Til hovedinnhold

BIOS-guide

Innledning

Over ser du et eksempel på brukergrensesnittet til BIOS. Vet du hvordan du skal bruke det? Vet du i det hele tatt hva det er? Ikke? Vel, akkurat det er hva vi skal gjøre noe med nå.

Å bruke BIOS er i liten grad vanskelig, men likevel frykter mange for å gjøre noe galt. Denne førstegangsskrekken skal vi med denne guiden knekke.

Vi gir deg en enkel innsikt i BIOS - du skal lære hva den er, hvordan du kan ta den i bruk og litt til.

Hva er BIOS?

Hva er BIOS

BIOS, eller ”Basic Input Output System”, er enkelt forklart programvaren som gjør klar datamaskinen din under oppstart. Det er den første lille biten programvare som ligger til grunn for at maskinvare og programvare kan kommunisere fritt med hverandre, slik at vi kan få en fungerende datamaskin.

Det er ikke bare i forbindelse med hovedkort man snakker om BIOS, men også ekspansjonskort, drev og andre enheter. Disse har man stort sett ikke mulighet til å gå inn i og endre, men i likhet med hovedkortets BIOS kan de oppdateres ved å legge inn ny "firmware". Hovedkortets BIOS har et brukergrensesnitt som lar oss endre på en hel rekke innstillinger rundt datamaskinens grunnsystemer uten bruk av noe operativsystem. Noen av de innstillingene vi finner i BIOS er rettet direkte mot maskinvare, som f.eks. prosessor og minne. Det er her BIOS blir interessant for oss.

Fysisk sett ligger BIOS på en egen brikke på hovedkortet, nå til dags på en EEPROM-brikke gjerne 2 Mbit stor - tilsvarende 256 kB. Det skal ikke mye til når det er ren tekst og kode man holder på med. BIOS-brikken er en vital enhet, den rommer jo som sagt grunnsystemet for datamaskinen. Fjerner man denne brikken, eller sletter innholdet, har man ikke noen fungerende maskin lenger. Det skumle er at et virus faktisk kan formatere en slik brikke! Heldigvis finnes det ikke mange slike i omløp, og det er lett å forhindre en slik situasjon. Det tar vi en titt på senere i denne guiden.

På gamle maskiner ligger BIOS som regel på en ROM-brikke (Read Only Memory) - den kan dermed ikke skrives til. På nyere datamaskiner derimot benyttes en EEPROM brikke, som gjør at du via programvare kan oppdatere den. På denne måten kan hovedkortet ditt få støtte for nye prosessorer eller annet utstyr, fikse bugs osv. Dette er en vesentlig del av overklokkerens hverdag. Det er alltids noe produsentene kan gjøre slik at du klarer å klokke litt høyere. :)

Programvaremessig er det to ulike typer BIOS-teknologier som brukes i de hovedkortene vi finner på forbrukermarkedet idag; AMI og AWARD. I bunn og grunn er de ganske like og sett bort fra litt ulike standardfarger og presentasjon fungerer de nå likt. Men selv dette kan endres av hver enkelt produsent.

Å få tilgang til BIOS

Å gå inn i BIOS er ikke alltid like lett. Enkelte datamaskiner mangler ganske enkelt denne muligheten - dessverre. Dette er som oftest "ferdigmaskiner" fra produsenter som Dell, Compaq, HP osv. Og om du nå skulle ha tilgang, kan du som oftest glemme overklokking. Disse maskinene er langt ifra bygd for overklokking. Grunnen er ganske logisk - de vil ikke ha kunder som roter det hele til og sløser bort mange timers support. Man kan nemlig fort gjøre det slik at f.eks. harddisken ikke oppdages av systemet, og da kan vi jo bare glemme den oppstarten av Windows, eventuelt Linux. Men vær ikke redd for slike mulige situasjoner. Så lenge du ikke utfører endringer på ting du ikke har peiling hva er, er det jo ikke noe problem. ;)

Uansett er, som sagt, ikke slike ferdigmaskiner bygd for å overklokkes. Som den innbitte overklokkeren du tenker på å bli, regner vi med at du sitter med en selvbygd og velegnet maskin. Slike datamaskiner gir alltid brukeren tilgang til BIOS - det er nemlig et "must" for å få satt opp maskinen riktig. På den annen side skal en maskin fungere utmerket fra starten av, uten å måtte utføre noen forandringer i oppsettet.

Det er nå vi kommer til poenget. For ”å gå inn i BIOS ”, som vi nå kaller det, må du trykke en spesiell tast eller tastkombinasjon i løpet av de først sekundene under oppstart. Tasten er som oftest "Delete", "Insert" eller "F2", men det kan like gjerne være en annen. Nøyaktig hva du skal trykke bruker å stå en eller annen plass på de første skjermbildene som dukker opp. Synes du oppstarten går litt for fort unna er det bare å trykke Pause/Break-knappen på tastaturet, så stopper alt opp. En hvilken som helst annen knapp fortsetter prosessen.

Om du nå ikke skulle se noen anvisning under oppstart, må du nok sjekke manualen til hovedkortet/maskinen. Der skal du også finne ut om du i det hele tatt kan få tilgang til BIOS.

Hvordan bruke BIOS

Brukerdelen av BIOS er i bunn og grunn et enkelt og ganske primitivt system, dog med et grafisk grensesnitt - og bra er det. Musstøtte er en helt annen sak - det eneste som teller her er tastaturet. Selve tastaturoppsettet og hvordan det hele presenteres er det derimot ingen standard på. Det kan variere fra produsent til produsent og hovedkort til hovedkort. Spesielt bruker det være forskjell mellom BIOS med AWARD- og AMI-teknologi.

Ellers er BIOS satt opp ganske så ryddig, med menyer og undermenyer. Det er ikke meningen at det skal være tungvint. Har du litt kjennskap til databetegnelser og forstår engelsk ellers, skal det være greit å forstå hva som er hva. Vårt hovedkort fra Abit benytter AWARDs teknologi, og oppsettet er veldig typisk for denne teknologien. Alle innstillinger er grupperte og disse gruppene presenteres ved første skjermbilde.

Her ser man de forskjellige gruppene og kommandoene. De med en trekant (eller en pil om du vil) foran seg, angir en gruppe. De uten angir en kommando. Nedenfor disse finner vi forklaring om manøveringen, sammen med hovedkortets identifikasjonsstreng. Beveger vi oss helt ned ser vi en kort forklaring av den gruppen/kommandoen som er markert.

Det er manøvering som er interessant akkurat nå og typisk navigasjon i AWARD-BIOS er som følger:

Piltastene velge gruppe/kommando
Entervelg/utfør
Page Up/Downgå gjennom kommandoens verdier én for én
ESCtilbake et hakk i menyene
F1hjelp

Nå beveger vi oss inn på "SoftMenu Setup" - overklokkingsegenskapene. Dette er ABITs ord, hva som står på alle andre hovedkort er ikke godt å vite, men forskjellig er det. Du vil finne noe tilsvarende på ditt hovedkort.

Nå finner vi manøveringsforklaringen helt nederst, mens forklaring av markert gruppe/kommando er plassert til høyre. Ellers er ting ganske likt. Her er det heller ingen undermenyer - for å holde det ryddig er det få plasser det går undermeny etter undermeny.

Trykker man "Enter" på en kommando får man opp alle alternativene, mens "Page Up/Down" går gjennom verdiene én etter én uten å vise noen meny. Her "Enter":

Her ser vi hvilke valg som er tilgjengelige for "CPU Core voltage". Denne innstillingen bestemmer hvor høy spenning som skal leveres til prosessoren. "vCore" er forøvrig et vanlig navn på dette. Også disse menyene har en enkel forklaring om navigasjonen videre.

Vanlige BIOS-kommandoer

Underveis har du kanskje sett diverse kommandoer som gjentar seg. De skal vi nå prøve å forklare nærmere.

"Load Fail-Safe Defaults", "Load Optimized Defaults"
"Load Fail-Safe Defaults" brukes når man har problemer med å få maskinen stabil. Alle innstillinger blir stilt slik at de gir maks kompatibilitet, dessverre på bekostning av ytelse. Denne brukes mest når man er på leting etter feil i systemet. "Load Optimized Defaults" er derimot et kompromiss mellom ytelse og kompatibilitet, og i de aller fleste tilfeller skal det ikke være noe i veien med stabiliteten til systemet ved denne innstillingen. Dette oppsettet er hva de fleste bruker, med mindre modifiseringer. Det er bare overklokkere som begynner å justere på dette for å virkelig få det meste ut av maskinen.

"Set Password"
"Set Password" sier seg nesten selv. Med denne kan du sette et passord og hindre uønskede tilgang til BIOS, samt til å starte opp maskinen i det hele tatt. Hvilken av de to alternativene bestemmes med kommandoen "Security" som du normalt finner under "Advanced BIOS Features ".

Hvis du nå skulle glemme dette passordet er det ikke verre enn at du nullstiller BIOS, noe vi tar opp senere i denne guiden. Dette er en enkel prosess som alle og enhver kan utføre, og derfor gir dette veldig liten sikkerhet mot de som virkelig vil ha kontroll over datamaskinen. Men for å låse ute plagsomme lillebrødre er det greit nok. :)

"Save & Exit Setup", "Exit Without Saving"
"Save & Exit Setup" er også grei. Du lagrer innstillinger og endringer og går ut av BIOS. Du får først opp et bekreftelsesspørsmål der du velger "y" for ja, og "n" for nei - i tilfelle du skulle angre. "Exit Without Saving" unnlater lagringen, med samme prosedyre som "Save & Exit Setup".

Nullstille

Nullstille ("clear CMOS")

Det kan plutselig hende at maskinen ikke starter opp, ofte etter du har gjort endringer i BIOS. Frykt ikke - maskinen din er aldeles ikke død! Den er bare satt til å gjøre noe den ganske enkelt ikke takler. Enhver maskin har mulighet til å nullstille BIOS-innstillingene, dvs. sette dem til en standardverdi som er kompatibel med all maskinvare. Dette er nøyaktig det samme som "Load Fail-Safe Defaults", men den får vi jo ikke tilgang til i et slikt tilfelle. Her må vi gå fysisk til verks - på hovedkortet. Dette er et mindre inngrep som alle skal kunne klare.

Å nullstille BIOS gjøres ved hjelp av en såkalt jumper. Jumper er en form for bryter, og i så henseende den enkleste typen på jord. Tre metallpinner stikker opp av hovedkortet og jumperen kortslutter alltid to av disse. Dette gir to muligheter; enten pinnene 1-2 eller 2-3. Eventuelt kan det være slik at det bare er to pinner, der de kortsluttes eller ikke.

Du må merke deg at det finnes opptil flere jumpere på et vanlig hovedkort. Den vi er på jakt etter går under navnet CCMOS (Clear CMOS), og er en 3-pins jumper. CMOS er den delen av BIOS som lagrer de valgene du gjør i BIOS-menyen. Standard posisjon har ingen spesiell funksjon, men flytter vi den til motsatt posisjon settes alle innstillingene til standard. Slik gjør du:

  1. Slå av maskinen
  2. Slå av strømmen / Trekk ut strømkabelen
  3. Flytt jumperen til motsatt posisjon
  4. Koble til strømmen og slå på maskinen i 10 sekunder
  5. Gjenta punkt 1 til 3
  6. Nå skal maskinen starte opp igjen som normalt
  7. Alle innstillinger er nå satt til standard, så gå inn i BIOS og gjør eventuelle endringer

Det kan også være mulig at du mellom punkt 3 og 4 må dra ut batteriet i omtrent 10 sekunder, men vanligvis er ikke dette påkrevd. Dette vil i så fall stå i hovedkortets manual. Forøvrig, finner du ikke CCMOS-jumper, vil du ved å dra ut batteriet gjøre samme jobben.

Idet du utfører punkt 4 kan det være godt å vite at det ikke skal skje noe som helst. Datamaskinen skal fremdeles være taus som graven.

Nullstille, nei takk!

Med de fleste nyere hovedkort slipper man denne plagsomme prosedyren. De har innebygde løsninger for nettopp dette, for å gjøre hverdagen lettere for oss overklokkere. Når et slik hovedkort oppdager at maskinen ikke klarer å starte opp, nullstiller den automatisk BIOS. Det kan godt hende du må gjøre dette manuelt ved å trykke en spesiell knapp under oppstart, men det er nå likevel mye enklere. Ganske kjekt hva? At datamaskinen nekter å starte opp skjer nemlig ganske ofte når man skal teste dens grenser (les: overklokke).

Feilmeldinger

Når noe er galt, og maskinen ikke starter, gir de fleste datamaskiner fra seg en eller annen form for feilmelding. Det kan være ulike lyder, kombinasjoner av lysdioder eller et display som gir deg et tall. ASUS sine nyere hovedkort snakker til og med!

Asus Post Reporter er kjekk

Foruten de hyggelige stemmene som kommer ut av Asus' hovedkort kan signalene virke noe gresk. Her må du nok dra fram manualen for å tyde de tegnene hovedkortet gir. Det kan dog vise seg å være problematisk. Undertegnede har opplevd mange ganger at feilmeldingene ikke er omtalt i den medfølgende manualen, men at det derimot finnes i den digitale utgaven man finner på produsentens nettsider. At man må til naboen for å låne internett synes visst produsentene er helt greit...

Uansett er ikke dette noe område å gå dypere inn på, ettersom det er veldig forskjellig fra produsent til produsent, og hovedkort til hovedkort. Men nå vet du nå i alle fall hvordan det hele ligger an. ;)

Skrivebeskyttelse

Jeg nevnte tidligere at et virus kan overskrive BIOS, i likhet med at et program kan oppdatere den. Virus er jo tross alt et program. Selv om få slike virus finnes i omløp (og takk og pris for det), kan man gardere seg mot et slikt tilfelle. I likhet med at eldre datamaskiner hadde BIOS-brikker som ikke kunne skrives til, kan man med en egen innstilling i BIOS få samme effekt. Dette gjøres ved å sette på skrivebeskyttelse. Da får ingen skrevet noe til BIOS-brikken. Innstillingen går under navnet "BIOS/Flash write protection" som du vanligvis finner i undermenyen "Advanced BIOS Features".

Det er anbefalt å ha denne beskytelsen på for sikkerhets skyld, og heller slå den av i de fem minuttene du oppdaterer BIOS. Dette er nemlig den eneste anledningen du må ha den avslått.

Til slutt

Nå skal du være i stand til å bruke BIOS slik som oss mer erfarne. Det vi ikke har dekket er betydningen og hensikten med de ulike innstillingene vi finner i BIOS. Å skrive om hver og en av disse er en doktorgrad i seg selv, så hvorfor finne opp kruttet på nytt?

Adrian's Rojakpot og hans "Definitive BIOS Optimization Guide" dekker allerede det aller meste. Det er i utgangspunktet en gratis tjeneste der du kan få forståelse av de ulike kommandoene, men vil du ha mer dyptgående stoff må du ut med en hundrelapp en gang i året. Da får du tilgang til den utvidede versjonen.

Vi nevnte også tidligere at programvaren til BIOS er fullt mulig å oppdatere. Heller ikke det er en vanskelig sak, men likevel en lengre sak å forklare. Dette vil vi derfor ta for oss i en egen, separat guide. Inntil videre kan du jo gjøre deg kjent med BIOS og skaffe deg litt erfaring. :)

annonse