Derfor slår jeg opp med Spotify etter 15 år
I 2008 måtte jeg inviteres inn i varmen hos Spotify. Men i 2024 må vi være ganske lojale for å ikke fristes av andre tjenester.
Min konto hos svenskene ble opprettet for over 15 år siden. Noen måneder senere - sommeren 2009 - ble den til Spotify Premium. Og slik har den vært siden - «hundrelapp etter hundrelapp» trukket fra kortet i rundt 180 måneder på rad.
De samme årene har lydkvaliteten gått opp hos konkurrentene, mens Spotify - driver mer og mer med andre ting.
Er de egentlig opptatt av musikken lenger? Nå slår jeg opp. Men ikke uten en liten debrief.
Dette er de tre grunnene til at jeg har blitt hos Spotify i 15 år:
1. Ekstremt gode til å finne musikk
Jeg har alltid hørt på endeløse mengder musikk, og et stort spenn av ulike typer musikk. Rene redaksjonelle «anbefalingslister» har aldri vært godt nok til å finne frem.
De automatiske, ukentlige spillelistene Discover Weekly og Release Radar har derfor vært en viktig del av tjenesten. Etter hvert også muligheten til å bare «plusse» på forslag til spillelister i bånn.
2. En svenske «i Silicon Valley»
Jeg misliker konsentrasjon av makt. Og Silicon Valley er på godt og vondt en slik konsentrasjon. Hvis jeg kan unngå å sende mer penger til California, så gjør jeg helst det.
Hvor mange store europeiske tjenester bruker vi til daglig, liksom? Nettopp. Spotify har vært den ene som har klart seg i møte med de amerikanske pengesamlerne.
3. En app uten sidestykke
Jeg har ikke tålmodighet til en dårlig app. Hvis noe ikke virker, har lang ventetid eller oppfører seg uforutsigbart på skjermen går jeg lei.
Det har vært utfordrere til Spotify underveis, men ingen har hatt en like silkemyk appopplevelse. Gamle dagers Tidal, den gang Wimp, føltes som en middels bra utformet nettside i et vindu. Det gikk tregt og fungerte mer som YouTube i nettleseren enn som en app.
Spotify-appen har alltid bare virket.
... men nå er alt i endring
Hverken Apple, Tidal, Google Music eller Deezer har klart å røre den enkle brukeropplevelsen til Spotify. Ingen har gitt like mye ny musikk til å pirre ørene. Selv i dag er for det meste Spotify prototypen på en god brukeropplevelse. Men de er ikke lenger alene om den.
Så dette er de fire grunnene til at jeg forlater skuta:
1. Brutte løfter
For to år siden lovet Spotify tapsfri musikk innen utgangen av året.
Hva som gikk galt vites ikke, men en til dels nebbete PR-avdeling har ikke vært veldig ivrige på å svare på spørsmål om hvor funksjonen ble av.
Skal du ha tapsfri musikk i dag er den først og fremst hos konkurrentene Apple Music eller Tidal. Der den i grunnen har vært lenge. Jeg vet at noen musikktjenester hevdes å «jukse» med loudness og lydskruing for å late som forskjellen opp til tapsfritt er større enn den er.
Men det endrer ikke at både stereoperspektiv og dynamikk øker flere hakk til Apple Music eller Tidal. Subwooferen i bilen er for det meste arbeidsledig med Spotify, uansett hvordan jeg stiller EQ-en. Det er den absolutt ikke med Tidal bak rattet.
2. Appen blir dårligere
Selv om Spotify fortsatt er en særdeles god app å bruke er det tegn til forfall her.
Avspillinger stopper. Akkurat hvor noe spiller av med Spotify Connect er ikke alltid så lett å si. Jeg må ofte kjøre bilen av i busslommer for å starte Spotify på nytt på mobilskjermen.
Noen ganger trykker jeg på play mange ganger uten at noe som helst skjer. En gang i blant forsvinner hele appen fra skjermen.
Det pleide ikke bugge i Spotify-land.
3. Hvem er Spotify-kunden egentlig?
Jeg hadde klart meg helt fint om Spotify var bare musikk. Men de vil være mer. Tjenesten har fått podcaster, en slags «TikTok»-variant og noen steder også lydbøker. I USA fikk de «Car Thing», en fysisk mottaker for Spotify-innhold - som nå legges ned.
Podcastavdelingen har jeg brukt. Men å merke en «pod» som uønsket går ikke. Den er i «mine show» uansett hva jeg gjør, og dukker opp igjen. Tilfeldige skrikende umorsomme komikere på anlegget sent på kvelden - hurra.
Nå forstår jeg at svenskene utvikler spesielle abonnement for folk som bare hører på noen få lydbøker i måneden i Storbritannia. Ikke så nyttig for oss i Norge.
4. Endringer for endringens del
Hvis en endring gjør noe bedre er den god. Hvis den bare er for endringens skyld kan det være det samme.
På min tid med Spotify har favorittlisten min skjult seg i et utvalg ulike spillelister, knapper og også hatt forskjellige navn. Tommel opp, en egen spilleliste for favoritter og dagens plusstegn og «bibliotek» har vært ulike måter å markere de beste låtene i appen.
Men har noe blitt bedre? Jeg fikk til å markere favoritter før og jeg får det til nå. Kunne ikke innsatsen blitt brukt bedre enn til symboldilldall som lager rot i katalogen min?
Så hvorfor bytte?
Nå anbefaler også konkurrentene musikk etter din smak, og ikke bare redaksjonelt. Kvaliteten på hodetelefoner har gått opp - og det har de trådløse tilkoblingene også. Så forskjellen på tapsfri og gammel «mp3-lyd» merkes bedre og i stadig flere situasjoner.
Det er ikke lenger sånn at Spotifys konkurrenter har dårlige apper. Både Apple Music og Tidal har blitt ganske fine.
Og podcasts fins det andre som gjør bedre enn Spotify.
Konkurrentene har tatt igjen Spotify, mens svenskene virker opptatt med helt andre ting enn kjernen i tjenesten sin. Da blir det også uklart hvorfor jeg skal bli hos en av få tjenester som ikke gir meg den beste lydkvaliteten.
PS! Spotifys hardt komprimerte lydkvalitet er faktisk dyrere i måneden nå, til 129 kroner, enn 24-bits studiokvalitet hos Tidal for 119 kroner..
