– Lag appene til både Android og iOS
Det er ikke lenger noe poeng å utvikle iPhone-appen først, mener vår kommentator.
I en artikkel på sin blogg (publisert 27. juli 2012) og en kommentar på Mobilen.no (publisert 1. august 2012) argumenterer min navnebror Hans-Petter Nygård-Hansen for hvorfor man bør utvikle mobilapplikasjoner for iOS før man utvikler for Android. Artikkelen har mange gode argumenter og poeng. Men den har også en del faktafeil og, etter min mening, feiltolkninger som ved nærmere ettersyn kan være med på å gjøre hans konklusjon mer nyansert.
Utviklertilhørighet
Nygård-Hansen skriver: "De fleste utviklere i dag – kan det synes som – er unisont enige om at det beste er å utvikle apps til iOS-plattformen først." Etter hva jeg kan se understøttes dette i kommentaren kun med tilbakemelding fra én utvikler.
Egen erfaring som utvikler sier at det blir stadig vanligere å utvikle side-ved-side. Den unisone enigheten Nygård-Hansen forteller om var der kanskje for ett år eller to siden, men er der ikke nå lengre, eller er i hvert fall sterkt avtagende.
Og mener Nygård-Hansen at det er enklere for norske utviklere å lære Objective-C enn Java? Norske studenter lærer i dag i all hovedsak ett av to objektorienterte programmeringsspråk; Java (som også er språket som brukes i Android-utvikling) eller C#. Syntaksmessig er de to språkene, til forskjell fra Objective-C, svært like. At det da skal bli enklere å utvikle i Objective-C enn Java må jeg be Nygård-Hansen utbrodere, for det har jeg aldri hørt noen si – ei heller at noen har sagt at det er enklere å komme i gang med Objective-C-utvikling.
Ukorrekte sammenligninger
"23. mai i år lanserte Finn.no sin Android-app på Google Play, to dager etter at de hadde lansert iPad-appen sin på App Store. På en måned hadde iPad-appen blitt lastet ned 100.000 ganger mot 10.000 ganger på Android."
Nygård-Hansen fremstiller dette som to identiske apps, rettet mot to ulike OS. Faktumet er at FINN i mai i år lanserte to apps for iPad og Android som hadde helt forskjellig funksjonalitet. Førstnevnte er en app hvor brukerne kan se annonser for de ulike markedene (Torget, Bolig osv.) på FINN, mens sistnevnte lar brukerne publisere annonser for salg fra sin Android-enhet.
Det burde si seg selv hvilke app som får flest nedlastinger. I tillegg til dette nevner ikke Nygård-Hansen det svært sentrale poenget at Android-appen har hatt bedre konvertering sammenlignet med tilsvarende innleggings-app for iPhone (7,03 betalte annonser per 100 nedlastinger for Android, mot 4,64 for iPhone). Skal man tolke disse tallene sort-hvitt så har man faktisk her et argument for å utvikle for Android først. Tallene fremgår klart i bloggposten fra FINN.
Fragmentering
Nygård-Hansen bekymrer seg over fragmenteringen på Android, både når det gjelder hardware-egenskaper og hvilken versjon av Android de ulike telefonene bruker. Og han er ikke den eneste; det publiseres utallige artikler, forum- og bloggposter om temaet daglig.
Han bruker en "skremmende illustrasjon" fra amerikanske Business Insider for å illustrere fragmenteringsproblemene. En av tingene Nygård-Hansen her glemmer er at Norge ikke er verden. Applikasjonen som datagrunnlaget for illustrasjonen har blitt hentet fra har blitt installert av brukere over hele verden, ikke bare nordmenn. Som en utfordring oppfordrer jeg herved Nygård-Hansen til å markere hvor mange Android-enheter vist i den "skremmende illustrasjonen" som er lansert i Norge. Jeg vil anta at han står igjen med rundt 1/30.
Før jul lanserte jeg appen Kvotekalkulatoren i Play Store. Når jeg skriver dette har 1066 personer kjøpt appen. Ikke et overveldende stort tall, men ved meningsmålinger er ikke et så lavt utvalg uvanlig. Man kan derfor anta at tallene som fremgår har en viss validitet. Det faktum at appen også, etter eget utsagn, appellerer til et relativt godt tverrsnitt av den norske befolkningen burde også tale i favør av dette.
Så, hvilke Android-versjon bruker de som har kjøpt Kvotekalkulatoren? Jeg lar diagrammet og tallene under tale for seg selv. Her er det også verdt å nevne at man finner omtrent tilsvarende tall i andre applikasjoner som jeg har vært med å utvikle i jobbsammenheng – applikasjoner som har mye større nedlastingsvolum enn Kvotekalkulatoren. Dersom du som leser dette er Android-utvikler, vet du sikkert at du kan hente ut tilsvarende tall for dine egne apper i Google Developer Console.
I bloggposten skriver Nygård-Hansen om appen TweetDeck som har "hatt over 36.000 betatestere fordelt på over 244 håndsett og 108 forskjellige OS-versjoner av Android til å teste den over lengre tid." Og tallene stemmer de. Det som ikke stemmer er Nygård-Hansens tolkning – det finnes nemlig ikke 108 forskjellige Android-versjoner som har testet appen, men brukere med 108 forskjellige ROMer. Steve Jobs gikk i samme felle under en presentasjon i 2010. TweetDeck sin CEO på den tiden, Iain Dodsworth, var raskt ute på Twitter og skrev følgende: "Did we at any point say it was a nightmare developing on Android? Errr nope, no we didn't. It wasn't.
Nygård-Hansen fortsetter: "Det (utvikling av TweetDeck-appen, min anm.) høres ikke billig ut, og bortimot umulig hvis vi snakker om norske forhold". Her vil det være interessant om Nygård-Hansen og Thomas Olsson kan nevne én norsk app som det ikke vil la seg gjøre å utvikle for Android like raskt som til iOS. Jeg har fortsatt tilgode å høre om en.
For å synliggjøre versjonsfragmentering på enheter i Norge bruker Nygård-Hansen tall fra Telenor som grunnlag. Men tallene han presenterer er etter hva jeg kan se både utdaterte og ukorrekte. Samsung Galaxy S II og Sony Ericsson Xperia Active har blitt oppgradert til Android 4.0, og det samme gjelder etter hva jeg vet også Huawei U8800. Tilbake sitter man altså med én telefon, Samsung Galaxy Gio, som har Android 2.3.6.
Nå virker det kanskje som om jeg ikke anser fragmenteringen i Android-versjoner som et problem. Det stemmer ikke. Leverandørene fortjener all mulig kritikk for å ha vært sent ute med sine oppdateringer. Dette gagner ikke brukerne, siden det naturlig nok har kommet ny funksjonalitet i nyere versjoner (nytt UI i versjon 4.x, Project Butter, Google Now med mer). Men trenden har bedret seg det siste året. At enkelte (for eksempel LG med sin Optimus 2X) likevel ikke publiserer videre oppdateringer til sin telefon snaut ett år etter at de er lansert er likevel utilgivelig, og skader Android sitt rykte.
Men er det negativt at man har flere ulike leverandører, med tilsvarende flere ulike enheter, alle med ulike hardware-spesifikasjoner? Når Nygård-Hansen skriver at det blir "bortimot umulig å utvikle" basert på de ulike hardware-spesifikasjonene som enhetene har, lurer jeg på om han har tenkt på alternativene. Det vil nemlig være et monopol, hvor én leverandør skal være enerådende i markedet. Slikt fører sjelden til hverken innovasjon, konkurranse eller prispressing – noe som kommer oss som kunder til gode.
Bruksaktivitet
Det kanskje svakeste punktet i bloggposten til Nygård-Hansen er et den ikke tar for seg trender i de tall og den statistikk som presenteres, men kun snakker om tall som er eller har vært. Med henvisning til statistikk fra Statcounter viser han nettbruk på de ulike operativsystemene. Av grafen kan man se at iOS har hatt en andel på rundt 50 % det siste året. Android hadde for ett år siden en andel på 26 %, og har steget til til 36 % i juni i år. Fortsetter denne trenden så vil Android altså ha tatt igjen iOS neste sommer.
Se på trender i stedet for historiske tall
Vi har alle sterke meninger om hvilken plattform eller produkt som er best, noe hverken jeg eller Nygård-Hansen legger skjul på.
Når plattformer har tilnærmet lik utbredelse mener jeg at man gjør lurt i å utvikle for de ulike plattformene i parallell. Tittelen på kommentaren til Nygård-Hansen impliserer nemlig at man skal utvikle en Android-applikasjon før eller senere, og sier indirekte at de økonomiske forutsetningene for utvikling til både Android og iOS er tilstede.
Og hvis man må velge? Da mener jeg at trender er mer interessant enn historikk.
En fyldigere versjon av denne kommentaren er tidligere publisert på forfatterens egen blogg.
Les også Hans-Petter Nygård-Hansens kommentar.
Er du enig eller uenig? Bruk kommentarfeltet under!
