Til hovedinnhold

Overklokking for nybegynnere - del 1

Så, du vil overklokke?

Nå kan man kjøpe en prosessor i gigahertz-klassen for noen få hundre kroner. To-tre tusen kroner er omtrent det maksimale det går an å kjøpe en ordinær desktop-prosessor for. En tusenlapp er nok til en Duron-prosessor fra AMD eller eller en Celeron-prosessor fra Intel, som kjører alle tenkelige programmer (selv de nyeste spillene) uten nevneverdige problemer.

Nylig bygget jeg meg en slik liten Celeron-maskin til å lese inn digitale lydbøker på, og den kostet meg ca. fem tusen kroner. Til sammenligning: Mikrofonen koster syv tusen.

En av mine arbeidgivere i lydbok-bransjen trengte en litt hvassere maskin. Den skulle brukes til videoredigering og andre krevende oppgaver. Det ble en Athlon 1200-basert maskin med 512 MB RAM, 60 GB 7200RPM-harddisk, og alt som skulle til. Prislapp: Under ni tusen kroner for hele pakka.

Hva og hvorfor

Hvorfor overklokke?

Mange jeg kjenner har et utrolig angsfylt og problematisk forhold til datamaskinene sine, selv om de bruker dem i timevis hver dag. De får nørt opp under sin angst av selvhøytidelige selgere av ”tekniske informasjonsløsninger”, jålete ”IT-konsulenter” med et par brevkurs, som slenger rundt seg med komplisert terminologi og uforståelige fraser i høyt tempo, formodentlig for å forsvare den høye lønna si.

Husk: Det mye vanskeligere å bygge en velfungerende sykkel enn å sette sammen en brukbar PC.

I dagens bruk-og-kast-samfunn er det mange som får problemer med å forholde seg til ting. Man kjøper en gjenstand, og slenger den i søpla når den ikke virker lenger. Men det er mange grunner til at de fleste fremdeles ikke behandler PC-er på en like skjødesløs måte.

Vi skriver personlige ting på maskinene våre, og har godt av å vite hva som egentlig skjer inni der. Og det gir en god fornemmelse å ha en maskin som ingen i hele universet har akkurat maken til. Om den er raskere enn noen annen i universet er en annen sak, men vi kan i alle fall komme et stykke på veien.

Prosessorhastighet og busshastighet

Hvem kan overklokke?

Overklokking er for en stor del ”kunsten å kjøpe en komponent som holder mer enn den lover”. Med kjappere RAM får man prosessoren til å gå raskere, via bussoverklokking. Men det forutsetter at ikke RAM-brikkene som sitter i maskinen har en del å gå på. De fleste maskiner du kan kjøpe ferdig bygget er allerede ”overklokket” det remmer og tøy kan holde.

Med fare for å bli saksøkt må jeg få si at DIN MORS COMPAQ EGNER SEG IKKE TIL OVERKLOKKING. Jeg har moralsk støtte fra både din mor og fra reklamasjonsavdelingene hos Compaq og Intel når jeg sier dette, så ikke regn med noen snarlig rettssak :)

Skal du overklokke må du bygge maskinen selv, eller i det minste selv spesifisere hvilke deler den skal bestå av. Du må altså ha litt peiling på data for å bli med i kretsen vår.

Egne erfaringer

Mine egne erfaringer

Min første famlende erfaring som overklokker fant sted i de dager da den raskeste CPUen som kunne kjøpes for penger var en 450 MHz Intel Pentium II. Den gikk på et hovedkort med svimlende 100 MHz bushastighet, og en multiplikator på 4,5. Den hadde 256 KB L2-cache, altså primært prosessorminne, som kjørte halvparten så fort som prosessoren. Et slikt fartsvidunder av en prosessor kunne man få kjøpt for rundt syv tusen kroner.

Et råskinn av et skjermkort var også kommet på markedet: 3Dfx voodoo, som kostet et par tusen kroner. Skulle man ha noe å stille opp med i det nye, banebrytende spillet Quake måtte man altså ut med nærmere tyve tusen kroner for en tipp topp maskin. Og så mye penger hadde jeg ikke.

Men det ryktes i de dager om en billig Intel-prosessor som het Celeron. De ble solgt i hastigheter på 300 MHz og oppover. For å spare penger hadde Intel bare utstyrt dem med halparten så mye cache-minne som storebror. Til gjengjeld kjørte minnet dobbelt så fort, altså i samme hastighet som prosessoren.

Denne prosessoren ble brukt i store antall i billige PC-er, altså de til under tyve tusen kroner.

Folk som kjøpte en slik ferdigbygget PC fikk et hovedkort hvor busshastigheten var 66 MHz, dertil egnet PC66-RAM, og en ytelse som følgelig var en tredjedel dårligere enn de kostbare proffmaskinene.

Med et par små triks og en ekstra kraftig vifte kunne den litt slappe turistklasseprosessoren til seks hundre kroner gi samme ytelse som luksusutgaven som kostet en liten formue:

Det man gjorde var å bygge seg en PC selv. Logikken er jo enkel. Det heter Personal Computer, og ikke Generic, ikke sant?

Resultatet

Med et hovedkort som kjører i 100 MHz, og dertil egnet internminne, RAM, trodde Celeronen at den var en kostbar Pentium II. Og med cache-minne som gikk i full hastighet i stedet for halv, kunne den i mange sammenhenger gi bedre ytelse enn sin kostbare storebror. Hvilke sammenhenger, spør du? Ja, for eksempel spill!

Med over seks tusen sparte kroner (ja, for det er sånn man får råd til leketøy, ikke sant?) kunne det kjøpes inn et superraskt 3D-kort, ratt, nye høyttalere og en hel del andre nødvendigheter. Jeg var i ferd med å bli rik!

Resultatet av dette lille eksperimentet var mer enn noen penger spart, jeg hadde funnet en interessant liten hobby. Og ikke minst: jeg var ikke lenger engstelig for å åpne lokket på maskinen min!

Neste del av guiden: Hva overklokking er

annonse