Sound Blaster X-Fi Fatal1ty FPS

Jan Frode Haugseth

Publisert 1. september 2005

Creatives fire år gamle Audigy-serie har så langt vært den ubestridte mesteren av spill. Med lavt CPU-forbruk i forhold til konkurrentene har Creatives kort vært førstevalget for svært mange spillere gjennom tidene. Men til annen type bruk, f.eks. semiprofesjonell lydproduksjon, har Creative-kortene tradisjonelt sett ikke vært spesielt populære.

Creative har da også hatt noen merkelige løsninger opp gjennom tidene. Hele Audigy-serien har mikset opp all lyd til 48 kHz. Skriften utenpå esken har generelt lovet høyere spesifikasjoner enn hva kortet inni faktisk har levert, og ASIO-støtten har fram til Audigy 2 ZS ble lansert vært helt meningsløs.

Andre lydkortprodusenter har slått seg opp, og som vi nettopp har vist våre sine to samletester for lydkort finnes det andre alternativer der ute for deg som ikke er en dedikert spiller.

Det er nettopp dette Creative nå har sett seg lei av, og med den nylige lanseringen av X-Fi viser nå den eldste lydkortprodusenten at de mener alvor. Og aldri har verden sett en lydkortprodusent slå så hardt på stortromma ved en lansering rettet mot vanlige forbrukere, her skal alle rekorder slås.

Creative X-Fi er det første lydkortet i sin klasse med integrert minne. 64 MB XDR-minne (X-RAM) sitter plassert nær signalprosessoren på Fatal1ty- og Elite Pro-utgavene. X-Fi er også det første lydkortet som krever ekstern strømtilførsel, og Creative skriver på sitt nettsted at signalprosessoren faktisk yter tilsvarende som en 3,4 GHz Pentium 4 EE-prosessor, med ca. 10 000 MIPS.

X-Fi Fatal1ty har fjernkontroll og frontpanel (5,25"-drev)

I tillegg er X-Fi det første lydkortet hvor det er mulig å endre modus alt etter hva man ønsker å gjøre. Man kan velge mellom tre ulike modi, og selv om valgene foretas i programvaren er det faktisk i maskinvaren de virkelige endringene foregår.

Forskjellen på de ulike X-Fi-kortene er at Extreme Music leveres uten frontpanel, fjernkontroll og X-RAM. Platinum ligner på Fatal1ty-utgaven, men leveres uten X-RAM. Den dyreste utgaven, Elite Pro, leveres med X-RAM og en ekstern enhet for tilkoblinger. Elite Pro har også bedre kvalitet på D/A-konverterne enn de øvrige modellene.

Vi fikk fatt i et X-Fi Fatal1ty FPS, og det er med utgangspunkt i dette kortet vi nå vil belyse hva som er hype og hva som virkelig er revolusjonerende med Creative X-Fi.

Takk til Creative for lånet av produktet.

• Lydmodus: 24-bit, 7.1
• Lydbrikke: CA20K1
  
• Samplingsfrekvens: 96/192 kHz (opptak / avspilling)
• Integrert minne: 64 MB (X-Ram)
  
• Tilpassede standarder: Dolby Digital EX, EAX 1-5.0, THX
  
• Pakketype: Press Sample
• Produksjonsland: Kina
• Tilkoblinger:
• På selve kortet SPDIF-inngang/innlinje/mikrofon - kombinert minijack 3,5 mm linje ut/hodesett - stereo minijack 3,5 mm utlinje (senter/subwoofer/senter bak) - firepols minijack 3,5 mm utlinje (bak) - stereo minijack 3,5 mm intern TAD - 4 pin MPC På frontpanelet Linje inn: RCA SPDIF-inngang og utgang - RCA SPDIF-inngang og utgang - Optisk Hodesett 6,25 mm. (med overgang til 3,5 mm.) Kombinert mikrofon/linje inn 6,25 mm (stereo)
• Systemkrav: Windows XP SP2, Pentium III, 1 GHz, RAM 256 MB, HD 600 MB

Siden vi mottok kortet i en spesiell eske ment for pressen er det vanskelig å vurdere innholdet, da det er usikkert om dette er indentisk med retail-utgaven når den kommer.

I tillegg til selve kortet, fjernkontrollen og frontmodulen, følger det med overganger fra Creatives egne midikontakter til midikontakter i full størrelse, en gullbelagt overgang 6,3 mm. til 3,5 mm., og en ekstra intern kabel.

Programvare:

• RightMark 5.5
• RightMark 3DSound 2.0
• 3dMark2003
• PowerDVD 5
• WinAmp 5
• Doom 3
• GTA San Andreas
• Splinter Cell Chaos Theory
• Et utvalg egenkompilerte ogg/vorbis-baserte filer basert på jazz, rock og klassisk
• Jesusonic 0.99 (Virtuell gitarforsterker)

Da vi mottok X-Fi-kortet til test hadde vi ironisk nok nettopp sendt tilbake 5.1-anlegget vi hadde lånt i forbindelse med de siste lydkort-testene. Testhøyttalerne er derfor denne gangen et stereoanlegg med en Yamaha DSP-A592 surroundforsterker satt opp for spille firekanals lyd gjennom et par Audio Pro Stage 6 høyttalere og et par Tandberg-høyttalere.

Noe av det mest nyskapende med X-Fi-kortene er deres muligheter for "oppmikse" 3D-lyd på stereohøyttalere eller surroundanlegg, og gjerne på et vanlig hodesett. Dette vil vi komme nærmere innpå senere i testen. Nettopp derfor er mye av spillingen foretatt med Sennheiser HD 490.

Strukturen i denne artikkelen er bygd opp med utgangspunkt i de nye modusene til X-Fi. I underholdningsmodusen har vi hørt på ogg/vorbis-filer og sett litt film. Vi har som vanlig fokusert på scenen fra kampscenen fra Kill Bill 1, men denne gangen har vi tatt oss tid til å se hele filmen. Vi har også sett litt på egenrippede filmer oppmikset fra stereo.

Spillelisten har sett slik ut

1. Chick Corea: Return to Forever
2. The Staffan William-Olsson Trio: This guy's in love with you
3. Air: Radian
4. Depeche Mode: I am You
5. HIM: Wicked Game
6. The Meat Men: I Sin for a Living
7. Ani DiFranco: Sunday Morning
8. Gentle Giant: On Reflection (live)
9. Ennio Morricone: Muscoli De Velluto
10. Grieg spilt av Einar Steen-Nykkelberg: Opus 65, del 6: Bryllupsdag
11. Satie spilt av Steve and John Hackett: Gnossienne no. 3
12. Antonio Lauro spilt av Adam Holzmann: Suite venezolanos - II Danza negra

I spillmodus har vi spilt Doom 3, GTA San Andreas og Splinter Cell Chaos Theory. I denne modusen har vi også foretatt benchmarks i 3DMark03 og RightMark 3DSound 2.0.

I lydproduksjonsmodus har vi brukt Creatives egne verktøy for å bedømme latenstid ved ASIO-opptak og avspilling av midi. Her har vi også satt opp Jesusonic, samt gjort diverse loopback-tester med RightMark 5.5.

Hvilken modus vil du starte i?

Allerede under installasjonen får man møte de nye avspillingsmodusene. Noe av det første man må gjøre er å velge seg en lydmodus X-Fi-en skal stå i ved oppstart. Dette kan selvsagt endres siden. Kortet ser ut til å starte opp i samme modus som det var i når det ble skrudd av.

Her er installasjonen mer lik Audigy2

Etter hvert begynner installasjonen å ligne på en vanlig Audigy-installasjon, og ja; fullskjermen som ber deg registrere deg er fremdeles med; denne gangen med en del animasjon.

Installasjonsprogrammet lar deg selv styre hvilke program du vil installere, og om du vil installere bare driveren (eller ikke). Med på driver-CD-en fulgte det med en forvalgt oppdatering for Doom 3 som gir støtte for EAX 4.0 HD. Denne kom som et markert forvalg uansett om Doom 3 var installert på test-partisjonen eller ikke.

X-Fi-kortene benytter en helt ny lydbrikke, CA20K1, så ALSA-støtte finnes ikke enda. Det er på nåværende tidspunkt heller ikke klart om Creative vil frigi spesifikasjonene for X-fi. Hvis de ikke gjør det, kan det ta litt tid før Linux-støtte, selv bare til vanlig ut-lyd, er på plass.

Vi prøvde å putte kortet i en Linux-maskin med Ubuntu 5.04, men som forventet var det ikke tegn til liv.

Maskinvaren
Det er på hardware-siden de største revolusjonene har foregått ifølge Creative selv. I forhold til Audigy 2 ZS kan vi se at X-Fi-kortet fysisk er noe mindre. Det har også et noe ryddigere utseende:

X-Fi vs. Audigy 2 ZS

Selve signalprosessoren er også en del mindre enn på tidligere Creative-kort. Her er den i detalj, hvor XDR-minnebrikken sees like over:

Signalprosessor: CA20K1

Det er altså denne lille karen, som med sine 400 MHz og 51,1 millioner transistorer etter sigende har en prosesseringskraft tilsvarende en Pentium 4 3,4 GHz EE-CPU (10 000 MIPS). Det høres imponerende ut, samtidig som det skaper visse forventninger.

Tilkoblinger

Det har blitt færre tilkoblinger bak, og dette er likt for alle utgavene av X-Fi. Den digitale porten til høyre er antakelig for å koble til den eksterne boksen til X-Fi Elite Pro. Siden vi tester Fatal1ty-utgaven, er det flere tilkoblingsmuligheter på frontmodulen:

Frontmodulen minner faktisk en god del om den gamle frontmodulen til Audigy 1-serien. Overganger følger med til midi-kontaktene, som ellers ville vært ubrukelige.

Fjernkontroll

Fjernkontrollen er en forholdsvis kjekk sak. Den har fire hjul, og i de fleste modi kan man stille på både Crystalizer, CMMS-3D, EAX og 3D-Midi i sanntid, til dels mens man er inne i f.eks. spill.

Arkitekturen
Den egentlige hemmeligheten til X-Fi ligger i Audio Ring-arkitekturen, som fungerer som en programmerbar lydbuss internt på kortet. Denne lydbussen har ikke mindre enn 4096 kanaler, og det er nettopp denne som kan forhåndsprogrammeres av og med de ulike lydmodiene.

Audio Ring

Altså kan arkitekturen programmeres til å forstå at i spillmodus er det FPS og EAX som gjelder, mens under lydproduksjonsmodus skal mer av kapasiteten vies til DSP og multikanals opptak.

Interessant er det også at denne lydbussen fungerer uavhengig av PCI-bussen, slik at den senere kan brukes mot USB 2, Firewire og andre busser - kanskje etter hvert også PCI Express.

Programvare
En rask titt på den installerte programvaren viser at programvarepakken har blitt utvidet enda litt. To ting er både nye og uunnværlige; en modusvelger og en helt ny volum- og miksekontroll som endrer egenskaper og utseende etter modus. Modusvelgeren anbefaler ikke å endre modus mens man er inne på applikasjoner som bruker lyden.

Vi prøvde å bytte modus mens Winamp spilte musikk, og det gikk fint. Vi prøvde også med RightMark 5.5, men da skar det seg. Volumkontrollen er animert og ganske stilig på sitt vis, og vil presenteres mer i detalj på de påfølgende sidene.

Nytt er også en 3D-midispiller, som spiller av midifiler i surround. Man kan dra de ulike instrumentene rundt, eller la de bevege seg i forhåndsdefinerte baner. Kanskje ikke programmet som virkelig selger X-Fi-kortene, men artig for spesielt interesserte.

Vi valgte underholdningsmodus som oppstartsmodus, og dermed ble også dette den første modusen i denne testen. I denne modusen ser mikseren slik ut:

Underholdningsproduksjonsmodus

De sentrale elementene i denne modusen er det Creative dessverre har valgt å kalle 24-bits Crystalizer. Denne gjør lite som en ikke en hvilken som helst annen multibandskompressor gjør, men har lite (om noe) med 24-bit å gjøre.

Crystalizer kan helt klart gjøre lyden bedre på mange typer billigere høyttalere, inkludert MP3-filer med lav bitrate, men vil høres kunstig ut på godt kalibrerte høyttalere av den litt dyrere typen.

På testanlegget ble Crystalizer generelt sett overflødig, men gjorde seg på musikk og film hørt gjennom hodesett. Den andre sentrale funksjonen i denne modusen er CMSS-3D-funksjonen, som tar på seg å oppmikse filmer og musikk til virtuell surround eller "flerpunkts" surround, hvis man har surround fra før.

Ved gjennomlytting av testmusikken slår det oss at det oppmiksingen gjør seg godt i mindre mengder, også i hodesettet. På klassisk musikk og/eller musikk med mye romklang blir derimot oppmiksingen mer til bry, og vi skrur den enkelt av med fjernkontrollen.

Etter en lang sommer med bare kampscenen fra Kill Bill 1, var det på tide å se hele filmen. Under hele filmen er surroundeffekten virkelig levende og god. Selv om lyden egentlig bare firekanals, fremstår kvaliteten som langt bedre enn på de forutgående testene av lydkort og høyttalersett i sommer. Hvor mye av dette skyldes X-Fi, og hvor mye skyldes testanlegget?

Vi starter den selvsamme kampscenen, denne gangen rippet til XViD med stereolyd. Og jada, også her er det surround. Ikke så presist som den virkelige tingen, men absolutt godkjent. Det slår oss at CMMSS-3D for X-Fi faktisk er den del bedre enn den var på Audigy 2 ZS.

Under testingen var det greit å bruke fjernkontrollen for å styre disse av og på. Fjernkontrollen virket dessverre ikke opp mot andre programmer som Winamp, PowerDVD eller Media Player, men dette er sannsynligvis ment å komme på plass i den endelige versjonen av kortet.

Selv med bare fire høyttalere, høres det tydelig at lydene kommer fra gitte punkter rett bakfra, eller at de beveger seg gjennom hodet. Man kan som nevnt justere CMSS-3D-effekten med fjernkontrollen.

I spillmodus tar kontrollpanelet en annen form, bokstavelig talt. Som flere forumdeltakere har vært inne på etter surroundhøyttalertesten, er det slettes ikke alle som har plass eller lyst på et surroundanlegg. For disse er CMSS-3D-funksjonen spesielt interessant.

Det funksjonen gjør er å skru på et filter for 3D-romfølelse i vanlige stereohodesett. Dette har vært prøvd før, men undertegnede har aldri hørt det fungere i praksis.

Kontrollpanel for spillmodus

GTA San Andreas er et spill hvor vi i sommer har lekt mye i trafikken for å høre nettopp på surrounden. Etter vår meninng fungerer også CMSS-3D-oppmiksing godt, men slikt kan jo være subjektivt.

Vi har derfor lagt ut et analogt opptak (ogg/vorbis, 204 kB) fra hodesettutgangen, slik at du kan bedømme selv (opptaket vil neppe gi noen mening spilt gjennom fronthøyttalere). Lyden er fra fortauet fra GTA 3, og i spillet virket det tydelig som bilene først passerer foran i lydbildet, og hvordan de etter en 180 graders rotasjon passerer bak. Til slutt passerer det en motorsykkel foran igjen.

Vi tar også med et opptak som demonstrerer 3D-effekten i stereohodesett: Klikk her (ogg/vorbis, 571 kB).

Hvordan gjør Creative dette? Det er mulig 3D-effekten simuleres ut fra at lyder bakfra dempes i de høyere frekvensene, slik de gjør i virkeligheten når ørene er vendt i en annen retning enn den lyden kommer fra.

Mens MacroFX er en EAX 5.0-effekt for nære lyder (og dermed ikke tilgjengelig i eksisterende spill), er elevasjonsfiltret kjent fra tidligere EAX-versjoner, uten at det så langt har imponert. Det er ikke verst at Creative har klart på en såpass god måte å skape romfølelse i hodetelefoner. Likevel, noen tydelig markert elevasjonbestemmelse mangler enda, målt med RightMark 3DAudio 2.0 innstilt på EAX 4 HD. Dette gjelder både i hodesett og på surround-testanlegget. Det er mulig EAX 5-standarden vil komme med en oppgradering på dette punktet når den blir offisielt presentert i oktober.

Kontrollpanel for spillmodus

Nytt er det også at man har et eget miksebord hvor man kan bestemme hvor mye EAX-effekter man skal kjøre på sin egen stemme ved livespilling med mikrofon. Også her fins SVM-funksjonen, som gir mulighet for å komprimere dynamikken lydbildet. I praksis fungerer den som en boost til de lavere lydene i et spill.

Med på driver-CD-en følger det med en oppdatering for Doom 3 som gir spillet EAX 4 HD-støtte. Doom 3 har så visst ikke blitt noe mindre skummelt med EAX 4. Også her bekreftes inntrykkene fra GTA angående romfølelsen med hodesett. Spilling av Splinter Cell Chaos Theory gir også klar og god lyd, men romfølelsen har her en tendens til å drukne i for mye klang?

En ting som ikke virker enda er muligheten for å stille på CMSS-3D-effekten mens spillet er oppe og kjører. Man kan slå den av og på, men justeringen virker ikke inne i noen av spillene, og faktisk ikke alltid i operativsystemet heller.

Det er også svært viktig å merke seg X-RAM-støtten (bruk av de 64 MB med minne ombord) må programmeres inn på applikasjonsnivå. Dermed vil ikke X-Fi Fatal1ty gi automatisk mye bedre ytelse i eksisterende spill. Så langt finnes det ikke spill med slik støtte, men oppgraderinger er ifølge Creative planlagt for UT2004 og Battlefield 2.

Lydproduksjonsmodus

I lydproduksjonsmodus får man opp et vindu som minner om en slags miksepult. Inngangene sees som striper på et miksebord, og man kan legge på Creatives egne effekter i sanntid. Dette fungerer fint, men effektene til Creative kommer fremdeles til kort i forhold til VST-effekter og f.eks. Jessusonic-forsterkerens effekter.

Dette er noe nytt fra Creative, og ser i utgangspunktet veldig bra ut. For å gjøre en lang historie kort, kan vi også røpe at man bare kan ta opp kanaler samtidig. Det viser seg også at sanntidseffektene er begrenset til 48 kHz (eller lavere).

Det som mangler er ikke bare realisme, men også en bedre kontroll. Creative-effektene har en tendens til å enten løpe løpsk, eller å være helt transparente.

Asio
Det har florert rykter på nettet om at X-Fi-prosessoren har kunnet avlaste CPU-en når det kom til å prosessere VST-effekter. Dette har vi ikke sett noe til. Derimot bruker den forholdvis mye CPU-kraft i forhold til profesjonelle løsninger.

Latenstiden

Likevel, latenstiden er noe av det beste vi har sett fra Creative hittil, og hvis det senere viser seg at signalprosessoren til X-Fi kan benyttes til å avlaste hoved-CPU-en, vil det være en meget god bonus.

Når det gjelder testprogrammer er lydtesten i 3DMark03 først ute. Denne måler CPU-bruk ved 0, 24 og 60 kanalers lyd. For å gi et sammenligningsgrunnlag har vi også testet Audigy 2 ZS, og samtidig tatt med et resultat fra lydproduksjonsmodusen for moro skyld.

3DMark03

3DMark03 måler FPS (større er bedre). Som vi ser yter X-Fi en god del bedre i spillmodus enn både Audigy 2 ZS og i sin egen lydproduksjonsmodus. Det er svært liten forskjell på 5.1-lyd (uten CMSS-3D) og hodesetttgangene (med CMSS-3D).

RightMark 3DSound 2.0

Like greit går det ikke i RightMark 2.0, som måler CPU-bruken (i prosent, mindre er bedre). Her yter Audigy 2-kortet faktisk bedre enn X-Fi-kortet. Det skal dog sies til X-Fi-kortets forsvar at vi der brukte 64 buffere, mot 62 (max) på Audigy 2 ZS-kortet. Pipen kan også få en annen låt hvis RightMark 3DSound i senere versjoner koder inn støtte for XDR-minnet.

Det er også en svært markert CPU-bruk ved CMSS-3D-modusen. Dette er et element som kan bli utbedret til X-Fi kommer i salg, men ikke nødvendigvis.

Loopback-testen ble som gjort med en 10 cm. lang kabel bak på testmaskinen, og en ca. 1,5 m. lang 3,5 mm. jack til RCA-kontakter til frontmodulen. På begge testene var alt på mixeren dempet, unntatt inngangene som var i bruk under selve loop-testen.

RightMark 5.5

De ovenstående resultatene er fra inn/ut-gangen bak på kortet. Disse resultatene er jevnt over svært gode, og bedre enn på Audigy 2-kortene. Interesserte kan selv se resultatene fra RightMark 5.5.

RightMark 5.5

Av en eller annen grunn klarte vi ikke å få noe tilfredsstillende resultat med AUX-inngangene på frontmodulen. Disse burde gitt bedre resultater enn inngangen bak på maskinen, men slik var det altså ikke. Det kan være mange grunner til dette, men vi velger å ikke gjøre noe stort nummer ut av det, da driveren som vil selges med retail-utgavene vil være en annen enn den vi har brukt.

Med X-Fi har Creative forsøkt å bli best på alle områder som dagens forbrukere kan være interessert i. Målet med X-Fi-kortenes ulike modi har ikke vært bare å forene ulike bruksmåter i ett lydkort, men faktisk også å maksimalisere nytteverdien av hver og en av dem.

For å klare dette har de utviklet en ny arkitektur, slik at brukeren kan velge ulike modi å jobbe i, hvor arkitekturen sørger for at kortet til en hver tid tilpasser seg bruken. Idéen er god og X-Fi oppnår mye av det det lover. Likevel er det noen punkter vi må sette spørsmålstegn ved.

For det første er X-Fi-kortenes signalprosessor en meget kraftig sak. Den er klokket til 400 MHz og krever en egen strømkabel direkte fra strømforsyningen. Dette merkes på testresultatene fra 3DMark03, men i en av testene yter faktisk X-Fi noe dårligere enn Audigy 2 ZS.

På en måte er det også utradisjonelt med manuelt valg av modus. Vi har sett grafikkort som utfører noe tilsvarende og mus som kan ha ulike profiler, men disse har først og fremst fungert automatisk. Det er en viss fare for at de stadige modusvalgene kompliserer bruken av lydkortet unødig, spesielt hvis man skal være nødt til å gå ut av programmer og spill som bruker lydkortet i det man skal endre modus. Dette kunne Creative ha fikset forholdsvis enkelt med løsninger som skiftet modus alt etter hvilke program som startes.

På tross av at X-Fi ikke holder absolutt alt av hva hypen lover, og at testkortet enda har noen små problemer, representerer X-Fi-modiene og arkitekturen bak noe helt nytt for lydkort rettet mot forbrukere. Etter noen dagers bruk må vi bare si at kortet låter svært bra, og at det gjennom sin CMSS-3D-effekt har svært gode egenskaper for surround - også hvis du ikke eier et surroundanlegg. X-Fi-kortene er dessuten befridd fra oppsamplingsproblemene fra sine forgjengere og har gode ASIO-egenskaper.

Alt i alt er den nye teknologien bak X-Fi meget spennende. Og siden den er dynamisk og har mange muligheter for utvikling både internt og til andre plattformer enn PCI, vil de fire X-Fi-kortene som nå er lansert helt sikkert ikke bli det siste vi hører fra Creative.

Sound Blaster-serien har egentlig alltid hatt tronen som det beste spillkortet, men med X-Fi er det tydelig at Creative virkelig er ute etter å ta over markedet for forbrukerlydkort. Det spørs hva konkurrentene kan finne på for å tøyle X-Fi. Vi venter i spenning!

+ Innovativ arkitektur
+ Meget gode og spennende oppmiksingsegenskaper
+ Låter svært godt
+ Gode ASIO-egenskaper

- Kunne hatt enda bedre ytelse
- Burde vært mulighet for automatisering av modusvalg
- Forholdsvis høy pris

Les også

Auzentech HDA X-Plosion 7.1 DTS Connect

X-Fi + nForce4 kan bety trøbbel

Creative: PCIe egner seg dårlig

Creatives X-Fi-serie: Bilder og priser

Creative introduserer X-Fi-serien

Seks lydkort i budsjettklassen

Creative Live! Ultra