Derfor kan Metas nye abonnement få enorme konsekvenser

Finn Jarle Kvalheim ogNiklas Plikk

Publisert 1. november 2023

Meta – eieren av både Facebook og Instagram – har havnet midt i søkelyset til Datatilsynet og EU igjen. Helt siden i sommer har Datatilsynet ropt varsko om at sporingen Meta holder på med er ulovlig, og nå har EU sagt seg enig.

I samme slengen har Meta sluppet et abonnement for både Facebook og Instagram, hvor du kan betale 10 til 13 euro for å slippe annonser, som et slags motsvar.

Men hva dreier det seg hele om? Og hvorfor kan Metas nye abonnement ha så mye å si for hvordan persondata brukes på nettet i resten av verden?

La oss forklare.

Det er såkalt «atferdsbasert markedsføring» som er forbudt, og spesielt måten Meta gjør det på.

Selskapet samler inn mye data, og er i stand til å kategorisere hudfarge, kjønn, seksuell orientering, politiske og religiøse meninger – og mye mer. Det er omfanget og hvor finmasket informasjonen er som gjør Metas sporing problematisk for EU.

Denne sporingen av brukere skjer både på Facebook, WhatsApp og Instagram. Den kan også foregå på tvers av andre apper og tjenester via «Annonse-ID-en» til telefonen eller PC-en din.

Når du svarer på «ikke spor meg»-spørsmålene til mobilen din, er det i utgangspunktet denne typen aktivitet du svarer nei til.

Tobias Judin er seksjonssjef i Datatilsynet og påpeker at Meta ikke hadde behøvd å kutte ut hverken sporing eller annonser for å operere i tråd med kravene – de måtte bare sporet på en annen måte.

Gjennom annonsesporing kan aktører samle svært spesifikke data om deg, som siden plasserer deg i riktig aldersgruppe, kjønn eller interessegruppe for ulike annonser og tjenester.

Vær obs på måten selskapene snakker på.

Når sier de vil tilby deg «relevante annonser» – handler «relevant»-delen om at de tror de vet hva du har behov for. Det er kunnskap de får ved å samle data om deg. Så når de spør om du vil ha «relevante annonser», spør de samtidig om «kan vi spore deg?».

Dette debatteres ofte. Alle selskaper gjør noe for å anonymisere dataene. Men jo mer spesifikk du blir i samlingen av data og krysskobling av dem – desto enklere blir det å regne seg hjem til deg igjen.

NRK har tidligere vært i stand til å finne og følge én enkelt person gjennom en hel dag – blant annet til fødestuen – gjennom lignende data som det som samles kjøpt på det åpne markedet.

Kanskje.

De ønsker altså at hver bruker skal betale 10 euro (eller 13 euro hvis du gjør det direkte via mobilen) hver måned for å slippe annonser og ikke bli sporet. Dette vil øke med seks euro i måneden fra og med mars neste år, for dem som har flere kontoer.

Meta hevder selv at EU-domstoler har anerkjent løsninger der man betaler for å slippe sporing tidligere.

Tobias Judin i Datatilsynet beskriver imidlertid Metas abonnement som utpressing, og viser til at det ikke er automatikk i at en betalingsløsning er god nok. Det skal prøves per tilfelle, får vi vite. De mener muligheten bør være gratis, slik at det ikke bare blir noe de rike kan betale seg ut av.

Dermed er det fortsatt uklart akkurat hvor lovlig Metas løsning for Facebook og Instagram er.

I Norge har det vært utstedt dagbøter de siste månedene, siden august i år, på én million kroner. Men den ulovlige praksisen der brukere ikke kan velge bort sporing har pågått i fem år.

Det er uklart hvilke konsekvenser det vil få i praksis, spesielt nå som forbudet blir permanent og utvidet til hele EU.

– Tvangsmulkten vil bli inndrevet selv om rettssaken går sin gang, sier Judin, og forklarer at hvis den skulle bli snudd i retten blir den eventuelt tilbakebetalt.

Hvis EU gir Meta tommel opp til abonnementsløsning, er det en mulighet for at selskapet ikke bare får fortsette med den datainnsamlingen de alt har holdt på med – men også for at de kan øke aktiviteten. Det kan også øke aksepten for at andre selskaper gjør det samme.

Dermed kan du i fremtiden få valget mellom å dele enda flere persondata, og bli enda mer identifiserbar – eller å betale. Og da ikke kun til én, men antagelig til flere.

– Metas strategi er nok å få en slags blankofullmakt fra brukerne til all slags sporing. Dersom Metas samtykkeforslag står seg – noe vi mener det ikke gjør – ville konsekvensen vært at de kan ture på som de vil med dataene våre, forklarer Tobias Judin.

Så enkelt er det ikke, ifølge Judin og Datatilsynet. De mener det er viktig å skille mellom andre tjenester og løsninger – og de store sosiale mediene som knapt har noen konkurrenter, og som har vært gratis frem til nå.

– Når det gjelder Meta er du kanskje avhengig av tjenesten for å være sosial, beholde vennskap, få informasjon om barnas fritidsaktiviteter, drive forretningssiden din. Det finnes ikke egentlig noen alternativer, for alle du kjenner har flokket seg til Metas tjenester. Med andre ord foreligger det et avhengighetsforhold, forklarer Judin.

Prisen er antagelig satt basert på hva hver bruker er verdt. Statista har oversikt over omsetning per bruker på ulike tjenester. Og for Facebook er for eksempel en europeisk bruker nest mest verdt.

I årets andre kvartal var du og jeg verdt knapt 18 dollar, eller cirka 200 kroner per hode i omsetning på Facebook. Til sammenligning var en amerikansk bruker verdt 53 dollar og en bruker i Asia verdt 4,9 dollar.

Kort forklart, og antatt, handler det nok mye om våt finger i været, oppå avveiningen om hva som må til for å drive tjenesten – og hvor mye man tror brukere og EU vil være fornøyd med at man krever.

Det er verdt å fundere på om prisen vil holde seg dersom det blir gitt grønt lys til ordningen og den betraktes som etablert og innenfor i løpet av et år eller to.

Dataen vår er verdt så mye fordi annonsører vil at annonsene deres helst bare skal sees av de som er mest sannsynlige til å trykke på dem. I stedet for å vise annonsen til én million brukere og håpe å treffe de 1000 som faktisk er i målgruppen, betaler man heller penger for tilgang til persondataen som gjør at man bare viser annonsen til en brøkdel av brukerne.

Desto mer persondata som deles, jo mer verdifullt blir det. Og betalingsviljen for slik persondata er langt høyere i USA og Europa enn i resten av verden.

Forskjellen på abonnement for Facebook, Instagram og WhatsApp gjennom Meta og andre som så langt har tilbudt abonnement – er sporingen.

Selv om du må betale for å slippe annonser på YouTube, kan du fortsatt velge å nekte sporing. Det kan du de fleste steder som har et «Premium»-abonnement.

– Vi mener at det ikke er nødvendig med en betalingsløsning her – Meta kan jo fortsatt tjene penger på ikke-atferdsbaserte annonser. Det finnes mange måter å personalisere annonser på som ikke innebærer inngripende overvåkning og profilering av brukere mot deres vilje, forklarer Tobias Judin i Datatilsynet.

Foreløpig er det ingen som sier noe konkret. Men:

– Hvis Meta får lov til å ture på og fortsette, er det en fare for at andre plattformer vil følge etter, forklarte Judin da vi først snakket med ham og Datatilsynet om denne saken.

I et tenkt scenario kan du da se for deg spørsmål fra både Google, Snapchat og kanskje til og med datamaskinen du bruker også – i praksis alle steder du bruker noe som ligner på et abonnement eller en tjeneste.

Også for eksempel Windows bærer preg av denne typen filosofi i dag.

Skal man betale seg fri for sporing fra alle tjenestene man bruker i hverdagen, kan det fort bli veldig, veldig dyrt.