Test av Sony Cyber-shot DSC-V1

Martin Lexow Wirak

Publisert 9. juli 2003

Jeg forventet meg svært mye av Sony Cyber-shot DSC-V1 da jeg fikk det inn til test. Førsteinntrykket ble imidlertid skuffende, men langsomt og sikkert ble jeg mer glad i kameraet. Du vil snart se hvorfor.

Mesteparten av kamerahuset er laget i metall. Bunnen og dekslene er imidlertid laget i plast. Stativfestet er i metall, men ikke sentert i forhold til objektivet.

Kamerahuset er en god del mindre enn de nærmeste konkurrentene, som Canon PowerShot G5, Nikon Coolpix 5400 og Olympus Camedia C-5050. Likevel er det såpass tykt at det ikke er noe "lommekamera". Objektivet stikker litt ut foran på kameraet når det ikke er i bruk. I motsetning til konkurrentene har imidlertid Sony klart å integrere et automatisk linsedeksel, noe som både er praktisk og plassbesparende.

Det er mange ting som stikker ut fra kamerakroppen, som tilkobling til blits, optisk søker, blits og knapper. Det er derfor ikke god plass til fingrene, og jeg opplevde flere ganger at jeg holdt på den oppfellbare blitsen slik at ikke blitsen ble utløst slik den skulle.

Zoom-kontrollen er vond å bruke, og utløserknappen er lite presis. Dette er med på å forringe ergonomien ytterligere.

Zoomen tilsvarer 34-136 mm., et meget fornuftig zoom-område med relativt kraftig vidvinkel i forhold til de fleste kameraene på markedet.

V1 er et kamera proppet full av funksjonalitet. Foruten et fireveis meny-system med OK-knapp i midten finnes et "jog"-hjul som man kan justere blant annet eksponeringsverdier med. Dette hjulet er greit plassert tatt i betraktning kameraets layout forøvrig, men er litt tregt i bruk.

Kameraet har en egen vridbar spake på toppen av kameraet til å skru på "NightShot" og "Nightframing"-funksjonene. Denne spaken har en tendens til å bli slått på hvis kameraet ligger løst i en veske eller lomme. Personlig synes jeg at en slik funksjonalitet er såpass lite nyttig at den burde vært gjemt i en meny.

Det finnes også en egen knapp for eksponeringskompensasjon, en egen knapp for eksponeringslås og en knapp som gir hurtig tilgang til fokusinnstillinger. Videre finnes en egen knapp for innstilling av oppløsning.

Via hovedhjulet på toppen kan man også raskt endre fotograferingsmodus eller gå inn i SETUP-menyen. Personlig ville jeg foretrukket at denne menyen var integrert i kameraets øvrige menyer, som man kommer til ved å trykke på en menyknapp bak på kameraet.

Menyene til Sony er uvante, og personlig foretrekker jeg menyer med tradisjonell navigasjon. Fordelen med Sonys horisonale menyer er at de tar liten plass på LCD-skjermen, slik at man hele tiden kan holde øye med motivet mens man er i en meny. Trykker man på utløseren tas et bilde uten at man er nødt til å filosofere over hvordan man skal komme ut av menyen først. For å spare plass benytter Sony seg av små og tildels intetsigende ikoner. Dette trekker ned brukervennligheten for førstegangsbrukere, men de som tar seg tid til å sette seg godt inn i kameraet vil nok venne seg til dette.

V1 er et kamera som retter seg mot en avansert målgruppe. Kameraet byr derfor på blenderprioritet, lukkerprioritet og manuell eksponering.

I spesifikasjonene får man vite at lengste lukkertid er 30 sekunder og korteste lukkertid 1/2000 sekund. Dette høres imponerende ut, men i automatisk modus er lengste lukkertid begrenset til 1/8 sekund. I P-modus er lengste lukkertid begrenset til 1 sekund, heller ikke det nok hvis man skal fotografere landskaper i bekmørket. I slike tilfeller kan man imidlertid benytte seg av modus for blenderprioritet, som gir mulighet for 8 sekunder lukkertid. Lukkertid på 30 sekunder er kun tilgjengelig i helt manuell modus eller lukkerprioritet. I disse modiene er forøvrig korteste lukkertid begrenset til 1/1000 sekund.

Største blender på vidvinkel er F2.8, som er normalt. Største blender på tele er F4.0, dvs. noe mer lyssterkt enn den gemene hop. En av de viktigste forskjellene mellom V1 og Cyber-shot DSC-F717 er nettopp lysstyrken, sistnevnte byr på imponerende F2.0-2.5.

Minste blenderåpning er F8.0 på alle brennvidder.

Kameraet har også et par eksponeringsprogrammer som "nattportrett" mv. Disse er markert med uforståelige ikoner som ikke er forklart på LCD-skjermen.

V1 byr på mulighet til manuelt å sette ISO til 100, 200, 400 og 800. Flott. Videre kan man justere fargemetning, skarphet og kontrast. Dessverre er disse innstillingsmulighetene begrenset til et steg positivt eller negativt i forhold til normalinnstillingen.

Kameraet har 5 forhåndsdefinerte innstillinger for hvitbalanse, samt mulighet for helt manuell hvitbalanse der kameraet rettes mot f.eks. et hvitt ark. Sony skal ha skryt for at den manuelle hvitbalansen er meget brukervennlig.

LCD-skjermen er på bare 1.5 tommer, men er relativt detaljert med 123 000 punkter. I forhold til konkurrenten Canon PowerShot G5 vil dette være et av de største ankepunktene mot Sony-kameraet. Ikke bare savner vi størrelsen og vridbarheten på LCD-skjermen til Canon-kameraet, Canon har også bedre egenskaper i sterkt sollys og i mørket. LCD-skjermen til V1 er nesten håpløs å bruke i direkte sollys. I mørket synes vi at LCD-skjermen til V1 er mye bedre enn gamle DSC-F717 da V1 tilsynelatende har en kraftigere signalforsterking til LCD-skjermen enn F717.

Som vanlig er sideinnsynet på LCD-skjermen bra horisonalt, men ikke vertikalt. Å holde kameraet langs bakken eller høyt over hodet blir dermed ikke ideelt.

Man får alt av essensiell informasjon på LCD-skjermen når man fotograferer, man kan også skru på sanntids histogram. Ikonene som brukes er imidlertid såpass små at svaksynte trolig må frem med lupen.

LCD-skjermen "fryser" minimalt under fokusering, slik at det er mulig å følge bevegelige motier med denne. Bra.

Den optiske søkeren er grei nok som en nødløsning i forhold der bruk av LCD-skjermen ikke er naturlig.

Kameraet kan fokusere fra ca. 40 cm. på både vidvinkel og tele. Man kan altså komme relativt nærme motivet uten å skru på makrofunksjonen.

Med makrofunksjonen kommer man ikke nærmere på full tele, men kan holde kameraet så nært som 10 cm. på vidvinkel. Et motiv på i underkant av 12 cm. vil fylle bildet. Det er ikke noe å skryte av.

Imidlertid kan man zoome noe inn, men altså ikke helt til full tele. Ved den gunstigste brennvidden vil et motiv med 5.6 centimeter bredde fylle bildet. Det er ganske bra.

Kameraet fokuserer meget bra i mørke forhold, selv uten hjelpelampe. V1 byr imidlertid også på markedets mest avanserte hjelpelampe, AF Hologram. Dette er et laserdiagram som gir god kontrast på de fleste underlag selv i bekmørket. Dette laserdiagrammet blir imidlertid ofte skrudd på i forhold der kameraet fint ville klart å fokusere uten.

I de fleste forhold fokuserer kameraet korrekt. I makromodus kan imidlertid kamera slite litt, særlig hvis motivet er lite. I slike forhold kan det være en hjelp å kunne stille inn fokuspunktet manuelt blant de 5 punktene man kan velge mellom. Man kan også velge spotfokus, dvs. et ekstra lite fokuspunkt i midten av motivet.

Hvis ikke kameraet klarer å fokusere kan man forsøke å fokusere manuelt. Funksjonaliteten for dette er ikke på langt nær så god som på F717, og i praksis er den nesten umulig å bruke.

Visning av oppnådd fokus kunne vært tydeligere. Dette vises med en liten grønn sirkel på LCD-skjermen samt en liten grønn lampe ved siden av den optiske søkeren. Når fokus ikke kan oppnås blinker lampen, men blinkene er så trege at man lett kan tro at fokus er oppnådd. Fokus indikeres også ved at klammen rundt det aktuelle fokuspunktet blir grønn. Også dette kunne vært gjort enda tydeligere.

Hvis fokus ikke kan oppnås får man ikke beskjed i klartekst om hva som er galt, som at motivet er for nærme.

Med mindre AF Hologrammet brukes fokuserer Sony Cyber-shot DSC-V1 svært raskt. I praksis har Sony-kameraet omtrent dobbelt så rask autofokus som de nærmeste konkurrentene. Se hurtighetstabellen vår for sammenliknbare resultater fra flere kameraer.

DSC-V1 bruker et proprietært oppladbart Lithium-ION batteri. Batteriet er mye mindre enn på storebror F717, og gir da også mye dårligere batterikapasitet.

Vi klarte kun å presse ut 374 bilder av kameraet på batteritesten vår, det svakeste resultatet vi har fått med et kamera med 5 Megapiksler. Batterikapasiten er et av de svakeste punktene på V1, og vi anbefaler på det sterkeste at man kjøper et ekstra batteri.

Hva andre kameraer klarer på batteritesten vår kan du se her.

Batteriet lades inne i kameraet via den medfølgende strømadapteren. Dette forhindrer at man kan bytte ut batteriet og lade opp det utladete batteriet samtidig.

Lagringsløsning

Sony Cyber-shot DSC-V1 bruker minnekort av Memory Stick eller Memory Stick Pro typen. Via adaptere kan også Memory Stick Duo brukes.

Memory Stick Pro fås i større størrelser og skal også være langt raskere enn vanlige Memory Stick brikker. Vi klarte imidlertid ikke å måle noen forskjell i hastighet når minnekortene var brukt i V1. Prisen skulle da tilsi at det er mer fornuftig å kjøpe to vanlige Memory Stick 128 MB enn et Pro-kort på 256 MB.

Memory Stick er vesentlig dyrere enn CompactFlash som de fleste konkurrentene bruker. Denne ekstrakostnaden bør tas med i beregningen.

Videomodusen til V1 er blant de bedre. Man kan ta opp i hele 640x480 piksler oppløsning, og man kan filme så lenge man vil med lyd inntil minnekortet er fylt opp. Film lagres i MPEG-format.

Film tas opp med 16 bilder i sekundet, de beste har 30. Vi har lagt ut to videosnutter, en på 3.5 MB og en på 7.1 MB.

På de fleste kameraer får man se bildet man nettopp har tatt på LCD-skjermen. Man har ikke mulighet til å stille inn at dette skal gjøres automatisk på V1. Derimot vil man se bildet man har tatt hvis man holder utløseren nede etter at bildet er tatt.

Skal man se på flere bilder av gangen må man vri hovedhjulet på toppen av kameraet til visningsmodus. Dette er upraktisk og tidkrevende, og man må pent vri hjulet tilbake til fotomodus hvis man skal fortsette å fotografere.

På mange kameraer får man først se en grov versjon av bildet før bildet renderes skikkelig. Det gjøres også på Sony V1, men blar man sakte mellom bildene cacher kameraet høyoppløselige bilder på forhånd slik at man ser et fullkvalitets bilde umiddelbart! Ganske enkelt genialt. Kameraet viser også TIFF-bilder umiddelbart, mens man på konkurrentene gjerne må vente i år og dag for å se bildet.

Sony har også lagt til en mulighet for å se det aller siste bildet man har tatt uten at man må vri på hovedhjulet. Med denne funksjonen kan man bare se ett bilde, til gjengjeld kommer man tilbake til fotomodus ved å trykke på utløserknappen.

Zooming inn i bildet og skrolling rundt i et innzoomet bilde er tregt og hakkete.

Man kan forandre på oppløsningen på bildet, samt rotere de. Videoer kan deles opp i passende stykker. Ellers har man ingen redigeringsmuligheter. Dumt at Sony ikke kan la folk velge f.eks. Sepia-effekten i ettertid i stedet for å tvinge brukeren til å gjøre dette før man tar bildet. Man kan ikke legge til lydkommentarer i ettertid.

Kameraet har mulighet for slideshow på LCD-skjermen eller på en TV via videoutgangen.

I visningsmodus har man mulighet til å se histogram og essensielle opptaksdata.

Hvis man bruker Memory Stick Pro minnekortene bør man være oppmerksom på at få kortlesere støtter dette formatet. Man er derfor avhengig av å overføre bildene med USB-kabelen.

V1 støtter USB 2.0 High Speed grensesnittet, og etter våre målinger klarte kameraet å overføre filer med hele 1.42 Megabyte i sekundet. Dette er det raskeste vi har målt på et kompaktkamera.

Kameraet overfører imidlertid filer også raskt i USB 1.1 modus, 0.81 Megabyte i sekundet er den raskeste filoverføringen vi har målt over dette grensesnittet.

Kameraet fungerer som et Mass Storage Device, slik at man kan bruke kameraet som en ekstern lagringsenhet.

Kameraet nummerer filene fortløpende slik at det ikke blir noen fare for å overskrive eldre filer. Flott!

Oppstarten til V1 virker litt treg fordi objektivet går sakte ut, men målingene våre avslørte at kameraet er ganske raskt klart til bruk likevel.

Som nevnt er autofokusen til V1 svært rask. På vidvinkel fikk vi den raskeste målingen vi har hatt på et kompaktkamera, og svært nært målingen vi fikk på det profesjonelle Canon EOS 10D. V1 har MYE raskere autofokus enn det større F717. Det er overraskende, men indikerer at Sony har evne til å forbedre produktene vesentlig på kort tid.

Utløseren er som ventet rask uten blits, men er i tregeste laget når blitsen er skrudd på. Grunnen til dette er at kameraet sender ut et lite blink før bildet tas, slik at blitseksponeringen kan måles på forhånd. Canon EOS 10D bruker det samme systemet, men på dette kameraet kommer blinkene så tett inntil hverandre at vi ikke klarte å måle noen utløserforsinkelse. Så her har Sony et forbedringspotensiale.

Uten blits er V1 rett og slett svært raskt. På 10 sekunder klarer kameraet å få unna 7 bilder i beste oppløsning, det beste resultatet vi har målt på et kompaktkamera. Kameraet lagrer bildene så raskt at man kan fortsette å ta bilder i all uendelighet uten at det blir tregt. I løpet av et minutt klarte det hele 37 bilder i beste kvalitet, et bedre resultat enn Canon EOS 10D.

Da vi først prøvde kameraet ble vi skuffet over hastigheten, men i ettertid fant vi ut at kameraet bare er tregt med blits. Blitsladingen gjør kameraet så mye tregere at det kun klarte 2 bilder i løpet av 10 sekunder, 11 bilder i løpet av et minutt. Et svært skuffende resultat.

Så lenge man holder seg unna blitsbilder vil imidlertid Sony V1 være blant de raskeste kompaktkameraene på markedet.

De viktigste dataene fra hurtighetstestingen sammenliknet med andre kameraer finnes her.

Selvutløseren kan kun stilles inn på 10 sekunder, og er dårlig markert på LCD-skjermen. Kameraet har ikke støtte for webkamera, alarm mv. Hvilke funksjoner kameraet har kan du se her.

Objektivet til V1 er ikke like stort som på en del av konkurrentene. Likevel tegner det temmelig skarpt, omtrent like skarpt som det mye større objektivet til Nikon Coolpix 5700, og klart skarpere enn det mindre objektivet til Canon PowerShot S50, særlig mot kantene av bildet. Utgangspunktet for forstørrelse er derfor i utgangspunktet meget bra.

Dessverre er V1 rammet av to problemer som rammer mange av de nye kameraene med 5 Megapiksler. Både Canon PowerShot G5 og Olympus Camedia C-5050 har problemer med støy i bildene og kromatisk aberrasjon. V1 har de samme problemene.

Sammenliknet med Nikon Coolpix 5700, som har en større bildebrikke, er støyen påfallende. Eksempelet nedenfor til høyre demonstrerer dette tydelig.

JPEG-kompresjonen til Sony medfører en blokkdannelse som kan være synlig på ekstreme forstørrelser. Dette blir betydelig mer synlig på grunn av støyen i bildene da større blokker av gangen får feil farger. Dette kan også skimtes på utsnittet under til høyre.

Man kan også tydelig se at den kromatiske aberrasjonen forringer bildet.

På bildene tatt med Sony V1 er det tilført en god del kunstig kantskarphet. Bildene ser derfor mye skarpere ut enn et tilsvarende bilde tatt med f.eks. Nikon 5700. Imidlertid fører dette også til diverse skader, på enkelte motiver kan man tydelig se en kant rundt motivet som på en tegneserie.

Dette gjør at bildene vil se bedre ut hvis man skriver ut bildene direkte, men vil gjøre det mindre gunstig å bearbeide bildene i ettertid.

Man kan imidlertid skru ned skarpheten i kameraets menyer. Det er bare én innstilling her som gir mindre skarphet, og denne skrur ned skarpheten ganske drastisk. Hvis man skal bearbeide bildene i ettertid vil dette være den foretrukne innstillingen, da USM gir et vel så bra resultat som den innebygde funksjonen.

Noen kaller fargene til Sony for "Disney-farger". Med dette menes kraftig overdreven fargegjengivelse av enkelte primærfarger. Bildene kan se fine ut på den måten, men gjenspeiler ikke virkeligheten.

I den siste tiden har Sony fått en mer nøytral fargegjengivelse. Likevel kan man se at gjengivelsen av rødfarger fremdeles er sterk. Fargegjengivelse er et spørsmål om personlige preferanser. Til familiebilder og liknende synes jeg det er greit at kameraet pynter på virkeligheten.

Under vanlig fotografering så jeg lite til den kraftige fargegjengivelsen. Tvert i mot virket mange av bildene blasse og triste. Dette gjaldt særlig bilder tatt uten blits utendørs.

På bildet ovenfor er versjonen til høyre behandlet med det automatiske kontrastfilteret som finnes i Adobe Photoshop. Med mer kontrast kommer motivet langt bedre frem. Hvis man har tid til å leke seg med bildebehandlingsprogrammer vil bildene fra Sony V1 gi et godt grunnlag for fine bilder.

Med blits var fargegjengivelsen stort sett god, og hudtoner ble gjengitt flott.

Den automatiske hvitbalansen klarte seg veldig bra på hvitbalansetesten vår. Hvitbalansen er imidlertid temmelig nøytral, og i lyspærelys kan man miste noe av det varme, koselige preget man er vant med fra andre kameraer. Hvis man har stilt inn et av de forhåndsdefinerte hvitbalansevalgene og bruker blits tar automatikken over. Bra.

Blitsen er plassert såpass nært objektivet at mennesker lett kan få røde-øyne. Anti-røde-øyne-funksjonen er relativt kraftig, men forhindrer ikke røde øyne helt. Funksjonen er også tungvint å skru på og av.

Eksponeringen er generelt god, men i partier med høylys kan høylysene lett bli utbrent. Det dynamiske omfanget kunne vært bedre.

Nightshot funksjonen sender ut infrarødt lys som CCD-brikken kan fange opp. På vidvinkel blir bare et parti i midten lyst opp, men på full zoom vil hele bildet bli "opplyst". Nytteverdien av denne funksjonaliteten kan imidlertid diskuteres.

Sony Cyber-shot DSC-V1 byr på mange positive egenskaper. Det beste med kameraet er hvor raskt det er å bruke; både autofokusen og bilde-til-bilde forsinkelsen er svært bra. Med blits blir imidlertid kameraet langt tregere, så kjøp av ekstern blits anbefales.

Brukervennligheten er ikke blant de aller beste, og man bør granske manualen inngående for å få det beste ut av kameraet. Kameraet er mindre enn de viktigste konkurrentene, men dette har gått kraftig ut over batterikapasiteten. V1 har bare 1/3 så god batterikapasitet som de beste i klassen.

På automatiske innstillinger blir bilder tatt utendørs litt blasse og kjedelige. Det er også mye støy og kromatisk aberrasjon på bildene, en sjebne V1 deler med mange andre nyere kameraer med 5 Megapiksler.

Ellers er bildekvaliteten god. Man har mulighet til å gjøre bildene mindre blasse ved å stille inn kontrast og fargemetning i selve kameraet, men dette er ikke en fullgod løsning for å få optimal bildekvalitet. V1 burde hatt et RAW-format der man kan stille inn slike parametre etter at bildet er tatt.

Med RAW-funksjon, bedre batterikapasitet og raskere blitslading ville V1 lagt konkurrentene langt bak seg i støvet. Klarer man seg med standardpakken til Sony er V1 et veldig godt kjøp, men med ekstern blits, ekstra batteri og store MemoryStick brikker begynner kameraet å bli dyrt.

Les også

Sony med svært spennende kredittkortkamera

Test av Sony Cyber-shot DSC-P72