Test av Signamax SuperG basestasjon

Knut Paulsen

Publisert 18. mars 2004

Introduksjon

Oss bekjent er dette det første trådløse nettverksproduktet fra Signamax, og er produsert av den Taiwanske produsenten Global Sun Technologies. Vi har sett flere andre produsenter som benytter seg av den samme enheten under andre navn. Blant andre Trust som også er på det norske markedet. For nærmere et år siden så vi på et par andre Global Sun produkter under navnet Jaxx [les test her].

SuperG-teknologien fra Atheros er den mest spennende funksjonen i denne basestasjonen, og bruker flere metoder for å øke hastigheten. Den mest omstridte metoden er sammenkoblingen av flere kanaler slik at den tar 2 av 3 mulige kanaler i det området man bor. Det gjør også at hastighetene er mer utsatte for trådløse telefoner, bluetooth, og andre trådløse enheter som opererer på 2,4 GHz båndet. De to andre metodene Atheros benytter for å øke hastigheten er ikke like omstridt. Frame Bursting er en måte å heve ytelsen som fjerner noen av pausene mellom sending av pakker. Pausen har tidligere vært nødvendig for å hindre kollisjoner på trådløse nettverk. Denne måten for å øke hastigheten er endel av en ny IEEE standard som er under utarbeiding (802.11e). Den siste metoden for å øke ytelsen er komprimering av data. Dette gir en økning i hastigheten på noen typer data, men om du har tenkt å overføre allerede komprimerte filer vil du ikke tjene noe på dette.

Takk til

for utlån av produktet!

Trykk på bildet!

Vårt forrige møte med et produkt fra Global Sun gikk under merket Jaxx og hadde en enkel og grei veiviser, denne finner vi igjen her også.

Signamax sin basestasjon støtter de mest brukte oppkoblingstypene: DHCP-klient, PPPoE, PPTP, L2TP og statisk ip-adresse. Noe vi ikke har sett før er muligheten til å ha en statisk IP-adresse på en PPPoE-oppkolbing. En funksjon vi savner i veiviseren er muligheten til å aktivere kryptering på det trådløse nettverket.

Sikkerhetsfunksjonene er også bra. Den nye WPA-standarden er implementert i TKIP-versjonen, men ikke AES. Støtte for 802.1x (RADIUS) er tilstede. Noe vi derimot savner er muligheten til å gjemme SSID, dette er en nyttig ekstra sikkerhet da man slipper at uvedkommende ser at du har et trådløst nett uten at de sjekker svært grundig.

Trykk på bildet!

Det er mulig å skru av den trådløse delen helt for de som måtte ønske det. SuperG-teknologien må aktiveres etter man har fått produktet for å få nytte av den økte ytelsen. Denne kan aktiveres med eller uten Turbo, og kan kreve at man bare har SuperG-klienter for best mulig ytelse. Vi liker også muligheten til å kunne sette ned sendestyrken i flere intervaller.

Trykk på bildet!

Informasjon om enheten, samt statistikk og logging er en sterk side på Signamax basestasjonen. En hovedgruppe av menyen gir full oversikt over dine lokale og offentlige adresser. Loggingen er også god og inneholder det meste av informasjon man ønsker. Man kan selv velge hva loggen skal inneholde og sende den via e-post eller til en syslog-server.

Det er tilogmed informasjon om antall pakker som er sendt ut og inn via det trådløse, kablede-lokalnettet og internett-tilkoblingen. Legg merke til skrivefeilen "statisic" i bildet ovenfor. Til slutt er det oversikt over tilkoblede trådløse enheter.

Trykk på bildet!

Filtreringsfunksjonene er også omfattende, men som vi har sagt tidligere om Global Sun produkter liker vi ikke at MAC-filteret gjelder for både det trådløse og det kablede nettverket. Det er ellers mulig å filtrere på URL-adresser, IP-adresser og protokoller. Det er dessverre ikke mulig å tidsstyre disse filterene.

Trykk på bildet!

Det er også enkelt å fjernadministrere denne enheten. Man kan velge hvilke IP-adresser som skal ha tilgang (fra og til) og hvilken port som brukes helt fritt. En annen funksjon vi ikke har sett før er muligheten til å velge hvilke IP-adresser Signamax basestasjonen skal svare på ping fra. Vi liker også mulighetene til å aktivere/deaktivere UPnP, "Gaming modus", PPTP, IPSEC og IDENT. Om du er en ivrig IRCer vil du nok foretrekke å sette IDENT funksjonen til Closed for å kunne logge på så raskt som mulig.

Av andre funksjoner bør SNMP nevnes, som brukes til administrasjon og trafikklogging over nettverk. De vanlige funksjonene for videresending av porter finnes selvfølgelig, og det samme gjør den programvarestyrte DMZ-porten. Vi liker også muligheten til å sette opp brannmurregler via sender og mottaker adresser, samt porter og protokoller som benyttes.

Om ytelsen er omtrent den dobbelte av vanlige 802.11g nettverk vil den neste siden gi svar på.

Som dere ser er ytelsen faktisk det dobbelte av vanlige 802.11g nettverk. Vi merket heller ingen degradering i ytelsen når vi brukte den kraftigere WPA-TKIP krypteringen. Det finnes derimot endel ting som kan sette begrensninger i hastigheten. Om det er koblet på en "vanlig" 802.11g klient faller hastigheten til SuperG-klienten til vanlig 11g-hastighet. Om det også er andre trådløse nett i nærheten detter også hastigheten ned til omtrent vanlig 11g-hastighet.

Vi hadde ingen kompatibilitetsproblemer med de klientkortene vi hadde tilgjengelig under testperioden. Ytelsen på disse kortene var også helt akseptabelt.

Vi sitter igjen med litt blandete resultater angående rekkevidden. Vårt andre testpunkt gav normale hastigheter på våre andre kort mellom 10 og 15 Mbps. SuperG-klientkortet klarte mellom 12 og 20 Mbps, hastigheten var meget varierende på denne avstanden. Vi prøvde også å teste med bare et par små hindringer i veien mellom den trådløse basestasjonen og klientkortet. En arm klarte å begrense hastigheten med omtrent 10 Mbps over en kortere periode, mens et vanlig finérbord begrenset hastigheten med mellom 5 og 10 Mbps.

Routingytelsen er også meget imponerende med 70 Mbps hver vei, og totalt 100 Mbps når det går trafikk begge veier, dette er det samme som vi oppnådde med den tidligere testede D-Link DI-624 som benytter seg av den samme maskinvaren.

Da dette er den første SuperG-basestasjonen vi har testet var vi spente på om ytelsen er det dobbelte av vanlige 11g-nettverk. Dette viste seg å stemme godt på svært korte avstander. Med bare et par hindringer i veien datt hastigheten raskt, og om det er andre trådløse nettverk i nærheten vil også det begrense hastigheten betraktelig. Foreløpig er rekkevidden lik de fleste testede 11g-basestasjonene, men vi er overrasket over at SuperG-klienten falt ned på de samme hastighetene som de vanlige 11g-klientene på vårt andre testpunkt.

Sikkerhetsmessig stiller Signamax basestasjonen ganske sterkt. Den kraftige WPA-TKIP, 802.1x autentisering, MAC-filtrering, innholdsfiltrering med mer er tilstede. Vi savner derimot muligheten til å gjemme SSID. MAC-filtreringen er også mer tungvindt enn strengt tatt ønskelig. Her vil alle maskiner både kablede og trådløse måtte registreres i MAC-filteret om dette skal brukes. En litt mer oversett sikkerhetsfunksjon er muligheten til å begrense sendestyrken. Dette kan gjøres i fem steg på denne basestasjonen. Bra!

Loggen fungerer også bra. Den lagrer forholdsvis mange punkter, samtidig som den kan sende loggen til en epostadresse når den er full. Det er også en grei oversikt over DHCP-klienter og tilkoblede trådløse klienter. Siden denne enheten støtter SNMP kan man logge trafikk ut og inn fra denne enheten og lagre dette på en annen maskin. Dette kan igjen vises med grafiske bilder med blant annet programmet PRTG for Windows og MRTG for Linux.

Vi anbefaler eventuelle kjøpere å tenke seg over hva som er viktigst for dere. Enten en meget god ytelse på korte avstander, eller en mer jevn ytelse. Det er også viktig å merke seg at SuperG produkter egner seg svært dårlig i tettbebygde strøk! Ytelsen vil ikke være så mye bedre enn vanlige 11g nettverk, og muligheten for å "ødelegge" for naboen er tilstede.