– Bredbåndstilbudet er for dårlig i Norge
Forbrukerrådet mener Nkom ikke gjør nok for å bedre markedskonkurransen.
Bredbåndstilbudene til forbrukere er for dårlige. Dét er både Forbrukerrådet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) enige om. Men nøyaktig hvordan situasjonen skal løses er ikke de to instansene enige om, og Forbrukerrådet sier Nkom ikke gjør nok for å fikse problemet.
Det var i sommer at Nkom presenterte deres nyeste analyser av bredbåndsmarkedet, hvor de hadde avdekket det som ble beskrevet som lav konkurranse og begrensede valgmuligheter for forbrukerne. Direktør for Nkom, Pål Wien Espen, uttrykte den gang bekymring for situasjonen.
– Når det er liten konkurranse om kundene, fører det til høyere priser og sannsynligvis dårligere tilbud.
Resultatet av markedsanalysen ble derfor at Nkom foreslo å pålegge ni bredbåndsselskaper å åpne for andre tilbydere i tolv geografiske områder. Men dette er langt fra nok, hevder Forbrukerrådet i en fersk pressemelding.
– Bredbåndsmarkedet er preget av høye priser, liten valgfrihet og lav kundetilfredshet. Skal vi få endret dette, må det tas atskillig tøffere grep en det tilsynet legger opp til, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.
Krever at enda flere aktører må åpne nettene sine
I reguleringsforslaget som ble sendt på høring av Nkom, deles Norge opp i 22 områder. Den legges også til grunn at en tilbyder må ha minst 50 prosent markedsandel for å bli definert som an aktør med sterk markedsstilling.
Forbrukerrådet mener derimot at Nkom både må endre den geografiske inndelingen, samt senke terskelen for å bli definert som en slik aktør. Dette for å pålegge flere store aktører å åpne opp.
– En grense på 40 prosent vil for eksempel øke andelen bredbåndskunder i regulerte områder med 24 prosent, uttaler Blyverket.
– En inndeling som tar utgangspunkt i kommunene vil også kunne føre til at langt flere forbrukere får økt valgfrihet. Det er også mulig å se for seg en løsning hvor man setter terskelen med utgangspunkt i antall kunder, noe som vil være langt enklere å forholde seg til.
Ønsker åpne nett overalt – men dette er langt fra nok
Videre påpeker Forbrukerrådet at det på sikt bør legges til rette for at alle nett åpnes, slik at tilbudet ut til forbrukerne bedres.
– Som forbrukere er vi prisgitt tilbudet der vi bor, og dette bør også være utgangspunktet når vi vurderer ny regulering. Etter vårt syn bør alle nett åpnes på sikt, noe også nye EU-regler gir mulighet til, uttaler Blyverket.
– Åpne nett vil bidra til at det ikke etableres parallelle bredbåndsnett, noe som verken er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller spesielt miljøvennlig. Regningen for overbygging vil også havne hos forbrukerne til slutt.
Likevel peker de på at åpningen av nettene ikke automatisk vil føre til økt konkurranse og økt valgfrihet, og at dette må ettergås for å se til at det fungerer etter hensikten. De trekker frem dagens regulering av Telenor som et eksempel som ikke har fungert etter planen, hvor det «knapt [skjer] videresalg av bredbåndstjenester».
– Det er essensielt at en åpning skjer på vilkår som gjør det mulig for aktører å selge sine tjenester i andres nett, påpeker Blyverket.
– Det er også viktig at det ses på andre regulatoriske virkemidler som senker bytteterskelen. Dette kan blant annet innbefatte fastsetting av tekniske standarder som gjør bytte av teknisk utstyr enklere, forbud mot winback og etablering av en bredbåndsportal som viser hvem som tilbyr hvilke tjenester hvor.