Samsung F300 "Ultra Music"
Design, skjerm og menyer
Ute etter en spesiell mobiltelefon? Slutt å lete. Samsung F300 er så eksentrisk som mobiltelefoner blir.
F300 har nemlig to fremsider. Den ene siden brukes når du skal høre på musikk med F300, mens den andre er til vanlig bruk som telefon. Mp3-siden ser da også ut som en mp3-spiller, med en stor skjerm og et berøringsfølsomt kontrollpanel.
Telefonsiden derimot, den ser ut som en gammeldags kalkulator. skjermen er veldig lav og bred, mens tastene fyller ut resten av fronten.
For at telefonen skal vite hvilken av de to sidene du vil bruke, må du trykke inn en snarveistast hver gang du skal vende telefonen.
Innebygget batteri
Designmessig er F300 en skikkelig særing, men "byggteknisk" er telefonen solid. Batteriet er innebygget, så det er ingen løse deksler på telefonen. Alt i alt føles den solid, og det er ingen slark eller knirking.
Tastaturet har også store taster, men de er ikke separert i bredden. Dermed er det litt vanskelig å føle seg frem til hvor du er på tastaturet.
På mp3-siden er tastene byttet ut med en berøringsfølsom plate med en tast i midten. Dessverre for F300, så fungerer denne løsningen dårlig. Det er veldig lett å treffe feil og gjøre ting du ikke hadde tenkt til.
F300 er til tross for to fremsider ingen sværing. Denne telefonen er både liten og tynn, og glir ned i lomma uten problemer.
Alt i alt er det ikke lett å bli klok på denne telefonen, men den er i alle fall skrudd godt sammen.
Velkommen til forvirring
Selv om telefonen er sær på en litt søt måte, oppdager du fort at det er mye som ikke er optimalt.
Frontskjermen er så lav at du kun kan se én rad av menyen av gangen, eller to linjer med tekst. Skjermen kan i tillegg bare vise to linjer, så menyen er langt fra oversiktlig.
Dette er som å være tilbake på 90-tallet. Med en så liten skjerm blir det verken praktisk å lese tekst, bruke kalenderen eller surfe på nett.
En så liten skjerm byr på en god del begrensninger. Du kan for eksempel ikke surfe på nettet, og kalenderen kan ikke vises i månedsformat.
I tillegg er skjermen naturlig nok lavoppløst, og langt i fra spenstig.
Så snart du vender om telefonen til mp3-siden, blir historien en ganske annen. Denne skjermen er stor, og forholdsvis høyt oppløst.
Dessvere er det ytterst få funksjoner du får lov til å bruke på den store skjermen. Du kan lese SMS, høre på mp3, se på bilder og video, og surfe på nettet. Alt annet skjer via den knøttlille skjermen på fremsiden.
Og selv det du får lov til å gjøre på den store skjermen blir et slit. For nå er du nemlig nødt til å bruke de berøringsfølsomme tastene.
Det er nemlig veldig enkelt å trykke feil, og avslutte hele mp3-spilleren.
Hver gang du mottar en melding du vil svare på, har du et svare strev med å vri og vende på telefonen. Når du får tekstmeldingen leser du den på den lille skjermen, men her kan du ikke se hvem som har sendt meldingen.
Da må du inn i menyen, og velge den store skjermen. Trykke inn vendetasten og snu telefonen rundt. Nå får du se hele meldingen og hvem som har sendt den, men du kan ikke svare herfra. Da må du trykke på vritasten igjen og snu tilbake på den lille skjermen igjen.
Hvordan Samsung har kommet på en så lite gjennomtenkt funksjon som dette, aner vi ikke!
Vibrere? Nei takk
I kjent Samsung-stil, går det ikke an å sette telefonen til å ringe og vibrere samtidig. Du kan enten ha kun ringing, kun vibrasjon, eller vibrasjon først, så vibrasjon. Utrolig irriterende, og vi trodde Samsung hadde ristet av seg dette.
Når du mottar en tekstmelding og åpner denne direkte fra hvilemodus, kan du ikke se hvem avsenderen er. Først når du sender svar, ser du hvem som sendte deg meldingen. Alternativt kan du velge å se meldingen på mp3-spillerskjermen, eller gå inn i SMS-innboksen gjennom menyene.
Du kan også åpne de fleste multimediafunksjonene i en egen meny på mp3-siden. Her må du bruke de berøringsfølsomme tastene, og det er lett å trå feil.
Dette er ikke første gang vi slakter berøringsfølsomme taster. Vi likte ikke løsningen på verken Samsung E900 eller LG Chocolate, og håper produsentene snart innser at de må slutte med dette eller lage noe som fungerer
F300 gjør en halvveis jobb som mobiltelefon, og en halvveis jobb som mp3-spiller. Vi kan ikke fatte eller begripe hvorfor Samsung ikke bare har utstyrt telefonen med en stor skjerm og et brukbart tastatur. Løsningen koreanerne har gått for her er bare skikkelig dårlig på alle måter.
Maskinvare, teknologi og nytte
Mangler det meste
Så du er ute etter en mobil du kan spille med? Da bør du slå fra deg tanken på å kjøpe F300 med en eneste gang.
Telefonen støtter ikke Java. Det betyr at det ikke er støtte for spill og programmer utenom de som er lastet inn på forhånd.
Det betyr også at vi ikke har fått kjørt ytelsestest med Jbenchmark, slik som vi pleier. Men akkurat i dette tilfellet betyr ikke det så mye.
Flere problemer
Det stopper dessverre ikke her. F300 har elendig, og vi understreker elendig, batterikapasitet. På et fulladet batteri skal det ikke mer til enn et par korte samtaler og en times musikklytting til for å ta knekken på batteriet.
Samsung oppgir F300 til utrolige to timer batterilevetid. To timer er så lite at det er fullstendig latterlig.
Under testperioden måtte vi lade batteriet hver dag. Ved mye musikkspilling, måtte vi lade det et par ganger om dagen.
Samsung har heldigvis tenkt på dette, og lagt ved en mobilholder skråstrek batteripakke. Når du fester mobilen i denne, har du plutselig ultragod batterilevetid. Men dette går naturligvis på bekostning av utseendet.
Batteripakkemobilholderen gjør nemlig at F300 ser ut som en mobiltelefon fra 1996. Og plutselig blir telefonen også stor og klumpete, og om mulig enda mer upraktisk.
Musikkmobil?Om du skal markedsføre en telefon som like mye mp3-spiller som mobiltelefon, er du nødt til å gi telefonen støtte for å bruke et hvilket som helst hodesett.
Det kan du med F300, men du er nødt til å bruke en overgang til en sær bunnplugg. Og dermed blir det med en gang litt mer upraktisk å bruke F300 fremfor en vanlig mp3-spiller.
Det positive
F300 skal ha noen pluss i margen. For det første er talekvaliteten god. Dessuten får du mye nyttig tilbehør med i esken.
I tillegg til USB-kabel og overgang til vanlige hodesett, får du et minnekort på 1 GB og et kapabelt hodesett.
Men det er også omtrent det eneste positive å si om F300 i denne kategorien.
Rask på nettet
F300 har ikke 3G. Men om du vil ha jevnt god internetthastighet når du er på farta, er EDGE et bedre alternativ.
At F300 har EDGE, betyr dessuten at det er mulig å laste ned musikk over internett på rimelig tid.
Du kan også ta med deg F300 på reise til Nord-Amerika, siden den har trippelbåndsstøtte. (Bare husk å ta med deg en lader)
Gammel blåtann
Samsung har også gjort kunststykket å utstyre telefonen med blåtann versjon 1.2, slik at det går skikkelig tregt å overføre filer. Det spiller uansett liten rolle, siden F300 nekter å ta imot musikkfiler over blåtann.
Ellers mangler telefonen det meste. E-post kan du bare glemme. Like greit, med tanke på at skjermen er knøttliten.
F300 er med andre ord en telefon du ikke bør kjøpe om du trenger et skikkelig modem til PC-en din.
Basalt
Det er kanskje ikke nødvendig å si, men dersom du er proffbruker, så kjøper du ikke en telefon som Samsung F300.
Det finnes musikkmobiler som har mye bedre proffunksjoner enn F300, som for eksempel Nokia N73 Music Edition.
F300 mangler helt basale ting, som en skikkelig kalender. Du kan for eksempel ikke få en oversikt over hele måneden eller uken, noe som kanskje ikke er så rart med tanke på at skjermen er knøttliten.
Telefonboken er noe bedre, men du kan bare vise én kontakt om gangen – igjen takket være skjermen.
Utover dette er F300 utstyrt med helt grunnleggende funksjoner, som vekkerklokke og alarm.
En nettleser er også på plass. Denne bruker skjermen på mp3-spilleren. Og den er jo mye større, så da burde jo surfing gå greit. Men det gjør det ikke.
Du må bruke den berøringsfølsomme overflaten for å taste inn nettadresser, noe som er en tidkrevende prosess. Det er mulig å snu telefonen, avslutte nettleseren og skrive inn adressen på den vanlige tastaturet på den andre siden. Men å forholde seg til to skjermer og tastaturer er bare tungvint.
Siden F300 ikke har støtte for Java-programmer, er det ikke mulig å installere flere nyttefunksjoner.
Samsung har inkludert sitt tyverisystem, som forsåvidt er smart nok: Dersom noen stjeler mobilen og setter inn et nytt SIM-kort, vil du bli varslet om dette i en SMS til et valgfritt nummer.
Koreanerne har også kokt sammen et nødmeldingssystem som vi ikke helt ser nytten av. Systemet lar deg legge inn mottakere av nødmeldingene, som blir varslet om du er i trøbbel.
Med nødmeldingssystemet aktivert, kan du sende en melding hvor det står, og vi siterer: "Jeg er i en nødssituasjon. Hjelp meg." Meldingen sender du ved å trykke fire ganger på volumtasten når tastelåsen er på.
Det er to ting som gjør at vi rister på hodet: Hvordan i all verden skal mottakerne av meldingene kunne hjelpe deg? De får jo ikke vite hvor du befinner deg. Og: Du kan ikke sende nødmeldinger når du bruker mp3-spilleren. Så la oss forestille oss at du blir overfalt av en gjeng zombinazistklovner, så må du altså stoppe mp3-spillern, aktivere telefondelen, sette på tastelås, trykke fire ganger på volumtasten, og vente på at noen tar kontakt med deg. Innen du får hjelp er du zombiemat for lenge siden.
Nei, Samsung. Dette er stusselige saker. To tomler ned.
Underholdning og kamera
Mp3-spiller med mobil?
F300 er dårlig på mye. Men som mp3-spiller burde den fungere veldig bra. Samsung sier jo selv at F300 er like mye mp3-spiller som mobil.
Det er ikke til å komme vekk fra at F300 ser ut som en stilren mp3-spiller når du snur den. Den trykkfølsomme taseløsningen ser også lekker ut. Menyene er også mer mp3-spiller enn mobiltelefon.
Så langt ser alt bra ut. Men når du skal begynne å bruke F300 som musikkspiller, merker du fort at den ikke er annet enn en bastard.
De trykkfølsomme tastene er et sant helvete å bruke. Når du skal åpne musikkmenyen eller gjøre innstillinger, må du dra fingeren over tastene. Det samme gjør du for å justere lydstyrken. Dessverre fungerer det ikke så bra, og vi havner stadig vekk feil sted i menyene. Når du skal ta telefonen ned i eller ut av lomma er det lett å komme borti tastene og stoppe musikken.
Når telefonen går i hvilemodus, deaktiveres tastene. For å skifte sang må du trykke på en av de fysiske tastene på mp3-siden. Dessverre går det halvannet sekund å aktivere skjermen og tastene, så det går mye tid på å skifte sang.
Siden Samsung har glemt å legge ved fjernkontroll til F300, må du i tillegg dra telefonen ut av lomma hver gang du skal skifte sang. Og gjett om det er enkelt å bruke de berøringsfølsomme tastene samtidig som du går eller jogger.
Det er også tregt å bla i menyene på mp3-siden. I tillegg tar det omtrent fire sekunder å skifte sang. F300 kutter også de første par sekundene av hver eneste sang. Dette er veldig irriterende.
På toppen av det hele er ikke lydkvaliteten så mye å rope hurra for. Om du spiller musikk med mye bass, blir det fort skurring og skraping i stedet.
På den positive siden holder de medfølgende ørepluggene høy kvalitet, og har god lyd. F300 har også en lydutjevner som fungerer greit, men du kan ikke justere den etter egen smak.
F300 har ellers FM-radio, som er helt grei, men som lett skurrer en del. Om du vil se på video, er dette også en mulighet, selv om vi ikke akkurat ble imponert over bildekvaliteten.
Alt i alt er F300 en mp3-spiller som ligger milevis bak andre musikkmobiler og frittstående mp3-spillere. Samsung har tydeligvis ikke brukt særlig mye tid på å utvikle multimediafunksjonen i telefonen. At de kaller den "Ultra Music" er ikke bare misvisende – det grenser mot brudd på markedsføringsloven spør du oss.
Snittkamera
Rett over skjermen på telefonsiden, sitter kameraet. Dette er ikke et videosamtalekamera, men telefonens hovedkamera. Dette gjør at du bruker den store skjermen på mp3-siden når du skal ta bilder.
Kameraet tar bilder i to megapikslers oppløsning, og er helt midt på treet i forhold til konkurrentene. Det tar med andre ord ikke håpløse bilder, men heller ikke spesielt gode bilder.
Dessverre må du bruke den berøringsfølsomme tasteløsningen når du skal knipse. Dette sørger for at det er lett å trykke feil og avslutte kameraet i stedet for å ta bilde.
Du kan ikke bruke kameraet samtidig som du hører på radio eller musikk. Søkeren henger forsåvidt greit med i svingene, men du må holde telefonen helt i ro når du tar bilde. Det er med andre ord lett å få uklare bilder.
(Klikk for større bilder)
Det er i det store og hele ikke så mye å si om bildene til F300. Kvaliteten er for dårlig til at du tar utskrifter av dem, men de duger greit til MMS. Dersom det er dårlig lys kan du bare glemme å ta bilder, siden telefonen mangler kameralys.
Alt i alt gjør ikke dette kameraet noe spesielt inntrykk i den ene eller andre retningen. Det finnes telefoner i denne prisklassen som har veldig mye bedre kamera.
Konklusjon
Det er ikke ofte vi banner oss igjennom en mobiltest, men da vi hadde Samsung F300 på testbenken, haglet det med ukvemsord.
Her har det meste gått galt. Konseptet er forvirrende nok:
Telefonen har to fremsider, der den ene er laget for mp3-spilleren og. Du må veksle mellom disse sidene i ett kjør, og du må trykke inn en tast hver eneste gang du skal snu telefonen.
Skjermen på telefonsiden er så liten at du bare får se én tekstlinje om gangen. Dette er utrolig masete når du skal lese tekstmeldinger. Det er faktisk ikke mulig å se hvem som har sendt deg meldingen, før du har trykket inn vendeknappen og snudd over til den store skjermen.
Og når du skal svare på meldingen, må du vende telefonen tilbake og bruke den andre siden igjen. Det er like tungvint å surfe på internett: Du må snu telefonen rundt hver gang du skal skrive inn en ny nettadresse, med mindre du ønsker å bla deg frem bokstav for bokstav med de trykkfølsomme tastene.
All vendingen og snuingen og trykkingen for å få gjort enkle ting er ikke annet enn plagsomt og knotete.
Å bruke F300 som mp3-spiller en en like stor pine. Tastene på mp3-siden av telefonen er nemlig trykkfølsomme, og så sensitive at du stadig vekk trykker feil og havner et helt annet sted i menyen enn du hadde tenkt deg. Det hjelper ikke at mp3-spilleren er treg og kutter de første sekundene av sangene dine.
Vi nevner også kort: Batteriet er elendig. Telefonen kan ikke ringe og vibrere samtidig. Telefonen kan ikke bruke Java-programmer. Kameraet tar slappe bilder. Nyttefunksjonene er håpløse.
F300 er helt krise. De få positive egenskapene denne telefonen har er ikke verdt å trekke frem. Vi vil ikke gi noen et påskudd for å kjøpe telefonen i det hele tatt.
Om du skal ha en musikkmobil, anbefaler vi deg å ta en titt på, tja, en hvilken som helst annen musikkmobil. For eksempel Sony Ericsson W880i, Nokia N73 eller Samsungs egne X830.
Å bruke 3500 kroner på F300 er galskap. Å i det hele tatt slippe dette produktet på markedet er galskap. Hører dere det, Samsung? Det er galskap!
