Toshiba Satellite U400

Publisert 9. august 2008

Innhold

Introduksjon

Tidligere har vi testet maskiner som kan omtales som kopier av Pavilion-serien. Derfor er det godt å se at Toshiba ikke går i den fellen, men heller kjører sitt eget løp. U400 er et friskt pust i en bærbar-hverdag dominert av et par-tre produsenter. Hvorvidt Toshiba har noe å stille opp med, skal vi nå finne ut.

I fjor høst testet vi Toshiba U300. Den kom fint ut av testen, men vi savnet digital videoutgang og syntes prosessoren var litt i svakeste laget. Nå er tiden moden for å legge oppfølgeren U400 på testbenken.

U400 har noenlunde lik prosessor som forgjengeren, avhengig av hvilken konfigurasjon man valgte - en tokjerne Intel T5500. U400 er utstyrt med mer minne, mer lagringsplass i tillegg til en del finesser lillebror ikke var utstyrt med, bl.a. HDMI-utgang.

Dessuten har U400 også gjennomgått noen mindre forandringer i utførelse og design. Prisen ligger i dag like under 7000 kroner. Er den verdt pengene?

Takk til Netshop for lån av PC.

I bruk

Det første som slår oss er Toshibas unike design. U400 kan minne litt om forgjenger U300, men er annerledes i fargevalg. Selve utformingen er derimot svært lik. Maskinen er plast rett igjennom, men gjør likevel et godt inntrykk. Lokket ser ut som karbonfiber, mens tastaturet og området rundt er i skinnende plast, med svart og grå farge.

Det mest oppsiktsvekkende er nok tastene som er glatte og glinsende. ”Musetastene” i skinnende sølv bryter det svarte og grå temaet. Alt i alt et vellykket, men for noen litt for ”skinnende” førsteinntrykk.

Over til det som ikke er like synlig, nemlig byggekvaliteten. Vi er ikke helt fornøyd med byggekvaliteten til U400, den har for mange svakheter. Vi savner litt blant annet mer stivhet i skjermen og tastaturet gir etter ved allerede ved svake trykk. Det er mulig Toshiba har gjort dette med vilje, men det er et høyst potensielt irritasjonsmoment.

Et annet svakhetspunkt er området over Expresscard-sloten, helt til venstre på for museflaten. Der er dekselet så svakt at det kan presses langt ned. Foruten dette virker maskinen brukbart sammenskrudd.

Rett over tastaturet er det plassert en av/på-knapp til ventre. Midtstilt finner vi lekre multimedia-taster som lyser i hvitt og er av den trykksensitive varianten. Multimedia-tastene styrer de mest ordinære mediefunksjonene utenom volumjustering som gjøres av et lite hjul i fronten av maskinen.

Museflatens størrelse er liten, men det er også maskinen med sine 13,3’’. At museflaten ikke er nedsenket kan være noe uvant. Det eneste som skiller museflate fra kabinett er grovere overflate. Dette krever litt tilvendelse for de av oss som er vant til nedsenket museflate.

Musetastene gir fra seg godt hørbare klikkelyder. Det kan være sjenerende på forelesninger og klasserom, men vi har hørt verre.

Tastaturet er behagelig å bruke og høres nærmest ikke ved bruk, men som sagt gir det etter ved tasting.

Når det gjelder plassering av tilkoblinger har Toshiba gjort en god jobb. På baksiden finner vi kun strøminntak. På høyre side har vi DVD-spiller, en USB-inngang, Ethernet, modem og Kensingston. Tendensen er at folk ønsker færrest mulig tilkoblinger på høyre side, da de fleste bruker musen på høyre side og ledninger kommer i veien. Bra Toshiba!

På venstre side finner vi VGA-utgang, HDMI, to USB-innganger, Firewire samt inn- og utgang for lyd. Lydutgangen er vanlig 3,5 mm sterojack, kombinert med S/PDIF som gir mulighet for surroundlyd.

I front har vi kortleser, WLAN-bryter og halv-analog volumjustering. Det vil si at hjulet vi skrur på virker analogt, mens datamaskinen leser av justeringen digitalt. Toshiba har valgt lysende ikoner som viser maskinens strømkilde, status, batteristatus og DVD-aktivitet. De er av typen hvor selve ikonet er lyset, slik at de er lette å forstå i mørket.

Vi savner umiddelbart ekstern SATA, da dette har blitt mer og mer vanlig på eksterne harddisker.

En praktisk finesse er USB-inngangene som gir strøm selv når maskinen er skrudd av, en smart detalj av Toshiba. Dette gir mulighet til å lade MP3-spillere, mobiltelefoner osv. uten at maskinen trenger å være skrudd på. Toshiba kaller denne funksjonen "USB Sleep and Charge", hvorfor man må inn i BIOS for å aktivere denne funksjonen forstår vi derimot ikke.

Maskinen har et webkamera i toppen av skjermlokket, som på HP-maskinene kan det ikke vinkles opp og ned. En artig funksjon Toshiba har lagt inn er ansiktsgjenkjenning. Ved oppstart vil maskinen kjenne igjen ansiktene til brukerne på datamaskinen. Dette ble prøvd med vekslende hell. Ikke en spesielt praktisk funksjon, men artig når det fungerer.

Høyttalerne er plassert på hvert sin side over tastaturet. Lydkvaliteten i høyttalerne holder standard bærbar-kvalitet, volummessig er det dårlig. Høyttalerne spiller lavere enn bærbarhøyttalere generelt, dette har nok noe med størrelsen på datamaskinen å gjøre. Sammenligner vi likevel med 13,3’’ til Apple blir dette flaut. Det er altså behov for et lydanlegg på skrivebordet.

For øvrig er mikrofonen er plassert rett ved siden av webkameraet.

Vår testmodell er utstyrt med Bluetooth og 802.11abg trådløst nettverk. Det finnes også en litt dyrere modell med 802.11n-støtte.

Skjermen er god og har imponerende betrakningsvinkel. Den er av det ”blanke” slaget, men gir forholdsvis lite gjenskinn. Den målte lysstyrken er noe av det beste vi har målt på en bærbar med en 13,3-tommers skjerm. Vi liker godt at Toshiba ikke har spart penger på skjermen.

Maskinen skaper en del varme og det kjennes på lårene etter en halvtimes bruk. Til gjengjeld er maskinen forholdsvis støysvak. Av grafene nedenfor ser vi at U400 produserer mye varme når maskinen ikke brukes. Når maskinen derimot brukes og tvinges til å yte, stiger temperaturen lite i forhold til andre maskiner. Ved bruk blir U400, temperaturmessig, liggende ”midt på treet”.

Ytelse

Integrert grafikk er normalt sett ikke noe særlig for spill. Toshiba U400 bruker Intels velkjente X3100. Det fungerer, men ikke noe særlig til spill.

Prosessoren i denne maskinen er en Intel T5550. En frekvens på 1,83 GHz med 2 MB L2-cache og 667FSB. Prosessoren holder i massevis til normal bruk, det går også an å gjøre litt tyngre arbeid på den. Som man ser er ytelsen såvidt bedre enn den testede U300, som har en Intel T5450 på 1,67 GHz.

Den ekstra klokkehastigheten til U400 over U300 gjør seg mer utslag i flyttallstestene.

Minneytelsen er som forventet, noe lavere enn de høyere T-prosessorene til Intel på grunn av en lavere busshastighet, samt at L2-ytelsen legger seg riktig i forhold til klokkehastigheten.

Den generelle ytelsen for U400 er god. Vi ser blant annet at harddiskytelsen er den beste når vi sammenligner med de andre maskinene.

Batteriet har også blitt bedre siden U300. Tre timer og 40 minutter er bra for en maskin i denne klassen, spesielt når dette er standardbatteriet.

Konklusjon

Med U400 tilbyr Toshiba et godkjent alternativ. Alt i alt får man en god og forholdsvis kjapp PC med 13,3" skjerm og et godt utseende. Med en vekt på drøyt to melkekartonger og en akseptabel byggekvalitet bør U400 være aktuell for flere målgrupper.

Vi savner alikevel enda bedre byggekvalitet, stivere tastatur og en litt sprekere prosessor. Grafikkytelsen er ikke allverdens, men det er heller ikke målgruppens store behov.

Bærbare datamaskiner er i dag billigere enn noensinne, så rimeligere maskiner med tilsvarende spesifikasjoner vil man kunne finne. Det som skiller U400 fra mengden må unektelig være utseendet.

U400 passer fint til hjemmebruk som tekstbehandling, filmtitting, surfing, enkel videoredigering o.l, men er selvfølgelig ikke et alternativ for spill-entusiasten.

Testmaskinen har også blitt brukt liggende i sofaen, og lav vekt gir tommelen opp, mens noe varmeutvikling vipper tommelen litt ned igjen. Med godkjent batteritid og sin lave vekt utgjør den et godt reisefølge, med unntak av den middelmådige byggekvaliteten. Dens glinsende design er også ypperlig for fettflekker, et kjent fenomen for eiere av produkter i pianolakk.

For snaue 7000 kroner får man altså en 13,3" skjerm, 1,83 GHz prosessor, Intel X3100 grafikk, 3 GB RAM, 250 GB lagringsplass, Bluetooth og WLAN. Du blir ikke flådd, men det er heller ikke noe røverkjøp. U400 er et alternativ du bør ta i vurdering, men ikke hive deg ukritisk over.