Ubuntu 10.04

Olav Eng

Publisert 30. april 2010

Seks nye måneder har gått, og det er duket for en ny utgivelse av Ubuntu, nærmere bestemt 10.04 (altså 10 som i 2010 og 04 som i den fjerde måneden i året) a.k.a Lucid Lynx. Distribusjonen ble lagt ut tilgjengelig for nedlasting 29/4-10 på Ubuntu sin hjemmeside. Dette er en LTS-utgave (forkortelse for long time support), som innebærer at denne versjonen både vil satse mer på stabilitet, og vil også være støttet lengre enn de andre utgavene som kommer mellom hver LTS-utgave. Utgaver som ikke går under LTS har support på 8 måneder, mens LTS-utgaver har support i 3 år på desktop og 5 år på servere.

Til tross for at dette er en LTS-utgave, har Ubuntu 10.04 allikevel en god del spennende nytt å by på. Det som er mest synlig ved første øyekast, er det nye utseendet vi har sett små hint av og hørt snakk om i et par utgivelser nå. I tillegg har det også blitt en del forandringer i det medfølgende programvareutvalget. Oppstartstiden har blitt ytterligere redusert. Og selvfølgelig finner man oppdaterte pakker og programmer for den medfølgende programvaren og det som befinner seg i pakkebrønnene.

Vi kan ikke la en Ubuntu-lansering gå stille forbi uten en skikkelig gjennomgang av hva man kan vente seg, så her er en noe lenger artikkel for Ubuntu 10.04. Vi skal prøve å både være informative for de som er nysgjerrig på hva som er nytt i 10.04, samt komme med litt nyttig informasjon og hjelp til personer som ikke er vant til Ubuntu og Linux.

Den etterlengtende oppdateringen på utseendet til Ubuntu har endelig blitt introdusert, og dette er vel noe av det som har blitt mest omtalt rundt denne utgivelsen. Vi har sett hint av forandringene i tidligere utgaver, men dette har vært nokså begrenset, og brunt har alltid vært primærfargen som har prydet skjermen. Mark S. sa i et intervju for en tid tilbake at brunt har tjent Ubuntu vel (brunt har nesten vært Ubuntu sitt varemerke), men mente det var tid for forandring og hintet til at en annen farge ville ta over for det brune i en senere distribusjon. Her viser vi det nye standard lilla og svarte temaet, det hvite alternativet, samt noen andre temaer og bakgrunnsbilder som følger med som standard i Ubuntu 10.04.

• Det nye temaet. (bokmerke)
• Andre medfølgende temaer.(bokmerke)
• Andre medfølgende bakgrunnsbilder.(bokmerke)

Det er to variasjoner av det nye temaet. Bakgrunnsbildet er det samme for begge, men fargetemaet vil variere i en rekke elementer på skrivebordet. Standard tema heter Ambiance, med det mørke temaet. Det alternative heter Radiance, som har et lyst fargetema. En annen forandring i utseendet er plasseringen av vinduhjørneknappene. Disse knappene er nå flyttet fra høyre til venstre, som for mange kan føles noe uvant til man vender seg til den nye plasseringen. For de som ikke er helt overbevist over valget til utviklerne av Ubuntu, vil vi på "Side 8: Små tips til nye brukere" fortelle hvordan man enkelt kan flytte knappene til begge sider i den rekkefølgen man selv ønsker.

Oppstartprosessen har også fått en velkommen oppdatering. Det eneste som er litt "synd" er at man ikke kommer til å se mye av denne. På min maskin med budsjett-SSD, rekker ikke oppstartprosessen å vise temaet før jeg sitter på skrivebordet. Når jeg skrur av får jeg et lite glimt av det før skjermen blir svart. Oppstartslasteren er fjernet, og bilde nummer to er det første bildet du møter hvor du får muligheten til å bestemme om du ønsker å teste Ubuntu fra CD, eller installere Ubuntu på maskinen. Det tredje bildet viser Ubuntu sitt nye innloggingsvindutema.

(send meg til toppen)

I tillegg til de to variasjonene av det nye temaet, kommer Ubuntu med en rekke valgmuligheter for å tilpasse utseendet slik man ønsker å ha det. Her er noen av de andre temaene som følger med Ubuntu 10.04. På "Side 8 - Små tips til nye brukere" gir vi en kort introduksjon på hvordan man kan endre utseendet ytterligere, og vi kommer her også kort inn på skrivebordseffekter.

(send meg til toppen)

I tillegg til det standard bakgrunnsbildet, kommer Ubuntu 10.04 med en rekke alternative bakgrunnsbilder. Her viser vi, sammen med standard bakgrunnsbilde uten forstyrrelser, en del av bakgrunnsbildene man kan velge mellom.

(send meg til toppen)

Et tema som har blitt brakt opp et par ganger under utviklingen, har vært den begrensede plassen utviklere har hatt til rådighet på CD-er. Det å benytte DVD for å gå bukt med plassproblemer ser ikke ut til å ha vært noe særlig tema. Dette har ført til at noe programvare har blitt fjernet fra det standard programvareutvalget for at andre skulle få muligheten til å dukke opp i menyene. Det vil allikevel fortsatt være en enkel sak å installere dette via Ubuntu Software Center om det er ønskelig, mer om det på "Side 8: Små tips for nye brukere". Mange av forandringene som er gjort ser ut til å være et forsøk på å gjøre Ubuntu litt mer 'mainstream', samt henge sammen med markedets stadige fokusering på sosiale nettverk. Et nokså naturlig trekk for utviklingen av Ubuntu som prøver å legge opp til å være Linux for "mannen i gaten".

Først kan vi nevne at Gimp ikke vil være å finne blant den medfølgende programvaren. Utviklere mente at dette programmet kunne være noe i det meste laget for de fleste brukere, og dermed ble dette programmet fjernet så nye kunne finne sted på CD-en. Gimp er et nokså avansert bilderedigeringsprogram, og burde holde for de fleste hjemmebrukere som ikke har behov for de mer avanserte funksjonene man finner i de store kommersielle aktørene på markedet. For de som er interessert i Gimp, kan Gimp som sagt enkelt installeres i Ubuntu Software Center. For handtering av bilder sitter du da igjen med følgende programmer:

F-Spot (0.6.1.5) og Eye of Gnome. F-spot kan brukes til enkle og grunnleggende redigeringer. F-Spot legger også mer til rette enn f.eks Gimp til generell feilfiks på bilder, som å fikse kontrast, fjerne røde øyne, klippe bilder, osv. Eye of Gnome sin funksjon er hovedsaklig å bla igjennom og se på bilder på en enkel måte.

Med nye Me Menu og Gwibber Microblogging Client (2.30.0.1), en av de mest populære mikro-blogging-klientene tilgjengelig for Linux med i standard Ubuntu-installasjon, legges det til rette for de flittige brukerne av sosiale tjenester. Gwibber gir deg oversikt over en rekke sosiale nettverk i en liten og oversiktlig pakke. Gwibber støtter alle populære sosiale nettverk som Facebook, FrienFeed, Twitter, og Digg for å nevne noen. IM/VoIP-klienten Empathy (2.30.0.1), som også er integrert i Me Menu, støtter ut av boksen Facebook Chat, Google Talk, Jabber, People Nearby, AIM, gadugadu, GroupWise, ICQ, IRC, MSN, mxit, myspace, qq, sametime, silc, SIP, Yahoo!, Yahoo! Japan, og zephyr. Bildet av Gwibber er hentet fra Gwibber sine hjemmesider.

PiTiVi (0.13.4) er et noe nytt videoredigeringprogram for Linux. Gode videoredigeringprogrammer for Linux har vært et nokså etterspurt, men det at en så populær distribusjon som Ubuntu nå har lagt inn denne programvaren i sitt standard programvareutvalg, vil nok dette (forhåpentligvis) føre til en økt fokusering rundt dette prosjektet. Programmet henger allikevel for øyeblikket litt etter Kdenlive og en del andre alternativer om man sammenligner en del av funksjonene og effektene man finner her, men om Ubuntu kan gi dette programmet et lite boost vil vi nok se en god del velkomne forbedringer. Bare ikke forvent standarder opp mot de store kommersielle aktørene på markedet. For hjemmebrukere som derimot ønsker å redigere videoklipp og ha en god liste med funksjoner tilgjengelig, vil nok PiTiVi (og Kdenlive) i mange tilfeller holde for de fleste. På siste side vil du finne en liten liste over forskjellige videoredigeringprogram som er tilgjengelig for Linux.

Ubuntu Software Center er ikke nytt for denne utgave, og funksjonen er nokså tilsvarende den man fant i Add/Remova Applications som har vært med Ubuntu nesten fra starten av. Ubuntu Software Center har allikevel gått igjennom en liten oppussing, her er et bilde av resultatet.

Simple Scan (1.0.2) er nok et program som har fått en veldig varm mottagelse bland mange som er avhengig å skanne dokumenter. Jeg har selv ingen skannere, så jeg fikk ikke selv testet dette programmet, derfor blir det et hvit dokument på skjermbildet. Det første jeg fikk beskjed om når programmet åpnet, var at ingen skannere var funnet, og å sjekke om at eventuelle skannere var skikkelig plugget i. Noe som bør indikere at prosessen for å benytte en skanner er like enkel som å sette opp en printer for Linux, altså plugge den i og vente noen sekunder før den automatisk blir klar til bruk.

En del spill har blitt fjernet, og et nytt har kommet inn i sortimentet; Gbrainy. Gbrainy ser ut til å være et hjernestimulerende spill som har kategorier innenfor logiske oppgaver, utregninger, hukommelse, og et siste hvor du skal finne ord som passer sammen eller ikke passer sammen i en gitt sammenheng. Andre spill som følger med i tillegg til Gbrainy er: AisleRiot Solitaire (et kabalspill som inneholder rundt 86 forskjellige varianter av kabal), Mahjongg, Mines, Quadrapassel (et tetris-lignende spill), og Sudoku. Hele Gnome-biblioteket med spill kan lastes ned fra pakkebrønnene. Det finnes også en rekke andre spill og velge mellom, både enkle mer ressurskrevende spill, der mange av disse enkelt kan lastes ned og installeres via pakkebrønnene. Vi har en god liste over mange av de populære gratis-spillene på "Side 8: Små tips for nye brukere".

Man finner også selvfølgelig en god del programvare som er oppdatert til siste nåværende tilgjengelige versjon, som også byr på en del nytt og spennede.

Liste over noen av versjonennumrene til medfølgende programvare:

• Firefox 3.6.3 (nettleser)
• Nautilus 2.30.0 (filbehandler)
• Open Office 3.2.0 (kontorpakke)
• Transmission 1.92 (torrent-klient)
• Brasero 2.30.0 (brenneprogram)
• Rhythmbox 0.12.8 (musikkavspillingprogram)
• Totem Movie Player 2.30.0 (videospiller)

Denne versjonen av Ubuntu byr også på en rekke mindre synlige forandringer. Her er noen av dem som har fått mest oppmerksomhet.

En ny tjeneste man finner i Rhythmbox er Ubuntu Music Store, en musikkbutikk hvor man finner en stort utvalg av musikk å velge mellom. Tjenesten er også tilgjengelig for oss som befinner oss i Norge. Det har vært en del forespørsler rundt muligheten til å kjøpe musikk i OGG og FLAC-formatene, men av forskjellige årsaker vil sangene foreløpig kun være tilgjengelige i MP3-formatet. Ikke nytt for 10.04, men allikevel nevneverdig, finner man også to andre "butikker" i Rhythmbox, kalt Jamendo og Magnatune. Jamendo og Magnatune inneholder et enormt bibliotek med musikk som både kan spilles rett fra nett, lastes ned gratis, eller kjøpes om man ønsker å støtte artistene.

Den øverste delen av vinduet, vindukant og menyområdet, som nå går i et med det nye temaet, kan endelig enkelt flyttes på ved å klikke og dra hvor som helst i et ubrukt område. Dette ser kun ut til å fungere om man har på skrivebordeffekter, noe som er satt forsåvidt er satt på som standard i Ubuntu så sant man har maskinvare som gir støtte for dette, og eventuelle nødvendige drivere til skjermkort er installert.

Ubuntu 9.10 satte ny rekord for oppstarthastigheten til distribusjonen, og Ubuntu 10.04 fortsetter denne trenden. Igjen har det vært mye fokus på å korte ned tiden Ubuntu bruker fra å trykke på strømbryteren til man sitter på skrivebordet. I denne versjonen er HAL helt fjernet fra oppstartprosessen, noe som har ført til ytterligere redusert oppstartstid. Målet til Ubuntu er å korte ned til magre 10 sekunder, og så langt ser det ut til at de er godt på vei. Med SSD sitter jeg på skrivebordet på under 10 sekunder, som selvsagt er raskere enn det som vil forekomme på HDD man finner i de fleste maskiner.

Nouveau-driveren har nå blitt standard driver for nVidia-kort. Denne driven vil blant annet kunne være flinkere til å finne en korrekt oppløsning for skrivebordet. For de som har benyttet tidligere versjoner av Ubuntu, kan det nok tenkes at de husker en nokså lav oppløsning før de proprietære nVidia-driverne ble installert. Driveren støtter 2D-akselerasjon, men 3D er ikke på plass i frie drivere.

Støtten for de proprietære driverne til nVidia-kort er også forbedret. De tre driverne som er tilgjengelig i Ubuntu er nvidia-current (190.153), nvidia-173, og nvidia-96. Takket være det nye systemet er det nå også mulig å ha alle disse pakkene installert på en gang, men det er kun mulig å ha en konfigurert for bruk om gangen.

Det var lenge diskusjoner om hvorvidt det skulle byttes fra Google som standard søkemotor, til Yahoo. Dette var i utgangspunktet en økonomisk rettet avgjørelse. Dermed ble standard søkemotor endret litt frem og tilbake, til det til slutt endte opp med Google igjen. Beslutingen for denne avgjørelsen ble offentliggjort i en uttalelse fra Rick Spencer, da han påpekte både økonomiske og en del andre aspekter som ville følge med et eventuelt skiftet.

Ubuntu One er en tjeneste som lar deg synkronisere en hvilken som helst mappe i ditt hjemmeområde for din bruker. Du kan også dele mapper med dine kontakter. Konfigureringsverktøyet for denne tjenesten også fått en oppdatert liste med funksjoner.

Ubuntu er fritt tilgjengelig for nedlasting på Internet, så om du er interessert i å prøve Ubuntu, er det ikke mye som stopper deg. En tur til Ubuntu sin hjemmeside, og det burde ikke være vanskelig å finne en link for nedlasting. Når .iso-filen er ferdig lastet ned, er det en rekke metoder man kan prøve Ubuntu på. På denne siden viser vi noen enkle metoder for de som ikke ønsker å gjøre en full installasjon. En liten hake med alle disse metodene, er at Ubuntu vil gå noe tregere enn en full installasjon på harddisken.

• Live-CD: kjør Ubuntu fra CD. (bokmerke)
• Live-USB. (bokmerke)
• WUBI: installer og slett Ubuntu som et program i Windows. (bokmerke)
• Virtualisering: kjør Ubuntu i et virtualisering-program i ditt OS. (bokmerke)

En av de mest kjente og også greieste metodene å prøve Ubuntu på, er å benytte seg av live-funksjonen som kommer med Ubuntu (og en rekke andre Linux-distribusjoner). Det man gjør her, er å starte opp maskinen fra CD. Ubuntu vil da starte og fungere nokså likt som om det skulle vært installert på din harddisk, uten å gjøre noen inngrep på noen av harddiskene dine. Det eneste du trenger å gjøre er å skrive .iso-filen over på CD. En liten ting man her må passe på her, er at iso-filen ikke må brennes til CD som en data-fil. De fleste brenne-programmer har støtte for brenning av iso-filer, men om du ikke har noen installert, er cdburnerxp et godt alternativ for Windows. For brukere av tidligere versjoner av Ubuntu (og en rekke andre distribusjoner), er dette er funksjoner som følger med som standard. Her kan dere høyreklikke på filen og velge "Write to Disc" (eller på norsk "skriv plate"). Når prosessen er ferdig er det bare å starte maskinen på nytt med CD-en i. Det er også viktig å sørge for at maskinen er satt til å boote fra CD, eller at du endrer oppstartsrekkefølgen som ofte kan gjøres ved å trykke på en gitt funksjonsknapp eller ESC ved oppstart. Deretter vil du om litt sitte i Ubuntu live-session. Dette er både en fin måte å teste ut Ubuntu på for å se om det er av noen interesse, samt se hvor godt din maskinvare er støttet i Ubuntu.

(send meg til toppen)

Ubuntu kan også legges inn på USB, som både tar mindre plass og tåler mer enn CD-er, og gjør det lettere å installere eller prøve Ubuntu på maskiner som ikke har CD-rom. Det er to enkle metoder for å få til dette. Den ene krever at du enten er i live-session eller har installert Ubuntu. Dette programmet heter Startup Disc Creator og befinner seg i System > Administration. Prosessen er nokså rett frem, og er en grei løsning for de som ønsker å gjøre dette fra live-session, eller har Ubuntu installert. Den andre metoden, og den vi kommer til å fokusere på her, er å benytte et program som heter Unetbootin, da dette ser ut til å være en mer fleksibel løsning. Dette programmet ligger både i pakkebrønnene til Ubuntu, og er tilgjengelig for Windows (kan lastes ned her). Unetbootin er et program som lar deg legge en hver distribusjon over på minnebrikke. Dette programmet pakker ut iso-filene på USB, og legger til sin egen versjon av GRUB (oppstartslaster/meny), og vil nok dermed se noe annerledes ut en den fra oppstarten man finner på live-CD. Det du trenger en formatert minnepenn på 1 GB eller mer. For å formatere en minnepenn i Ubuntu, høyreklikker du på minnepennen og velger formater, dermed er den klar til bruk om noen sekunder. Unetbootin kan til og med laste ned et utvalg av distribusjoner for deg og legge disse inn på minnepennen automatisk, men vi kommer her til å ta utgangspunkt i at .iso-filen til Ubuntu 10.04 er lastet ned. Åpne programmet, velg DiskImage blant de tre radioknappene, klikk på [...] og finn frem til .iso-filen. Velg type som 'USB Drive', og pass på at du har valgt riktig USB-port om du har flere plugget i. Deretter klikker du på OK, og om en stund vil minnepennen være klar til bruk.

(send meg til toppen)

Med en funksjon kalt WUBI, kan man enkelt installere Ubuntu mens man sitter i Windows nesten som om det skulle vært et vanlig program. Det som skjer her, er at Ubuntu vil legge seg i en plass på Windows-partisjonen, og man får muligheten til å velge mellom Windows eller Ubuntu ved oppstart av maskinen. Noe av det mange sikkert vil sette pris på med denne metoden, er at man enkelt kan fjerne Ubuntu slik man ellers fjerner Windows-programmer på et senere tidspunkt, om man skulle finne ut at Ubuntu ikke tilfredsstiller alle krav.

(send meg til toppen)

Ubuntu kan også virtualiseres ved hjelp av programvare som VirtualBox. VirtualBox kan lastes ned gratis fra www.virtualbox.org/wiki/Downloads. Det finnes flere programmer som gjør den samme jobben, men VirtualBox er kanskje en av de mest kjente løsningene som er gratis, og som kan kjøres på både Windows, OS X, Linux, samt flere operativsystemer. Her kan man boote Linux både fra CD eller direkte fra iso, og om man ønsker, installere Ubuntu i virtualiseringsprogrammene. En av fordelene med dette er at man kan benytte seg av begge OS samtidig om det skulle være ønskelig.

(send meg til toppen)

Den hovedsaklige forskjellen man vil se i installasjonprosessen til siste Ubuntu, er relatert til det grafiske. Selve prosessen er nokså lik den har vært de siste utgavene.

Når man starter PC-en fra CD-rom, vil man se at oppstartmenyen er fjernet, og man vil etter en stund få opp et vindu der man får valget om man ønsker å installere, eller prøve Ubuntu uten å berøre diskene på maskinen. Om du velger å prøve Ubuntu, vil du fortsatt ha mulighet til å installere Ubuntu ved å klikke på ikonet med navnet Install, som befinner skrivebordet. Bildet over viser vinduet som popper opp ved oppstart, og deretter Ubuntu 10.04 kjørende fra Live-CD. Om man allikevel ønsker å få opp oppstartsmenyen, kan dette gjøres ved å trykke på enter i det første lilla bildet som dukker opp når man starter fra CD. Nedover på denne siden vil vi ta dere igjennom installasjonprosessen til Ubuntu 10.04.

1. I det første bildet velger man hvilket språk man ønsker å benytte for installasjonen. Dette vil også bli valgt språk når installasjonen er ferdig, men man kan enkelt endre språket i etterkant, både språk for stavekontroll og selve systemet.
2. På denne siden velger man hvilken tidssone man befinner seg i. Man kan enten klikke på kartet i for den tids-sonen man befinner seg i, eller velge region ved å klikke på dett-ned-menyene.

1. På side tre velger man tastaturoppsett. Om forehåndsvalgt tastaturoppsett ikke er et ønskelig oppsett, kan man klikke på radioknappen under for å velge en egen. Man også teste diverse ymse knapper for å se om tastaturoppsettet fungerer som det skal før man går videre.
2. Dette er den avanserte siden hvor du gjør inngrep på disken. Ting er veldig enkelt satt opp for brukeren her, og for de som ønsker mer frihet kan man også velge avansert-alternativet som gir ytterligere kontroll. Som bildet viser, installerer jeg Ubuntu over Ubuntu igjen (på samme måte det ville fungert om jeg hadde et annet OS installert), og dette øverste valget er for de som ønsker å installere dem side om side og velge mellom disse ved oppstart. Om man velger dette vil man få en draknapp som lar deg bestemme hvor mye plass man ønsker å bruke på hver av partisjonene til operativsystemene. Det å gjøre klar disken for dual-boot-installasjon (om dette ikke er gjort på forhånd), kan ta noe tid, så man bør smøre seg litt med tolmodighet. Det er også anbefalt å defragmentere Windows om man ønsker å installere Ubuntu ved siden av Windows. Neste valg vil ta over harddisken helt om man kun ønsker å ha Ubuntu installert. Det kan være lurt å ta sikkerhetskopier av viktige dokumenter og filer om man ikke er vandt til disse prosessene. Om du har to partisjoner eller to disker, pass også på at du installerer på riktig disk/partisjon så ikke data går tapt. Mens det siste valget er som nevnt et mer avansert valg med mer kontroll.

1. På denne siden setter man opp brukeren for systemet, flere kan legges til senere. Man skriver først inn navnet sitt, deretter navnet som skal brukes ved innlogging. Videre skriver man inn et passord to ganger for å forsikre om at man ikke har feiltastet den første gangen. Deretter skriver man inn navn på maskinen, som automatisk vil bli "bruker"-desktop om man ikke endrer dette. Videre har man tre valg for passordbeskyttelse, enten om man ønsker automatisk innlogging, innlogging med passord, eller om man i tillegg til passord også ønsker å kryptere hjemmemappen der de personlige filene stort sett ligger.
2. På siste side får man en oversikt over hva man har valgt igjennom installasjonsprosessen slik at man kan gå tilbake om man ønsker å gjøre endringer. Så fort man klikker installer vil installasjonen starte. Om man har enkelte elementer fra et annet OS som kan flyttes over til Ubuntu, vil det også forekomme en side imellom disse. Her kan man huke av for visse typer data man vil Ubuntu skal kopiere fra Windows, som for eksempel nettside-bokmerker.

Mens man venter får man se en del informasjonvinduer, som også har fått en grafisk overhaling. Disse forklarer en del av konseptet med Ubuntu og en del programmer og funksjoner, og kan være verdt å lese igjennom om man installerer Ubuntu for første gang.

Det siste steget i installasjonen er et vindu som dukker opp når installasjonen er ferdig hvor man blir spurt om man vil starte maskinen på nytt for å logge inn i den nyinstallerte distribusjonen, eller om man vil fortsette å leke med live-CD-en.

For alle som har hørt og lest litt om Linux, har de nok fått med seg at det finnes et hav av distribusjoner der ute. Dette kan være et noe forvirrende tema for mange som har lyst til å prøve Linux for første gang. Vi tidligere har skrevet en artikkel som forklarer litt hvorfor det finnes så mange distribusjoner, og hvordan disse kan skille seg fra hverandre her for de som er interesserte. Her vil vi først ta en titt på forskjellige varianter av Ubuntu som er offisielt støttet av Canonical. Til slutt vil vi se litt på noen andre distribusjoner som baserer seg på Ubuntu.

• Forskjellige varianter av Ubuntu. (bokmerke)
• Noen andre distribusjoner som baserer seg på Ubuntu. (bokmerke)

Mange har sikkert hørt tilsvarende navn likt Ubuntu, som Kubuntu, Xubuntu, Lubuntu, osv. Dette er i bunn og grunn Ubuntu med et annet skrivebordmiljø fremfor Gnome, som også vil variere en del med tanke på den medfølgende programvaren. Alle disse skrivebordmiljøene kan også installeres i Ubuntu fra Ubuntu sine pakkebrønner. Dermed kan du enkelt installere flere skrivebordmiljø og velge mellom disse ved innlogging, uten å måtte laste ned en spesifikk versjon av Ubuntu med ønskelig skrivebordmiljø. Flere skrivebordmiljø enn de vist her ligger også tilgjengelig i pakkebrønnene. Ellers så har Ubuntu også en del utgaver som retter seg til forskjellige marked, som mediasentre, nett-PC-er, servere, designere, osv. Her er en liste over noen av dem:

(send meg til toppen)

Dette er distribusjoner som har brukt Ubuntu som utgangspunkt for deres distribusjoner. Blant frie operativsystemer er dette en nokså vanlig praksiss, og Ubuntu er selv basert på en annen distribusjon, som er Debian. For en mer komplett liste over hendelseforløpet til mange av distribusjonene som finnes i dag, er det lagt ut et bildekart i guiden Nybegynner: Distribusjoner. På denne siden derimot, kommer vi kun til å ta oss et lite utvalg som baserer seg på Ubuntu. Mange av disse er for øyeblikket ikke basert på den siste utgivelsen av Ubuntu, av den grunn kan også noen skjermbilder variere noe i utseende i forhold til versjoner som vil komme i nær fremtid. Dette er kun et lite utvalg av de mange distribusjonene som baserer seg på Ubuntu, for en mer komplett liste kan man ta en tur innom Wikipedia eller Distrowatch.

(send meg til toppen)

Når man prøver et nytt operativsystem, kan man lett føle at man har går seg vill når man prøver å komme seg fra A til B. På denne siden kommer vi kort til å ta for oss et par av konseptene med Linux og Ubuntu som kan være greit å ha i bakhodet. Vi kommer her til å kort ta for oss følgende:

• Alternative programmer og spill tilgjengelig for Linux. (bokmerke)
• Oppdateringer. (bokmerke)
• Installering av programvare og pakker. (bokmerke)
• Hva er pakkebrønner, og hvordan åpne flere for tilgang til mer programvare. (bokmerke)
• Hvordan få støtte for Flash, media-formater og krypterte DVD-er. (bokmerke)
• Hvordan installere drivere. (bokmerke)
• Hvordan endre plassering på vinduknappene. (bokmerke)
• Kort introduksjon på hvordan man endrer på utseendet. (bokmerke)
• Kort introduksjon på skrivebordeffekter. (bokmerke)
• Et par kommandoer for å bli kjent med terminalen. (bokmerke)

Mange av programmene man er vant til i Windows er ikke nødvendigvis støttet i Linux, det betyr at man enten må benytte et kompabilitetslag som Wine, eller finne alternativer for Linux. Wine er i mange tilfeller ikke noen fullgod løsning da det kan by på redusert ytelse og en diverse småfeil. Alle programmene nevnt under her er gratis og tilgjengelige for Linux, mange av dem ligger også i Ubuntu sine pakkebrønner. Listen er delt inn i fargekoder. Grønt betyr at de allerede er installert som standard i Ubuntu. Gult betyr at de finnes i pakkebrønnene. Rødt betyr at de ikke finnes i pakkebrønnene, og man må da se om man finner en .deb-fil (som fungerer noe lignende som .exe i Windows), legge til uoffisielle pakkebrønner, eller kompilere selv fra kildekoden. Getdeb er en side som kan være kjekt å ha lagret som bokmerke da den har et godt bibliotek med programmer og spill i deb-formatet som ikke forekommer i pakkebrønnene til Ubuntu.

(send meg til toppen)

Når det er oppdateringer tilgjengelig for Ubuntu, vil et vindu poppe opp på skjermen hvor alle tilgjengelige oppdateringene er listet opp. Du har her muligheten til å gå igjennom hvilke forandringer oppdateringene innebærer, og eventuelt klikke bort de du ikke ønsker om du har behov for dette. Deretter er det bare å godkjenne oppdateringene, og de vil bli lastet ned og installert. Oppdateringer du finner her vil gjelde for all medfølgende programvare, og alt som er installert igjennom pakkebrønnene. Da Ubuntu baserer seg på stabile utgivelser, vil ikke programmene du har installert oppdateres til nyere versjoner som kommer i de seks månedene det er til neste utgivelse (i motsetning til rullerende distribusjoner). Du vil også stort sett slippe å restarte maskinen, men om dette er påkrevd for at endringene skal tre i kraft, vil man få beskjed om dette.

(send meg til toppen)

En av de første feilene en del som nettopp har installert Linux kommer over, er at de tenker på fremgangsmåter som har vært vanlig fra deres tidligere operativsystemer. Blant disse stiller nok konseptet å installere programvare seg nokså høyt. Veldig mange begynner å lete rundt på diverse nettsider for å finne programvare de kan laste ned og installere via nettlesere. I Ubuntu benyttes hovedsakelig såkalte pakkebrønner, som kan forklares som adresser der Ubuntu søker etter, laster ned, og installerer ønskelig programvare for deg. Det meste man trenger vil man stort sett finne i pakkebrønnene, men det kan forekomme at enkelte programmer ikke finner sted her. Så det kan oppstå situasjoner hvor man må laste ned programvaren via nettleser, eller legge til nødvendige pakkebrønner. Vi tar her en titt på noen av de enkle og mest vanlige metodene å installere programvare på i Linux:

(send meg til toppen)

Software Sources er programmet lar deg behandle pakkebrønner. Programmet finner man i System>Administration. Som standard er to av valgene her ikke huket av som standard. Disse inneholder blant annet pakkebrønner som inneholder 'ubuntu-restricted-extras'. For å få tilgang til et mye større programvareutvalg, kan det anbefales å legge til en hake ved universe og multiverse som bildet viser. Man vil da når man lukker programmet, få mulighet til å laste pakkebrønnene på nytt, noe som anbefales for å oppdatere pakkebrønnene med en gang.

(send meg til toppen)

Ubuntu kommer ikke med støtte for en rekke multimediaformater, FLASH eller krypterte-DVD-er ferdig installert, dette er blant annet grunnet av restriksjoner i forskjellige land. Det betyr ikke dermed sagt at Ubuntu ikke kan gjøre mye av det til en enkel affære for brukerne sine som ønsker støtte for dette.
En pakke du finner i Ubuntu kalt "ubuntu-restricted-extras" vil ha støtte for en rekke media-formater, og Flash, samt en fri løsning for Sun Java. Dette krever at man åpner pakkebrønner som vist i avsnittet over. Vi har tidligere forklart hvordan man installerer programvare i Ubuntu, men for de som ønsker å gjøre det enkelt, kan man åpne en terminal og kopiere og lime følgende kommando: "sudo apt-get install ubuntu-restricted-extras". Dette installerer ikke støtte for krypterte DVD-er, eller Sun sin Java for de som ikke er tilfreds med de frie.
Når det kommer til pakkene man trenger for å få støtte for krypterte DVD-er, finnes ikke disse i pakkebrønnene. Denne siden har en fin how-to på hvordan dette enkelt kan gjøres ved å legge inn de nødvendige pakkebrønnene, eller om man ønsker, kun laste ned og installere de pakkene man trenger ved hjelp av kommandoer som kan klippes og limes inn i terminalen.
Angående Java anbefaler Ubuntu-utviklere at man bruker openjdk-6, denne pakken er også medfølgende ubuntu-restricted-extras. Om man allikevel ønsker å benytte SUN Java, må man åpne partner-brønnen, som enkelt kan gjøres i Software Sources under Other Software. Bare huk av pakkebrønnen og klikk på 'close'. Deretter er det bare å søke etter Sun Java i Ubuntu Software Center, og de er kun et klikk unna.

(send meg til toppen)

Stort sett vil det meste forhåpentligvis være støttet rett ut av boksen, selv måtte jeg benytte en annen PC for å finne en maskinvare som hadde en driver jeg kunne installere (her til skjermkortet, og her så alt annet også ut til å være støttet). Det man typisk vil komme over når det gjelder manglende drivere som må installeres, er drivere til forskjellige skjermkort. Om drivere mangler til noen maskinvare, og om disse er tilgjengelig for Linux, vil man få beskjed om dette med mulighet til å installere disse ute å selv måtte åpne programmet for installering av drivere og søke etter dette.

(send meg til toppen)

Selv om det er mange som trives med flyttingen av vinduknappene, er det ikke alle som er helt overbevist. Om du er en av disse, er det en smal sak å plassere disse i hvilket av hjørnene du ønsker, og også bestemme hvilken rekkefølge du ønsker å plassere dem i. Åpne terminalen (Ctrl+Alt+T er hurtigtastene for å få frem Terminal), og skriv følgende kommando "gconf-editor", etterfulgt av enter. Dette vil åpne programmet under samme navn, et nokså avansert konfigureringsverktøy. Det kan være greit å vise litt varsomhet om man bestemmer seg for å leke seg litt med en del andre funksjoner (som med større trygghet kan testet ut i Live-CD for de som ønsker å gjøre dette) enn den vi viser her. Det første du må gjøre er å lete deg frem til følgende verktøy i programmet: apps>metacity>general, her vil du finne noe som heter botton_layout, klikk på dette valget. Når du klikker, vil du nederst i vinduet få en beskrivelse av mulighetene du har. Om du bare ønsker å få det slik det var, kan du kopiere og lime inn følgende i feltet: 'menu:minimize,maximize,close'. Om du ikke ønsker å legge til vindumenyen, dropper du bare 'menu', men du må ha med ':' for å gi beskjed om at knappene skal ligge på høyre side.

(send meg til toppen)

Selv om Ubuntu kommer med et lite utvalg av bakgrunnsbilder, og temaer, er det ingenting som stopper deg i laste ned nye, eller laste ned programvare som vil forandre utseendet ytterligere. Du kan til og med, om du vil, laste ned hele skrivebordmiljøer, som KDE og Xfce. Disse vil igjen ha sine sett med muligheter for konfigurering, men vi holder oss til Gnome i denne omgangen. Stort sett alt kan endres på i utseendet: Alt på panelene kan flyttes på, plasseringen og bredden kan endres, fargene på panelet, verktøy som befinner seg på panelet (menyer, ikoner, funksjoner, notifikasjoner, osv). Vi vil i dette avsnittet gi et par tips og noe inspirasjon til å utforske dette på egenhånd da dette fort kan ende opp med å ta litt plass.

(send meg til toppen)

For en del år tilbake dukket det opp noen skrivebordeffekter som brakte en del oppmerksomhet rundt Linux. Det var spesielt den roterende kuben som så ut til å gi mest oppmerksomhet. Dette begynner å bli en stund siden, og utviklere jobber stadig med å komme med nye funksjoner og effekter. I stor grad er dette mest brukt som "show-off", men en del av funksjonene kan også gi et mer produktivt miljø. Ubuntu har satt på skrivebordseffekter som standard, og har et par litt mindre synlige effekter kjørende. Om man ønsker en mer komplett konfigurasjonsmulighet over disse effektene, kan 'compizconfig-settings-manager' anbefales å installere. Om du ønsker flere valgmuligheter, kan du også installere en pakke som heter 'compiz-fusion-plugins-extra'. Bildet over viser Compiz Config Settings Manager, for å se mer rundt hva man kan gjøre med Compiz-Fusion, ligger det av hav av klipp på Youtube (søk på Compiz sortert etter dato). Her er et lite bilde av kuben fra prosjektet sin hjemmeside:

(send meg til toppen)

Mange vil nok se på terminalen som noe skremmende ved første øyekast, og kalle dette gammeldags i dagens IT-samfunn. En ting som man da kan spørre seg selv om, da man fint kan gjøre stort sett alt via diverse programmer, er hvorfor det allikevel er såpass mange som tviholder på terminalen. Kanskje det har noe med latskap å gjøre? Veldig mye kan gjøres vesentlig raskere og enklere i terminalen: Om du ønsker å legge til en ny bruker, installere et program, og se kjørende prosesser, kan du gjøre alt dette i et og samme program. En annen årsak til at terminalen ofte blir brukt på forskjellige forum når man spør etter hjelp, er fordi personen som hjelper ofte ikke trenger å ta hvilke programmer brukeren har i betraktning når han/hun kommer med en forespørsel på informasjon. Kommandoer henter denne informasjon raskt og enkelt, og man kan deretter enkelt kopiere og lime inn dette i ønsket medium. Det og be en person om å kopiere og lime inn en tekststreng i en terminal fremfor å forklare hele regla om hvor program x befinner seg, hvor man skal søke, klikke, osv. er også i mange tilfeller mer tidsbesparende og effektivt.

(send meg til toppen)

Om du har kommet deg helt hit i artikkelen, er det kanskje på tide med et lite avbrekk. Tilhengere av Ubuntu har også her noe å kunne tilby: Ubunchu. Ubunchu er en manga (japansk tegneserie) som handler om tre studenter som er med i en server-administrator-klubb. Serien har nå nådd episode 5, alle episodene kan leses her.

(send meg til toppen)

Les også

Oppstart-CD med Linux

Økt bruk av åpne programmer

Linux for studenter

Last ned Jolicloud

IBM: - Du kan ikke kontrollere Linux

Avant Window Navigator 0.4 klar

Ny Ubuntu er snart klar

Skolelinux 5 er klar