Ett av de beste kabinettene du kan få tak i

Corsair 900D er et betydelig oppsving fra forgjengeren.

Varg Aamo

Publisert 16. april 2013

Helt siden vår sniktitt på Corsair Obsidian 900D tidligere i år, har vi hyppig fått spørsmål fra våre lesere om når vi skulle teste kjempekabinettet. Nå har taushetserklæringen utløpt, og vi kan presentere den etterlengtede testen.

Corsair Obsidian 900D er oppfølgeren til det svært populære Obsidian 800D, som markerte produsentens høyst vellykkede inntog i et marked de ved lanseringen var helt ferske i. Begge kommer med masse plass til både vannkjøling og digre skjermkort, og vi ble raskt overbevist om at det du ikke får plass til her, har du neppe bruk for.

Vår test av forgjengeren endte med en varm anbefaling, og i dag skal vi se om Corsair kan gjenta gamle bragder.

Bla om til neste side, så tar vi en nærmere titt på Obsidian 900D »

Takk til Corsair som sendte produktet til test.

Som forgjengeren er Corsair Obsidian 900D et temmelig gigantisk kabinett. Selv plasserer produsenten det i klassen «super tower», men det skal nevnes at det jo finnes noen få modeller som er litt større.

Dette gjør på den annen side at vekten fremstår som noe lav, tross at konstruksjonen veier solide 18,6 kilogram uten noen komponenter. Fractal Design sitt betydelig mindre Define XL R2 er nesten i samme vektklasse, og det noe større Cooler Master Cosmos II er ganske mye tyngre.

Utvendig er det ved første øyekast lite som ser nytt ut. Designmessig har Corsair frisket opp det meste, men det er tydelig hvilket kabinett Obsidian 900D slekter på. Når vi tar en nærmere titt, legger vi dog merke til at det er installert en luke nedenfor begge sidedørene.

Denne finessen gleder oss umiddelbart, ettersom vi dermed vil slippe å ta av hele sidedøren når vi ønsker å komme til på bunnen av kabinettet. Av støydemping er det imidlertid lite å spore, i motsetning til hva som var tilfelle på Fractal Design Define XL R2. Kabinettet mangler likevel ikke finesser, som vi straks skal komme tilbake til, når vi går litt mer i dybden.

Øverst på den blanke, fine fronten står det et lite deksel, som skjuler et panel med seks forskjellige USB-tilkoblinger, så vel som kontakter for hodetelefoner og mikrofon. Midt på panelet sitter en liten reset-knapp, og kun en svær på-knapp er tilgjengelig uten å åpne dekselet.

Når vi skal under huden finner vi dessuten, akkurat som på Obsidian 800D, en egen knapp for å åpne hver av sidedørene. Denne løsningen er mye mer robust enn «dørhåndtakene» som tidligere var temmelig populære på entusiastkabinetter, men gir like enkelt tilgang til maskinens indre organer uten å måtte skru.

Etter å ha tatt dørene av og på et par ganger, viser det seg dog at løsningen Corsair har valgt på dagens testmodell ikke er fullt så god som på forgjengeren.

Etter å ha åpnet dørene et par ganger kiler nemlig den ene seg fast, noe vi aldri har opplevd på Corsair 800D. For å løsne den igjen må bunnluken åpnes, og armen stikkes inn og opp for å dytte døren løs. Hadde vi hatt en radiator i bunnen, eller noen andre komponenter i veien, ville dette altså raskt kunne blitt en temmelig sur affære.

Like fullt er det mye som er forbedret. Distansestykker til hovedkortet er som tidligere integrert i bakplaten, men bakplaten har på Obsidian 900D fått flere, og faktisk enda mer velplasserte, hull for kabelgjennomføring.

Gulvet som lagde et skille mellom den øverste og nederste delen av Obsidian 800D er også borte, noe som i alle fall gleder denne journalisten. Til tross for at luftstrømmene nå i teorien kanskje blir styrt litt mindre optimalt, gir det nemlig mye bedre plass til manøvrering.

Radiatorplasser finnes det også mer enn nok av. Corsair har lagt opp til at du skal kunne bruke hele fem radiatorer på en gang, og da er det heller ikke snakk om små 120-millimeters saker. I topplokket er det plass til en 480-millimeters koloss, og trenger du to slike får du fint plass til enda en i det ene sidepanelet.

Legg så til en 240-millimeters radiator i front, samt en til på det andre sidepanelet, og de flestes behov bør være dekket. Skulle du ha bruk for en 140-millimeters radiator i tillegg til alle disse andre, er det plass til det i kabinettets bakkant.

Nederst i kabinettet er det for øvrig plass til to strømforsyninger, og de tre burene til harddisker som vi finner her kan fjernes eller flyttes rundt på etter behov. Ett av disse har dessuten hot-swap-mulighet, og lar deg dermed enkelt ta inn og ut enheter mens maskinen er i bruk – og alt sammen er altså tilgjengelig ved å åpne det lille sidedekselet på kabinettet.

Skulle du behøve enda flere harddisker kan du kjøpe inntil to ekstra harddiskbur, som så kan skrus rett inn på de ledige plassene i kabinettet. Du bør med andre ord ha de fleste lagringsbehov grundig dekket.

Bakplaten til hovedkortet har en rekke gummikledde hull for kabelføring, og på baksiden av platen er det svært mange måter du kan feste og stue vekk kabler på. Det virker heller ikke spesielt trangt bak denne platen, så å få på plass døren etter montering bør gå svært greit.

Inni kabinettet ligger det også en liten pappeske med skruer, monteringsfester for hovedkortet, og masser av strips. Sammen med dette er det også en vinklet liten sak med stjernehode, som sikkert kan komme hendig med om man mangler et vanlig skrujern.

Med både innmat og utside behørig inspisert, er det på høy tid vi får bygget oss en PC inni Obsidian 900D – så bla om til neste side for vår testinstallasjon »

Når vi skal montere komponentene våre i Corsair Obsidian 900D går det meste av seg selv. Med hovedkort og strømforsyning skrudd på plass er det i grunn bare å begynne å strekke kabler.

De mange åpningene for å føre kablene gjennom, samt den generelle romsligheten i kabinettet, gjør dette til en svært smal sak – og Obsidian 900D er om mulig det enkleste kabinettet vi har testet når det kommer til akkurat dette punktet.

Bakplaten til hovedkortet står også langt nok unna sidedøren til at samtlige skjulte kabler får nok av boltreplass, og en 8-pins forlengerkabel Corsair hadde gjemt der lot vi bare henge, siden den aldri kom i veien for noe.

Harddiskene smetter vi lett nok inn i plastskuffene som passer i buret med hot-swap. Dette er en fullstendig verktøyfri operasjon, og vårt eneste ankepunkt er vel at plasten er temmelig mye stivere enn hva som strengt tatt burde være nødvendig.

DVD-brenneren vår glir også enkelt på plass uten noen verktøy, og vi får skjult alle strøm- og SATA-kabler uten det minste problem. Med deskelet foran brennerens 5,25-tommers brønn fjernet, blir dog fronten på kabinettet en god del mindre stilrent enn tidligere, noe som ikke falt helt i smak hos oss.

Det aller siste som gjensto var å få på plass skjermkortet – og dét bød overraskende nok på noen utfordringer. Et lite stykke vegg, som går fra kabinettets bakkant og frem til døråpningen, er nemlig såpass lang at det ikke er rent enkelt for en voksen person å få adgang til utvidelsessporene med hendene.

Dette er også grunnen til at Corsair har lagt ved en vinklet liten skrujerndings i pakken. Et ordinært skrujern vil nemlig heller ikke komme til akkurat her.

Vi fikk dog til slutt på plass skjermkortet også, og endte opp med et av de mest ryddige oppsettene vi har hatt i vårt testrom.

Dermed gjenstår bare å se hvordan kabinettet lufter seg med de medfølgende viftene. Disse later for øvrig til å være i samme serie som viftene som følger med vannkjølingssettet Corsair H100i, og vi forventer derfor at de vil gjøre en grei jobb uten for mye bråk.

Temperaturene vi målte i Obsidian 900D finner du på neste side »

Det nye oppsettet vårt for testing av kabinetter er satt sammen med høy varmeutvikling som en prioritet. På den måten finner vi ut hvor velegnet kabinettet er til å kvitte seg med overskuddsvarme, rett ut av esken.

De tre medfølgende 120-millimeters viftene er montert i front, mens den 140-millimeters viften står i bakkant. Corsair Obsidian 900D er dessuten et svært luftig kabinett, med åpninger, viftehull og griller på alle kanter.

Systemtemperaturene er ikke like jevne som på LD Cooling PC-V7, eller Fractal Design Define XL R2, men summen av belastnings- og hviletemperaturene vi målte gjør fortsatt Corsair Obsidian 900D til det nest kaldeste kabinettet vi har testet.

Sammenliknet med forgjengeren snakker vi om en vesentlig forbedring. Siden Corsair Obisidian 800D leverer de høyeste temperaturene i utvalget, er det åpenbart at luftstrøm-dirigeringen som nå er tatt ut av kabinettet gjorde mer skade enn gagn.

På skjermkortfronten blir ikke resultatene mindre imponerende. Ved belastning blir faktisk skjermkortet betydelig kjøligere enn noe annet vi har testet, men en temperatur ved hvile på nivå med Cooler Master HAF X gjør at kabinettet ender på en kombinert andreplass.

Siden de fleste sliter med at skjermkortet blir for varmt når det faktisk er i bruk, slår dagens testmodell oss like fullt som en vinner på dette punktet. Sammenliknet med forgjengeren sin er også akkurat disse resultatene så mye bedre at de nesten rettferdiggjør en oppgradering helt på egen hånd.

På prosessorsiden leverer Corsair Obsidian 900D et resultat på omtrent samme nivå. Denne gang er det temperaturen ved belastning som trekker ned fra førsteplassen, og Cooler Master HAF X, med sin gigantiske sidedør-vifte rett ved prosessoren, fortsetter sin dominans.

Hviletemperaturen vi måler fra dagens Corsair-modell er imidlertid de beste vi har sett, og i begge tilstander er det et tosifret antall grader Celsius forbedring, sammenliknet med hva forgjengeren kunne levere.

Når det gjelder harddisktemperaturen, så må vi trekke frem det faktum at kalde harddisker ikke nødvendigvis er bedre enn varme harddisker. Google gjorde en massiv undersøkelse på akkurat dette, og oppdaget av disker som holdt mellom 38°C og 40°C havarerer langt sjeldnere enn både varmere og kaldere enheter.

Dermed kan det være en god idé å flytte harddiskene, og om du vil bruke disse, brønnene med hot-swap-funksjon litt lengre inn i kabinettet. I posisjonen vi testet de i, sto de nemlig klin inntil en av viftene i fronten.

Til tross for at vi totalt hadde seks forskjellige vifter i drift, og at kabinettet er fullt av hull, åpninger og perforeringer, kunne vi ikke registrere særlig til viftesus. Vibrasjoner merket vi heller ikke mye til, og Corsair har også foret festene til harddiskene med gummi for å redusere slikt.

Uten noen form for innebygd viftestyring, og med de medfølgende plugget rett i hovedkortet, endte støynivået omtrent på samme nivå som i vår test av Chieftec Dragon DX-02B, etter at vi hadde skrudd ned viftehastigheten på Chieftec-kabinettet.

Dermed er vi ferdige med prøvelsene, og på neste side konkluderer vi testen »

Vi hadde i utgangspunktet litt delte forventninger til Corsair Obsidian 900D i redaksjonen. Forgjengeren var et svært godt produkt, men det vi forventet var stort sett et bunnsolid produkt med små, men ikke så veldig betydelige forbedringer.

Designmessig har vi lenge visst at kabinettet ville se steintøft ut, og det har fått en skikkelig ansiktsløftning fra forrige inkarnasjon. Vi visste også at materialene ville være solide, og konstruksjonen av høy kvalitet, men selve løsningene som vi skulle benytte var en mer ukjent størrelse.

Som det skulle vise seg, var det å bygge våre testkomponenter inn i kabinettet en veldig lettvint affære. Alt er svært intuitivt lagt opp, og du har boltreplass i massevis til nærmest et hvilket som helst oppsett. Med plass til å sette inn opp til 15 harddisker ved kjøp av et par utvidelsesbur, bør de aller fleste ha mer enn nok lagringsplass, og lengden på skjermkortene er tilnærmet ubegrenset.

Vi må likevel kritisere Corsairs beslutning om å lage en bred «leppe» i veggen ved siden av utvidelsessporene, som gjør det litt vrient å montere grafikkkortet. Dette er det eneste ved en ellers ubetinget smertefri installasjonsprosess som trekker ned.

Temperaturene vi målte var dessuten i stjerneklasse, og særlig skjermkortet ble betydelig kjøligere i dagens testmodell enn i Corsair Obsidian 800D, under nøyaktig samme omstendigheter.

Støynivået er også lavt med de medfølgende viftene blåsende i vei. Med masser av plass til et lass digre radiatorer er dette dermed en meget god kandidat for et stillegående, vannkjølt oppsett. Det vil imidlertid bli temmelig tungt, og selv med vårt nokså beskjedne testoppsett var det ikke en lett oppgave å flytte rundt på kabinettet.

Ut over dette er det sikkert mulig å finne på teoretiske problemstillinger som kan gi oss noe å kritisere. For eksempel ville det vært fint med flere skruehull i topplokket og «stativet» bak sideluken, slik at vi kunne fått plass til fire Corsair Hydro H100i-sett i disse, istedet for to 480-millimeters radiatorer. Ellers kunne vi tenkt oss at fronten forble helt jevn med et optisk drev montert, og så er kanskje av-og-på-knappen litt lett å komme borti.

I siste instans er det dog svært vanskelig å finne noe substansielt feil med Corsair Obsidian 900D. At dørene kan kile seg vil bli et stygt problem hvis det skjer med en maskin full av komponenter, men dette skjedde bare en gang med vårt eksemplar. Utvidelsessporene er litt kronglete å få tilgang til, men det er også alt.

I sum mener vi dermed ganske bestemt at dersom du skal bygge en virkelig diger maskin, og du har et kabinett-budsjett på rundt 2500 kroner, vil dette være noe av det beste du kan få tak i. Bare ikke dra det med deg rundt uten en tralle, med mindre du ønsker deg ryggproblemer.

• Se også: Vår anbefaling av kabinetter
• Se også: Stor samletest av kabinetter

+ Flott design
+ Solid konstruksjon og svært enkel montering
+ Meget ryddig interiør med tilpasningsmuligheter
+ Svært kjølig
+ Stille

- Vanskelig å komme til utvidelsessporene

Les også

Corsair slipper stilrent mellomklasse-kabinett

Sjekk ut Corsairs nyeste entusiastkabinett

Fractal Design lanserer to nye for vannkjøling

Denne prosessorkjøleren har noe ingen andre har

Nytt kabinett fra Corsair er støydempet og billig

Dette Mini-ITX-kabinettet har buet form

Her er de mest populære kabinettene akkurat nå

Corsair Obsidian 900D Super Tower