Test av Fujifilm Finepix F410

Martin Lexow Wirak

Publisert 1. juli 2003

Førsteinntrykket av Fujifilm Finepix F410 er meget bra. Det er meget tynt og hører til kategorien "lommekamera". Med unntak av det malplasserte stativfestet i plast virker byggekvaliteten og finishen i metall solid og godt gjennomført.

Førstegangsbrukere vil kanskje ikke finne på-knappen, som er integrert foran på kameraet. Så snart kameraet er skrudd på skyves det sjeldent solide objektivdekselet til side, og objektivet med 3x optisk zoom felles ut.

Etter ca. 3 sekunder er kameraet klart til å ta bilde. Et lett trykk på utløserknappen aktiverer den lynraske autofokusen. Trykker man helt ned tas bildet umiddelbart, selv om blitsen skulle være skrudd på. Både autofokusen og utløserforsinkelsen kan faktisk måle seg med profesjonelle digitale speilrefleks som koster mange ganger så mye!

Ønsker man å ta flere bilder må man vente i ca. 3 sekunder mellom hvert bilde. Med blits øker dette til ca. 4 sekunder. I modus for seriebilder kan man ta 3 bilder på rappen i løpet av et sekund.

LCD-skjermen mangler antirefleksbelegg, og er vanskelig å bruke i sollys. Kameraet er heller ikke godt å bruke når det mørkner på fordi autofokusen svikter. En hjelpelampe til fokusen ville gjort seg. Fokusen svikter også ofte i makromodus.

Batterikapasiteten er meget god. Det knøttlille oppladbare batteriet ga nok kapasitet til å ta hele 867 bilder i forbindelse med batteritesten vår; ny rekord blant de minste kameraene! Hvor god batterikapasitet de forskjellige kameraene har kan du se her.

Kameraet er brukervennlig for nybegynneren, men en smartere visningsmodus og automatisk rotasjon av bildene ville trukket opp brukervennligheten ytterligere. Det er også dumt at det ikke finnes en "automatisk" ISO-innstilling.

For den avanserte brukeren mangler man avanserte funksjoner som manuell hvitbalanse, blenderprioritet og lukkerprioritet. Man kan heller ikke stille inn fargemetning, skarphet og kontrast selv.

Kameraet får minus for at det bruker de dyre XD-minnebrikkene. Det får også minus for at det ikke har innebygd TV-utgang.

Mer om kameraet i bruk finnes her. Vi har også en egen side med hurtighetsdata.

De fleste forbrukere vil nok være godt fornøyd med bildekvaliteten på F410. Bildene har varme, fine farger og stort sett god gjengivelse av hudtoner. Ekspertene vil nok rynke på nesen over gjengivelsen av rød-og grønnfarger, men på de fleste hverdagsmotiver blir bildene flotte.

Finepix F410 er et lite kamera, og objektivet tegner ikke like skarpt som de beste kameraene med 3 Megapiksler. Man kan derfor ikke forstørre bildene like mye som på de beste.

Det er også mye fargestøy i bildene; fargene blir ikke like rene som med de fleste konkurrentene.

Selv om bildene til F410 av denne grunn ikke kan måle seg med de beste, vil skarpheten og støyen i bildet ikke være synlig ved normale forstørrelser. Fremkaller man 10x15 cm. bilder for bruk i fotoalbumet er det ingen grunn til å være betenkt over å gå til innkjøp av F410.

Er målet bilder i A4-størrelse eller større kan man gjøre bedre valg.

Vi tar for oss bildekvaliteten i detalj på en egen side om dette. Du kan også vurdere bildene vi har lagt ut i galleriet vårt.

Fujifilm Finepix F410 har mange gode egenskaper. Den lynraske autofokusen og utløseren gjør kameraet responsivt og morsomt å bruke.

Bildekvaliteten er også "forbrukervennlig", og vil stort sett gi bilder som passer fint til fotoalbumet.

Finepix F410 egner seg imidlertid ikke særlig godt til de mer avanserte brukerne. Hverken funksjonalitet, bildekvalitet eller egenskaper forøvrig passer godt for denne målgruppen. Det er litt synd, for F410 har definitivt hastigheten inne. Proffene får vente på det mer avanserte F700.

På de neste sidene vil vi ta for oss kameraets egenskaper i detalj.

Fujifilm Finepix F410 er såpass lite at det kan karakteriseres som et lommekamera. Fronten av kameraet er imidlertid nesten kvadratisk, så selv om tykkelsen og bredden er blant de mindre på markedet gjør høyden at det ikke vil gå inn i alle bukselommer.

Kameraet er elegant bygget i metall. Dessverre er metallet sølvfarget slik de fleste andre digitale kameraer. Min erfaring er at sølvfargede kameraer fort blir stygge av slitasje hvis man ikke har en spesialtilpasset bæreveske.

Byggekvaliteten virker meget god, men Fujifilm burde spandert deksler for USB-og strømtilkoblingen. Her vil det lett komme inn rusk og rask. Stativfestet er dessverre i plast, og dårlig plassert.

Ergonomien på et så lite kamera er som vanlig ikke ideell.

Fujifilm har spandert en rem slik at kameraet kan henge rundt halsen, de fleste andre leverer remmer som går rundt håndleddet.

F410 har alle de viktigste knappene man forventer på et kamera i denne klassen, unntatt knapp for selvutløser. Zoom-knappen er ikke spesielt god, og brukes også til navigering i menyene. Alle knappene kan nås ved bruk av én hånd.

Menyene til F410 har et stilig grafisk grensesnitt, med kraftig bruk av ikoner. Ikonene er ikke alltid selvforklarende, og mange ikoner burde hatt forklaring med tekst. F.eks. er det kritikkverdig at de forskjellige symbolene for hvitbalanse-modi ikke er forklart.

Det "kule" grensesnittet gjør at det ikke er plass til mye informasjon på skjermen på én gang. Dermed blir det mye skrolling frem og tilbake, og menyene blir mer uoversiktelige.

Hvis man er vant til å bruke andre kameraer er det også lett å glemme at man må trykke på "back"-knappen for å avbryte en innstilling, på andre kameraer er det vanlig at man trykker på meny-knappen i et slikt tilfelle.

Man kan ikke bestemme selv hvilke funksjoner kameraet skal huske når det slås av. Hvis man skal tilbake til fotomodus må man trykke på menyknappen én gang til, det holder dessverre ikke å trykke lett på utløserknappen.

Menyer er et spørsmål om tilvenning, men personlig mener jeg at Fujifilms menyer ikke er blant de beste.

Det er meget begrensede eksponeringsvalg man kan gjøre på F410.

Man kan sette eksponeringskompensasjon opp +1.5 eller ned -2.1 i 1/3 steg. Man kan også velge mellom forhåndsdefinerte hvitbalanseinnstillinger, men dessverre ikke helt manuell hvitbalanse. Hvitbalanse og eksponeringskompensasjon får man først tilgang til ved å velge "manual" i menyene.

Man kan velge ISO-verdier på 200 eller 400. I lav oppløsning kan man også velge 800 ISO, da Fujifilm benytter en teknikk der de slår sammen informasjon fra flere forskjellige punkter på CCD-brikken. Et minus at man ikke kan velge "automatisk" ISO.

Det er meget merkelig at standard størrelse på bildene bare er er på 1 Megapiksel. Fujifilm legger da lista svært lavt, og det er ikke utenkelig at mange brukere bruker standard innstilling uvitende om den lave kvaliteten dette medfører. Dette står i sterk kontrast til at man også kan velge at kameraet skal bruke en innstilling på interpolerte 6 Megapiksler.

Det er et minus at man bare kan velge bildestørrelse, og ikke hvor sterk komprimering det skal være på bildene uavhengig av dette.

LCD-skjermen er på stusselige 1.5 tommer, men har OK oppløsning med 118 000 piksler. Sideinnsynet er greit, men vertikalt blir fargene kraftig forvrengt. Det er dessverre normalt, av kameraene vi har prøvd er det bare Kodak LS633 som har en skjerm uten dette problemet.

Under fokusering "fryser" skjermen, slik at den ikke er særlig godt egnet til opptak av bevegelige motiver.

LCD-skjermen er OK i svakt lys, men signalforsteringen er ikke så sterk som på de beste. Det skal imidlertid være temmelig mørkt før man ikke kan bruke LCD-skjermen, og da har autofokusen forlengst takket for seg.

Dessverre har ikke skjermen antirefleks-belegg, så i direkte sollys ser man ingenting på skjermen. Da kommer den optiske søkeren til sin rett. Den optiske søkeren er liten, men gir et relativt presist bilde hvis ikke motivet er nærme. Søkeren har imidlertid svært kraftig tønnefortegning.

Under søkeren finnes det en lampe som angir status for blits og autofokus.

Kameraet har en 3x optisk zoom tilsvarende 38-114 mm. Det er ganske imponerende at hele objektivet kan skjule seg inne i det relativt tynne kamerahuset. Da slipper man også å styre med løse objektivdeksler som mange andre kameraer har.

Lysstyrken er som på de fleste kameraer F2.8-4.8. Kameraet kan blende ned til F7.0 på vidvinkel og F11.6 på tele, men man har ingen muligheter til å stille inn dette manuelt.

Man kan velge mellom 10 brennvidder, passelig for et 3x zoom objektiv. Man kan derfor få temmelig nøyaktig det bildeutsnittet man ønsker. Zoomen bråker litt mer enn de beste, men støyen er ikke sjenerende.

Fujifilm oppgir i spesifikasjonene at kameraet kan fokusere fra 60 cm. og utover i vanlig modus. Dette er ikke noe å skryte av. Makromodusen skal fungere fra 10-80 cm.

Disse spesifikasjonene er sikkert riktige. Problemet er bare at kameraet viser at motivet er i fokus også langt innenfor disse grensene - uten at dette er tilfelle.

I makromodus, som bare kan benyttes på vidvinkel, viste kameraet at motivet var i fokus på så nær avstand som 3.5 cm. I vanlig modus viste kameraet at motivet var i fokus så nært som 6.5 cm. på vidvinkel, 23 cm. på tele.

Man kan derfor ikke stole på kameraets fokusindikator på nær avstand. Dermed blir det nesten umulig å bruke makromodusen med mindre man vet at man er godt innenfor kameraets nærgrenser.

Kameraet lider også litt av et det bare har et sentralt fokuspunkt. En del konkurrenter har et stort fleksibelt fokuspunkt eller mange alternative fokuspunkter, F410 er avhengig av at motivet er helt i sentrum av bildet.

Som vi viser på siden om hurtighet er fokusen til F410 meget rask. Dessverre er den ikke spesielt god. Særlig er den dårlig i svakt lys. Av de seks 3-Megapikselkameraene jeg testet samtidig var det bare Fujifilms S304 som var dårligere i svakt lys. En hjelpelampe kunne gjort seg. Mens en del av konkurrentene bruker lang tid på å fokusere i svakt lys, finner F410 ut svært raskt at dette ikke vil gå. Kanskje resultatet ville blitt litt bedre hvis kameraet brukte lenger tid?

I de tilfeller fokus ikke kan oppnås endres fokuspunktet på samme måte som når fokus oppnås. En knøttliten advarsel til høyre på LCD-skjermen er ikke godt nok varsel om at ikke fokus er oppnådd etter min mening.

I svakt lys blinker lampen ved søkeren når det er risiko for kamerarystelse pga. lang lukkertid - eller når fokus ikke oppnås. Hvis man ikke bruker LCD-skjerm får man dermed ingen advarsel om at ikke fokus er oppnådd overhodet!

Ideelt sett burde man fått advarsler i klartekst som "Fokus too close" eller liknende.

Kameraet er utstyrt med et meget tynt Lithium batteri ikke ulikt det man finner på f.eks. Casio EX-Z3. Batteriet lades opp inne i kameraet. Strømadapteret er svært lite, et stort pluss når man skal på reise. Man kan også kjøpe en dockingstasjon som ekstrautstyr.

Kompatibiliteten til denne dockingstasjonen er trolig grunnen til at strøm og USB-utgangen ikke er tildekket.

Batterikapasiten er meget god, jeg klarte å presse 867 bilder ut av kameraet - ny rekord for et lommekamera.

F410 bruker XD-minnekort, et dyrt format som foreløpig bare finnes i kapasitet opp til 256 MB. Utvalget av kortlesere og annet tilbehør er også begrenset. Det medfølgende kortet på 16 MB er selvsagt ikke stort nok, minst 128 MB anbefales.

Dette vil medføre ekstra utgifter i forhold til et kamera med f.eks. CompactFlash minne.

Selvutløseren er på 10 sekunder, og aktiveres i menyene. Selvutløseren har svært bra grafisk angivelse på LCD-skjermen, og markeres også med de 3 blå lampene foran på kameraet og lyd hvis dette ikke er skrudd av.

Et par av Fujifilms kameraer har meget god videomodus, men det gjelder ikke F410. Oppløsningen er begrenset til 320x240 piksler, og opptaket skjer med 10 bilder i sekundet.

Det er positivt at video tas opp med lyd, kan tas opp i inntil 2 minutter og at videoen lagres i AVI-formatet. Eksponering varierer også underveis, og man kan bruke digital zoom.

Det er høyttaler på kameraet, så når man spiller av en video får man med lyd.

Eksempelvideo ligger her (640 KB).

Etter at bildet er tatt blir det etter en liten pause vist i ca. 2 sekunder. Man kan ikke velge hvor lenge bildet skal vises, men kan skru visningen helt av.

For å se på bilder man har tatt i etterid må man skyve en knapp til visningsmodus. Dermed kan man ikke enkelt komme tilbake til fotomodus ved å trykke på utløseren, man må pent skyve knappen til fotomodus først.

Man kan enkelt zoome inn i bildet med relativt høy presisjon, og i et innzoomet bilde kan man lett velge at bildet skal beskjæres. Forøvrig finnes ingen redigeringsmuligheter, heller ikke rotasjon av bilder.

Hvis man ønsker å skrolle rundt i et innzomet bilde må man først trykk på en DISP-knapp, skrollingen i et innzoomet bilde skjer forøvrig litt hakkete.

Det finnes ikke mulighet til å se histogram eller detaljert opptaksinformasjon. Det finnes ikke TV-utgang, og derfor heller ikke mulighet til "lysbildevisning".

Kameraet fungerer som et Mass Storage Device, og oppfører seg dermed som en ekstern harddisk når kameraet er tilkoblet en PC med nyere operativsystem. Flott.

USB-kabelen er dessverre proprietær, og dessverre også forskjellig fra eldre kameraer fra Fujifilm. Hvis man må kjøpe ny kabel bør man derfor kontakte Fujifilm.

Overføringshastigheten er relativt god, jeg målte den til 0.56 MB i sekundet. Dette er noe bedre enn snittet, selv om det er langt under det USB 1.1 er godt for.

Man kan velge om bildenummereringen skal resettes eller være fortløpende. Dessverre påvirkes den fortløpende nummeringen av hvilket XD-minnekort man putter i, så faren for å overskrive eldre filer er ikke helt borte.

Den avanserte brukeren vil neppe like F410 særlig godt på grunn av begrensede valgmuligheter og mangel på avansert funksjonalitet. F410 er heller ikke blant de aller enkleste kameraene å bruke for nybegynnere. Jeg mener derfor at kameraet faller litt mellom to stoler når det gjelder brukervennlighet.

Brukervennlighet er imidlertid alltid et spørsmål om tilvenning, og kameraet er utvilsomt så brukervennlig at det ikke vil være noe problem å bruke kameraet for de som tar seg tid til å sette seg inn i hvordan det virker.

På neste side vil vi ta for oss hvor hurtig kameraet er i bruk.

Kameraet er klart til å ta et bilde etter ca. 3 sekunder. Det er greit nok. Inkludert autofokus fikk vi i snitt en oppstartstid på 3.43 sekunder.

Se komplett oversikt over oppstartstider

Å skru av kameraet tar i underkant av 2 sekunder.

Zoomen er noe tregere enn normalt for et kamera i denne klassen, i underkant av 2.5 sekunder bruker man fra vidvinkel til tele eller omvendt.

Autofokusen er svært rask. På tele er F410 det raskeste kompaktkameraet vi noen gang har prøvd. Hvis man ikke bruker de beste objektivene til Canon vil F410 også slå et digitalt speilrefleks som Canon EOS 10D.

Se komplett oversikt over hvor rask autofokusen er

Fujifilm har også klart å fjerne alle tegn til utløserforsinkelse på F410. Bildet blir tatt umiddelbart, selv med blits. Det er virkelig imponerende.

Se komplett oversikt over hvor utløserforsinkelser

Tradisjonelt har digitalkameraer brukt lang tid på å forberede seg til neste bilde, men i det siste har de fleste produsenter blitt langt flinkere på dette.

Med F410 er det ingen grunn til å velge lav oppløsning for å få bedre ytelse. Kameraet er like raskt uavhengig av filstørrelsen.

Se komplett oversikt over antall bilder i beste JPEG-komprimering

De gode prestasjonene beholdes også med blits. Kameraet bruker bare ca. et sekund ekstra på å gjøre seg klart til neste bilde med blitsen skrudd på.

Se komplett oversikt over hvor antall bilder i beste JPEG-komprimering med blits

I modus for seriebilder slipper kameraet å fokusere, regne ut eksponering mv. Det klarer da å ta 4 bilder på rappen med 0.3 sekunder mellom hvert.

På neste side vil vi ta for oss bildekvaliteten til F410.

Folk har forskjellige behov og smak også når det gjelder bildekvalitet.

Du bør derfor selv se på eksempelbildene våre, for å vurdere om bildekvaliteten er god nok for ditt bruk.

Vi har lagt ut en del bilder tatt med kameraet her (åpner i nytt vindu):

• Eksempelbilder
• Sammenlikningsgalleri 20/5-2003

Antall Megapiksler er ikke alt, erfaring viser at andre faktorer er vel så viktige for å avgjøre hvor mye man kan forstørre bildene.

På Finepix F410 finnes det mulighet for en interpolert oppløsning på hele 6 Megapiksler. Vi forsøkte å finne ut om denne innstillingen faktisk ga bedre oppløsning, eller om man like gjerne kunne gjøre det samme selv i et bildebehandlingsprogram.

Konklusjonen var at bildene virket ørlite skarpere på 6 Megapiksler. På normale motiver vil det imidlertid ikke være mulig å se forskjell.

Hvis man forstørrer bildene tatt med F410 mye på skjermen vil man tydelig se at JPEG-komprimeringen til Fujifilm innebærer en blokkdannelse på 8x8 piksler. Hvis man velger 6 MP oppløsningen vil skadevirkningen dette gir på bildet bli halvert fordi komprimeringen skjer etter interpolasjonen.

For praktisk fotografering var forskjellen imidlertid så liten i bildekvalitet at man trygt kan velge 3 Megapiksler oppløsning og dermed få filstørrelser på det halve.

Objektivet til F410 er nyutiklet for å gi SuperCCD HR brikken best mulig betingelser, men i forhold til de andre kameraene vi testet samtidig imponerte objektivet likevel ikke. Noe annet kan man kanskje heller ikke forvente ettersom F410 var det minste av kameraene vi testet.

I forhold til f.eks. Olympus C-740 virker bildene til Finepix F410 slørete og uklare. Detaljene blir visket ut. Utsnittet fra plenen nedenfor er forstørret 200 %, og demonstrerer forskjellen. Merk at forskjellen ikke er like påfallende i normale oppløsninger.

Utsnittene demonstrerer for det første at F410 ikke er i stand til å ivareta like mye detaljer som de beste kameraene med 3 Megapiksler.

Videre kan man se at det er mye fargestøy i bildet tatt med F410. Man kan tydelig se elementer av blått og rødt som ikke hører hjemme i det grønne gresset.

Enkelte andre testere har uttalt at det er mindre støy i bildene tatt med F410 enn med andre kameraer. Dette er vi uenige i.

Utsnittene ovenfor er forstørret 6 ganger. Man kan tydelig se at SuperCCD-brikken ikke klarer å gjengi sortfargen rent. Vårt inntrykk er at det er vesentlig mer fargestøy av denne typen enn på de fleste konkurrentenes kameraer. Blokkdannelsen på 8x8 piksler kan også tydelig sees.

Mens støy hos konkurrentene gjerne kan minne om filmkorn, har støyen hos Fujifilm en annen karakter. Støyen blir nærmet dratt ut over som vann på akvarellmaling, og blir dermed ikke like klart avgrenset som et "filmkorn". Noe av grunnen til dette kan være det faktum at Fujifilm ikke tilsetter bildene like mye kunstig kantskarphet som det f.eks. Olympus gjør. Den nevnte blokkdannelsen kan også være med på å dempe effekten av "korn".

Fargegjengivelsen er av typen "forbrukervennlig". Fargene er sterke, og bildene har generelt en varm tone. Hudtoner blir gjengitt flott. Bildene vil stort sett egne seg godt for direkte utskrift uten at bildene må behandles først i et bildebehandlingsprogram.

Selv om fargene er "fine", er de ikke nødvendigvis "korrekte". En observant beskuer vil ofte se at fargene er noe annerledes enn i virkeligheten. Utsnittet under viser et tilfelle der fargegjengivelsen ikke kommer spesielt bra ut.

Fargekartet under demonstrerer kameraets gjengivelse av forskjellige farger. Merk at det ikke var mulig å oppnå 100 % korrekt hvitbalanse fordi det ikke finnes manuell hvitbalanse på Finepix F410. Fargene på Olympus C-740 er temmelig korrekte.

Man kan se at bildene har et varmt preg, og at rødfargen tenderer til å bli oransje. Grønnfargen er også alt annet enn nøytralt gjengitt.

Selv om fargene ikke er "korrekte", tror jeg folk flest vil like fargene til F410 meget godt. Ta en titt på bildegalleriet for å se hvordan fargegjengivelsen slår ut i forskjellige forhold.

Det er selvsagt en svakhet at kameraet ikke har manuell hvitbalanse der man kan rette kameraet mot et hvitt eller grått motiv. Imidlertid fungerer den automatiske hvitbalansen temmelig godt, så under dagligdags fotografering vil dette normalt ikke være et savn.

I lyspærelys får bildene et varmere gulbrunt skjær enn ellers, men dette er med på å gi bildene en koselig stemning. Hvis man har stilt inn at kameraet skal bruke forhåndsdefinert hvitbalanse overstyrer automatikken innstillingen hvis man glemmer å skru av blitsen. Flott.

Eksponeringen til F410 fungerte godt i de fleste forhold. Utendørs i sterk lys kan man med fordel velge en svak negativ eksponeringskompensasjon. Kameraet tenderer mot å overeksponere, med utvaskede høylys som resultat.

Autofokusen sviktet ofte i makromodus, så her må man lære seg til å holde seg innenfor nærgrensene.

I mørke forhold uten kontrast kan man heller ikke regne med at autofokusen fungerer, så kameraet er ikke et ideelt kamera å bruke til nattfotografering.

Blitsen gir lett røde øyne, både med og uten anti-rød-øyne innstilling. Dette gjelder imidlertid de fleste små kameraer.

Vi gir produktet følgende karakterer:

Vi har mange ganger lurt på om vi skal kutte ut karaktergivning i testene våre. Lesere feiltolker karakterer, og produsenter blir sure fordi vi gir dårlig karakter. Vi vet at enkelte av testene våre har blitt tatt opp på styrenivå hos produsenten i Japan, fordi vi er de eneste som har kommet med noe som kan regnes for å være total slakt av produktet.

Vi ser da også at mange andre aktører konsekvent gir gode karakterer til alle testprodukter. Om dette er for å blidgjøre seg produsentene eller av andre grunner ønsker vi ikke å spekulere i.

Generelt gir vi lavere karakterer enn de fleste andre aktører. Det er ikke sikkert at du bør la deg skremme av en "6 av 10" karakter hos oss, vi anser "6" for å være en helt grei, middels karakter. For andre aktører er det åpenbart utenkelig å gi en så lav karakter som 6 av 10 til noe produkt...

Etter vår mening er det nemlig meningen at hele karakterskalaen skal kunne brukes. De dårligste produktene på markedet bør da kunne forvente å få karakteren "1" av 10. De beste produktene på markedet vil ikke nødvendigvis fortjene "10". Da bør i så fall produktet være tilnærmet perfekt, og slike produkter har vi enda ikke sett på konsumentmarkedet for digitale kameraer.

Karaktergivning er ikke utslag av en matematisk prosess, men den følelsen testeren sitter igjen med etter å ha testet produktet. Man kan derfor ikke sammenlikne karakterer hvis testen er foretatt av forskjellige testere. Man bør være forsiktig med å sammenlikne karakterer også ellers, det kan jo hende at testeren mener at kameraet tilhører forskjellige målgrupper. Og det er uansett ikke sikkert at du hører til den målgruppen for produktet testeren ser for seg.

Og siden følelser tross alt spiller en rolle, er det ikke utenkelig at produktet ville fått noe andre karakterer på en annen dag, eller under andre omstendigheter.

Vi forsøker å gi karakterer ut fra hvilken målgruppe produktet har, men tar også hensyn til tilsvarende produkter på markedet ellers. Selv om et kamera er laget for nybegynnere, forventer vi at det skal ha god bildekvalitet. Ingen målgrupper vil være tjent med å ha et kamera med dårlig bildekvalitet, men det er selvsagt viktigere for en profesjonell fotograf at bildene er så optimale som mulig.

Kort sagt bør du ta lite hensyn til karakterene som er gitt, men gjøre deg opp en mening selv om produktet kan passe for deg. Les HELE testen, og vurder bildeeksemplene vi legger ut.

Les også

Test av Fujifilm Finepix S5000

Fujifilm FinePix F420 med en rekke forbedringer

Fujifilm Finepix S5000 får 10x zoom

Fujifilm Finepix F410 med SuperCCD HR brikke