass har alltids muligheten til å sette ned basslyden gjennom en equalizer.

Diskantlyden står ikke i forhold det vi opplevde i de syntetiske testene. Diskanten den virkelige verdenen er utmerket - men den har en tendens til å gå over i spisser som passer aller best til film og spill. Mellomtonene går derimot litt for lavt. I noen tilfeller virker de store mellomtonemembranene egentlig som lyse basser i stedet for mørke mellomtoner.

Musikk
Musikkmessig synes vi fortsatt at det skorter litt på opera-gjengivelsen, merkelig nok fordi diskanten blir for skarp. Z-2200 egner seg kanskje aller best til til techno og rock. Vi synes ikke at Z-2200 hadde noen særlig helning mot pop-musikk som rapp- eller "pop-rock"-musikk der lyden spinner veldig fra høyt til lavt. Vi synes også at mellomtonene heller litt for mye mot bass-spekteret. Dette gjør høyttalerne svært godt egnet til høy/lav-musikk, og ikke så veldig gode til å gjengi klassisk musikk eller musikk som spiller på "hele" spekteret eller som legger vekt på mellomtoner - slik som for eksempel visene til Cornelis Wreesvijk gjør. Her er fortsatt Hi-Fi-høyttalere best, selv om lydgjengivelsen slår det meste av 2.1-sett vi har lyttet til.

Film
Et THX-sertifisert høyttalersett burde kunne spille film med skikkelig "hjemmekino"-kvalitet, så vi tok med oss Ringenes Herre: To Tårn på DVD, satte opp en stol midt i mellom to de satellittene og i linje med subben, spente fast sikkerhetsbeltet og satte lyden til topps: Resultatet var ren bakoversveis hele veien. Z-2200 setter opp et stereofelt som på mange måter kan konkurrere med surround-lyd hva angår effekter, og vi snudde oss også så langt til siden noen ganger at vi lurte på om lyden ikke faktisk kom bakfra - selv om vi vet bedre: Dette er ikke et surround-anlegg og kan ikke gjengi effekter 360 grader rundt lytteren.

En stor og fin brumlebass og skarp og presis diskantlyd må til for å gi en god filmopplevelse av action-filmer - og dette har altså Z-2200 i masser. Det er ganske kult når gulvet rister i takt med orkenes marsj før slaget om Helms Deep :)

De litt overdimensjonerte mellomtonene til Z-2200 er også gode til å gjengi tale - spesielt den med mye bass - men de får litt problemer med å kontrollere høyden på diskantene noen ganger, slik at de høye lydene blir veldig høye og de lave litt for lave. Dog skal det sies at det blir en vanesak etter kort tid, og før man vet ordet av det er det de andre høyttalerne som høres litt "rare" ut.

Konklusjon

Z-2200 er et svært bra høyttalersett til å være laget for "multimedia"-PC-er. Egentlig er det nesten "overkill" med 200 Watt RMS og en basskasse omtrent på samme størrelse med en mikrobølgeovn. Men vi klager ikke - tvert i mot har vi blitt litt glad i dette høyttalersettet som gir litt mer enn det lover.

Logitechs THX-sertifiserte høyttalersett passer aller best til de som spiller mye musikk og ser mange effekt-ladde filmer på DVD. De kan greit erstatte et lavsjikts 5.1-sett bare på merittene til bassen og den gode lyden.

Dog kan heller ikke Z-2200 konkurrere med et skikkelig Hi-Fi-oppsett, men som sagt er det nærmeste vi kommet så langt. At ord som Hi-Fi i det hele tatt kommer i betraktning burde kanskje si noe i seg selv. Dette er nemlig et syvmilssteg på veien til "proff" lyd.

Riktignok koster det en del mer enn andre 2.1-sett, men for dette får man et kraftig og solid høyttalersett som kan konkurrere med det meste: Med Z-2200 får du med andre ord det du betaler for. Anbefales!

+ Høy effekt/lydnivå
+ Gode mellomtoner
+ God gjengivelse av høye diskanter
+ Skikkelig trøkk i bassen
+ THX-sertifisert (god filmlyd)
+ Veggmonterbart
+ Bassjustering på "fjernkontrollen"