Test av Canon EOS D60

Martin Lexow Wirak

Publisert 10. mars 2003

Det er snart et år siden vi fikk låne Canon EOS D60 i 6 dager av Canon Norge. Av forskjellige grunner ble testen stadig utsatt, men ettersom Canon nå har lansert neste generasjon av kameraet, Canon EOS 10D, fant vi det på tide å lansere testen.

Da jeg lånte kameraet gikk jeg ikke gjennom de prosedyrer jeg gjør når jeg tester kameraer nå. Jeg vil derfor fokusere mer på opplevelsen av kameraet enn harde testfakta.

Jeg har fotografert med filmbasert speilrefleks i mange år, og selv om jeg nå disponerer mange "hotte" digitalkameraer har jeg enda ikke lagt speilrefleksene på hylla.

Den største prinsipielle fordelen med et speilrefleks er at man får opp et meget nøyaktig søkerbilde i den optiske søkeren. Søkerbildet er stort og lyst, og man kan tydelig se hvilke deler av bildet som er skarpt. Et kompakt digitalkamera har gjerne en enda mer nøyaktig LCD-skjerm, men denne har ikke god nok oppløsning til at man kan vurdere skarpheten i bildet. LCD-skjermen vil heller ikke være like gunstig å bruke i svakt lys.

På de fleste digitale speilrefleks kan man ikke se motivet i live-view på LCD-skjermen. Dette er fordi speilet i kameraet sender bildet av motivet opp til søkeren, mens CCD-brikken ikke får noe lys i det hele tatt. Under eksponering vippes speilet opp, og først da får bildebrikken lys. Denne vippingen av speilet lager en karakteristisk lyd som mange produsenter etterlikner på digitale kompaktkameraer. Bildebrikkene på speilrefleks er heller ikke laget for å ta opp video, så på dagens digitale speilrefleks kan man ikke ta opp video.

Prinsipielt trenger ikke et speilrefleks å ha bedre bildekvalitet, brukervennlighet og hastighet. De har det likevel. Foreløpig er digitale speilrefleks totalt overlegne på disse områdene, hvilket jeg skal komme tilbake til.

Speilrefleks har også ulemper. Prisen på digitale speilrefleks har til nå vært vanvittig, men vi regner med at prisene vil synke drastisk i årene som kommer. Størrelse og vekt taler heller ikke til speilreflekskameraets fordel. Til nå har vi heller ikke sett funksjoner på digitale speilreflekskameraer som MP3-spiller, lydopptak, videoopptak mv. slik vi ser det på mange digitale kompaktkameraer.

D60 virker solid og godt bygget. Kameraet er imidlertid ikke like robust som de mer profesjonelle kameraene. Ergonomien er meget god, men man må i praksis benytte to hender for å fotografere.

For en som er vant til å skyte med Canons speilrefleks er det lett å sette seg inn i funksjonaliteten. For den avanserte brukeren er D60 mye lettere å bruke enn et kompakt kamera. Man har nemlig dedikerte knapper og hjul for alle viktige funksjoner, og fordi kamerahuset er stort er det plass til å gi disse en skikkelig plassering.

Forholdet mellom lukkertid og blenderåpning reguleres effektivt ved å vri på et hjul. Man har forsåvidt samme funksjonalitet på mange kompaktkameraer, men på kompaktkameraer har man normalt svært få blenderåpninger å velge mellom. Jeg har heller aldri vært borte i et kompakt kamera som foretar slik regulering så presist og effektivt.

Det eneste jeg savnet direkte tilgang til var ISO-innstillinger. For å regulere ISO må man i utgangspunktet inn i menyen. Heldigvis kan man programmere hvilken funksjon hjulet bak på kameraet skal ha, og jeg valgte at man skulle betjene ISO-verdiene ved å holde en knapp inne mens jeg vred på hjulet. Flott.

Zoom og manuell fokus gjøres på objektivet, og vil variere fra objektiv til objektiv. Uansett hvilket objektiv man velger vil både zooming og fokusering bli langt mer presis enn på et kompakt kamera. Dessverre er ikke søkeren til D60 like nøyaktig som en LCD-skjerm, så selv om zooming håndteres på en flott måte er man ikke garantert å få nøyaktig det utsnittet man hadde håpet på.

Da jeg første gang løftet kameraet opp til øyet og trykket ned utløseren måtte jeg bare smile. Kameraet reagerte momentant. EOS D60 har fått mye kritikk for treg autofokus, men i forhold til et kompaktkamera er autofokusen til D60 svinerask.

Jeg forsøkte å ta flere bilder etter hverandre. Jeg forventet at jeg måtte vente noen sekunder mellom hvert bilde, slik man vanligvis må på et kompaktkamera. Men neida. Canon EOS D60 er like raskt klart til bruk som du er det.

Kameraet kan ta 8 bilder etter hverandre med 3 bilder i sekundet i continuous modus. Og dette selv om man tar bilder i RAW-format, som vanligvis gjør kompaktkameraer trege som sirup! Hvis man tar 8 bilder fortløpende på denne måten, kan du ta et nytt bilde igjen etter få sekunder. Til vanlig fotografering vil man aldri oppleve å måtte vente på kameraet!

Som dere ser av tabellen ovenfor er D60 overlegen i RAW-format. I JPEG-modus er ikke kameraet like overlegent, men vil pga. overlegen autofokus og god bufferhåndtering virke langt raskere enn et kompaktkamera under praktisk fotografering.

Konklusjonen når det gjelder bruk er at D60 er et aldeles herlig kamera. D60 ligger lysår foran ethvert kompakt kamera jeg har prøvd. Det er rett og slett mye morsommere å ta bilder med et digitalt speilrefleks.

Det eneste jeg savner er muligheten til å se søkerbildet på LCD-skjermen. Jeg er glad i mulighetene den vridbare LCD-skjermen på mitt Canon G2 gir. Med et digitalt speilrefleks må man ha øyet helt inntil kamerahuset for å komponere bildet. Søkeren viser også bare 95 % av bildet, så hvis man ønsker en helt nøyaktig komposisjon av bildet blir dette vanskeligere å få til enn på et kompaktkamera.

Når man kjøper et digitalt speilrefleks får man ikke objektiv med på kjøpet. Kostnaden til et eller flere objektiver må tas med i beregningen av kamerakjøpet.

Jeg testet D60 med to proffe Canon-linser, 16-35 mm F2.8L og 70-200 F2.8L. Disse objektivene koster rundt 20 000 kroner per stykk. Jeg prøvde også kameraet med mine egne, rimelige objektiver.

Jeg tok en uformell hurtighetstest av autofokusen, og konkluderte med at hvis det er noen forskjell i fokushastighet mellom objektivene, er denne marginal. Det kan hende at forskjellen mellom objektivene ville bli merkbar på et kamera med enda bedre autofokus, som Canon EOS 1Ds, men forskjellen på D60 tror jeg de fleste ikke vil legge merke til. Jeg har lest en del testrapporter om at en del tredjeparts optikk er spesielt treg på D60, men det har jeg ikke fått sjekket selv, da jeg kun prøvde Canon-optikk til D60.

Jeg tok også en bildekvalitetstest med de forskjellige objektivene. Jeg hadde hørt mye om hvor viktig det er med god (dyr) optikk til et slikt speilrefleks, og ventet å finne store forskjeller. Jeg brukte blenderåpning F8.0 på alle objektivene, det er sannsynlig at de rimeligere objektivene ville kommet dårligere ut på stor blenderåpning.

Jeg ble overrasket over testresultatene. Forskjellen mellom objektivene var liten. Til vanlig hverdagsfotografering var det nesten umulig å se forskjell på bildene, og selv i studio måtte jeg bruke lupe for å studere forskjellene. Det var først og fremst skarphet og oppløsningsevne jeg sjekket.

Utrolig nok var mitt EF 50mm F1.8 det beste objektivet av de jeg prøvde. Dette er Canons rimeligste objektiv, og koster rundt 1000 kroner. At et konsumentobjektiv skulle slå proffobjektiver til 20 000 kroner kom som en stor overraskelse.

Også 35-80 objektivet som fulgte med mitt EOS 500 kamera gjorde en grei innsats, og vil gi så god bildekvalitet at de fleste vil være godt fornøyd med bildekvaliteten. Dette var likevel det klart dårligste objektivet av de jeg prøvde, og jeg tror nok at det kan være lurt å gå litt opp i kvalitet i forhold til de aller rimeligste objektivene.

Mitt 75-300mm objektiv til ca. 2500 kroner gjorde det også bra, men proffobjektivet 70-200 var merkbart skarpere.

Så hva slags optikk bør man kjøpe? Dette vil naturlig nok avhenge mye av hvilke behov man har. Det er viktig å huske på cropfaktoren på 1.6 når man kjøper et objektiv til D60. Fordi bildebrikken er mindre enn en filmrute, benyttes ikke hele "horisonten" til objektivet. Omregnet til filmformatet må man gange brennvidden på objektivet med 1.6. Tabellen til høyre viser hvilken effektiv brennvidde en del vanlige objektiver får på D60.

D60 er egentlig et amatørkamera, riktignok et meget dyrt et. Etter de testene jeg gjorde ble jeg overbevist om at de aller fleste vil greie seg fint også med middels dyr optikk på et D60. Den profesjonelle L-serien til Canon tror jeg blir overkill for de fleste på et kamera som D60.

Det finnes produsenter som produserer 24-135 mm. eller liknende for Canon-fatningen. Kjøper man et slikt vil man i utgangspunktet ha et objektiv som vil passe til de fleste situasjoner.

Jeg vurderer selv å kjøpe et EOS 10D, og Canons 28-135 mm. har fått meget god kritikk i de fleste tester jeg har lest. Objektivet har også optisk bildestabilisering, noe som er meget nyttig hvis man tar bilder håndholdt i dunkelt lys. Ulempen med dette objektivet er naturlig nok at største vidvinkel vil tilsvare 44.8 mm. Det er ikke godt nok for f.eks. landskapsbilder eller typiske innendørsbilder. Hvis man ikke har råd til Canons 16-35 mm. eller 17-40 mm. har Sigma 15-30 mm. stort sett fått god kritikk, og vil kunne dekke vidvinkelbehovet for de fleste.

De fleste bruker ikke teleobjektiv like mye som normalobjektiv, så personlig ville jeg ikke investert så mye penger her. Jeg er godt fornøyd med Canons 75-300 objektiv, som koster litt over 2000 kroner. Dette objektivet vil på D60 tilsvarende imponerende 120-480 mm.

Vi har lagt ut en del bilder tatt med EOS D60 i galleriet vårt. Vi oppfordrer dere til å ta en titt på dem og bedømme bildekvaliteten selv.

Bildekvaliteten til D60 er meget god. Kameraet har en generell undereksponering, men dette er vanlig på digitale speilrefleks. Det er nemlig lettere å justere et undereksponert enn et overeksponert bilde. Et kraftig overeksponert bilde er en fotografs mareritt.

Bildene rett fra kameraet er ganske "softe". Dvs. at man bør tilsette kunstig skarphet i ettertid. Du kan lese mer om dette i guiden vår om USM.

Aller mest spillerom på et kamera som D60 får man hvis man tar bilder i RAW-formatet. Da kan man justere hvitbalanse, skarphet, fargemetning og til en viss grad eksponering i ettertid.

For de som ikke har tid til å bearbeide alle bildene, vil man stort sett få ypperlig resultat hvis man overeksponerer bildene og velger at ekstra kunstig skarphet skal tilføres allerede i kameraet.

Oppløsningen til D60 er egentlig ikke så mye å skryte av. 6.3 Megapiksler høres ikke lenger så mye ut, vanlige kompaktkameraer nærmer seg nå denne oppløsningen. Jeg sammenliknet bilder tatt med D60 og Canon PowerShot G2, som har 3.87 Megapiksler.

Forskjellen var ikke så stor som jeg hadde trodd. Bildene tatt av D60 var noe mer detaljerte, men slett ikke mye. På forstørrelser inntil A4 tror jeg at de fleste ikke vil se særlig forskjell.

Likevel vil man normalt kunne blåse opp bildene til D60 betydelig mer enn med digitale kompaktkameraer med samme oppløsning. Bildebrikken er så mye større på et digitalt speilrefleks at støynivået blir betydelig lavere. Fargene blir renere, himmelen blir jevnt blå og ikke en mosaikk av blått, grønt og rødt. Derfor blir bildet rett og slett mye bedre, og forstørrelsesevnen betydelig høyere enn på et kompakt kamera.

Selv på ISO 400 og 800 var det imponerende lite støy. Mens bilder tatt med Canon G2 på ISO 400 nærmest er totalt ubrukelige, vil man med D60 fint kunne bruke ISO 800 til bilder som ikke skal forstørres mye.

Den større bildebrikken fører også til at speilreflekset får bedre dynamisk omfang enn et kompakt kamera. Det vil si at et digitalt speilrefleks vil være bedre i stand til å gjengi både høylys og skyggepartier i samme bilde. Det er svært irriterende å få bilder ødelagt av utblåste høylys, så dynamisk omfang er noe kameraprodusentene jobber på spreng for å forbedre. Fujifilm har lansert en ny bildebrikke som lover 400 % bedre dynamisk omfang, men jeg tviler på at det dynamiske omganget på Fujifilms kompakte digitalkameraer blir bedre enn med et digitalt speilrefleks.

Utsnittet til venstre er et eksempel på at EOS D60 takler høylys bedre enn PowerShot G2. Man kan se at detaljene på øvre høyre side av jakken til mannen forsvinner på bildet tatt med G2. D60 takler motivet bedre.

I motsetning til de fleste kompakte digitalkameraer, tar D60 bilder i 3:2 formatet. Dette formatet er det tradisjonelle forholdet mellom bredde og høyde som brukes på papirbilder. Kompakte digitalkameraer tar som regel bilder med 4:3 forhold, som er optimalisert til dataskjermer og TV-skjermer som ikke har Widescreen.

Med D60 trenger man med andre ord ikke bekymre seg for resultatet hvis man skal ha bilder i f.eks. 10x15 cm. formatet. Skal man ha tilsvarende papirbilder fra 4:3 kameraer må bildene beskjæres, eller man får en "sørgerand" på bildene.

Selv om bildekvaliteten til Canon EOS D60 er meget bra, er bildene slett ikke perfekte. I helt spesielle mønstre får D60 noen merkelige prikker vi ikke har sett på noe annet kamera. Utsnittet til høyre viser tynne diagonale linjer som er forstørret 200 %. Man kan tydelig se noen prikker i mønsteret. En del utenlandske nettsteder har rapportert om det samme.

Den skrå oppløsningen, ihvertfall på JPEG-bilder, er heller ikke så god som den horisonale/vertikale. For hver tredje linje kan man se at de tynne skrå linjene på bildet blir grumsete og går inn i hverandre. Dette kan ha noe med JPEG-komprimeringen å gjøre, jeg tok dessverre ikke testbildet i RAW-modus.

Canons skarphetsalgoritmer fører også til at det oppstår kunstige kontraster rundt en del motiver. Problemet er imidlertid ikke på langt nær så stort som på f.eks. Canon PowerShot G2. På de nyeste kameraene til Canon ser problemet til å være minsket betydelig.

Canon EOS D60 er et fortreffelig kamera. De fleste speilrefleksbrukere synes nok at det er frustrerende å gå over til et kompakt digitalkamera, fordi disse i praksis er vesentlig tregere i bruk.

Canon EOS D60 tar bedre bilder enn et kompaktkamera, særlig fordi det er lite støy i bildene. Likevel er det først og fremst i praktisk bruk at kameraet har store fordeler i forhold til et kompakt kamera. D60 er et glimrende fotografisk verktøy, når gode bilder er målet. Man har så godt som full kontroll over resultatet, og i forhold til et kompakt kamera er det svineraskt.

Perfekt er imidlertid kameraet ikke, og jeg summerer noen positive og negative punkter jeg merket meg under testingen:

Hvordan kan vi så vente oss at Canon EOS 10D blir? Rett og slett fantastisk.

Det eneste vi umiddelbart er skuffet over at Canon ikke har gjort noe med er cropfaktoren. Man må fremdeles kjøpe ekstreme vidvinkler for å kunne ta bilder som alle kompaktkameraer klarer med den største selvfølge.

Ellers har 10D lagt inn bla. følgende forbedringer:

• Kraftigere, mer profesjonelt magnesiumhus
• Betydelig bedre autofokus med 7 punkter
• I praksis enda bedre oppløsning selv om bildebrikken fremdeles er 6.3 Megapiksler
• Enda mindre støy i bildene
• De rare prikkene i bildene man kan få på D60 skal være borte
• ISO 1600 og 3200
• Enda flere valgalternativer for bildekvalitet
• RAW-format med mulighet for fullstørrelse JPEG-bilder inkludert
• Bedre LCD-skjerm
• 10x innzooming på visning av bilder
• Bedre skrolling i innzoomete bilder
• Automatisk rotasjon av bilder
• 7000 kroner rimeligere veiledende pris

Du kan lese mer om 10D her.

Vi gleder oss selvsagt til å teste 10D.

Les også

Speilrefleks eller kompaktkamera?

Test av Canon 50mm 1.8 og 1.4 USM

Test av Canon EOS 10D

Canon EOS 10D lansert!