Aigo MP-500
Innledning
Klikk for større bilde
Aigo er ikke den mest kjente produsenten på det norske markedet, men har likevel klart å karre seg inn på det trange markedet med sine spillere som er litt annerledes enn det vi normalt ser.
MP-500 er en tynn spiller med et relativt standard design som Aigo likevel har klart å skille ut fra den store massen. Med en svart glassfinish, OLED-display og SD-kortleser er dette en spiller som ikke er helt som alle andre.
Spørsmålet blir da: Er dette nok, eller faller den gjennom i et av IT-industriens mest konkurranseutsatte markeder?
Vi takker Komplett.no som lånte oss MP3-spilleren til testing.
Spesifikasjoner
- Kapasitet: 512 MB
- Formater: MP3, WMA og WAV
- Størrelse: 95 x 60 x 9 mm
- Vekt: 98 gram m/batteri
- Batteri: Li-Ion
- Avspillingstid: 10 timer
- Overføringsmetode: USB 2.0
- Overføringshastighet: Ikke oppgitt
- Frekvensområde: 20 Hz - 20 KHz
- Display: OLED
- EQ: 5 forhåndsdefinerte
- Radio: FM
- Diktafon: Ja, til WAV
- Annet: SD-kortleser
Dette er for det første en spiller som er veldig tynn. For det andre så har den en integrert SD-kortleser. Dette er en kombinasjon som er ganske imponerende med tanke på at kortlesere i liten grad er noe man finner på såkalte "slim line"-produkter.
Med en vekt på 98 gram er den ikke av de lestteste produktene på markedet, og man kan dermed bli litt overrasket over at spilleren kun har en oppgitt batterikapasitet på 10 timer. Dette er rett og slett ikke godt nok for en moderne spiller.
Til overføring bruker spilleren USB 2.0-grensesnittet, noe som normalt sett er en indikasjon på at overføringshastigheten er langt over 1 MB/s. USB 2.0 har en teoretisk overføringshastighet på 60 MB/s, men det vil man naturlig nok ikke oppleve på en slik liten spiller.
Ellers er spilleren utstyrt med radio og diktafon, noe som nærmest har blitt standard på alle nyere MP3-spillere. Både opptakene fra diktafon og radio lagres til WAV-format. Det er altså ingen MP3-encoder integrert i spilleren.
Bundle
- Spiller
- Ørepropper
- USB-kabel
- Manual/informasjonsark
- Etui
Spillerens bundle er svært begrenset. Det følger ikke med noen fancy eske, bare en hvit boks, og det man kan kalle en manual er et ensidet A4-ark.
Øreproppene som følger med er en kombinert halslenke. Disse kan man like gjerne kaste først som sist. Lyden har man på en merkelig måte klart å få både ullen i bassen og svært metallisk i diskant-området.
En liten bæreveske følger med. På denne savner vi en liten belteklips. Med unntak av dette er den praktisk, og gir tilgang til alle funksjoner på spilleren.
Display
Spilleren benytter et ganske standard OLED-display som er delt inn i to soner med oransje og blått lys. Verdien av å ha en slik todeling av displayet har vi lenge fundert på, og ikke funnet noe godt svar.
Mengden informasjon man får på selve displayet er god. Det som derimot er et lite irritasjonsmoment er at hele displayet ikke er synlig når man ser rett på det. På venstre side ligger en liten stripe av displayet skjult bak kanten.
Menystrukturen er for så vidt oversiktlig, men det brukes relativt mye plass til elementer som er lite relevant. Det betyr at man trolig kunne fått plass til flere elementer på side i menyen hvis man hadde fjernet "støyen".
Det meste av hovedmenyen består av valg for å velge mellom de forskjellige modusene spilleren har med MP3-avspilling, radio og stemmeopptak.
Legg for øvrig merke til at det er et eget volum-alternativ i menyen. Det er ingen mulighet til å justere volumet på spilleren uten å gå inn i menyen.
De fleste av de interessante elementene i menystrukturen ligger under "Setting"-delen av menyen.
Spilleren har fem forhåndsdefinerte EQ-innstillinger. Ingen av dem virker særlig gode. Jazz-versjonen var den som for oss gav det mest normale lydbildet, uten at det er et stort kompliment.
Slik ser displayet ut når man hører på radio. Her har man fått inn noen fancy ikoner for å definere om man har bra signal eller ikke.
Radioen på spilleren er forøvrig av svært laber kvalitet, og gir relativt dårlig lydkvalitet. Selv med gode mottaksforhold er lyden relativt susete og ullen.
Når man foretar et stemmeopptak ser man til enhver tid hvor lenge man kan fortsette opptaket før minnet er fullt.
I bruk
Sett fra et brukersynspunkt er det mest oppsiktsvekkende med denne spilleren at den ikke har egne knapper for å justere volumet. Det betyr at man må inn i menyen for å justere volumet. Det er tungvint! Etter vår mening er dette et såpass stort irritasjonsmoment at det i seg selv er nok til å ekskludere denne spilleren som et reellt alternativ.
Menyen ser ut til å ha en relativt kraftig forsinkelse i forhold til når man trykken inn knappene. Dette gjør at man ikke alltid er sikker på om spilleren har registrert at man har trykket på en knapp eller ikke. Dette gjelder både når man bytter sanger og når man blar i menyene.
Det hjelper ikke på at menyen da er bygget opp noe tungvint med mange av de viktigste funksjonene gjemt ned i strukturen.
Som vi har vært inne på er lydkvaliteten på de medfølgende øreproppene på ingen måte holdbar. Benytter man hodesett av bedre kvalitet økes naturlig nok lydkvaliteten betydelig, men dette virker ikke på oss som en spiller som har lydkvalitet som førsteprioritet. Med normal EQ-innstilling blir lyden svært spinkel, og forsøker man noen av de andre EQ-innstillingene blir lyden relativt ullen.
Dette kan det potensielt gjøres noe med i fremtidige firmware-oppgraderinger. Hvorvidt det faktisk skjer vet vi ikke.
Diktafon
Lydkvaliteten på diktafonfunksjonen er godt plassert midt på treet. Dessverre er det ikke MP3-encoding på spilleren, så man må benytte seg av WAV-formatet. Dette gir svært lav lydkvalitet i forhold til størrelse på fila. En liten test på lydkvalitet kan høres her.
Overføringshastighet
Med USB 2.0-grensesnitt ligger det en forventing om en relativt god overføringshastighet. Vi målte den gjennomsnittlige skrivehastigheten på spilleren til 2,1 MB/s. Dette ligger midt på treet i forhold til konkurrentene.
Med denne hastigheten overføres en sang på et par sekunder, og hele minnet på 512 MB fylles opp på cirka 4 minutter.
Konklusjon
Aigo MP-500 er en tynn spiller, og den har et relativt særegent og spennende design. At man i en så tynn spiller også har klart å implementere en SD-kortleser er ganske imponerende.
Dessverre er det slik at det positive i stor grad stopper her. Brukervennligheten på spilleren er dårlig, og da særlig grunnet mangelen på egne volumknapper og det at menyene reagerer tregt.
Lydkvaliteten er det liten grunn til å hoppe i taket for, selv om man med gode hodesett oppnår en relativt brukbar lytteopplevelse. EQ-innstillingene virket svært lite optimaliserte, og spilleren vil ikke tilfredsstille de som er glad i god lyd.
For å toppe det hele har spilleren en svært dårlig batterikapasitet på bare 10 timer. Dette er omtrent halvparten av hva man bør kunne forvente av en moderne spiller. Det kan kanskje virke som om man har presset tykkelsen på spilleren såpass mye at man ikke har fått plass til et stort nok batteri.
+ Lekkert design
+ SD-kortleser
+ Fungerer som bærbar lagringsenhet
+ Veldig tyn
+ Relativt billig med tanke på kortleser
- Lite brukervennlig
- Knapp bundle
- Lav batterikapasitet
- Dårlig kvalitet på radio
- Overflaten blir fort stygg av merker
