GIMP

Arsæll Benediktsson

Publisert 25. august 2008

GIMP (en forkortelse for "GNU Image Manipulation Program") er et gratis bilderedigeringsprogram, men er samtidig såpass avansert at det på en del områder kan sammenlignes med Photoshop.

Programmet distribueres som åpen kildekode under en såkalt GPL-lisens. Det betyr at det er tilgjengelig for fri bruk. GPL innebærer også at ingen skal kunne ta over kildekoden og lage egne lukkede versjoner.

GIMP er opprinnelig utviklet for Linux, men er nå tilgjengelig for både Windows og Mac.

Vi har testet GIMP 2.4.6 for Windows, men den foreløpig siste stabile versjon er 2.4.7.

Vi laster ned Gimp 2.4.6 for Windows fra gimp.org/downloads, starter installasjonen og får etter hvert en mulighet til å installere programmet med standardinnstillinger, eventuelt tilrettelegge installasjonen.

Vi opplevde installasjonsprosessen som rask, ukomplisert og problemfri.

GIMP har ikke noe tradisjonelt grensesnitt med faste vinduer. Det består av flere moduler som kan plasseres hvor som helst på skjermen. Dette tar litt tid å bli vant til.

Det første vinduet som møter oss når vi starter opp GIMP, er faktisk to uavhengige vinduer.

Grensesnittet virker ganske forvirrende fordi GIMP har et eget vindu for bildet som skal redigeres, og dette vinduet er i utgangspunktet lukket.

Det er først når vi åpner et bilde via menyvalget Fil, Åpne..., at det tredje programvinduet dukker opp, dvs vinduet med bildet som skal redigeres.

Slik ser arbeidsmiljøet ut når vi har åpnet et bilde. To vinduer med verktøyer og ett med bildet som skal redigeres:

Alle tre vinduene er i utgangspunktet uavhengige av hverandre. Meningen er at det er brukeren selv som skal organisere vinduene, og dermed skreddersy arbeidsflyten etter eget ønske og behov.

Når vi starter GIMP får vi som tidlgere nevnt opp to vinduer som er uavhengige av hverandre.

For å gjøre det enklere å referere til de ulike vinduene i resten av denne testen, velger vi nå å gi dem hvert sitt navn:

• Hovedvindu: det du ser her til venstre.
• Dialogvindu: det du ser her til høyre.
• Bildevindu: det som i utgangspunktet er lukket.

For en førstegangsbruker av GIMP vil det ta tid å venne seg til bruken av hvert vindu, og ikke minst å kombinere bruken av alle tre vinduene for å få best mulig arbeidsflyt. For å gjøre det enklere å beskrive GIMP-funksjonene i denne testen er det bedre å definere enkeltvinduene allerede nå.

Dette gjør at en del av denne testen vil høres mer ut som en guide enn en test, men vi synes dette er nødvendig for å kunne beskrive det vi tester på en mer forståelig måte.

Når GIMP startes vil det altså dukke opp kun to vinduer, det ene (hovedvinduet) er en verktøykasse, og det andre (dialogvinduet) inneholder verktøy for lag, kanaler, baner, angrehistorikk og farger.

Det tredje vinduet (bildevinduet) dukker først opp når vi åpner et bilde.

Tre uavhengige vinduer skaper et organisatorisk rot som krever tid å venne seg til. Vinduene er plassert hulter til bulter på skjermen.

Umiddelbart er det slett ikke lett å se hvordan best er å organisere vinduene på en slik måte at vi får best mulig arbeidsflyt.

Dersom vi maksimerer vinduene enkeltvis, blir kun det ene vinduet maksimert, og de andre forsvinner i bakgrunnen.

Vi må rett og slett bruke tid til å finne frem hvordan vinduene skal justeres på skjermen i forhold til vårt behov. Dette oppleves ganske slitsomt i begynnelsen, men strevet lønner seg i lengden.

Det ene vinduet, verktøykassen, anses å være hovedvinduet i GIMP. Det er her vi får tilgang til alle funksjonene i programmet. Denne organisering er i utgangspunktet slett ikke så åpenbar.

Det er også i hovedvinduet vi finner det viktige menyvalget Fil, Menyer som gir tilgang til alle faner og menyer i GIMP. Dette menyvalget viser seg etter hvert å være viktig når vi rotet oss bort ved flytting av modulene i grensesnittet. Det er nemlig mulig i GIMP å klikke-og-dra enkelte faner og funksjoner hvor som helst på skjermen.

Vi prøver å klikke-og-dra lagfanen i dialogvinduet ut på skrivebordet i Windows, altså vekk fra selve GIMP-grensesnittet. Dette går bra, men det resulterer i at lagfanen blir fjernet fra dialogvinduet, og fanen kommer ikke tilbake selv om vi lukker lagvinduet som ligger ut på skrivebordet. Lagfanen er altså borte vekk!

Det tar lang tid å finne ut hvordan vi kan sette lagfanen på plass igjen i dialogvinduet. Vi prøver først å nullstille vindusposisjoner via Fil, Innstillinger, Vindushåntering via hovedvinduet, men det hjelper ikke. Det eneste som duger er å opprette ny dokk via menyvalget Fil, Menyer, Opprett ny dokk, Lag, kanaler, baler, og rett og slett dra lagfanen fra den nye dokken og til dialogvinduet.

Det at brukeren kan dra de ulike delene av GIMP hvor som helst på skjermen gjør grensesnittet utrolig fleksibelt, men samtidig så krever det at brukeren er vant til dette – her er det lett å miste kontrollen og oversikten.

GIMP byr på praktisk talt ubegrenset angremulighet – den eneste begrensningen er minnet i datamaskinen.

Det tar litt tid å venne seg til angrefunksjonen i GIMP. Programmet har nemlig ingen knapp for denne oppgaven som eksempelvis Photoshop har.

Derimot kan vi bruke hurtigtasten CTRL-Z som angrer én handling av gangen tilbake jo flere ganger vi trykker på tasten.

Det finnes også en liste med angrehistorikk, men denne er plassert i vinduet som også inneholder lag, kanaler og baner. Vi må selv sørge for å organisere vinduene for å effektivisere arbeidsflyten.

Når vi etter hvert blar i menyene er det ganske mye som "skjuler" seg bak fasaden. Her er det veldig mange funksjoner, men det tar litt tid å orientere seg i GIMP-landskapet.

Brukergrensesnittet virker ganske rotete, men for å gjøre det litt enklere, er alle verktøyene lett tilgjengelige i bildevinduet.

Vi kan altså bla i Fil, Rediger, Velg... for å få tilgang til verktøyene vi ønsker. I tillegg kan vi høyreklikke på selve bildet for å få et menyvalg.

Programmet viser forhåndsvisning av resultatet av et redigert bilde mens vi bruker de ulike verktøyene. Vi trenger med andre ord ikke å bekrefte valget for å se resultatet. Vi kan se på forhåndsvisningen først, og trykke på OK når vi er fornøyde. Selvsagt er det mulig å bruke angremuligheten, men forhåndsvisningen gjør arbeidsflyten raskere.

Når vi eksempelvis skal justere fargebalansen i et bilde, kan vi høyreklikke på bildet, og velge Farger, Fargebalanse fra menyen.

Like enkelt og brukervennlig er det å justere lysstyrke, kontrast, kurver og nivåer, bare for å nevne noen muligheter.

Jo mer vi jobber med GIMP, jo mer skjønner vi hvor fantastisk programmet egentlig er, i hvert fall når det gjelder antall muligheter vi får.

Vi liker ikke måten GIMP organiserer filer på, og mener programmet passer dårlig som et bildevisningsprogram/organisator.

Når vi skal åpne et bilde fra en bestemt mappe, må vi bla oss frem til bildet hver gang. GIMP husker altså ikke plasseringen av det siste bildet vi åpnet. Riktignok finnes et eget Åpne siste-valg i Fil-menyen, men dette valget gir ikke oversikt over uåpnede bilder i samme mappe.

GIMP har i utgangspunktet ingen hjelpefunksjon. Denne meldingen dukker opp hver gang vi prøver denne funksjonen:

Hjelpefunksjonen må installeres separat, men den er kun tilgjengelig for en litt eldre utgave av GIMP (2.4.0).

Det viser seg ikke å være enkelt å finne din riktige filen for Windows. På nettsiden til GIMP finner vi merkelig nok ingen direktelenke til installasjonsfilen for hjelpefunksjonen til Windows, kun til Linux.

Vi måtte lete etter Windows-filen, og fant den til slutt på nettsiden gimp-win.sourceforge.net, men fikk feilmelding når vi prøver å laste ned filen.

Vi prøver igjen på et senere tidspunkt, og da fungerer nedlastingslenken, og vi kan velge "Norwegian" (engelsk er et fast valg uten endringsmulighet) under installasjonsprosessen.

Det viser seg, når vi starter opp GIMP igjen, at kun den engelskspråklige hjelpesystemet blir installert.

I tillegg får vi enkelte ganger feilmelding når vi prøver ut funksjonen.

Dessuten viser systemet oss gjerne hovedsiden i hjelpesystemet, i stedet for informasjon om en spesifikk funksjon vi søker etter hjelp om.

Konklusjonen er at hjelpesystemet i GIMP ikke fungerer tilfredsstillende.

Den norskspråklige versjonen av GIMP er kun delvis oversatt. Noen menyer i programmet er på norsk, mens andre er på engelsk.

Vi skal i denne testen se på en rekke muligheter som GIMP byr på for redigering av digitale bilder.

Før vi setter i gang med testing av enkelte funksjoner, prøver vi om GIMP finner bildene våre på et digitalkamera. Det viser seg enkelt å få tilgang til bildene via menyen Fil, Åpne bilde, og vi fant riktig kamera under Steder-oversikten.

GIMP støtter filformater som JPEG, TIFF og Photoshop-filer (PSD). Derimot støtter programmet ikke råfiler fra digitalkameraer, i hvert fall ikke filen (CR2) vi prøver å åpne.

GIMP støtter ikke 16-bits bilder. Dermed er GIMP fortsatt uaktuell for mange som jobber med bildebehandling på et profesjonelt nivå.

Vi får denne meldingen når vi skal åpne en 16-bits TIFF-fil:

Kanskje den mest grunnleggende funksjonen i et seriøst bilderedigeringsprogram er muligheten til å jobbe med lag. Det er ikke mange gratisprogrammer som tilbyr denne muligheten, men GIMP er et av disse.

Lagvinduet i GIMP har mange av de samme mulighetene som Photoshop har. Blant annet tilbyr GIMP bruk av lagmaske og alfakanal, dvs to måter å kontrollere hvor gjennomsiktig et lag skal være.

Det GIMP imidlertid mangler er stiler, dvs forhåndsdefinerte spesialeffekter, selv om det går an å legge til disse via tilleggsprogrammer (plugins).

GIMP mangler også det som i Photoshop kalles smarte objekter, dvs en funksjon som gjør det mulig skalere et bilde ned uten at tap i bildekvalitet. Bildet kan altså på et senere tidspunkt skaleres opp igjen med samme kvaliteten som før bildet ble nedskalert.

Med menyvalget Bilde, Modus, RGB/Gråtone kan vi konvertere fargebilde til et svart/hvitt-bilde.

Et bilde kan også omgjøres til svart/hvitt med GIMP ved å høyreklikke på bildet og velge Farger, Fargetone og metning.... Her kan vi finjustere den svart/hvite-effekten ved å dra Metnings-skalaen frem og tilbake.

I tillegg kan vi høyreklikke på et bilde og velge Farger, Farg... og justere metningen derfra.

Det fine med verktøyene i GIMP er at vi får se forhåndsvisning av resultatet mens vi finjustere. Dermed trenger vi ikke å bekrefte vårt valg før vi ser er fornøyde med forhåndsvisningen.

Den enkleste måten å fjerne røde øyne på er med et eget verktøy i GIMP.

Vi finner det via menyevalget Filter, Fjerne, Red Eye Removal.... Vi kan finjustere effekten, men standardvalget fjerner røde øyne effektivt.

Resultatet blir bedre dersom vi først merker den røde fargen i øyet og deretter bruker filteret.

GIMP har et ganske stort utvalg av tegneverktøy som er lett tilgjengelige via høyreklikk på et bilde og Verktøy, Tegneverktøy fra menyen.

I tillegg til vanlige tegneverktøy finner vi blant annet viskelær og kloneverktøy. Her finner vi med andre ord såpass stort utvalg at det skulle passe for de fleste anledninger.

Vi kan velge mellom flere typer malerpensler, blyanter, luftpensler og kalligrafi.

Videre kunne vi finjustere alle verktøyene mens vi holdt på å tegne samme bildet, dvs vi trengte ikke å lukke bildet for å justere verktøyet eller velge et annen type verktøy. Dette er en forbedring fra tidligere GIMP-versjoner.

Med sakseverktøyet kan vi definere former med et intelligent kantgjenkjenning. Vi tester ut verktøyet ved å legge punkter rundt et objekt i et bilde, i dette tilfellet en fugl. Vi trykker på enkelte punkter rundt fuglen, og dermed legges det automatisk en linje rundt fuglen. Verktøyet "finner frem" ujevnheter og kurver rundt objektet.

Saksen ligner litt på verktøyet Fritt utvalg (lasso), men finner frem ujevnhetene på en intelligent måte. Saksen er nyttig når vi skal velge ut områder som er avgrenset med fargekontraster, eksempelvis et bestemt objekt i et bilde.

Verktøyet finner ofte de riktige kurvene rundt et objekt, men ikke alltid. Her må vi prøve oss frem for å få et tilfredsstillende resultat. Dersom vi ser at linjen blir feil, kan vi trykke midt på selve linjen og dra den i riktig retning. Dermed kan vi hjelpe litt til for å få linjen slik vi ønsker, en mulighet som imponerer.

Vi kan avslutte runden rundt objektet ved å trykke på startpunktet, dvs det første punktet vi opprettet rundt fuglen. Dermed signaliserer vi at objektet er ferdig avgrenset med en linje. Til slutt kan vi trykke et sted inne i det avgensede område slik at vi eventuelt kan kopiere det merkede objektet.

Når vi har markert objektet, kan vi kopiere det inn i et nytt bilde.

Kloneverktøyet kan eksempelvis brukes til å klone en del av et bilde og legge dette til et annet område i samme bildet, eller til et annet bilde.

Det finnes mange bruksområder for dette, men vi prøve å fjerne en flekk fra et egg.

Det gjelder det samme her som med mange andre verktøyene i GIMP, dvs resultatet blir ikke alltid slik man ønsker det ved første forsøk.

Kloneverktøyet virker best jo mindre objektet er man skal fjerne, og jo mer ensfarget bakgrunnen er.

Vi aktiverer først kloneverktøyet ved å trykke på det riktige ikonet i verktøykassen. Deretter holder vi nede CTRL-tasten samtidig som vi trykker på det området i bildet vi ønsker å klone.

Til slutt er det bare å trykke flere ganger på et annet sted i bilde vi ønsker å lime inn området vi nettopp har klonet.

I GIMP kan vi bruke hurtigmaske til å jobbe mer detaljert med et bilde. Det kan eksempelvis brukes til å isolere et bestemt objekt i et bilde.

Vi tester ut verktøyet ved å kopiere en ballong fra et bilde til et annet bilde.

Vi bruker først Fritt utvalg-verktøyet (lassoen) for å dra en grov linjen rundt ballongen.

Deretter slår vi på hurtigmasken ved å trykke på en liten prikkete firkant som er plassert nederst i venstre hjørnet i bildevinduet.

Når hurtigmaskin slås på legges det et gjennomsiktig lag i bildet. Laget blir avgrenset av linjen vi tidligere dro rundt ballongen.

Neste oppgave er å finjustere kanten slik at den kommer tettere inn på ballongen. Vi gjør dette med en pensel, men for å kunne jobbe mer detaljert må vi zoome inn på bildet.

Vi velger å zoome 400 prosent via Vis, Zoom og velger deretter passende størrelse på en malerpensel.

Her er det mulig å funjustere utvalget ganske detaljert ved å zoome kraftig nok, og med valg av riktig pensel. Først en grov pensel og deretter finere og finere.

Dersom bildet er stort og komplisert kan dette bli en ganske krevende jobb.

Videre deaktiverer vi hurtigmasken, og kan da kopiere vårt utvalg til eksempelvis et annet bilde.

GIMP byr på ganske mange effekter med filtre. Her finner vi blant annet mulighet til å øke skarpheten i et bilde, påføre støy, pluss kunstneriske effekter, bare for å nevne noen få.

Dessverre virker ikke forhåndsvisningen på en like god måte som vi opplever når vi bruker andre verktøy i GIMP. Riktignok kan vi se en forhåndsvisning av resultatet, men denne vises i et minityrbilde i redigeringsvinduet. Vi må trekke på OK for å se på resultatet i det store bildet.

Dessuten får vi ikke se resultatet i det øyeblikket vi justerer effekten. Vi må slippet taket på knappen som justerer effekten, for å se forhåndsvisning av resultatet. Dermed er arbeidsflyten mindre effektiv.

GIMP støtter såkalt Script-Fu som er script basert på programmeringsspråket Scheme. Hensikten med Script-Fu er å blant annet å automatisere forskjellige arbeidsoppgaver. Scriptene brukes gjerne til gjør oppgaver du gjør ofte. GIMP har en del innebygde script, men det går også an å laste ned script.

Vi finner de innebygde scriptene via menyvalget Utvid i hovedvinduet i GIMP. Her finner vi blant annet script som kan brukes til å opprette knapper, logoer og mønster.

Vi tester ut scriptet vi finner via menyvalgt Utvid, Logos, Starscape. Vi kan selv velge teksten vi bruker til å lage logoen. Her er resultatet:

Det er mange fine effekter å velge mellom, men det store problemet er at funksjonen har ingen forhåndsvisning, og det finnes heller ingen visuell oversikt over de ulike effektene. Det er ganske tungvint å måtte kjøre hele scriptet for å se resultatet.

Scriptene er derfor først og fremst nyttige for brukere som er vant til å jobbe med GIMP, og vet hva de har i vente når de kjører de ulike scriptene.

GIMP har flere innebygde plugins-programmer, og disse er tilgjengelige via Filter-menyen. Det er mulig å installere flere slike programmer, og via menyvalget Hjelp, GIMP Online, Plug-in Registry i verktøyvinduet, blir vi videresendt til nettsiden registry.gimp.org.

Vi kan både bla i og søke på nettsiden etter ulike typer plugins. Vi leter etter et program som gjør at GIMP skal kunne lese råfiler fra Canon (CR2). Vi fant programmet ufraw og installerte det uten problemer, og GIMP klarte deretter å lese råfilen vår.

GIMPshop er en modifisert utgave av GIMP. Hensikten er å tilby samme funksjonaliteten som GIMP, men samtidig ha et brukergrensesnitt som ligner på det Photoshop har.

GIMPshop 2.2.8 laster vi ned fra gimpshop.com.

Programmet har fått en fast ramme rundt arbeidsmiljøet slik det ligner litt mer på det Photoshop har.

Hensikten med GIMPshop er altså at Photoshop-brukere skal føle seg mer "hjemme", men arbeidsmiløet i GIMPshop er fortsatt delt opp i tre hovedvinduer, på samme måten som i GIMP.

Dessuten er dagens versjon av GIMPshop basert på en eldre GIMP-versjon. Dermed får ikke GIMPshop-brukere like mange funksjoner som med siste GIMP-versjon.

Vår konklusjon er at det er for liten forskjell i grensesnittet mellom GIMPshop og GIMP for å rettferdiggjøre et eget Photoshop-lignende GIMP-program.

Sammenlignet med mange andre bilderedigeringsprogrammer har GIMP et ganske så utradisjonelt brukergrensesnitt, noe som gjør at det tar tid å sette seg inn i programmet.

Funksjonsmessig er GIMP et overlegent program, i hvert fall til å være helt gratis. Det kan på mange områder sammenlignes med Photoshop.

Vi har også gjort våre betraktninger rundt programmet GIMPshop som er et alternativ for brukere som er vant med Photoshop. Konklusjonen er at vi foretrekker GIMP fremfor GIMPshop.

Ytelsesmessig er det lite å utsette, i hvert fall når det gjelder behandling av JPEG-filer. Under vår test brukte GIMP rundt 50 MB minne. Dersom vi jobbet med TIFF-filer sprang minnebruken opp i det tredobbelte.

Det kan også nevnes at GIMP (rundt 90 MB) tar mye mindre plass på harddisken enn det Photoshop (rundt 300 MB) gjør.

Dersom du er ute etter et bilderedigeringsprogram som har funksjoner som er i nærheten av det Photoshop har å by på, og samtidig ikke er redd for å utforske et annerledes grensesnitt, er GIMP absolutt å anbefale. Det som helst drar ned GIMP er manglende støtte for råfiler og 16-bits bilder.

For de som heller vil ha et program som er enkelt å bruke, og som ikke trenger mange avanserte funksjoner, er eksempelvis Paint.NET et bedre valg.

Til å være helt gratis er GIMP helt unikt når det gjelder antall funksjoner, og vi kan anbefale programmet for de aller fleste. Dersom du derimot driver med bildebehandling profesjonelt, mangler GIMP fortsatt en del av det eksempelvis Photoshop har. Et annet ankepunkt er det svært uvanlige grensesnittetet som det tar tid å venne seg til.

+ Gratis
+ Raskt
+ Tilgjengelig på norsk
+ Meget fleksibelt grensesnitt
+ Tar forholdsvis liten harddiskplass
+ Mange avanserte funksjoner

- Tar tid å sette seg inn i
- Klarer ikke 16-bits bilder
- Hjelpefunksjonen må lastes ned separat
- Filorganisering kunne vært bedre
- Mangler en del muligheter når det gjelder arbeide med lag

Les også

Picasa

Plugins for Xnview

GIMP 2.6.3 er klar

Xnview blir mer stabilt

Raskere og mer stabil GIMP

Photofiltre 6.3.2 ute

Deling av bilder blir enklere

Xnview

Faststone Image Viewer

Gimp 2.6 klar

Paint.NET klar i ny versjon

Corel oppgraderer produkter

Gratis bildeprogram blir bedre

Bildeforstørrelser blir enklere

Ny Paint.NET-versjon klar

Gratisprogrammer