Test av Sony Cyber-shot DSC-F717

Martin Lexow Wirak

Publisert 21. mars 2003

Det er liten tvil om at Sony Cyber-shot DSC-F717 er et meget spesielt kamera. En kollega uttalte "så utrolig stygt" første gangen han så det, mens andre synes det ser kult ut.

Kameraet etterfølger F707, som har vunnet svært mange tester. Mange anser kameraet for å være det råeste på markedet.

Kameraet er bygget i sølvglinsende plast, konstruksjonen virker meget solid og godt gjennomført.

Kameraet har et meget spesielt utseende, og er svært dypt. Objektivet kan vris i vertikal retning forhold til resten av kroppen, noe som bidrar til det spesielle utseendet.

Det at kameraet er vridbart innebærer at det er mer praktisk å fotografere med stativ. Stativfestet er nemlig godt plassert under objektivet, mens resten av kamerahuset kan beveges vertikalt opp eller ned i forhold til dette. Man trenger da ikke å bøye seg ned for å se LCD-skjermen. Konstruksjonen er imidlertid ikke på langt nær så praktisk som en vridbar LCD-skjerm à là Canon PowerShot G3, og er sannsynligvis langt dyrere å lage.

En ulempe med kamerakonstruksjonen, er at man er nødt til å bruke to hender for å betjene kameraet på en skikkelig måte. Når man først har to hender tilgjengelig, ligger kameraet meget godt og stødig i hånden. Dette gir litt speilrefleksfølelse.

Sony F717 har "alt" man kan ønske seg. Det er åpenbart at Sony har prøvd å etterlikne et speilreflekskamera med F717. Det har de klart meget godt.

En del knapper er plassert litt uvant på F717, fordi en del knapper betjenes med venstre hånd. Dette er zoom, manuell fokus, hvitbalanse, spotmåling og eksponeringslås.

Sony har plassert et vridbart kommandohjul foran på kameraet, slik at det er lett å justere eksponering og endre andre verdier. Sony har også en 4 veis menyknapp bak på kamerahuset, der man bekrefter innstillingene ved å trykke knappen rett inn. Dette fungerer dårlig, det er lett å trykke knappen litt skjevt inn, og da flytter man seg til et annet sted i menyen.

Et digert, klumpete modushjul endrer fotomodus, rundt denne er det plassert en av/på-knapp.

Det eneste jeg savner av knapper, er slette-knapp. I visningsmodus er det tungvint å måtte gå inn i menyen for å slette et enkeltbilde.

Sony har valgt en annerledes løsning enn de fleste andre for menyene. Sony benytter seg av horisonal skrolling, og det er dermed plass til færre menyvalg på et skjermbilde. Dette gjør at menyene etter min mening fremstår som litt mindre brukervennlige enn på en del andre kameraer. Dette er imidlertid en tilvenningssak.

Kameraet har som andre digitalkameraer med kraftig zoom ikke optisk søker. Kameraet har i stedet en elektronisk søker, som rett og slett er en LCD-skjerm i miniatyr.

F717 har også en LCD-skjerm på 1.8 tommer med 123 000 punkter. Det er bedre enn snittet. LCD-skjermen regulerer lysintensiteten etter omgivelsene.

LCD-løsningene fungerer dårlig i svakt lys. Da er skjermene for mørke. Det er bare et kamera jeg har prøvd til nå som har god nok "gain up" i svakt lys, og det er det rimelige HP 850.

LCD-skjermene fungerer imidlertid sjeldent bra til å se om motivet er i fokus. Det virker som om Sony legger på kunstig uskarphet når motivet er ute av fokus.

Fordi kamerahuset er vridbart, blir LCD-løsningen totalt sett bedre enn snittet. Personlig foretrekker jeg imidlertid en vridbar LCD-skjerm som på f.eks. Canon PowerShot G3, dette gir ytterligere fleksibilitet.

Det enorme Carl Zeiss objektivet har en brennvidde tilsvarende 38-190 mm. I forhold til størrelsen er dette stusselig, og en kraftigere vidvinkel ville helt klart være å foretrekke.

Objektivet er imidlertid meget lyssterkt, med F2.0 som største blenderåpning på vidvinkel og F2.4 som største blenderåpning på tele. Imponerende.

Zooming og manuell fokusering gjøres ved å vri på en ring ytterst på objektivet. En skyveknapp regulerer om ringen skal fungere som zoom eller fokus. Dette er den beste løsning for både zooming og manuell fokusering jeg har sett på et digitalkamera til nå. Fordi funksjonen er elektronisk styrt (by wire) er den imidlertid ikke like presis som på et objektiv til et speilrefleks.

Både fokusering og zooming er svært stillegående. Objektivet er klart til bruk umiddelbart etter at man skrur på kameraet - meget bra.

F717 har kontrastbasert fokus. Dvs. at på flater med lite kontrast eller i mørket vil kameraet i utgangspunktet ikke klare å fokusere. Her kommer imidlertid Hologram AF inn i bildet - markedets råeste hjelpelampe til autofokusen.

F717 sender ut en rekke laserstråler i et mønster som belyser motivet. Dette mønsteret gjør at kameraet kan fokusere på nær sagt hvilken som helst flate i stummende mørke på et par meters avstand. Rekkevidden på systemet er bedre enn med en tradisjonell hjelpelampe.

Det er også lett å komponere motivet i mørket, hvis man skrur på "Nightframing". Kameraet sender ut infrarødt lys med en rekkevidde på et par meter, selv om lyset er usynlig for det menneskelige øye kan kameraet fint "se" i dette lyset. Man kan også tydelig se motivet på LCD-skjermen, men da i sort/hvitt.

Kameraet kan forøvrig også ta bilde med infrarødt lys, Sonys såkalte "NightShot"-funksjon. Bildet blir da i sort/hvitt.

Som nevnt er autofokusen stille. Den er også temmelig presis. Dessverre er den ikke spesielt rask. Etter mine standard testmålinger fant jeg at kameraet gjennomsnittlig bruker 1.19 sekunder på å ta et bilde på vidvinkel. På tele økte dette ytterligere til 1.50 sekunder. Dette er langt under pari. De beste kompaktkameraene på markedet hevdes nå å være så raske som ca. 0.2 sekunder.

F717 har et kraftig Info-Lithium batteri som gir særdeles god batterikapasitet. Batteritypen skal også gi god oversikt over hvor lang brukstid man har igjen, men jeg fant at denne funksjonen var unøyaktig - særlig i visningsmodus.

Jeg klarte å presse ut hele 1153 bilder med min standard testprosedyre. Det er bare Canon PowerShot G3 som har gitt bedre resultater enn dette. Merk at batteritesten min gir bedre resultater enn man kan forvente å få i praksis.

Batteriet lades opp i kameraet. Greit nok, men den medfølgende adapteren er særdeles stor. Sony sparte sikkert noen øre på å velge et enormt adapter, men du må som bruker drasse på en unødvendig stor og tung ekstra gjenstand.

Sony F717 bruker Memory Stick som lagringsløsning. Heldigvis støtter F717 også Memory Stick Pro, slik at man per i dag kan kjøpe kort opp til 1 GB. Trolig vil ikke kameraet dra nytte av hastighetsøkningen PRO-formatet representerer.

MemoryStick er dessverre en av de dyreste minnetypene, og man er pent nødt til å kjøpe ekstra minne i tillegg til de lusne 16 MB som følger med.

Kjøper man kameraet bør man kjøpe minst 256 MB ekstra minne.

Kameraet har prioritet for både lukkertid og blenderåpning, samt full manuell modus. Dessverre er utvalget av blenderåpninger begrenset, og den minste blenderåpningen er på kun F8.

Man kan boltre seg med lukkertider mellom 30 sekunder og 1/2000 sekund. I manuelle moduser er imidlertid raskeste lukkertid 1/1000 sekund. Enda verre er det at lengste lukkertid i automatisk modus er 1/30 sekund. Man må derfor bruke manuell modus eller lukkerprioritet hvis man skal ta bilder uten blits i dårlig lys.

Man har også eksponeringskompensasjon ±2.0EV i 1/3EV steg. Jeg opplevde innstillingene av eksponering for å være meget bra.

For å se på bilder må man vri det store menyhjulet til visningsmodus. Gammeldags og tungvint.

Visning av Exif-data er også begrenset, i det hele tatt lagres det også lite Exif-data i filene.

Det er håpløst å formatere bildene, for det første må man vri menyhjulet til Setup, deretter finne formateringsvalget godt gjemt i menyen. Formatering tok særdeles lang tid, til tross for at det var et 16 MB minnekort det var snakk om.

Kameraet dukker opp som et mass storage device. Dette gjør det lett å kopiere bildene over på de fleste datamaskiner. Overføring skjer med USB, og kameraet støtter USB 2.0 High Speed. Dessverre fikk jeg ikke testet om overføringen gikk raskere med USB 2.0, men de gamle MemoryStick minnekortene er uansett såpass trege at det ville være relativt lite å hente i hastighet.

Filene får fortløpende nummerering, slik at faren for å overskrive gamle filer er minimal.

Alt i alt føler jeg ikke at Sony F717 er spesielt brukervennlig. Kameraet har en overlegen zoom og manuell fokus, og når man holder i kameraet får man litt speilrefleksfølelse.

Like fullt gjør den trege fokuseringen, menyene, den tungvinte bildevisningen og en rekke andre småting at F717 har et godt forbedringspotensiale når det gjelder brukervennlighet.

Hvis man setter seg godt inn i kameraets funksjonalitet vil man imidlertid fort mestre kameraet. Dette er imidlertid ikke et kamera som bestefar kan fotografere med uten å bli instruert først.

Som nevnt er objektivet tilsynelatende klart til bruk umiddelbart når man skrur på kameraet. Likevel bruker kameraet hele 3.39 sekunder på å bli klart til fotografering. Det er omtrent som snittet.

Jeg klarte imidlertid ikke å registrere noen forsinkelse når kameraet slås av.

Zoomen er meget rask, den bruker 1.3 sekunder fra en ende til en annen.

Utløserhastigheten er som nevnt skuffende når kameraet må fokusere. 1.19 sekunder på vidvinkel og 1.5 på tele er langt under pari. Selv når utløseren var halvtrykt og fokuseringen ferdig klarte jeg å registrere en utløserforsinkelse. 0.03 sekunder er ikke mye, men på de fleste moderne kameraer ender stoppeklokka på 0.00 sekunder.

Med blits skrudd på blir utløserforsinkelsen vesentlig større. 0.21 sekunder er rett og slett et dårlig resultat. Kameraet skuffer også med manuell fokus. 0.42 sekunder utløserforsinkelse med manuelle fokus er ikke noe å skryte av.

Kameraet er meget raskt til å ta mange bilder etter hverandre. Kameraet har åpenbart meget bra bufferhåndtering eller lagring til minnekortet. På 10 sekunder klarte kameraet å ta 4 bilder, det er normalen. Imidlertid skal det mye til å fylle opp bufferen på kameraet, så man kan fortsette å fotografere 8 bilder til med ca. 3 sekunder mellom hvert bilde før bufferen blir tregere. I løpet av et minutt klarer man å ta hele 20 bilder. Bra!

TIFF-modusen er så treg at den i praksis blir ubrukelig. Jeg hadde dessverre bare minnekortet på 16 MB tilgjengelig, men kameraet brukte ca. 50 sekunder på å lagre et bilde i TIFF-modus på dette minnekortet.

Hadde det ikke vært for den trege autofokusen og utløserhastigheten hadde Sony F717 vært et meget raskt kamera i bruk - vel å merke så lenge man tar bilder i JPEG-formatet.

Bildekvalitet er alltid et spørsmål om smak og behag. Selv om et kamera får dårlig karakter i vår test, kan det godt hende at du vil være godt fornøyd med bildekvaliteten. Du bør derfor se på bildene i galleriet vårt for å gjøre deg opp din egen mening.

Du kan se bilder tatt med Sony Cyber-shot DSC-F717 her:

• Sammenlikningsgalleri 11/11-2002
• Sammenlikningsgalleri nattbilder 9/11-2002
• Flere bilder tatt med F717

Enkelte regner Sony F717 for å være det kompaktkameraet på markedet med best bildekvalitet. Oppløsning og fargegjengivelse skal visstnok være fremragende. Ettersom Sony selv produserer CCD-brikkene til nesten alle digitalkameraer, og F717 er utstyrt med et Carl Zeiss objektiv, skulle også forholdene ligge godt til rette for optimale resultater.

Og ganske riktig, det er mye detaljer i bildene til F717. Når man sammenlikner med Nikons toppmodell Coolpix 5700 skulle man nesten tro at noen hadde smurt vaselin på objektivet til Nikon-kameraet.

Skarpheten og detaljene kommer imidlertid ikke gratis. Mens Nikon har lite kunstig oppskarping på bildene, har Sony tilført mye kunstig skarphet. Bildene egner seg da bedre for direkte utskrift, men enkelte detaljer blir også ødelagt. Man kan tydelig se på pipa til venstre at det har blitt en hvit kant rundt motivet. Denne kanten er et resultat av Sonys kraftige oppskarping.

Jeg synes også at det er generelt mye støy i bildene til Sony-kameraet. Fargene er ikke like rene som på bildene til Nikon. Dette er også en av konsekvensene til oppskarpingen.

Merk at både pipa og trappen er forstørret 100 %, i vanlig størrelse er det ikke lett å se denne støyen. Imidlertid synes jeg støyen og den kraftige oppskarpingen er med på å gi bildene et "digitalt utseende". Bildene ser ikke så "smoothe" og fine ut som bilder man tar med analog film.

På motiver der støy og oppskarping spiller liten rolle vil man kunne forstørre bildene tatt med Sony F717 en god del mer enn bilder tatt med Nikon 5700. Ellers vurderer jeg forstørrelsesmulighetene for å være ganske like.

Forgjengeren til F717, Sony Cyber-shot DSC-F707, var kjent for å ha overdrevet kraftige rødfarger. Det synes jeg ikke er tilfelle med F717. Fargegjengivelsen virker relativt nøytral. Kameraet ser imidlertid ikke ut til å gjengi den violette delen av fargespekteret særlig bra. Violett er en vanskelig farge for mange digitalkameraer. Heldigvis er det sjeldent at man fotograferer motiver med violett farge.

Jeg synes at mange av bildene jeg tok med kameraet fikk et svakt gulaktig skjær. Selv med manuell hvitbalanse syntes jeg at bildene fikk et slikt gult fargestikk. Det er mulig at det var noe feil med testeksemplaret, for jeg har ikke sett at andre testere har kommentert dette. Dette er ikke så lett å se med mindre man sammenlikner med tilsvarende bilder tatt med andre kameraer, uten slikt sammenlikningsgrunnlag vil nok de færreste tenke særlig over dette.

Jeg tok mange nattbilder med Sony F717. Disse ble konsekvent undereksponert, med mindre jeg brukte manuelle innstillinger. Jeg så det samme problemet i fotostudio. I svakt lys klarte kameraet rett og slett ikke å eksponere riktig.

Jeg fant ut at kameraet ikke kan bruke lengre lukkertid enn 1/30 sekund i automatisk modus. Det er for dårlig!

I dagslys, og med blits, var eksponeringen stort sett riktig. Motivet over til høyre hadde vanskelige lysforhold, og en noe svakere eksponering ville vært en fordel. Halve ansiktet er brent ut, men de andre kameraene jeg tok det samme motivet med klarte seg ikke bedre.

Man kan se av bildet av mannen over til høyre at det dynamiske omfanget ikke er godt nok til å redde motivet. Dette er imidlertid et generelt problem for de fleste digitale kameraer. Fujifilm har annonsert en teknologi som skal gi langt bedre resultater, det blir spennende å se om denne vil holde mål.

På bildet til høyre ser man at Sony i det minste klarer seg bedre enn Nikon Coolpix 5700. Nikon-kameraet mister enda flere detaljer enn Sony-kameraet, og har også en kraftig utblødning av det utbrente høylyset. På enkelte motiver er dette svært skjemmende.

Sony F717 har god blitsytelse. Blitsen er langt kraftigere enn snittet. Dessverre gir blitsen lett røde øyne. På et så stort kamera burde det være plass til en blits som vippes høyere opp i forhold til objektivet, da ville problemet blitt løst.

Hvis man skal ta mye blitsbilder av mennesker kan man kjøpe en ekstern blits som ekstrautstyr. Da vil man få enda bedre blitsytelse, samt at problemet med røde øyne vil forsvinne.

Sony Cyber-Shot DSC-F717 er et spesielt kamera. Kameraet er så stort at det i størrelse kan sammenliknes med et speilrefleks. Kameraet har også en ergonomi, zoom og manuell fokus som ligger nært opptil det man kan forvente av et speilrefleks.

Ytelsene til kameraet ligger dessverre langt unna det man får med dagens speilreflekssystemer. Autofokusen og utløserforsinkelsen er for stor. Og den elektroniske billedsøkeren kan ikke sammenliknes med den optiske søkeren på et speilrefleks. Særlig i mørke forhold vil det være vanskelig å komponere bildet.

F717 imponerer med oppløsningsevnen. Man vil ikke få vesentlig høyere detaljnivå selv med et 6 Megapikslers speilrefleks. Dessverre er støynivået høyt, og den kunstige oppskarpingen som skjer i kameraet trekker ned bildekvaliteten ved store forstørrelser. På testkameraet var det også et gult fargestikk på mange bilder. I automatisk modus kan man ikke få godt resultat i svakt lys uten blits fordi langsomste lukkertid da er 1/30 sekund.

Kameraet har avanserte funksjoner som Hologram AF, Nightshot og Nightframing. Dette er kule funksjoner, men nytteverdien er relativt liten.

Jeg tror at utløserforsinkelsen, mangel på RAW-modus, MemoryStick-formatet og de andre svakhetene gjør at de halvproffe brukerne ikke vil kjøpe kameraet. Og kameraet er for avansert for den vanlige familefotografen. Dermed faller kameraet litt mellom to stoler.

Jeg har enda til gode å teste et virkelig godt kompaktkamera med 5 Megapiksler og kraftig zoom. Mitt råd til de som ønsker et kamera i denne klassen er å vente for å se hva som kommer på markedet ut over året. Eller kjøpe et kamera med mindre zoom eller oppløsning. Eller aller helst ta steget opp til et ordentlig digitalt speilrefleks.

Før testen hadde jeg forventet at F717 skulle være det beste kompaktkameraet på markedet. For de fleste vil det ikke være det. F717 er et kamera for de med et spesielt behov.

Les også

Test av Sony Cyber-shot DSC-P72

Test av Sony Cyber-shot DSC-V1