Derfor er en iPad langt vanskeligere å bytte skjerm på enn en iPhone

Skjermen datt av første gangen vi satte den på.

Torstein Norum Bugge

Publisert 26. mars 2017

Mang en telefon har tatt turen innom våre lokaler, og et lite knippe (u)heldige enheter har også endt på reparasjonsbenken vår. Ja, nylig endte sågar en iPhone 6S sine dager på reparasjonsbenken – men den ble da også vekket til live igjen.

Vi har imidlertid holdt oss til mobiltelefoner – men det er da andre ting som også ødelegges der ute. Først og fremst kanskje nettbrett, som i likhet med mobiltelefoner er sårbare fordi skjermen ligger åpen og ubeskyttet opp i dagen. Dermed skal det ikke store fallet til før glasset går i tusen knas, ofte med den konsekvens at også panelet takker for seg.

Men er det egentlig så veldig mye vanskeligere å reparere et moderne nettbrett enn en mobiltelefon? Det virker å være en slags konsensus ute i diverse reparasjonsforum på nettet om at nettbrett og datamaskiner er mer «heavy duty»-operasjoner enn enkle skjermbytter på mobiltelefoner.

Samtidig er YouTube stappfullt av folk som utfører skjermbytter på nettfjøler med utstyr som ser ut til å være hentet i kjøkkenskuffen, så hva man skal tro er ikke helt enkelt å forstå.

Da vi fikk tilbud om å bytte skjerm på en forholdsvis ny iPad Air 2, bestemte vi oss derfor nokså raskt om å forsøke å gjennomføre dette med utstyret vi allerede hadde i stallen. Det vil si, utstyr iFixit egentlig anbefaler først og fremst til mobiltelefoner – og som ikke i første rekke er beregnet på større skjermer.

For det første hadde vi en sterk tro at det kom til å fungere på et eller annet vis, og for det andre: desto enklere vi kan holde det her, desto enklere kan dere der ute holde det når dere selv eventuelt skal følge guiden vår.

Uansett: siden vi hadde tatt på oss oppgaven med å bytte skjermen, var det bare å sette seg ned og bestille en ny skjerm fra det store internettet. Omtrent en uke senere dumpet det ned en splitter ny og tilsynelatende helt finfin iPad-skjerm i postkassa, og reparasjonen kunne starte.

Vel, så var det dette å starte da. For hvor starter man egentlig på en så svær skjermflate? Svaret ble i de to nederste hjørnene, der spesielt ett hadde en solid knusefaktor over seg allerede. Det var et fall på dette hjørnet som gjorde at hele skjermen røk i utgangspunktet, og med oppsprukket glass var det noe lettere å få innpass under limet.

Vel, noe lettere er kanskje en overdrivelse. Dette glasset satt skikkelig godt fast! Kanskje ikke så rart, siden det tross alt er mye mer vekt som skal holdes på plass her enn i en mindre mobiltelefon.

Her var det uansett bare å dra frem varmepistolen fra skapet først som sist, og gi skjermrammene en skikkelig omgang med varme. Optimalt sett skulle vi gjerne hatt en oppvarmbar «pølse» slik som blant annet iFixit ofte benyttet, og en kraftigere sugekopp enn den vi hadde hadde nok også vært et sjakktrekk.

Løsningen ble – foruten rikelige mengder varme påført i flere omganger – å benytte mange, små plastplektere og en brekkebladkniv for å få innpass under glasset. Sugekoppen ble av mindre nytte, rett og slett fordi det var vanskelig å få motstand når vi dro opp fordi vi ikke kunne holde rundt hele enheten.

Som du kan se i videoen over, så var vi forsiktige med å varme lenge på ett område av gangen – spesielt der fingeravtrykksleseren og frontkameraet befant seg. Dette var for øvrig en prosess vi gjentok utallige ganger, samtidig som stadig flere plektere fant veien inn langs sidene av iPad-en.

Mye glass sprakk av på veien, men til slutt kom vi oss helt rundt hele rammen. Da oppdaget vi også at vi i farten hadde startet i det som essensielt var feil side – altså bunnen. På iPad Air 2 er nemlig skjermen festet med skjermkabler nederst, ikke øverst som mange andre enheter (inkludert Apples egne telefoner).

Det var imidlertid uproblematisk, ettersom vi hadde vært svært forsiktige hele tiden med å ikke løfte for høyt. Etter litt lirking fikk vi løs toppen, og kunne dermed vippe opp hele skjermdelen mot bunnen.

Som vanlig fant vi et objekt å lene skjermen i 90 grader inntil, slik at skjermkablene ikke kom under press. Det som møtte oss så egentlig ganske kjent ut, ettersom det lignet en god del på Apples innmat-design på diverse iPhone-enheter.

Alle skjermkablene var tredd under en stor metallbrakett, med tre skruer av forskjellig lengde som måtte tas ut. Skruene var heldigvis vanlige stjerneskruer, så her gikk alt på skinner.

Med skruene ute var det bare å poppe av kontaktene med et plastverktøy. Det var totalt tre kontakter, og denne prosessen er mer eller mindre risikofri – så lenge du ikke benytter for mye kraft. Om du må bruke mye kraft, presser du sannsynligvis feil sted. Da risikerer du å ødelegge hele kontakten om du er uheldig. Et lite knepp er alt som skal til, og så er kontakten løs.

Med kontaktene av løsnet også hele skjermen, og vi kunne endelig beskue innmaten i all sin prakt. Det første vi lot merke til, var det rett ut sagt enorme batteriet. Nesten hele innsiden av en iPad Air 2 består nesten utelukkende av det todelte batteriet, mens selve elektronikken er presset inn mot den éne siden, toppen og bunnen.

Spesielt i toppen og langs siden ligger mesteparten av elektronikken. Hovedkortet ligger langs sistnevnte side, med alle de viktigste komponentene som lagring, prosessor, grafikkdelen, minnet og alle de små modulene som driver de trådløse teknologiene vi omgir oss med.

Unntaket er 4G-tilkoblingen, som er plassert i en egen plastmodul i toppen. Dette er imidlertid kun på modeller som er utstyrt med slik funksjonalitet, i likhet med SIM-kort-plassen nederst langs siden, rett over skjermkablene.

Med denne relativt enkel prosessen over, var det uansett bare å gyve løs på neste del av reparasjonen: å få på den nye skjermen.

Om du fulgte med fra forrige side, vet du at situasjonen nå var som følger: skjermen var skilt fra selve kroppen, etter mye strev og slit. Det var imidlertid ikke alt som var som forventet her – mest fordi vi aldri hadde åpnet en nettfjøl før.

Når Apple konstruerer sine iPhone-enheter, så har de som regel klips langs sidene og skruer i bunnen. Dette kunne vi ikke se langt etter i iPad-en, som utelukkende var festet med lim. Det var dessuten tjukke og dugelige mengder lim, som så ut til å være spesialtilpasset rammen – på samme måte som Apple startet med fra iPhone 6S og oppover.

En annen ting som var annerledes enn forventet, var at omtrent null elektronikk satt festet på selve skjermen. I toppen var det kun en stor, firkantet gummipakning og noen limbånd – altså null elektronikk. I bunnen fant vi fingeravtrykksleseren, og, vel, dét var egentlig dét.

Som du kan se i bildet over ble den gamle skjermen nokså maltraktert i prosessen med å få den av. Uten en større sugekopp og mer presis varme var det rett og slett fryktelig vanskelig å skille glasset og limet på en pen måte. Dette er kanskje ikke så problematisk om du uansett skal kaste skjermen etterpå, men om du skal grave deg ned til en del i innmaten kan det være verre.

Nå ble nok vårt problem større av at det var fysiske sprekker i selve glasset, men vi frykter at selv med intakt skjerm så er sprekkefaren stor om du ikke er veldig forsiktig – spesielt når du forsøker å få en glipe helt i starten.

Nuvel. Oppdraget vårt nå sto hvertfall klart foran oss: å få løs elektronikken i bunnen av skjermen, og flytte over pakningene som trengtes til den nye skjermen. I bildet over kan du se sammenligningen av den nye og den gamle skjermen før byttet. Der kommer det også klart frem hva som måtte flyttes.

For å si det rett ut med en gang: vi ble sittende og stirre litt dumt på elektronikken i bunnen et par sekunder før vi fikk summet oss. Dette lignet nemlig ikke stort på noe vi hadde sett før, og det var ikke helt rett frem hva som skulle gjøres først.

Etter litt inspeksjon konkluderte vi med at det første som sannsynligvis måtte til, var å løsne en teipbit som lå på toppen av selve leseren og elektronikken over. For ikke å malplassere denne ved remontering, lot vi imidlertid teipbiten sitte fast på kabelen øverst.

Selve kabelkontakten var en vippekontakt, altså en kontaktflate som skyves inn i en lås, som så vippes ned og klemmer kontakten fast til reseptorene under. Over hele kontakten lå det imidlertid en liten teipbit, som først måtte fjernes (nederst til høyre, bildet over).

Å vippe opp låsen var en enkel – om noe pirkete – oppgave, og deretter kunne vi enkelt trekke kontakten ut av sin vante plass (bildet over, øverst til høyre). Resten av kabelbiten var festet med litt lim, og endte i et metalldeksel som skjulte elektronikk av et eller annet slag.

Herfra var det imidlertid tynne kabler og såpass mye lim at vi ikke tok sjansen på å gå videre uten litt assistanse fra den gode, gamle varmepistolen. Etter litt kort oppvarming løsnet limet svært enkelt, og lot oss både løsne de tynne kablene – og enda viktigere – det som viste seg å være en godt fastlimt metallbrakett som både beskyttet og ga trykkemotstand til hjemknappen:

Med braketten av måtte bare hjemknappen dyttes ut, men også denne var ganske godt limt fast til glasset. Dermed dro vi enda en gang frem varmepistolen, ikke mest for at vi var redd for å ødelegge knappen uten varme, men fordi vi ønsket at limbåndet som lå under knappen skulle følge med ut. Det ville nemlig gjøre remonteringsprosessen betraktelig enklere.

Etter oppvarmingen kunne vi ganske enkelt dytte knappen ut fra fremsiden med en finger, og – vips! – så var delen fri fra panelet. Sammen med knappen fulgte alle kablene og de andre delene også:

Det var imidlertid ikke bare knappen som satt i bunnen av skjermen. Ved nærmere sammenligning av de to skjermene så vi at der den nye skjermen hadde noen åpent tilgjengelige kontakter, var det en stor, svart teipbit på den gamle skjermen. Denne teipbiten kunne dras opp, men satt godt fest mot det som viste seg å være identiske kontakter under.

Sannsynligvis var kontaktene egentlig loddet sammen for å ha skikkelig feste, så å omplassere denne kontakten var kanskje litt risikofyllt. Men må den egentlig over?

Vel, etter litt søking rundt omkring på det store, allvitende nettet fant vi ut at den eneste funksjonen til kontakten strengt tatt er i sammenheng med Apples iPad-deksler.

Dette ekstrautstyret vekker og slukker skjermen når det henholdsvis klaskes av og på – og det er det denne lille biten som sørger for. Dermed er det absolutt ikke nødvendig at delen fungerer for at iPad-en stadig skal være funksjonell. Det minsker også hensynet vi må ta til risikoen noe. Å omplassere den var uansett en enkel sak, siden teipen fulgte med.

Med dette gjort var det uansett bare å kjøre på med hjemknappen, som måtte remonteres på den nye skjermen. Siden vi fikk med oss det originale limbåndet var det en smal sak å putte knappen tilbake på plass.

Braketten var litt mer utfordrende, siden den ikke hadde noen tydelige spor eller skruer å festes i – og den er svært viktig for nedtrykket og tilbakemeldingen fra knappen under bruk.

Med litt prøving og feiling fikk vi endelig et godt nedtrykk, og kunne dermed lime på plass resten av bitene også. Kontakten som skulle låses fast var litt vanskeligere, og det er viktig at den sitter riktig før man presser låsen ned.

I GIF-en over/til høyre kan du se hvordan det gjøres. Det er ikke spesielt vanskelig, men delene er små og skjøre så det kan være litt forvirrende og risikofyllt første gang.

Med dette på plass kunne vi titte oppover mot toppen av skjermen, der den store kamerapakningen satt. Denne var relativt enkel å fjerne, ved hjelpav brekkebladkniven. På undersiden av pakningen satt en liten stripe med teip, og av en eller annen grunn var det to små plastknotter som satt på hver sin side av pakningen.

Den ene ble sittende igjen og måtte fjernes fra den gamle skjermen, mens den andre fulgte med pakningen ut. Funksjonen så vi ikke helt, det må vi innrømme – men vi flyttet nå også disse over, sammen med teipen.

Med alle delene flyttet over oppdaget vi et nytt problem som vi kanskje burde tenkt på litt tidligere. Det kraftige limet som gjorde skjermfjerningsjobben til et svare strev hadde nemlig kun delvis blitt værende igjen på selve iPad-kroppen, mens ganske mye fulgte av med den gamle skjermen. Hadde vi brukt mye mer varme, kunne vi sannsynligvis sørget for at betydelig større mengder hadde blitt værende der de skulle – men det var altså ikke alltid tilfeller.

Et eksempel kan du se i bildet under:

Siden vi først var i «uløkka», som det heter, så bestemte vi oss like godt for å se hvor mye vi kunne resirkulere fra den gamle skjermen. Dermed startet et møysommelig arbeid med å skrape opp og dra av limbåndene fra skjermen og omplassere dem til selve iPad-en.

Rett skal være rett: dette limet ville ikke gi på langt nær samme festekraft nå, ettersom det i tillegg satt lim på undersiden. Dette limet ble altså værende på glasset, og kunne ikke resirkuleres. Men noe ville det bli, og det ville hjelpe betraktelig.

Med mye av limet omplassert kunne vi endelig begynne å tenke på å montere den nye skjermen, men før vi gjorde det skulle vi sørge for at skjermen ville feste seg skikkelig. Vi var rimelig sikre på at limet langs sidene ikke ville være nok, så vi tapetserte like godt hele det enorme batteriet med kraftig dobbeltsidig teip.

Dette glemte vi svært beklagelig å ta bilde av, men om du vil se typen teip vi benyttet kan du se til for eksempel denne saken (bildet er et stykke ned i saken).

Med dette på plass kunne vi uansett poppe tilbake skjermkontaktene, og skru på plass metallbraketten som holdt det hele på plass på oversiden.

Dermed var det bare lukke hele fjøla forsiktig sammen, og klemme alle sidene og midten godt og bestemt ned. Ved remontering kan det være lurt å varme opp limet på nytt igjen, slik at det fester seg skikkelig.

Dette gjelder også den dobbeltsidige teipen, men det er ekstremt viktig å ikke varme opp for mye på ett område av gangen. Da vil skjermen nemlig både kunne misfarges og bli fullstendig ødelagt.

Hvordan du burde varme opp kan du se et eksempel på i GIF-en over/til høyre. Du burde holde varmepistolen i konstant bevegelse, og gjerne sirkulere rundt hele skjermen eller gå sakte frem og tilbake over én side av gangen.

Med ettetrykkelig med varme påført, la vi iPaden under skikkelig press i en tung stabel med (svært interessant) pensumlitteratur og ventet i 20 minutter:

Etter ventingen sjekket vi hvor godt skjermen satt fast, og overraskende nok satt den faktisk en god del bedre fast enn forventet. Kun i ett hjørne merket vi noe slipp, men det var ikke tilløp til noen økning takket være de dugelige mengdene teip på batteriet. Også noe teip ble plassert langs rammen, for å sikre steder der det ikke var lim.

Totalt sett var vi imidlertid svært godt fornøyde med resultatet, og skjermen fungerte dessuten tipp topp etter reparasjonen – også med av/på-funksjonen til dekselet! Det var ikke selvsagt, all den tid vi ikke fikk loddet på plass kontakten igjen etter remontering.

Til tross for at vi var godt fornøyde med vår iPad-reparasjon, er det et par ting vi skulle ønske vi hadde før vi startet. Kanskje først og fremst, så skulle vi ønske vi hadde skikkelige limstriper av samme industrielle kvalitet som Apple opprinnelig brukte. Du kan også få spesialskårede limrammer som simpelthen kan legges på plass oppå, og dét hadde nok vært enda bedre.

Begge delene er uansett lett tilgjengelig på for eksempel eBay, eller andre nettbutikker rundt om. Dette ville gjort reparasjonen mer komplett, og enda nærere en «profesjonell» reparasjon resultatmessig.

For det andre skulle vi gjerne hatt en bedre – og ikke minst større – sugekopp til å fjerne den gamle skjermen med. Og da gjerne av klype-varianten (lenke til iFixit), som du fester på begge sider av iPad-en så man får motstandskraft til å dra av glasset.

Utenom dette er det ikke stort vi mener vi ville trengt for å få reparasjonen mer optimal, og det er egentlig ganske lettende. Allikevel er det ikke til å skyve under en stol at det under alle omstendigheter er svært mye lettere å reparere en mobiltelefon enn et nettbrett.

Spesielt glassfjerningen og tilbakelimingen er mye mer krevende, men dette kan nok variere litt fra nettfjøl til nettfjøl. Men har du nok pågangsmot og/eller skikkelig utstyr, så ville vi ikke vært alt for redde for å utføre en slik reparasjon selv.

Dette er den til dags dato verste reparasjonen vi har utført:
GUIDE: Å bytte BARE glasset på en skjerm er, vel, dritvanskelig! »

Les også

iPad er fremdeles nesten umulig å reparere