Tek.no

Nostalgi

Slik mistet lydkongen Creative tronen

Kjemper nå i skyggen av seg selv.

Wikipedia og iStockphoto
2 Mar 2014 17:00

Etter som årene har gått i IT-bransjen har det naturlig nok blitt en del endringer underveis. Noen selskaper har holdt ut siden tidenes morgen, mens atter andre har kommet til i den senere tid.

For andre igjen har det vært en litt mer dramatisk skjebne, og de finnes ikke lengre. Det kan være mange grunner til det, enten at de for eksempel er kjøpt opp av andre aktører, eller at de rett og slett ikke har hatt en forretningsmodell som har vært levedyktig.

Creative Labs har heldigvis ikke gått dukken, ei heller blitt kjøpt opp av andre, men de har jammen vært gjennom en berg- og dalbane av en historie. I dag er de langt unna den dominerende stillingen de hadde i sin tid. Hvorfor vi mener det, og ikke minst hvordan det skjedde, skal vi komme nærmere inn på i det følgende.

Holdt det gående i 30 år

Creative Labs startet opp som et selskap som reparerte datamaskiner. Grunnleggeren Sim Wong Hoo var en driftig kar, og ikke lenge etter oppstarten hadde han utviklet et ekspansjonskort for Apple II-maskiner for å utvide minnekapasiteten. Dette var bare starten, og snart skulle det dreie seg om lyd.

De første lydproduktene fra Creative var faktisk ikke lydkort, men snarere en lydoppgradering i maskiner som de utviklet for det kinesiske markedet. Med denne oppgraderingen fikk maskinene blant annet mulighet til å spille av både tale og melodier. Lydfrøet var sådd, og takket være suksessen med de tilpassede maskinene tok det ikke lange tiden før det dedikert lydkort var på plass.

I 1987 så Creative Music System (C/MS) dagens lys. Dette var et kort for IBM PC-arkitekturen, som i seg selv var spennende nok. Året etter forsøkte Creative seg på verdensmarkedet, da med klistrelappen Game Blaster på kortet, dette floppet i kampen mot det konkurrerende kortet fra Canadiske AdLib.

Creative lærte av feilen, og i 1989 ble Sound Blaster 1.0 født. Dette var et kort som beholdt alle egenskapene til det første Creative-kortet, men som i tillegg fikk det Yamaha-brikken som hadde gjort AdLib suksessfull.

En suksess var født, og takket være aggresiv markedsføring og en særdeles god timing ble Creatives Sound Blaster-kort nærmest å regne som de facto-standard på markedet i mange år. Creative sørget også for å gi lydkortene en bred funksjonalitet, i form av blant annet MIDI- og joystick-porter.

Skulle du ha lyd fra datamaskinen din var valget enkelt, det var og ble Sound Blaster-kortene fra Creative, og Creative svarte med å komme med en rekke forskjellige modeller.

Datidens spill hadde gjerne egne valg for Sound Blaster under lyden, og for konkurrentene var det bare å innfinne seg med å lage Sound Blaster-kompatible lydkort.

De ulike modellene

Etter det første Sound Blaster-kortet fulgte versjon 1.5 og 2.0. Sound Blaster Pro kom i 1991, og dette blir ansett som andre generasjon med Sound Blaster-kort, og førte meg seg en bedre samplingsrate og tilkobling for CD-drev.

Tredje generasjon kom allerede året etter, i form av Sound Blaster 16. Dette var for alvor en av de virkelig store kortene, og solgte i bøtter og spann. Selv om dette egentlig var et ISA-basert kort valgte Creative også å lage en PCI-basert versjon.

I fjerde generasjon var det duket for monsterkort som AWE32, hvilket var et fullengde ISA-kort på hele 36 centimeter. Til denne generasjonen hører også Sound Blaster AWE64 Gold. Femte generasjon ble sparket i gang med Sound Blaster Live! i 1998. Dette kortet tok i bruk Creatives nye EMU10K1-brikke, og introduserte API-en EAX 1.0 til bruk i spill.

Til samme generasjon hører også Audigy fra 2001 til, og dette kortet introduserte den oppgraderte EMU10K2-brikken. Blant nyhetene med Audigy finner vi EAX 3.0 og støtte for 5.1-lyd. Det kom en rekke forskjellige Audigy-modeller fra Creative, og den hittil siste kom faktisk i fjor.

Vi må heller ikke glemme X-Fi som startet sitt livsløp i 2005, serien var en arvtager for Audigy-serien. Lydprosessoren var nå oppgradert til EMU20K1, som hadde hele 51 millioner transistorer – en stor fordel for prosesseringskraften.

Det siste tilskuddet på stammen består av Sound Blaster Recon3D fra 2011 og Sound Blaster Z-series fra 2012. Da Recon3D ble introdusert på markedet hadde Creative lenge slitt med å bevege seg over på PCIe-grensesnittet, som var blitt det sentrale grensesnittet i personlige datamaskiner, men nå var det endelig i orden.

Tre elementer senket Sound Blaster

I løpet av tiden det tok å få Sound Blaster Recon3D på markedet hadde mye skjedd. I 2008 kom nemlig en svært sentral konkurrent på markedet, Asus. Asus burde være kjent for de fleste, og selskapet har nå en finger med i et svært bredt spekter av produktområder.

Det har hele tiden vært konkurrenter til Creatives lydkort, men ingen har noensinne greid å tukte dem like mye som Asus. Blant de som kanskje har vært nærmest finner vi tyske Terratec og Hercules. Terratec hadde en rekke spennende produkter på markedet, og selger fremdeles sine Aureon- og DMX-serier.

Hercules har en mer turbulent historie enn Terratec. Selskapet ble etablert i 1982 i California, og fokuserte utelukkende på skjermkort i starten. De hadde til og med egne grafikkprosessorer på linje med Nvidia og ATI. Hercules la grafikkprosessorene på hylla, og begynte å bruke andre produsenters produkter på skjermkortene sine. For å spole litt raskt fremover ble Hercules raskt kjøpt opp av ikke ukjente ELSA, en sentral skjermkortprodusent, før de ble videresolgt til Guillemot. Guillemot satset så på Hercules som et eget merke for lydkort, og derfra kom det en rekke særdeles produkter som ga Creative skikkelig med hodebry.

Disse tre konkurrentene har alle bidratt til å trekke Creative ned fra tronen, og de har faktisk blitt hjulpet av Creative. Et stort ankepunkt med Creatives lydkort har gjennom lang tid vært driverne og ulike former for ulyder. Særlig driverne har gitt mange hodebry opp gjennom årene. Har du hatt et Sound Blaster-kort i løpet av de siste ti årene er du nesten garantert å ha vært borti noe av den suppa som Creative har stelt i stand.

Problemet var ofte at kortene ikke støttet nye operativsystemer, selv lenge etter at de har kommet på markedet. En kilde til mye irritasjon var det også at du ikke fikk lastet ned driverne fra Creatives egne hjemmesider, bare oppdateringene. Dermed måtte du ut på leting etter de originale platene, om de i det hele tatt fantes. Redningen var stort sett at alle hadde Sound Blaster-kort, og dermed kunne du låne platen av en venn.

Heldigvis har entusiastene stått sammen også her, og det kom flere driverpakker fra tredjeparter, som gjorde at Creative-kortene ble hakket bedre. Med irriterende drivere ble det ekstra fristende å prøve noe nytt, og dermed fikk alle konkurrentene en ekstra god start. Det som gjorde at Asus ble en såpass sterk konkurrent var nok uten tvil et svært godt produkt som hadde gode drivere, lav pris og ikke minst støttet det Creatives EAX-satsning. Dermed hadde det alle fordelene til Sound Blaster, samtidig som du ble reddet fra ulempene.

Konkurrenter og kjipe drivere er én ting, men det som virkelig sendte Creative hodestups ned fra tronen var nok uten tvil at lydkortene som er integrert i hovedkortet ditt etter hver ble gode nok. Mens du på tidlig 90-tall måtte ha et lydkort for å få noe lyd ut av maskinen din, ble det stadig flere som sa seg fornøyde med de lydkretsene som var integrert.

En av de viktige milepælene for den integrerte lyden var introduksjonen av AC97 i nettopp 1997. Dette er en lydkodek som ble utviklet hos en av Intels underavdelinger. Denne ga bra nok lyd til mange, men om du skulle ha lyd i mange kanaler ble ofte de dedikerte produktene foretrukket. Problemet med de tidlige integrerte lydkretsene var at de brukte veldig mye prosessorkraft, gjerne over ti prosent. Skulle du ha best mulig ytelse ble det dermed bare å kjøpe inn et skikkelig lydkort.

Etter hvert som tiden gikk, og prosessorene ble stadig kraftigere, ble en stadig mindre prosentandel av prosessorkraften brukt til lyd. Dette åpnet opp for enda kraftigere utbredelse av den integrerte lyden. Lyden fra et integrert lydkort nå til dags trenger slettes ikke være dårlig, du kan til og med finne egne Creative-brikker på flere hovedkort, og mange produsenter velger å bruke litt ekstra på disse lydkretsene.

En annen ting som er verdt å tenke på er at spillutviklere sjelden gidder legge ekstra ressurser i et spill, bare for at det skal låte bedre for dem med dedikerte løsninger. For utviklerne er det bedre å bruke pengene på mer innhold, og dermed blir dedikerte lydkort rett og slett mindre nødvendig.

MP3-spillere tar over

Selv om det er lydkort som hele tiden har vært Creatives grunnstein, har de også satset på andre områder. Det området de kanskje har hatt mest suksess på er MP3-avspillere. Her kom de med en rekke nyskapende produkter, og sverget både til rene harddiskbaserte modeller såvel som flashbaserte.

De første MP3-spillerne var egentlig helt latterlige. Alt etter kvalitet på lydfilene kunne du klemme et album eller to inn på de kjipeste spillerne. Ble du lei av musikken måtte du koble den opp til en datamaskin og gjøre endringene via egen programvare. Alternativene på den tiden var enten bærbare CD-spillere, eller MiniDisc. Begge hadde en fordel i at du kunne bytte musikk på en enkel måte, likevel var det noe med MP3-spillerne som gjorde at mange valgte å kjøpe dem.

For drøye ti år siden hadde de virkelig gode MP3-spillerne harddisker, og plass til enorme mengder med musikk. Ser vi derimot på kapasiteten så toppet de ut på noen få gigabyte. I dag får du knapt kjøpt minnekort som har like lav kapasitet som de første MP3-spillerne med harddisker.

En av de kanskje hardeste nøttene for Creative innen MP3-spillere var nok alternativene fra Apple. iPod-serien gjorde det skarpt både i sin flash- og harddiskbaserte variant.

Det som likevel virkelig har vært med på å sende satsningen til bunns er mobiltelefonene. I begynnelsen var de bare middelmådige alternativer, men det tok ikke lange tiden før mobiltelefoner var helt på høyden, og i dag er det knapt noe poeng med en egen MP3-spiller.

Hederlige unntak finnes, MP3-spillere er blant annet godt egnet til barn, som kanskje ikke trenger en mobiltelefon helt enda. I tillegg kan MP3-spillere være veldig fine i situasjoner der du ikke vil ta med deg den dyre telefonen din, for eksempel ut på joggetur i regnet. MP3-spillere kan også gjøres både mindre og lettere enn telefoner, og er dermed mer anvendelige.

Creative har hatt fingrene i rekke andre produktområder innen lyd, blant annet høyttalere og hodetelefoner. Ingen av disse områdene har hatt like mye dramatikk som de dedikerte lydkortene eller MP3-spillerne. Creative har gått fra en markedsledende stilling til å være en skygge av seg selv, alt på grunn av den generelle utviklingen i markedet, der de har blitt gjort overflødige.

Sverger du til et dedikert lydkort enda? Eller kastet du lydkortet på dør for lenge siden? Del gjerne din historie i kommentarfeltet.

Det er mye spennende som har vært med på å forme dagens marked:
Intel Celeron 300A ble overklokkernes hellige gral »

Les også
Sony forsøkte å forføre musikkbransjen med Minidiscen
Les også
Slik doblet de grafikkytelsen over natten
Les også
Dødsdisken som lagde skikkelig hodepine for IBM
Les også
Prosessoren som var overklokkernes hellige gral
annonse